PBL: Derfor ble det brudd i forhandlingene

Det ble brudd i årets tarifforhandlinger med PBL. Her er forklaringen på hvorfor dette skjedde.

Publisert 14.06.2016 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Torsdag 9. juni ble det brudd i årets tarifforhandlinger mellom Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta og PBL (Private Barnehagers Landsforbund). Spørsmål rundt pensjon er årsaken til at partene ikke kom til enighet. Denne informasjonen gir en forklaring på hva som skjedde.

Hvorfor ble det brudd?
PBL fremmet krav om endring i dagens pensjonsordning for alle ansatte. Da partene ikke ble enige, trakk PBL sitt krav om endring av pensjonen. PBL krevde samtidig å videreføre en midlertidig innskuddsordning partene hadde avtalt i 2014, og som bare skulle gjelde for nye barnehager i en kort overgangsperiode.

Vi aksepterte videreføring av overgangsordningen, men når denne ordningen skulle vare ytterligere 2 år, krevde vi en økning av innskuddssatsen fra 5 % til 7 %. Dette aksepterte ikke PBL – dermed var bruddet et faktum.

Hva er en like god ordning?
I dag har ansatte i PBL-området en ytelsesordning som er forutsigbar, trygg, den gir pensjon livet ut og den gir like gode pensjon for kvinner og menn. For organisasjonene er disse prinsippene helt grunnleggende når vi skal vurdere hva som menes med en like god ordning.

Dagens pensjonsordning i PBL-området ligner på offentlig tjenestepensjon. For oss er det viktig at en framtidig ordning skal ha de samme kvalitetene som offentlig tjenestepensjon så langt dette er mulig.

Hva var pensjonskravet fra Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta?
For å få en like god pensjonsordning som i dag krevde fagforeningene at vi må ha en hybrid tjenestepensjon med 5 % innskudd, pluss et bidrag på 2 % fra arbeidstakerne dersom dagens pensjonsordning skal endres. For å ivareta trygghet og forutsigbarhet må ordningen ha livsvarig utbetaling og sikre en regulering i takt med lønnsveksten i samfunnet både under opptjening og utbetaling av pensjonen.

Videre krevde vi at det skulle etableres gode overgangsordninger for ansatte som nærmer seg pensjonsalder og kompensasjon til ansatte som vil komme dårligere ut med ny ordning.

PBLs tilbud var ikke i nærheten av å innfri disse kravene. De tilbød 3 % innskudd fra arbeidsgiver + 2 % betalt av de ansatte, uten garantier for å sikre verdien av oppsparte pensjonsmidler.

Prosessen før forhandlingene
I tariffoppgjøret 2014 krevde PBL en innskuddsordning for alle ansatte i PBL-området. Det kunne ikke arbeidstakerorganisasjonene akseptere. Det ble derfor enighet i mekling om et partsarbeid for å lage et felles grunnlagsmateriale til senere forhandlinger. Partene hadde et felles mål om å lage en pensjonsordning som er like god som dagens da man møttes til forhandlinger i 2016.

En av de store utfordringene i 2014 var at partene ikke hadde et felles utgangspunkt for beregningene av ulike pensjonsløsninger. Når en ikke har det, er det også vanskelig å bli enige om tall. Etter oppgjøret i 2014 valgte derfor partene felles eksterne rådgivere som skulle hjelpe oss med faglige spørsmål og beregninger. Dette arbeidet resulterte i et solid materiale med beregninger som gjelder alle ansatte i PBL-området. Beregningene har også dannet grunnlaget for våre krav i tariffoppgjøret med PBL i 2016.

Organisasjonene opplevde at PBL la dette materialet til side under årets forhandlinger. I forhandlingene stilte PBL med egne og nye beregninger. Dette var beregninger som ikke er basert på dere som faktisk jobber i PBL. Dermed hadde ikke partene et felles utgangspunkt for å diskutere tallstørrelser.

PBL tar feil om arbeidstakerorganisasjonenes krav
På sin hjemmeside skriver PBL at vårt krav er helt urimelig, og vil medføre en pensjonsordning som både er dyrere og bedre enn det ansatte i kommunale barnehager har. Dette er feil.

Det er nødvendig å understreke at pensjonsordningen for dagens 25 000 ansatte i PBL-barnehager eventuelt skal erstattes av noe nytt. Det er det rapporten fra det partssammensatte utvalget utreder. Når man går fra en pensjonsordning til en annen, må det nødvendigvis bli slik at den nye ordningen blir bedre for noen, mens noen kommer dårligere ut og må få kompensasjon for dette.

Hva har barnehagene råd til?
Private barnehager er en del av det offentlige barnehagetilbudet. Det betyr at de er fullfinansiert av offentlige midler basert på beregnede kostnader ved å drive offentlige barnehager i den enkelte kommune. Den delen av tilskuddet som er beregnet til å dekke pensjonsutgifter er 13 % av kommunens lønnsutgifter i egne barnehager. Hvis noen skulle være bekymret for at arbeidstakerorganisasjonene har reist urimelige pensjonskrav, så er sannheten at kravene ligger godt innenfor de utgifter private barnehager får dekket fra kommunene.

Forutsigbart og bærekraftig krav
Vårt forslag til ny pensjonsordning vil gi barnehagene mer forutsigbare kostnader, og vil gi et likere utgiftsnivå for de ulike barnehagene enn dagens ordning. Vårt krav er derfor et godt, forutsigbart og bærekraftig alternativ for barnehagene. Det var derfor synd at partene ikke kunne bli enige om pensjon i dette oppgjøret.

Grådige barnehageansatte?
Gjennomsnittslønnen for ansatte i PBL-barnehager er i underkant av 400 000. Noen tjener mindre, andre tjener mer. En pensjon på om lag 66 % - er det et urimelig mål å sikte mot?

Det er nødvendig med en god og trygg pensjon i private barnehager

Her finner du mer om pensjon

Her finner du alt om PBL-området