– Flytt skolegudstjenesten til etter skoletid!

Paneldebatt med flere deltagere som smiler.
Er skolegudstjenester en god tradisjon som bør videreføres? Eller er det en tradisjon som bør avvikles i lys av at skolen i dag er et kulturelt og religiøst fellesskap? Det var spørsmålene Utdanningsforbundet Oslo stilte da de fredag avholdt frokostseminar i Lærernes Hus.

Utdanningsforbundet Oslo holdt fredag frokostseminar om skolegudstjenestene. En god tradisjon, eller en tradisjon som bør avvikles, var spørsmålet.

Publisert 24.03.2017 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år


Engasjerende tema

Få ting i den norske skole engasjerer så mange som skolegudstjenester, spesielt julegudstjenestene. Nesten hvert år raser debatten i lokale og nasjonale medier som følge av tradisjonen, som noen skoler velger ikke å følge, andre kjører egne vrier på, atter andre bryr seg ikke en gang om å ha likeverdige tilbud til de som ikke ønsker å være med i kirken.

Panelet, bestående av Grethe Hovde Parr (Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Oslo og Akershus), Lars Petter Helgestad (rådgiver Human-Etisk Forbund), Marianne Aasen (stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet), Trond Bakkevig (prost og tidligere generalsekretær i Mellomkristelig råd) og Steffen Handal (leder av Utdanningsforbundet) lyktes ikke å enes om noen felles konklusjon på spørsmålene.

Ønsker å flytte tidspunktet

Likevel var det bred enighet om at dagens ordning er problematisk, og at endringer med fordel kan gjøres. Mest tydelig var prost Trond Bakkevig.

– Flytt skolegudstjenestentil etter skoletid!

– Vi kommer fortsatt til å invitere til skolegudstjeneste (i kirken), men det er skolens oppgave at ingen føler seg utenfor. Her må skolen holde tungen rett i munnen, så får dere ordne opp med de dårlige skolene, så skal vi ordne opp med de dårlige kirkene, fastslo prosten. Bakkevig understreket samtidig at han hadde vært vitne til mange episoder som hadde fått ham til å reagere – blant annet rektorer som aktivt vil hilse til barna under skolegudstjenester.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal støttet ideen om gudstjeneste utenfor skoletid.

– Skolegudstjenester utenfor skoletiden kan være en god løsning.

– Men det er kirken som eier gudstjenestene. Det er ganske utfordrende, poengterte Handal.

– Ikke skolens oppgave

Human-Etisk Forbunds (HEF) Lars Petter Helgestad innledet med å si at skolegudstjenester sannsynligvis er den saken som vekker sterkest reaksjoner blant organisasjonens medlemmer, og noe forbundet ikke ønsker. Helgestad minnet blant annet om kirken i 2014 klargjorde at man på en gudstjeneste ikke er passive, men aktive deltakere.

– En gudstjeneste er således ikke noe man overværer, men noe man gjør.

– Og, det er ikke skolens oppgave å ta med ungene (elvene) på utøvelsen, understreket Human-Etisk Forbunds representant i panelet.

Redd for at skolen brukes politisk

Marianne Aasen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, var den som hadde tatt initiativ til frokostmøtet. Hun innrømmer at temaet skolegudstjeneste er en het potet for mange av landets politikere. Stortingsrepresentanten mener temaet brukes politisk, og at mange snakker til sine kristne velgere.

– Jeg er redd for at skolen blir en arena for dette, og at det er dulgte motiver og agendaer.

Samtidig innrømmet hun at mange politikere synes det er behagelig at de slipper å ta stilling til om de er for eller imot gudstjenester i skolen.

– Her er mange politikere bekvemme med at det er lærerne som bestemmer. Jeg opplever at det er stor usikkerhet om hvordan man skal håndtere dette, sa Ap-politikeren.

Grethe Hovde Parr var det offentliges representant, i sin stilling som Utdanningsdirektør for Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Hun innrømmet at det var vanskelig å svare på spørsmålene som ble stilt i innledningen, og valgte i stedte å fokusere på hva som er lov og ikke lov.

Utdanningsdirektoratets føringer

Utdanningsdirektoratet bruker nemlig forskjellige styrke på verbene når de kommer med sine føringer i forhold til skolegudstjenester:

«Gudstjenesten bør ikke gis karakter av semesteravslutning, da en avslutning bør være samlende for alle elever på skolen. Avslutningsarrangementer, og andre markeringer i løpet av skoleåret som er ment å inkludere alle elever, bør derfor legges til skolen, slik at alle kan delta.»

«Vi anbefaler at skolene organiserer deltagelse ved at elevene aktivt melder seg på, og at det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud. Vi presiserer også at fritak omfatter øving til gudstjeneste.»

«Skolen må tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud for de som melder om fritak.»

Likevel konkluderte nylig fylkesmannen i Rogaland med at skolene har rett til å avholde skolegudstjenester hvor alle elevene er påmeldt, og hvor elevene selv/deres foresatte aktivt må melde fritak, fortalte Parr.

Verdt å notere seg, er også Kommunal Rapports funn fra 2016:

  • Bare én av fem skoler har et alternativ tilbud til skolegudstjeneste
  • Én av fem skoler arrangerer ikke skolegudstjeneste i det hele tatt
  • Kun én av to skoler ber om aktiv påmelding fra elevene

Likeverdige tilbud?

Hva som er likeverdige tilbud var også noe panelet kom innom, men som ikke er nærmere presisert på Udirs nettsider. Dette er også noe som er svært vanskelig, mente flere i panelet. Blant annet vil det måtte bety at muslimske elver vil måtte få en alternativ markering hvor de får høre om sin gud, mente prost Trond Bakkevig. HEFs Lars Petter Helgestad var mer opptatt av hva det betyr for skolemiljøet når elevene deles opp i to grupper, hvor én er i kirken og én har alternativ markering.

– Det vil fortsatt være splittende, minnet han om.