Krever minstenorm for lærertetthet

Steffen Handal mener lærerstreiken kan bli et vendepunkt for norsk skole. Nå håper han at alle elever kan sikres et likeverdig tilbud.

Publisert 05.09.2014 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

- Lærerstreiken kan bli et vendepunkt for norsk skole. Det er avdekket et sprik mellom nasjonale ambisjoner og kommunal virkelighet. Dersom vi skal komme dette til livs må alle de politiske partiene bidra. En minsteressursnorm vil sikre et likeverdig tilbud for alle elever, uansett hvor de bor i landet.

Det sier nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal. Han mener at tiden nå er moden for en minstenorm for lærertetthet. Dette er også noe Utdanningsforbundet lenge har ønsket.

Kritisk til endring

Utdanningsforbundet var sterkt kritisk da paragrafene i opplæringsloven om klassedelingstall ble opphevet i 2003. Med disse endringene forsvant maksimumsgrensene for antall elever per klasse. Nå het det i stedet at elever må være i klasser/grupper som er «pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig». Det eksisterer ikke klare kriterier for hva som anses som forsvarlig, og dermed er det vanskelig å kontrollere om kravet i loven etterfølges. Utdanningsforbundet ønsker ikke å gjeninnføre klassedelingstallet da normen ga uheldige føringer for gruppeinndelingen av elevene. En ressursnorm slik som nå er utredet har ikke denne begrensningen. Med en slik norm sikres ressursene til skolen uten at det legger føringer for hvordan gruppeinndelingen skal være.

- Uten en slik norm vil ulikhetene i Skole-Norge øke enda mer en det vi har sett de siste årene, og kommuner med hardt presset økonomi vil kunne fortsette sine kutt i skolebudsjettene, sier Handal.

Forskning: Læreren er viktigst

Forskning viser at læreren er viktigst for elevens læring. Tett oppfølging av elevene er sentralt for å skape en god skole. Likevel blir nå langt flere elever undervist i store grupper – og dermed får de mindre personlig oppfølging, stikk i strid med faglige råd og politikernes løfter. Derfor ønsker Utdanningsforbundet en lovfestet en minsteressursnorm for lærertetthet.

• Det er bred enighet om at læreren er skolens viktigste ressurs. Da bør den viktigste oppgaven i utdanningspolitikkens også være at elevene sikres en god og likeverdig tilgang på denne ressursen
• Store, tunge organisasjoner står bak kravet om en minsteressursnorm for lærertetthet:
Norske lærere, elever (Elevorganisasjonen) og foreldre (FUG) står sammen om å kreve en lovfestet ressursnorm for lærertetthet
• En minsteressursnorm vil sikre et likeverdig tilbud for alle elever, uansett hvor de bor i landet
• Å sikre en minste lærertetthet i ordinær undervisning vil kunne fjerne et viktig incentiv som fører til mer bruk av spesialundervisning

- Det er bred enighet om at læreren er skolens viktigste ressurs. Da bør den viktigste oppgaven i utdanningspolitikkens også være at elevene sikres en god og likeverdig tilgang til denne ressursen, mener Handal, som advarer mot alternativet.

- En ytterligere svekkelse av ressurssituasjonen i norsk skole vil bidra til økt ulikhet i tilbudet til den enkelte elev og dermed bidra til økt ulikhet i læringsutbytte.

Les også:

Høringsuttalelse om lærertetthet i grunnskolen
Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen m.m.

Regler som sikrer en minste lærertetthet handler også om at alle skoler må ha rett til en sikkerhet for en minste lærertetthet dersom de skal kunne gi elevene et tilbud om likeverdig opplæring. Vi mener at en nasjonal bestemmelse om lærertetthet vil bidra til å sikre likhet og likeverd og rette opp de store forskjellene det er mellom ulike kommuner og skoler når det gjelder lærertetthet. Når enigheten om lærerens betydning for elevenes læring er så stor, er det underlig at det ikke er full enighet om å sikre et minstenivå på lærerinnsatsen.

Kostnad: 0,5-1,5 milliarder

Gledelig var det derfor da Kunnskapsdepartementets i 2011 foreslo å innføre en minstenorm for lærertetthet. Normen settes som et maksimumsnivå for gruppestørrelse 2, enten for skole- eller kommunenivå. For hver av modellene gis det tre eksempler på grenseverdier for gruppestørrelse 2, separert for 1.-4. trinn, 5.-7. trinn og 8.-10. trinn. Eksemplene er:

Maksimumsverdi gruppestørrelse 2 1. - 4. trinn 5. - 7. trinn 8. - 10. trinn
Eksempel 1 18 20 22
Eksempel 2 16 20 21
Eksempel 3 15 20 20
Utdanningsforbundets beregninger(*) viser at dette vil koste:

- 561 mill. kroner for eksempel 1
- 1 080 mill. kroner for eksempel 2
- 1 571 mill. kroner for eksempel 3

(*) Merk at dette er grove 2012-anslag, da både årsverksbehovet, årsverkskostnad og initialverdien på gruppestørrelse 2 vil ha endret seg siden 2011. Relevant er det også at det allerede bevilges et beløp til den øremerkede ordningen på ungdomstrinnet. Dette beløpet kan trekkes fra bevilgningsbehovet dersom ordningen erstattes med en norm.