Arbeidsrettsdommen om overtidsgodtgjørelse

Utdanningsforbundet fikk medhold i Arbeidsretten i tolkning av overtidsbestemmelsene. Foto: Illustrasjonsfoto

Her er det viktigste du trenger å vite om overtidsgodtgjøring for undervisningspersonalet etter SFS 2213 og dommen fra Arbeidsretten.

Publisert 25.11.2016 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Utdanningsforbundet og KS har i lengre tid hatt ulike syn på hvordan overtidsbestemmelsene i sentral forbundsvis særavtale for undervisningspersonalet (SFS 2213) skal forstås.

Med utgangspunkt i en lokal uenighet i Østfold fylkeskommune har KS ment at overtidsbetaling utløses enten ved undervisning ut over årsrammen for undervisning, slik disse årsrammene fremgår av vedlegg 1 til SFS 2213, eller ved undervisning ut over de ytre rammer av arbeidsplanfestet tid. KS har ment at betalingen for ekstra undervisning innenfor arbeidsplanfestet tid og fram til årsrammen for undervisning i vedlegg 1 er nådd, skal være timelønn for undervisning uten overtidstillegg.

Utdanningsforbundet har ment at overtidsgodtgjøring utløses ved fast avtalt undervisning ut over den enkelte lærers årsramme, også når en lærer i 100 % stilling har redusert årsramme på grunnlag av øvrige bestemmelser i SFS 2213. Utdanningsforbundet har også ment at lærere i 100 % stilling har rett til overtidsgodtgjøring når de pålegges undervisningstimer i tillegg til de som fremgår av arbeidsplanen som er fastsatt for den enkelte lærer.

Etter at Utdanningsforbundet tok ut stevning mot KS og Østfold fylkeskommune i oktober 2015, har Arbeidsretten nå enstemmig og på alle punkter gitt Utdanningsforbundet medhold.

Last ned dommen her.

KS har beskrevet sin forståelse av Arbeidsrettens dom i en egen nettsak som ble lagt ut 15.11.2016. Utdanningsforbundet er på flere punkter uenig i KS sin fremstilling av dommen. Særlig gjelder dette KS sin forståelse av pkt. 3 i domsslutningen om pålagt overtid, og at KS i liten grad skiller mellom hva som gjelder for fast avtalt overtid og hva som gjelder for pålagt overtid f.eks. i form av tilfeldige vikartimer. Utdanningsforbundet mener det er nødvendig å avklare hva partene er uenige om i et sentralt tvistemøte med KS.

Utdanningsforbundet mener overtidsbestemmelsene i SFS 2213 etter dommen er slik å forstå:

Fast avtalt overtid

I henhold til SFS 2213 er det hjemmel for å avtale fast overtid for undervisning. Fast overtid kan ved behov avtales for en kortere eller lengre periode ved at det inngås avtale med lærere i 100% stilling om at de skal gjennomføre et visst antall undervisningstimer ut over årsrammen for undervisning eller i tillegg til de undervisningstimer som allerede fremgår av arbeidsplanen for læreren.

Dommen slår for det første fast at med begrepet «årsramme for undervisning» i SFS 2213 punkt 3 åttende ledd siktes det til undervisningstimer som i arbeidsplaner er fastsatt for den enkelte lærer for det enkelte skoleår. Dette betyr at dersom det underveis i skoleåret avtales undervisningstimer i tillegg til de som fastsatt i arbeidsplanen for den enkelte lærer i 100 % stilling, så skal det betales overtidsgodtgjøring for alle disse ekstra undervisningstimene.

For det andre presiserer dommen at når en lærer i 100 % stilling får redusert årsramme for undervisning på grunnlag av øvrige bestemmelser i SFS 2213, skal undervisningstimer som avtales utover denne årsrammen, avlønnes med timelønn for undervisning og overtidsgodtgjøring. Dette betyr at dersom en lærer i 100 % stilling har eksempelvis 10 % redusert undervisning på grunn av tildelte funksjoner, så blir overtidsgodtgjøring utløst dersom skoleledelsen og læreren før skoleårets begynnelse avtaler fast undervisning ut over 90 % av den maksimale årsrammen i SFS 2213, vedlegg 1.

