Arbeidstid i barnehagen – ledelse og profesjonell autonomi

Avtalen skal vare i to år – hvordan vi bruker den, vil avgjøre hvor god avtalen er.

Vi har fått en kjennelse som gir en ny arbeidstidsavtale i for barnehagelærerne i KS-området. Den er ikke god, men den er bedre enn den gamle. Den gir oss ingen garanti for god praksis, men den har i seg muligheter for å utvikle det faglige arbeidet i barnehagen i riktig retning. Avtalen skal vare i to år – hvordan vi bruker den, vil avgjøre hvor god avtalen er.

I prosessen har vi skrevet og snakket om hva som er godt faglig arbeid i barnehagen. Mange barnehagelærere har engasjert seg, og vi er blitt klokere.

Vi har også diskutert hva ledelse bør være i en utdanningsinstitusjon med profesjonsutøvere. –Avtalen balanserer behovet for ledelse med barnehagelærernes behov for profesjonell autonomi.

Både KS og Utdanningsforbundet er opptatt av å få til en god skolering, og dialogen mellom styrere og barnehagelærere er særlig viktig i dette arbeidet. Vi har en dialog med KS om oppfølgingen av avtalen, og begge parter ser verdien av denne samtalen.

Hva som er god kvalitet i barnehagen, er beskrevet i barnehagens rammeplan. Denne må tilpasses lokalt til ulike kommuner og til ulike barnehager, slik også KS flere ganger har påpekt. Dette arbeidet ledes av styrere, og alle er tjent med at barnehagelærere deltar i faglig samarbeid om dette. Men så er det slik at barnehagelærere også må tilpasse disse prioriteringene til det enkelte barn og den barnegruppe som de har et ansvar for.

Dette krever tid, og det krever mulighet til å gjøre faglige valg.

Det er klart at vi må ha en sterk og tydelig ledelse i hver barnehage. Og jeg kan ikke forstå annet enn at sterke og tydelige ledere også trenger barnehagelærere som har tid og armslag til å tilpasse barnehagens prioriteringer til barn og barnegruppe. Kjennelsen sier at minst fire timer skal anvendes til for- og etterarbeid og til planlegging.

Den innsatsen vi skal gjøre i kommunene for å ta i bruk avtalen, kan bli avgjørende. Vår ambisjon er at også kommunene skal anerkjenne nytten av å sette av mer tid enn de fire timene. Mange kommuner er opptatt av kvalitet, og ambisjonene for barnehagene er store.

I de to årene som avtalen skal virke, må Utdanningsforbundet være tett på det lokale arbeidet.

Vi må samle de gode eksemplene og sørge for at de blir spredt. Våre tillitsvalgte må ta eierskap til avtalen og bidra med tolkninger – det verste som skjer er om vi ikke tar den i bruk. Kanskje bør arbeidet med avtalen også bidra til at vi i større grad rekrutterer tillitsvalgte på arbeidsplassene.

Vi har også mer å hente i å se arbeid med lønns- og arbeidsvilkår i sammenheng med barnehagepolitisk arbeid. Økt bevissthet om barnehagens betydning, slik vi har fått til gjennom barnehageoffensiven, bidrar også til at vi står sterkere ved neste korsvei. La oss bruke de mulighetene vi har til å gjøre barnehagene enda bedre.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 7/2016.