Positive signaler om lærerkompetanse i voksenopplæringen

En hånd som skriver på en tavle
Positive til tydelige krav til lærerkompetanse i voksenopplæringen. Foto: Ole Walter Jacobsen

– Vi er positive til at regjeringen vil stille tydeligere krav til lærerkompetanse i voksenopplæringen, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad.

Publisert 22.02.2016 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Fredag 19. februar la regjeringen fram Stortingsmelding 16 2015/2016: Fra utenforskap til ny sjanse – samordnet innsats for voksnes læring.

I meldingen varsler regjeringen at de vil oppheve unntaksbestemmelsen i forskrift til opplæringsloven som åpner for at det kan ansettes lærere uten formell pedagogisk kompetanse til opplæring av voksne. I tillegg ønsker regjeringen å innføre krav om at lærere som skal undervise i norsk etter introduksjonsloven, skal ha faglig fordypning i relevante fag.

– Vi støtter dette, men nye kompetansekrav må selvsagt innføres på en måte som gir lærere reelle muligheter til kompetanseutvikling og som ikke støter erfarne lærere ut av yrket. Vi håper og tror at departementet har lært noe av striden rundt kompetansekravene i grunnopplæringen, påpeker Terje Skyvulstad.

– I Norge har vi dessverre tradisjon for å stille svakere krav til formell lærerkompetanse i voksenopplæringen enn vi gjør i opplæring for barn og ungdom. Det har sendt et uheldig signal om at man ikke trenger formell utdanning for å undervise voksne. Voksenopplæring er et komplekst og krevende felt, og det er lærernes undervisning som til sjuende og sist utgjør kvaliteten i opplæringstilbudet. Derfor må satsing på lærerne være bærebjelken voksenopplæringspolitikken, fortsetter han.

Lovende tiltak

Regjeringen vil også utvikle nye etter- og videreutdanningstilbud for lærere innenfor voksenpedagogikk og norsk som andrespråk, og den presiserer at lærere som underviser voksne er en del av strategien Kompetanse for kvalitet.

Ellers inneholder meldingen en lang rekke tiltak på mange områder innen voksenopplæring og kompetansepolitikk. Skyvulstad har foreløpig ikke rukket å lese hele meldingen, men han har merket seg flere av forslagene:

– Utredning av spørsmål knyttet til voksnes livsopphold under utdanning, virker lovende. Det samme gjør forsøk med kombinasjoner av norskopplæring og grunnskoleopplæring, sier han. Men han understreker at mye selvsagt vil avhenge av hvordan tiltakene realiseres i praksis.

Kartlegging av grunnleggende ferdigheter

Et område Skyvulstad vil følge særlig nøye med på, er forslaget om å kartlegge grunnleggende ferdigheter hos voksne, og at ulike aktører kan få ansvar for å følge opp opplæringen i grunnleggende ferdigheter.

– Det gjenstår å se hva dette betyr i praksis. Det hjelper lite med strengere kompetansekrav på et område dersom undervisningen flyttes til et annet område der det ikke er vanlig med kvalifiserte lærere. Vi må også være på vakt mot en innsnevring av mandatet for voksenopplæring. Vi klarer ikke ruste voksne for arbeids- og samfunnsliv om vi ikke klarer å se og følge opp det hele mennesket. En bred tilnærming til utdanning og danning er like viktig i voksenopplæring som i ordinær grunnopplæring, understreker Skyvulstad.