Lærernes masterutdannelse er klar

Lærerstudentene går fra en fireårig til en femårig utdannelse fra høsten 2017. Foto: Linda Cartridge

Innholdet i ny, femårig mastergrad for grunnskolelærere ble fastsatt på tirsdag. Nå blir det likevel mulig å skrive masteroppgave i pedagogikk.

Publisert 08.06.2016 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

– Det er positivt at kunnskapsministeren har lyttet til fagmiljøene og endret dette punktet. Torbjørn Røe Isaksen skal ha skryt for å ha tatt flere av de innspillene som har kommet på alvor.

– At det vil være mulig å ta masteroppgave i pedagogikk og spesialpedagogikk, er svært gledelig – det har vært et viktig punkt for Utdanningsforbundet, sier Steffen Handal.

– Positivt overrasket

Også Pedagogstudentene er fornøyde med at forskriftene ble endret på dette punktet.

– Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er svært positivt overrasket over endringen i forskriftene. Særlig glad er vi for at regjeringen har hørt på oss når det gjelder masterfaget, og at de åpner for at studentene kan skrive masteroppgave i pedagogikk eller spesialpedagogikk. Dette mener vi vil bidra til en framtidig skole som har lærere med verdifull kompetanse i både undervisningsfag og i fagovergripende emner, sier leder Silje Marie Bentzen.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er naturlig nok fornøyd med den nye lærerutdanningen, og sier i en pressemelding blant annet at:

– Elevene i norsk skole skal lære mer, og vi trenger en ny og forbedret lærerutdanning. Derfor innfører regjeringen femårig masterutdanning for alle grunnskolelærere fra høsten 2017.

Samtidig sier kunnskapsministeren også at «nyutdannede lærere skal ha med seg nok faglig tyngde til å kunne være kritiske, stille spørsmål og reflektere over egen undervisning», men legger til at «altfor mange norske elever går i dag ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok. Læreren er nøkkelen for å snu denne utviklingen».

Handal reagerer

Det får Steffen Handal til å reagere.

– Jeg er ikke med på Isaksens premiss, hvor både lærere og den norske skolen svartmales. Det er en udokumentert myte at den norske skolen er dårlig.

– Derimot er det gledelig at kunnskapsministeren vektlegger fremtidens læreres autonomi, og at de skal være kritiske. Dette er viktig, og vi vil passe på at dette følges opp, sier Handal.

Pedagogstudentene savner fremtidsperspektivet i de nye forskriftene, et synspunkt som deles av Handal.

– Det må utdannes lærere som har endrings- og utviklingskompetanse, slik at de kan møte et samfunn og en skole som forandres raskt og kontinuerlig. Norge trenger lærere som har kritisk refleksjon, kan ta faglige og etiske vurderinger til det beste for barn og unge, og som dermed kan stå sterke gjennom flere læreplanendringer – noe som er nødvendig dersom Røe Isaksen skal få oppfylt sitt ønske om en lærerutdanning uten rammeplan og en skole uten politisk detaljstyring.

– Det er også viktig at utdanningsinstitusjonene får de rammene og den tiden de trenger til å lage lærerutdanninger av god kvalitet. Institusjonene må også følge opp i arbeidet med nasjonale retningslinjer og programplaner, sier Silje Marie Bentzen.

Ønsker masteren velkommen

Likevel er hun fornøyd med at et av Pedagogstudentenes langsiktige mål nå endelig er en realitet.

– Vi ønsker masteren velkommen! Pedagogstudentene har lenge ønsket en lærerutdanning for grunnskolen på masternivå, og vi er glad for at det nå endelig blir en realitet. Dette har vi jobbet mye med, og vi er sikre på at masterutdanningen vil løfte både kvaliteten på utdanningen og å gjøre den mer attraktiv.

– En masterutdanning vil i større grad kvalifisere fremtidens lærere til fremtidens kunnskapsskole, og gi dem langt større mulighet til å påvirke utviklingen av skolen, sier Bentzen.

De viktigste elementene

Lærerstudentene går altså fra høsten 2017 fra en fireårig til en femårig utdannelse, noe som vil gi en masterutdannelse. Navnet er som før, «Grunnskolelærerutdanning for trinn 1 til 7» (GLU 1-7) og «Grunnskolelærerutdanning for trinn 5 til 10» (GLU 5-10), men innholdet i utdannelsen endres:

* 30 studiepoeng i norsk og 30 studiepoeng i matematikk er obligatorisk, og må velges som undervisningsfag i GLU 1-7.

* I GLU 1-7 blir det tre til fire undervisningsfag, mens i GLU 5-10 blir det to til tre undervisningsfag. Her må studentene ta minst 60 studiepoeng i undervisningsfag I og II, og 30 studiepoeng i undervisningsfag III.

* I GLU 1-7 blir det masterfordypning i begynneropplæring, et undervisningsfag eller i pedagogikk/spesialpedagogikk. I GLU 5-10 er det masterfordypning i ett undervisningsfag eller i pedagogikk/spesialpedagogikk.

* Alle må ha 60 studiepoeng i faget pedagogikk- og elevkunnskap (PEL). 15 studiepoeng om religion, livssyn og etikk skal også inngå i PEL-faget

* Praksisperioden utvides til 110 dager.

* Det blir også en betydelig vektlegging av IKT i alle fag.