Pålagt overtid

Når det er tale om ekstra undervisningstimer som pålegges i løpet av skoleåret, f.eks. i form av tilfeldige vikartimer, så slår dommen fast at SFS 2213 punkt 3 niende ledd er slik å forstå at en lærer i 100 % stilling som pålegges undervisningstimer i tillegg til de undervisningstimene som fremgår av oppsatt arbeidsplan, skal avlønnes med timelønn for undervisning og overtidsgodtgjøring for disse timene. Dette betyr at det utløses rett til timelønn for undervisning pluss overtidsgodtgjøring uavhengig av om de ekstra undervisningstimene skal gjennomføres innenfor eller utenfor den arbeidsplanfestede tiden på skolen.

Retten til overtidsgodtgjøring for pålagte undervisningstimer gjelder uavhengig av om lærerens arbeidsplan i utgangspunktet inneholder færre undervisningstimer enn det som utgjør 100 % beskjeftigelsesgrad. Utgangspunktet er at hele årsrammen for undervisning skal arbeidsplanfestes. Den sentrale avtalen gir ikke anledning til å operere med såkalte undertimer eller flytende timer. Ordningen med undertimer som gjaldt under det statlige avtaleregimet ble avviklet i forbindelse med avtalerevisjonen i 2004. Dersom en lærer i 100 % stilling f.eks. har fått lagt ut 97 % av den aktuelle årsrammen på sin arbeidsplan, så har læreren likevel krav på overtidsgodtgjøring dersom læreren pålegges en tilfeldig vikartime i tillegg til de undervisningstimer som fremgår av arbeidsplanen.

Disse bestemmelsene om overtidsgodtgjøring for ekstra undervisningstimer gjelder for alle undervisningsstillinger som ikke er å regne som skoleledere i henhold til SFS 2213.

Sats for timelønn og overtidsgodtgjøring

Formelen for timelønn for undervisning finnes i HTA kap. 1 pkt. 12.4. Overtidsgodtgjøring utgjør 50 % tillegg på toppen av denne timelønnen. Selv om dette ikke var en del av de omtvistede punkter i rettsaken, skal det presiseres at for annet arbeid enn undervisning utløses overtidsgodtgjøring ved pålagt arbeid ut over de ytre rammene for planfestet arbeidstid på skolen. For denne type overtid gjelder formelen årslønn/1850 tillagt 50 %, jf. HTA kap. 1 pkt. 6.4.

Overtidsgodtgjøring for tillitsvalgte og verneombud

Når det gjelder fast avtalt overtid skal det påpekes at domsslutningen pkt. 2 gjelder lærere med redusert undervisning på grunnlag av øvrige bestemmelser i SFS 2213. Tillitsvalgte som har redusert undervisning som følge av frikjøp i henhold til Hovedavtalens bestemmelser, var ikke omtvistet i saken i Østfold fylkeskommune. Disse tillitsvalgte fikk hele tiden overtidsbetaling fra første ekstra undervisningstime utover den reduserte årsrammen. Denne forståelsen av overtidsbestemmelsene skal selvsagt videreføres selv om dette spørsmålet ikke er direkte omtalt i dommen. Det samme gjelder for verneombud som har redusert undervisning. For pålagt undervisning i tillegg til de undervisningstimer som fremgår av arbeidsplanen, er det klart at dommen også omfatter tillitsvalgte/verneombud i 100 % stilling som har en arbeidsplan med redusert undervisning for å kunne utføre sitt verv som tillitsvalgt/ verneombud.

Deltidsansatte

Overtidsgodtgjøring utløses for lærere i 100 % stilling. For lærere med varig eller midlertidig deltidsstilling i kommunen, f.eks. en 80 % stilling, vil ekstra undervisningstimer utløse vanlig timelønn for undervisning fram til årsrammen for en tilsvarende 100 % stilling er nådd. Undervisningstimer utover dette utløser også overtidsgodtgjøring på toppen av timelønn.

