Kan for lite om psykisk helse

En gutt som tenker
Psykisk helse må inn i skolen. Foto: Katrine Lunke

Et økende antall unge sliter med psykiske problemer, men lærerne mangler kompetanse og ressurser til å hjelpe dem. Psykisk helse må inn i skolen.

Publisert 23.03.2015 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Trenger mer kompetanse og økte ressurser

- I dag kan barn og unge masse om kropp, men lite om sinn. De vet hvorfor de skal spise vitaminer, men ikke hvorfor de blir redde eller hvordan deres egen atferd påvirker andre. Vi trenger en gymtime for tanker og følelser, sier president i Psykologforeningen, Tor Levin Hofgaard.

I en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) kommer det frem at lærerne har behov for og ønsker mer kompetanse, ressurser og bedre tilrettelegging fra skoleleder og -eier. Nesten halvparten av lærerne synes ikke de har tilstrekkelig kompetanse for å hjelpe de unge, og nesten hver tredje lærer opplever å ha for lite tid og ressurser.

- Når det gjelder somatiske lidelser har det ikke manglet på nasjonale tiltak for å bedre folkehelsen. Innen psykisk helse er det imidlertid vanskelig å finne tilsvarende eksempler. Dette til tross for at det finnes gode og høyst aktuelle evidensbaserte tiltak, sier Hofgaard.

Kan få store konsekvenser

Stadig flere unge sliter med psykiske vansker. Hele 80 prosent av lærerne melder at de i løpet av de tre siste årene har hatt elever med behov for hjelp for sine psykiske problemer. På barneskolen er det i gjennomsnitt snakk om fire elever per lærer, mens det på videregående er det dobbelte.

- Betydningen av god psykisk helse er åpenbar: Fravær av god psykisk helse betyr for det enkelte barn på kort sikt både lærevansker, sosial isolasjon, mistrivsel og funksjonsproblemer. På lang sikt betyr det ofte frafall i skolen, dårlige utsikter på arbeidsmarkedet og stor risiko for uførhet og arbeidsløshet, vansker med nære relasjoner i voksenlivet, økonomiske vansker, rusmisbruk og faktisk også tidlig død. Det er absolutt mulig å oppdage risikoutsatte barn. Men det krever vilje til å satse, og det krever politikere som tør å tenke lenger enn til neste valgkamp, sier presidenten i Psykologforeningen.

Må samarbeide på tvers av institusjoner

Både lærere, skoleledere og -eiere sier de ønsker at skolen skal arbeide systematisk med psykisk helse. Både for å forebygge psykiske vansker og for å fremme god psykisk helse hos elevene. Likevel er det bare et mindretall av lærerne som oppgir at skolen faktisk gjør dette. Skolelederne er derimot mer positive til hvordan skolene arbeider for og bidrar til å hjelpe unge med psykiske vansker.

- Vi må finne systemer for samarbeid mellom psykologer, helsetjenesten og skolene. Vi kan ikke legge alt ansvaret over på lærerne – de har allerede en presset arbeidshverdag. Men skolen er en viktig arena for forebygging. Vi må finne løsninger som gjør at skolene og barnehagene får dratt nytte av kompetansen og ressursene som finnes, slik som kommunepsykologene. I tillegg må psykisk helse inn i lærerutdanningen, sier Hofgaard.

Forebygger frafall

Studier viser at god psykisk helse både fremmer læring og reduserer frafallsprosenten i videregående skole. Blant elever som har sluttet på videregående skole oppgir over 42 prosent at hovedårsaken var forhold utenfor skolen. En femtedel av disse forklarer frafallet med psykiske problemer.

- Mestringsfølelsen er avgjørende for å komme seg igjennom utdanningsløpet. Og den sitter i hodet. Vi må gjøre elevene i stand til å håndtere prøvelser i skolen og livet, sier Hofgaard.

Alle tjener på at elevene har det bra, og det er ikke noen motsetning mellom læringsutbytte og arbeid for bedre psykisk helse, understreker Psykologforeningen.

- Jo flere som fullfører videregående, jo flere får jobb, høyere inntekt, bedre boforhold og holdes unna kriminalitet. Reduserer vi antall elever som dropper ut av videregående skole med en tredjedel, kan samfunnet spare fem milliarder kroner i året. Men - barna må fanges opp der de oppholder seg til daglig; i barnehage og på skole. Alle voksne som har med barn å gjøre, må kunne gjenkjenne et barn som sliter. Til det kreves kunnskap og innsats fra flere yrkesgrupper. I dag faller altfor mange barn mellom stolene i tjenesteapparatet, sier Hofgaard.