Ansiktsdekkende plagg

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

Ansiktsdekkende plagg er ikke forenlig med god utdanning.

Publisert 06.10.2017

På Munchmuseet går utstillingen «Mot skogen – Knausgård om Munch» snart inn i sin siste uke. Den siste sekvensen i utstillingen viser portretter. Når Knausgård introduserer portrettene, skriver han om relasjon og kontekst, som Munch selv var opptatt av og som i hans egen ordbruk skapte en klang: «Og slik er det med menneskene også, sammen er vi mer enn enkelte individer, og det er i den andres ansikt vi lever, ikke i vårt eget, det ser vi ikke.»

Vi mennesker er hverandres speil. Gjennom å tolke den andres ansikt blir vi kjent med oss selv. Det er nok å tenke på spedbarnas første blikk, der de møter en mors eller fars omsorgsfulle øyne. Relasjonen begynner der. Og med den, selvforståelsen.

Hindrer god kommunikasjon og relasjonsbygging

Utdanningsforbundet har nettopp avgitt en høringsuttalelse til forslaget om å innføre lovforbud mot ansiktsdekkende plagg i utdanningsinstitusjoner. Det er ikke vanskelig å mene noe om hva som passer inn i en utdanningsaktivitet. Svaret på det er kort og godt at ansiktsdekkende plagg hindrer god kommunikasjon og relasjonsbygging og derfor ikke hører hjemme i en utdanningskontekst.

Det fins gode argumenter for et lovforbud. Ansiktsdekkende plagg er ikke forenlig med den type læringsorientert kommunikasjon og relasjon som vi ønsker å praktisere i Norge. Vi anbefaler at alle utdanningsinstitusjoner uansett selv tar tak i dette og er tydelige på at de ikke aksepterer slik påkledning hos verken elever eller lærere. Dette er et verdispørsmål, der det er viktig at vi tydelig målbærer hva vi står for og forventer.

Rett fremgangsmåte?

Så hvorfor ikke støtte et generelt lovforbud? Det beste svaret jeg kan gi er fordi jeg er i tvil om det er rett fremgangsmåte. Denne saken har mange aspekter. Den berører likestilling og menneskeverd. Den har pedagogiske implikasjoner. Den berører samfunnets evne til god integrering. Og den kan utfordre prinsippet om alles rett til utdanning. For å nevne noe. Saken berører svært få mennesker, anslagsvis 80 til 100 personer i dagens situasjon.

Ansiktsdekkende plagg er ikke forenlig med god utdanning. Likevel er saken kompleks. Derfor tror jeg det, slik situasjonen er her i landet i dag, er klokt å velge en fremgangsmåte med rom for nyanser når konkrete situasjoner skal håndteres. At noe er sterkt uønsket, bør ikke med nødvendighet lede til lovforbud. Tydelig reaksjon kan være mulig også uten en lovhjemmel. Noen ganger kan det være klokt å håndtere saker slik.

Prinsipielle saker blir mer enn prinsipielle straks de manifesterer seg som en realitet i samhandlingen mellom folk. Da handler de også om enkeltindivider og den konteksten disse står i. Vi lærere er vel kjent med dette. Å se og forstå enkeltindividet er en del av vårt oppdrag og vår kompetanse. Dette kan vi aldri unnlate å leve opp til, heller ikke om vi kan begrunne vår opptreden i en gitt situasjon ved å vise til gjeldende lov.

Lærere bør ikke handle på autopilot

Lærere risikerer å møte utfordringen med å måtte forholde seg til en elev eller student med ansiktsdekkende plagg uansett hva Stortinget konkluderer med i denne saken. Da står mye på spill, ikke minst for den eleven/studenten det gjelder. Når retten til utdanning for enkeltindivider ligger i potten, bør ingen lærere handle på autopilot. Da kan det være god grunn til å gjøre seg kjent med den det gjelder og bruke noe tid på en kritisk verdiorientert dialog. For meg ble dette utslagsgivende.

Målet er det samme. I barnehager, skoler, høyskoler og universiteter skal vi se hverandres ansikt. Noen ganger fortjener kanskje folk at vi går noen ekstra runder for å oppnå akkurat det.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 16/2017.

Signert

Steffen Handal

leder av Utdanningsforbundet