Svært positiv innstilling fra KUF-komiteen

Foto: Tom Egil Jensen

KUF-komiteen leverte torsdag sin innstilling til Stortingsmelding 28. Den inneholder mye som Utdanningsforbundet sier seg godt fornøyd med.

Publisert 06.10.2016 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Innstillingen til Stortingsmelding 28, «Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet», ble levert i dag. Steffen Handal liker mye av det han leser.

– Det er gledelig at flertallet i KUF-komiteen tydelig har lyttet til Utdanningsforbundet i så mange av sakene, sier en fornøyd Steffen Handal.

Spesielt fremhever han at Stortingsmeldingen nå legger til rette for at lærerne skal få være lærere, og mer innflytelse for lærerprofesjonen.

– Stortingsmelding 28 signaliserer langt på vei en kursendring. Spesielt gledelig er det at KUF-komiteens flertall anerkjenner profesjonens betydning ved at lærere selv skal avgjøre metoder og virkemidler, i stedet for å bli utsatt for detaljstyring fra toppen. Samtidig legges det opp til et tettere samarbeid med lærerorganisasjonene. Det handler ikke alene om en partsforpliktelse, men er også en anerkjennelse av den fagligheten vi besitter.

Handal mener det er tre punkter i Stortingsmelding 28 som spesielt må løftes frem:

1. Lærerens autonomi blir styrket

Dette er et svært viktig punkt for lærerne. Et flertall i KUF-komiteen vedtok at Stortinget skal be «regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat».

Samarbeidet med lærerorganisasjonene skal også styrkes, spesielt i arbeidet med læreplanen. Samtidig ber Stortinget regjeringen nedsette et ekspertutvalg som skal se på hvordan dagens eksamenssystem kan videreutvikles. Regjeringens forslag om å gjøre norsk-, matte- og engelsk-eksamen obligatorisk for alle som går ut av ungdomsskolen fikk ikke flertall i KUF-komiteen, slik Utdanningsforbundet ba om.

– I stedet ber komiteen om at det nedsettes et ekspertutvalg som skal se nærmere på eksamensordningene. Dette har vår fulle støtte, bemerker Handal.

2. Styrking av kunst- og håndverksfaget

Når det gjelder kunst og håndverk er det flere gledelige ting å notere seg i komiteflertallets innstilling. Viktigst er det at faget ikke har blitt splittet opp, noe vi har jobbet sterkt for, og som ble støtte av en samlet komité.

Videre ønsker et flertall i KUF-komiteen at de praktisk-estetiske fagene i skolen skal styrkes. Komiteen ber regjerningen komme med en plan som også skal omhandle rekruttering av kvalifiserte lærere til de praktisk-estetiske fagene.

– Vi har vært bekymret for de praktisk-estetiske fagene i skolen, og at de skulle bli mer teoretiserte – spesielt kunst og håndverk. Komiteens innstilling viser at det fortsatt er et politisk ønske om å satse på de praktisk-estetiske fagene, noe vi er svært glade for, sier Handal.

3. Generell del

Arbeidet med en fornying av generell del foregår parallelt, men det er tydelig at KUF-komiteen mener denne er viktig. De sender også noen viktige signaler i sin innstilling, som Utdanningsforbundet er godt fornøyd med.

«Komiteen mener at en av skolens oppgaver er å forvalte en nasjonal kulturell arv som alle barn og unge skal få del i. Det dreier seg om å bygge opp og videreutvikle en felles kulturell identitet, samtidig som man viser åpenhet og toleranse overfor ulike kulturelle og religiøse grupper og individer. Komiteen mener det er behov for at videreutviklingen av Kunnskapsløftet understøttes gjennom et verdiløft i skolen. Viktigheten av skolens formålsparagraf må i sterkere grad løftes frem på alle plan i skolehverdagen.», heter det blant annet i innstillingen.

Et flertall i komiteen anbefaler også å legge et kompetansebegrep som omfatter både tenkning, praktiske ferdigheter og sosial og emosjonell læring og utvikling til grunn for skolens læreplanverk, og at dette bør reflekteres i målene for fagene i grunnopplæringen.

Fem eller ti prosents fleksibilitet?

Ytterligere ett viktig punkt for Utdanningsforbundet har vært at fleksibiliteten mellom fag i den nasjonale fag- og timefordelingen for 1.–10. trinn ikke skulle økes fra fem ti prosent, slik det var diskutert.

Utdanningsforbundet er en sterk forsvarer av en nasjonal fellesskole hvor alle elever får et likeverdig opplæringstilbud. En nasjonalt fastsatt fag- og timefordeling sikrer samsvar mellom timetall i fagene og kompetansemål og arbeidsomfang i fagene. Innenfor dagens rammer, med fem prosents fleksibilitet ligger det nok muligheter til å legge til rette for læring på ulike måter, og Utdanningsforbundet har vært svært tydelig på at vi ikke ønsker at prosentsatsen dobles.

Det får vi støtte fra i et flertall av komiteen, som i sin innstilling skriver at «Stortinget ber regjeringen om ikke å øke grensen for omprioritering av fag- og timefordelingen fra 5 pst. til 10 pst.». Her har imidlertid Høyre, FrP og Venstre et mindretallsforslag, der de ber «regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en ordning for økt fleksibilitet i den nasjonale timefordelingen som ivaretar hensynet til de praktisk-estetiske fagene».

– Dette innebærer at ingen partier på Stortinget har støttet Regjeringens opprinnelige forslag om å øke fleksibiliteten for omfordeling av timer mellom fag fra fem til ti prosent. Forslaget fra FrP, H og V vil ikke kunne gjennomføres uten at økningen i fleksibiliteten blir mindre enn det regjeringen har foreslått. Det er i seg selv positivt, men Stortinget bør absolutt vedta komiteflertallets innstilling her. Vi har uttrykt en bekymring for de praktisk-estetiske fagene, og vi er fornøyd med at vi har blitt lyttet til. Utdanningsforbudet er tilsvarende opptatt av at fag som historie og samfunnsfag ikke svekkes på bekostning av regjeringens satsing på matematikk.

– Det beste vernet mot svekkelse av disse fagene er å gå mot regjeringens forslag, avslutter Handal.