Livsfasetiltak

Lærere som velger å benytte seg av livsfasetiltak får redusert undervisningstid. Hensikten med livsfasetiltaket er at nyutdannede lærere skal få bedre tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring, og at seniorlærere får en lettelse i arbeidssituasjonen.

Lærere som har bedt om fullt uttak av livsfasetiltaket skal som hovedregel ikke pålegges vikartimer, da dette ikke vil være i samsvar med formålet med bestemmelsene om livsfasetiltak.

Dersom arbeidsgiver likevel mener det er nødvendig å pålegge disse lærerne ekstra undervisningstimer, har de krav på overtidsgodtgjøring for undervisningstimer i tillegg til de som fremgår av arbeidsplanen, på lik linje med andre lærere i 100 % stilling med redusert årsramme. Det er de sentrale parters intensjon at fullt uttak av livsfasetiltaket og fast avtalt overtid ikke skal kombineres. I slike tilfeller vil løsningen kunne være at læreren bes om å akseptere et redusert uttak av livsfasetiltaket slik at den totale beskjeftigelsen ikke overstiger lærerens stillingsstørrelse. Man skal så langt som mulig bestrebe seg på å unngå fast overtid for lærere som tar ut livsfasetiltak.

Vikartimer – endring av arbeidsplanen

Ved revisjon av SFS 2213 i 2006 ble det endret et punkt i arbeidstidsavtalen som gjelder endring av arbeidsplanen. I avtalen fra 2004 stod det at arbeidsplanen kan endres med minst to ukers varsel. I avtalen fra 2006 ble det presisert at «Arbeidsplanens ytre rammer kan endres med minst to ukers varsel med mindre kortere frist er avtalt med tillitsvalgt som en generell ordning, eller at dette er avtalt med den enkelte lærer.» Denne endringen innebar ikke at det var fritt frem å endre arbeidsplanen innenfor de ytre rammene. I Forbundsnytt nr. 8/2006 er det presisert en felles forståelse med KS om hvordan denne avtalebestemmelsen skal forstås. Dersom en lærer i 100 % stilling pålegges en ekstra undervisningstime og samtidig får beskjed om hvilken undervisningstime innenfor den arbeidsplanfestede tiden i planperioden som læreren ikke skal ha, betraktes det hele kun som en endring av arbeidsplanen. Da utløses ingen ekstra godtgjøring i form av timelønn eller overtidsgodtgjøring. Dersom læreren ikke samtidig får beskjed om hvilken undervisningstime læreren ikke skal ha, skal det gis ordinær overtidsgodtgjøring for vikartimene.

Andre endringer av arbeidsplan/oversikt/plan kan for eksempel være aktuelt når det skjer aktiviteter for elever eller for lærere som gjør at det er nødvendig å endre den planfestede arbeidstiden på skolen en enkelt dag. Den planfestede arbeidstiden på skolen kan ved behov utvides til inntil 9 timer pr. dag eller inntil 37,5 timer pr. uke. Når en slik endring av arbeidsplanens ytre rammer gjøres med 14 dagers varsel, vil det ikke utløse overtid.

Bruk av arbeidsplaner/oversikter/planer

En lærers undervisningsomfang er fastsatt i årsrammer – det vil si hvor mye en lærer kan undervise på årsbasis fordelt gjennom året. SFS 2213 angir ikke noe gjennomsnittlig, ukentlig eller månedlig undervisningsomfang. Arbeidsgiver bør tilstrebe noenlunde lik arbeidsbelastning for lærerne gjennom året, men dette er ikke til hinder for ulik forlegning av undervisningsomfanget fra uke til uke, ofte kalt periodisering av undervisningen. Undervisningsomfanget kan også variere som følge av alternative dager eller ved andre aktiviteter for lærere og/eller elever.

