Ønsker større bevissthet om prestasjonspress

Prestasjonspresset har blitt et omfattende problem for mange elever. – Vi må få større bevissthet om hva slags mekanismer som ligger bak dette, sa forsker Roger Andre Federici på torsdagens Forskningskafe på Lærernes hus i Oslo.

Publisert 25.04.2016 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Federici er forskningsleder ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og førsteamanuensis ved Pedagogisk Institutt, NTNU. Han innledet sammen med forskerkollega fra NIFU, Cay Gjerustad om prestasjonspresset i skolen. I fjor publiserte Federici sammen med Einar M. Skaalvik en undersøkelse blant over 2000 elever fra ungdomsskoler og videregående skoler i Norge. Resultatene viste at prestasjonspresset som elevene følte i skolen er stort. Elevene rapporterer også om nedstemthet, utmattelse og lavere selvverd.

Verdier i og utenfor skolen

– Mange elever opplever et betydelig prestasjonspress i skolen. Uavhengig av om elevene gjør det bra eller ikke, viste vår undersøkelse. Det er derfor grunn til å rette søkelyset mot årsakene til prestasjonspresset i skolen og sammenhengen mellom prestasjonspresset i skolen og elevenes mentale helse, sa Federici.

Han ser prestasjonspresset som et resultat av verdier og forventninger som elevene opplever både i og utenfor skolen.

– Det er ikke bare i skolen barn og unge opplever press. Mange rapporterer også om press knyttet til utseendet. Særlig i ungdomstiden blir jevnaldrende en svært viktig kilde til sosial anerkjennelse. Likevel er akkurat dette presset lavere enn det jeg hadde forventet, sa Federici.

Første Forskningskafe

Federici og Gjerustad hadde æren av å åpne Utdanningsforbundets første Forskningskafe.

Kafeene skal være en møteplass mellom forskere, lærergruppene og andre ansatte i utdanningssystemet, samt pedagogstudenter. Tanken er å få dialog om forskning som er relevant og aktuell for sektoren. Utdanningsforbundet vil at profesjonens faglige argumenter skal bygge både på forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Forskningskafeen er sammen med forskningsportalen utdanninngsforskning.no deler av denne strategien. Forskningskafeen er også en videreføring av kveldsseminarene som forbundet har arrangert i en årrekke.

Hvor kommer presset fra?

Federici mener vi må se på en rekke ulike mekanismer som bidrar til økt prestasjonspress blant unge:

– Vi må se på hvilke signaler skolen sender ut: Hva er viktigst på skolen vår? Er det resultatene som teller, som i den prestasjonsorienterte skolen, eller er det mer vekt på kunnskap og forståelse som i den mestringsbaserte og læringsorienterte skolen, spurte han.

Prestasjonsorientert skole

En prestasjonsorientert skole er i denne sammenhengen definert som en skole hvor hovedvekten legges på prøver og prøveresultater, hvor resultatene synliggjøres og hvor en sammenligner resultatene, både mellom elevene og mellom skolene. Dette sender signaler til elevene om at det er viktig å være best og bidrar dermed til et prestasjonspress i skolen.

Til sammenligning er en læringsorientert skole definert som en skole som legger vekt på innsats og framgang for den enkelte elev, som aktivt vurderer framgang og som hjelper elevene til å se denne framgangen. Dette gir samtidig større mulighet til å vektlegge forståelse og mening, til å skape interesse og til å redusere prestasjonspress. Til sammenligning vil framgang bli mer usynliggjort i en prestasjonsorientert skole, fordi framgang oppfattes relativt – som hvordan en presterer i forhold til andre elever

– Internasjonal forskning viser konsekvent at prestasjonsorientering har en rekke uheldige virkninger på elevene. Som eksempler kan nevnes mindre positivt forhold mellom elev og lærer, at elevene unngår å be om hjelp og råd, selv om de trenger det, at elevene yter lavere innsats og har mindre utholdenhet når de får utfordringer, og at elevene opplever mer angst på skolen, sa Federici.

Hvordan oppstår presset?

Cay Gjerustad har skrevet en doktorgrad om hvilket yrke 16- åringer regner med at de vil få som voksne. Han har deretter undersøkt de samme personene 11 år senere. Mange hadde fått et yrke på linje med det de så for seg da de var seksten, men omtrent 30 prosent hadde ikke lykkes med det. Studien viser videre en sammenheng mellom det å nå yrkesmål og hva slags helse man får. De som ikke hadde fått et yrke i tråd med hva de så for seg skårer høyere på angst og depresjon, og har høyere sykefravær. Funnene tyder på at det å ikke nå egne yrkesmål har negative konsekvenser for helsen.

– Det er voldsomme forventinger blant unge til hva de skal bli og mye skyldes press fra omgivelsene. Som foreldre bør vi bli mer bevisste på vår rolle i å bygge dette presset. Vi må spørre oss om hva slags idealer vi gir barna våre, sa Gjerustad.

Men samfunnet for øvrig og spesielt politikere må også ta et større ansvar på dette feltet mente kollega Federici.

Sammenligninger

– Vi må se på de strukturelle endringene som har skjedd i skolen og i samfunnet som har bidratt til at prestasjonspresset er så stort. Bruk av resultat-sammenligninger mellom land, fylker, kommuner og skoler er noe som er villet av en del politikere. Dette bidrar til å øke presset, sa Federici.

Han mener man må være bevist hvordan signalene som sendes ut blir oppfattet.
– Signalene forplanter seg videre nedover i systemet til skoleledere, lærere og elever, sa Federici.

Det ble en engasjert diskusjon mellom publikum på Lærernes hus og de to forskerne. Mange ga uttrykk for at de kjente seg godt igjen i bekrivelsen om et stort prestasjonspress blant dagens unge. Flere mente at både politikere og media må ta et oppgjør med resultat-jag og testhysteri.

Mer om utdanningsrelevant forskning på Utdanningsforskning.no