Kamp mot kommersialisering: jobb nr.1

– Å hindre kommersielle aktører i å etablere seg innen utdanning må være hovedmålet, sier Utdanningsforbundets Steffen Handal.

Handal var en av innlederne på Nordiska Lärarorganisationers Samråd (NLS) sitt seminar om kommersialisering av Utdanning som foregikk på Lærernes Hus i Oslo tirsdag og onsdag.

Temaet for møtet var satt som følge av at det internasjonale forbundet av lærerfag-foreninger (Education International) har valgt kampen mot kommersialisering i og av utdanning som en av sine viktigste prioriteringer.

Utdanning som handelsvare

Lederen for Utdanningsforbundet forklarer hvorfor dette er så viktig å arbeide mot akkurat nå.

– Utdanning er i ferd med å bli en handelsvare - myndighetene klarer ikke å sikre alle innbyggerne utdanning av høy kvalitet. Samtidig dominerer markedskreftene stadig mer av samfunnsutviklingen og båndene mellom myndighetene og befolkningen brytes ned, slår Handal fast.

Utdanning er under strekt press og trusselen om privatiseringen og kommersialiseringen av utdanning er global.

– Kommersialisering av og i utdanning medfører endringer som utfordrer menneskerettighetene og barnekonvensjonen, undergraver demokratiske prinsipper og øker ulikhetene i og mellom land, sier Handal.

I Norden og Norge er hovedmålet å hindre kommersielle aktører i å etablere seg mener Utdanningsforbundet.

Trenger tydeligere lover

– Lovtekstene på dette området bør være tydelige og uten rom for tolkning. Hvis det er et klart forbud mot å ta ut fortjeneste av investeringer i sektoren vil det selvsagt ikke være interessant for kommersielle utdanningsbedrifter å etablere seg, sier Handal.

Myndighetenes ønske om å privatisere utdanningssektoren (og andre sektorer) er blant annet begrunnet i ønsket om å spare penger eller bygge ned offentlig sektor.

– Når lovverket åpner opp for å ta utbytte (begrenset utbytte slik det er nedfelt i den norske barnehageloven) eller når lovteksten gir rom for stor grad av tolkning, vil bedrifter etablere seg. Dette medfører at myndighetene må følge med slik at intensjonen med loven etterleves og følges. Da må man etablere et tilsyn, og ressurser må bli brukt på å følge opp om private aktører følger loven – vi ser heller at disse ressursene kommer barn og unge til gode, fastslår Handal.

Profitt framfor utdanning

Professor Lisbeth Lundahl fra Umeå universitetet i Sverige har forsket på effekten av privatisering og kommersialisering i svensk utdanning over flere ti-år. Hun advarte sterkt mot å gå i Sveriges fotspor.

– Ni av ti privatskoler i Sverige drives i dag av aksjeselskaper. Enorme skattepenge-summer går til profitt istedenfor til utdanning i Sverige, fastslår hun.

Sverige er det landet i Norden som har gått lengst i kommersialisering av utdanningen. Her er det også lov å ta ut utbytte fra privatskoler i motsetning til i de andre nordiske landene. Lundahl peker på en rekke uheldige effekter av kommersialiseringen i Sverige, ikke bare på elevenes skoleresultater.

– Lærerne i Sverige tør i mye mindre grad enn før å være kritiske til forhold ved sin egen skole. Skolens "image" er blitt veldig viktig. Både rektorer og lærere bruker stadig mer tid på å finne ut hvordan de skal lokke til seg elever. Dette går på bekostning av det andre skolearbeidet.

Tenketankleder fra Civita, Kristin Clemet, mener at det ikke er negativt at man jobber for å gjøre skolen mer attraktiv.

– Skal man ikke gjøre noe for å tiltrekke seg elever? Det er positivt at offentlig sektor bruker milde insentiver, som også brukes i privat sektor. Økt privatisering er heller ikke hele forklaringen på hvorfor det har gått dårligere med utdanningen i Sverige. Man må også se på andre grunner som spiller inn. Det har for eksempel vært mange reformer innen skolen, endringer av lærerplanen og stor innvandring i den samme tidsperioden som privatiseringen har økt, sier Clemet.

For stram regulering i Norge

Den tidligere kunnskapsministeren fra Høyre mener at situasjonen i Norge overhodet ikke kan sammenlignes med den i Sverige.

– Reguleringen av friskoler i Norge er snarere for stram i Norge. Det er nesten umulig å drive for ideelle aktører, sier Clemet.

Utdanningsforbundet er på ingen måte enig i denne virkelighetsbeskrivelsen.

– Å opprettholde og styrke den offentlige utdanningen er det viktigste vi kan gjøre. Den største tabben vil være å tulle med den nordiske modellen, avslutter Steffen Handal.