I henhold til SFS 2213 skal lærerne ha en arbeidsplan/oversikt/plan med angivelse av arbeidstiden på skolen den enkelte dag/uke. Oversikten skal også vise når læreren skal ha undervisning, samt regelmessige møter. Det er de undervisningstimene læreren skal avholde som skal framkomme på lærerens oversikt/plan – ikke nødvendigvis elevenes undervisningstimer i henhold til opplæringsloven. I den forbindelse vises det til den såkalte «Vestfolddommen» fra 2006, der Arbeidsretten slo fast at det ikke er noen tariffmessig sammenheng mellom elevenes undervisningstimer og lærernes arbeidsplaner. Vi vil samtidig understreke kommunens forpliktelse til å sørge for at elevene får oppfylt sin rett til minste undervisningstimetall i alle fag, jf. forskrift til opplæringsloven.

Arbeidsplaner er ikke ment å være detaljerte eller uttømmende oversikter over lærernes aktiviteter, men skal først og fremst skape en forutsigbarhet for lærerne om når den planfestede arbeidstiden på skolen begynner og slutter den enkelte dag og når læreren skal ha undervisning. Det er ikke intensjonen at den planfestede arbeidstiden på skolen skal «fylles opp» med oppgaver, møter o.l. Mange av læreres oppgaver verken kan, skal eller bør, tidfestes og nedfelles i en plan. Ekstra møter og oppgaver som ikke er undervisning innenfor de ytre rammene for den planfestede arbeidstiden på skolen vil ikke utløse noen form for ekstra godtgjøring – selv om dette ikke står på oversikten/planen i utgangspunktet.

Oversiktene/planene bør til enhver tid tilpasses skolens aktiviteter, og kan endres dersom det ikke har vært mulig å forutse aktiviteter og undervisningsbehov i opprinnelig oversikt/plan. Arbeidsplanen skal foreligge før skoleårets start. Dersom arbeidsgiver ikke har full oversikt over aktiviteter og undervisningsbehov framover i tid, kan det utarbeides en midlertidig oversikt som gjelder for eksempel for den første måneden, før det deretter utarbeides en plan som skal vare for en lenger periode.

Krav om etterbetaling

For lærere i Østfold fylkeskommune følger krav om etterbetaling med tilhørende foreldelsesfrist direkte av dommen.

Dersom lærere i andre kommuner/fylkeskommuner har avtalt fast overtid eller er pålagt overtid uten å få overtidsgodtgjøring i samsvar med de tre punktene i domsslutningen, kan det fremmes krav til kommunen om etterbetaling av denne overtidsgodtgjørelsen. Hovedtillitsvalgt bør i tilfelle ta kontakt med fylkeslaget for å få råd og veiledning om hvordan etterbetalingskrav skal følges opp. Et krav om etterbetaling må dokumenteres. Det kan fremmes krav om etterbetaling for en periode på inntil tre år før kravet blir fremsatt (foreldelsesfrist).

Dersom arbeidsgiver skriftlig erkjenner kravet, vil plikten til etterbetaling gjelde for perioden fra kravet ble fremsatt og tre år tilbake. Dersom arbeidsgiver ikke erkjenner kravet, må saken eventuelt håndteres som en uenighet om de faktiske forhold eller en uenighet om forståelsen av arbeidstidsavtalen med tilhørende domsslutning:

Domsslutning:

1. Med begrepet «årsramme for undervisning» i SFS 2213 punkt 3 åttende ledd siktes det til undervisningstimer som i arbeidsplaner er fastsatt for den enkelte lærer for det enkelte skoleår.
2. Når en lærer i 100 % stilling får redusert årsramme for undervisning på grunnlag av øvrige bestemmelser i SFS 2213, skal undervisningstimer som avtales utover denne årsrammen, avlønnes med timelønn for undervisning og overtidsgodtgjøring.
3. SFS 2213 punkt 3 niende ledd er slik å forstå at en lærer i 100 % stilling som pålegges undervisningstimer i tillegg til de som fremgår av oppsatt arbeidsplan, skal avlønnes med timelønn for undervisning og overtidsgodtgjøring for disse timer.
4. I henhold til punktene ovenfor foretar Østfold fylkeskommune etterbetaling fra 27. oktober 2012.

Denne teksten er sendt ut til alle fylkeslag i form av Fylkesinfo24/2016.