Positive til forslag om ny ytelsespensjon i privat sektor

Banklovkommisjonen overleverte utredning om ny ytelsespensjon i privat sektor 28. april 2015.

Publisert 07.05.2015 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Forslaget innebærer at de ansatte kan loves en levealdersjustert ytelse som kan forutberegnes ved uttak, slik det i dag er i AFP-ordningen.

– En ytelsesordning framstår som et kvalitetsprodukt. Det gir større forutsigbarhet for pensjonens størrelse, og arbeidstaker avlastes risikoen for svingninger i avkastningen av pensjonsmidlene, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad.

Arbeidstakerne kan også avlastes risikoen for endringer i levealder i opptjeningstiden, og hovedregelen er at det skal være en livsvarig pensjonsutbetaling.

Her kan du lese mer om det nye ytelsesproduktet: Pensjonslovene og folketrygdreformen IV — Utredning nr. 29 fra Banklovkommisjonen og hos Unio her.

Uenighet i Banklovkommisjonen

Det har det har vært stor uenighet innad i Banklovkommisjonen, noe som har resultert i mange særmerknader i utredningen. NHO har blant annet vært negative til utredning av et nytt ytelsesprodukt, og viser til at produktet er overflødig og at det er heller ikke ønskelig å etablere et slikt produkt.

Banklovkommisjonens leder har i egen særmerknad påpekt at det har vært svært stor uenighet i kommisjonen, og har anbefalt at det videre lovarbeid stilles i bero til etter en bred høringsrunde.

Skulle det ende med at forslaget til nytt ytelsesprodukt ikke fører til et lovforslag, og at ytelsespensjonene blir avviklet, vil det kun være to alternative modeller innenfor privat sektor: innskuddspensjon og hybridpensjon.

Utredningen vil bli sendt på høring med tre måneders frist, skriver Finansdepartementet i sin pressemelding:

- Vi håper at høringsrunden viser at det er et ønske om et nytt ytelsesprodukt i privat sektor, sier Terje Skyvulstad.

Viktig for Utdanningsforbundets medlemmer

– Banklovkommisjonens forslag er viktig for Utdanningsforbundets medlemmer i privat sektor, sier Terje Skyvulstad.

Det er i dag tre likestilte alternative pensjonsordninger: ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybridpensjon.

Utdanningsforbundet har mange medlemmer i privat sektor. De fleste av disse er førskolelærere som arbeider i private barnehager. Halvparten av norske barnehager er private. Utdanningsforbundet (og tidligere Norsk Lærerlag) har siden 80-tallet arbeidet systematisk for å få tariffavtaler med private barnehageeiere.

Utdanningsforbundets krav til tariffavtale er at den skal gi tilnærmet like vilkår som de ansatte i offentlige barnehager har.

– Ytelsesbasert tjenestepensjonsordning og AFP, der vi har mulighet for det, skal være del av tariffavtalen, sier Terje Skyvulstad.

De fleste er omfattet av tariffavtale ved at arbeidsgiver er medlem i en arbeidsgiverorganisasjon. Av disse er PBL den klart største aktøren – om lag 6000 av våre medlemmer. Det er inngått avtaler direkte mellom eier og Utdanningsforbundet. Alle tariffavtaler som Utdanningsforbundet er part i inneholder en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning, med uførepensjon og etterlattepensjon.

Alle avtaler med arbeidsgiverorganisasjoner inneholder AFP, enten offentlig AFP eller en kopi av denne (PBL-A og FUS). Avtaler som er inngått direkte med eier, har AFP gjennom Fellesordningen dersom det også er opprettet tariffavtale med Fagforbundet.