Pensjon kan gi konflikt i barnehager

Private barnehageeiere vil svekke de ansattes pensjon. Både de ansatte og barna vil tape på det, skriver lederne i Fagforbundet og Utdanningsforbundet i dette innlegget.

Publisert 17.09.2014 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

De aller fleste barnehageansatte i Norge har en god pensjonsordning. En ordning som gir de ansatte trygghet for en anstendig pensjon som varer livet ut. Ordningen er en såkalt ytelsesbasert ordning som gir de ansatte en pensjon på to tredeler av lønna ved full opptjening.

Nå varsler PBL at de vil endre denne pensjonsordningen til de om lag 26 000 ansatte i PBL-barnehagene. De ansatte opplever endringene som en klar svekkelse. Slikt skapes det uro av, og det kan bli konflikt av det. Partene møtes denne uken hos riksmekleren i et siste forsøk på å unngå konflikt i de private barnehagene.

Spørsmålet er hvorfor det er rimelig å beholde en ytelsesordning for de ansatte i PBL-barnehager?

Barnehagene har råd til en god pensjonsordning

Det er ikke synd på eierne av private barnehager. Barnehagene er fullfinansiert gjennom foreldrebetaling og offentlige tilskudd. De private barnehagene er garantert et like stort beløp per barn som de kommunale barnehagene. I dette beløpet er utgiftene til ytelsesbasert pensjon tatt med. De kommunale barnehagene bruker 18 % av overføringene på pensjon, de private barnehagene bruker 8 %. Eiere av private barnehager ønsker å øke denne forskjellen gjennom en billigere og dårligere pensjonsordning for sine ansatte og putte pengene i egne lommer.

Barna blir taperne

I Oslo har driften av flere kommunale barnehager blitt konkurranseutsatt. Dette har ført til en rekke oppsigelser fordi de ansatte frykter blant annet dårligere pensjonsordninger når private aktører tar over. En mor uttrykte sin fortvilelse slik, etter at privatiseringen førte til at datteren mistet barnehagelæreren på sin avdeling: «Vi kjempet for at barna skulle få beholde de menneskene som var så viktige i deres liv».

Kvinnefiendtlig ordning

Flertallet av de som jobber i barnehager er kvinner. Vi vet at kvinner lever lengre enn menn. Derfor vil den nye pensjonsordningen slå enda hardere ut for barnehageansatte enn for mange andre yrkesgrupper. De vil måtte greie seg utelukkende med folketrygden flere år enn mange andre, mens ansatte i de kommunale barnehagene vil være sikret en tjenestepensjon i tillegg til folketrygden livet ut. Det er en forskjellsbehandling som er helt urimelig. Det er også urimelig at alle disse kvinnene som har gjort det mulig å nå målet om full barnehagedekning, nå skal betale prisen gjennom svekkede pensjonsordninger.

Hvem skal bære risikoen?

Arbeidsgiverne og ansatte har ulikt syn på hvor god eller dårlig den nye pensjonsordningen er. Det er langt på vei meningsløst å lage regnestykker for hvordan disse ordningene vil slå ut. Det avhenger av hvilke tall man putter inn i regneeksemplene.

Det som imidlertid er hevet over enhver tvil er at private barnehager ønsker å flytte risikoen fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Hvis finansmarkeder og børser ikke utvikler seg som PBL forutsetter, blir pensjonen lavere.

Mister ansatte

PBLs krav om endringer i pensjonsordningen kan gi samme effekt som i Oslo: En flukt av ansatte fra private barnehager. Dette taper barna på. Stabiliteten i personalet svekkes, og barna risikerer å miste omsorgspersoner de er knyttet til. I Asplund Barnehage i Oslo sluttet så mange som ni av fjorten ansatte. En slik endring i personalsammensetningen går ut over barna.

Likebehandling – for hvem?

Fagforbundet og Utdanningsforbundet har all mulig grunn til å kjempe for pensjonsordningen til de ansatte. Det finnes ingen saklig grunn til at ansatte i private barnehager skal ha dårligere pensjon enn sine kolleger i kommunene. De private barnehagene har lenge krevd likebehandling med finansiering med de kommunale, men når det kommer til personalpolitikk er det visst ikke like viktig. Private barnehager får fullfinansiert pensjonskostnadene av det offentlige med solid margin. Da skulle det bare mangle at pengene går til det de er ment til, en trygg og god pensjonsordning.

Av Mette Nord, leder Fagforbundet og Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet. Innlegget har stått på trykk i Dagens Næringsliv 17.09.2014