Forsker: Rapportering tapper lederressurser i barnehagene

– Kommunene har gode intensjoner, men barnehagene som organisasjoner er ikke rustet til økte krav til rapportering, sier Fafo-forsker Hedda Haakestad.

Publisert 03.12.2015 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Hun presenterte den nye Faforapporten «Tidsbruk i barnehagene. Rapportering, organisering og ledelse» for medlemmene av kontaktforum barnehage i Utdanningsforbundet i november.

– Ofte er rapporteringskrav fra kommunene motivert av et ønske om å styrke kvaliteten og profesjonaliteten i barnehagene. Samtidig ser vi at barnehagene som organisasjoner ikke er rustet til dette. Barnehagene har ikke kontoransatte, og styrerne blir «alt-mulig-personer» som sitter med ansvar for alt fra innkjøp, vaktmesteroppgaver til administrative oppgaver. Resultatet av omfattende rapporteringskrav kan derfor bli tapping av lederressursene, og en situasjon der pedagogene sitter med papirarbeid mens ufaglærte er sammen med barna, sier Haakestad.

Tidsbruk i barnehagene. Rapportering, organisering og ledelse. Fafo-rapport 2015:43

Går ut over barna

65 prosent av styrere i barnehagen bruker mer tid på administrasjon enn pedagogisk ledelse. Tallet er enda høyere for styrere med ansvar for flere barnehager. 60 prosent av styrerne delegerer administrative oppgaver til de pedagogiske lederne. Dette er kjent stoff for Hege Valås, barnehagelærer og påtroppende nestleder i Utdanningsforbundet.

– Til syvende og sist er det barna dette går utover. De trenger pedagogiske ledere som har tid til å planlegge det pedagogiske arbeidet og som er til stede sammen med barna. Det kreves pedagogisk kompetanse til å gjennomføre barnehagens formål og gi barna erfaringer med alle sider ved det brede samfunnsmandatet barnehagen har fått – som grunnmur i utdanningsløpet, sier Valås.

Rapporten er bestilt av Utdanningsdirektoratet. Den skal inngå som kunnskapsgrunnlag for en stortingsmelding om kvalitet i barnehagen, som er planlagt i 2016.

– Rapporten peker på noen viktige funn som vi vil ta med oss inn i det politiske påvirkningsarbeidet vårt videre. Vi jobber for en pedagognorm hvor minst 50 prosent av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere, og vi skal straks inn i forhandlinger om arbeidstid, sier Valås.

Store variasjoner

Ifølge rapporten bruker styrerne i gjennomsnitt en drøy tredjedel av arbeidstida på rapportering og administrative oppgaver, men det er store variasjoner.

– Dette bunner blant annet i at kommunene har ulike kvalitetsstrategier. Noen kommuner, for eksempel Oslo, har en «ovenfra»-strategi, der de bruker måling og standardisering som virkemidler til å øke kvaliteten i barnehagene. Andre kommuner har mer en «kvalitet nedenfra»-strategi, som går ut på å styrke ansattes kompetanse, slik at kvalitetsarbeidet i praksis drives av pedagoger og ansatte og ikke via pålegg og regler utenfra. Dette er en mer ubyråkratisk modell, forteller Haakestad.

Alternative ledermodeller

Rapportering er samtidig noe eiere ber om fordi de har behov for styringsinformasjon.

– Det er et legitimt behov, men problemet oppstår når rapportering går på bekostning av kjerneoppgavene, sier Haakestad.

Forskeren fikk mange spørsmål etter sin innledning og flere var opptatt av det problematiske ved alternative ledermodeller. I rapporten kommer det fram at hele 18 prosent av barnehagene i landet ikke følger barnehagelovens hovedprinsipp om en styrer i hver barnehage.

– Mange fortalte om erfaringer fra egne barnehager og bekreftet inntrykket fra feltarbeidet vårt: Dette er et fenomen i vekst. Kildene våre oppga økonomi som en viktig årsak til at en styrer hadde ansvaret for flere barnehager– selv om formelle retningslinjer er tydelig på at dette alene ikke er lovlig grunnlag, sier forskeren.

Alvorlig

Om fylkesmannen bare vurderer eiers argumentasjon når de foretar lovlighetsvurderinger, betyr det at man i praksis ikke har noen kontrollinstans for å vite om styrerressursen faktisk blir redusert.

– Det er i så fall alvorlig, ettersom loven er klar på at det ikke skal skje, sier Haakestad.

Hun understreker samtidig at det også finnes kommuner som har slått sammen styrerressurser uten å kutte utgiftene.

– Her opplever styrere det som positivt å inngå i en større ledergruppe.

Utdanningsforbundet har vært og er tydelige på at vi mener det skal være en styrer per barnehage.

– Styrer må være til stede i barnehagen hver dag. Barnehager der styrer ikke er daglig til stede gir et dårligere tilbud til barn og foreldre, mener Valås.

Lite tid til pedagogisk ledelse