Krever et likeverdig tilbud for elevene

Store ulikheter i ressursbruken i skolen gjør at fellesskolen bare eksisterer på papiret, mener Ragnhild Lied. Derfor krever hun en ressursnorm for lærertetthet i skolen.

Publisert 25.09.2014 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Hun mener at forskjellskolen er realiteten for svært mange elever, og i Politisk kvarter på P2 25. september gikk hun kraftig ut mot motdebattant Helge Eide, direktør i KS.

Les saken på nrk.no og debatten i Politisk kvarter her

– Dette er svært alvorlig. Vi har en forskjellsskole, ikke en fellesskole slik de nasjonale målene sier at vi skal ha. Dette handler om lærernes muligheter til å følge opp den enkelte elev. KS peker på resultater og det er viktig. Men vi har en bred målsetning i den norske skolen som handler om mer enn resultater på nasjonale prøver, sa Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied.

Hun mener at opplæringsloven som skal sikre elevene et likeverdig opplæringstilbud er full av hull. Loven legger få begrensninger på kommunenes vurderinger av hva som er et godt tilbud til elevene.

I tillegg fører dagens system til at elever presses inn i spesialundervisning selv om de ikke trenger det. Når elevene får vedtak om spesialundervisning, har de en sterkere lovmessig rett til ressurser og kan dermed ikke nedprioriteres.

– At KS ikke ser dette viser bare hvor liten kompetanse de har på skole. De virker mer opptatt av handlefrihet for kommunene enn å sikre elever et likeverdig tilbud, mener Ragnhild Lied.

Last ned oversikt over ressursbruk per elev i kommunene her

Store forskjeller

Bakgrunnen for saken er en utregning Utdanningsforbundet har gjort som viser forskjellene i ressursbruken i norsk skole. Regnestykket er basert på korrigerte brutto driftsutgifter, som deretter deles på antall elever. I gjennomsnitt bruker de ti kommunene med lavest ressursbruk omkring 90.000 kroner per elev. Mens for kommunene med høyest pengebruk er tallet 215.000 kroner.

Detaljstyring

Eide i KS mener like kronebeløp ville ført til store forskjeller mellom skolene og forsvarer forskjellsbehandlingen i pengebruken med at inntektssystemet fordeler ulikt fordi kommunene er ulike. Men Utdanningsforbundets tall viser at det også er store forskjeller mellom sammenliknbare kommuner.

– All forskning sier at dette ikke har noe å si for kvaliteten på skolen. Utfordringen er at en ressursnorm er en detaljstyring som vil gi mer binding til hver skole og gi mindre muligheter til andre viktige tiltak, sier Eide.

Sammen i kampen

Lied parerte med at en ressursnorm ikke handler om detaljer.

– Det er en kamp innad i kommunene om ressurser til viktige tiltak, og vi ser at skolene og elevene taper kampen. Et godt eksempel er pengene kommunene sparte på lærerstreiken. Penger som var satt av til skolene, men som flere kommuner nå sier at de ikke vil la gå tilbake til skolen, påpeker hun.

Både foreldre, elever og lærere står sammen i kravet om en ressursnorm. Til Aftenposten 25. september sier FUG-leder Elisabeth Strengen Gundersen følgende:

– Det er dessverre store svingninger, og det er uheldig. Lokalpolitikerne gjør vanligvis så godt de kan, men det er ingen tvil om at dårlig kommuneøkonomi rammer elevene. Derfor mener vi det bør innføres en nasjonal ressursnorm på maks 15 elever per lærer.

Aftenposten har laget et interaktivt kart der du kan se hvor mange elever det er per lærer på din skole.

Se kartet her

Les mer om hva Utdanningsforbundet mener om ressursnorm i skolen her

Om nasjonale prøver:

  • Resultatene på nasjonale prøver er først og fremst avhengig av elevenes foreldrebakgrunn. Internasjonal forskning viser at forskjeller i foreldrebakgrunn forklarer over 60 prosent av forskjellene i resultater på nasjonale prøver og på internasjonale tester. Ettersom gjennomsnittlig foreldrebakgrunn varierer veldig mye fra kommune til kommune, kan en ikke bruke disse resultatene som mål på kvaliteten på elevenes opplæring. Dessuten dekker slike prøver bare en liten del av skolens mål. Det er først og fremst de i opplæringen av de målene hvor resultatene ikke kan måles, som sosiale ferdigheter og holdninger, at det er viktig for læreren å ha tid nok til hver enkelt elev.
  • All forskning viser at elever som er i faresonen for frafall, trenger tett oppfølging for å klare seg. Tett oppfølging betyr at læreren har tid nok til å snakke med og ta seg av slike elever. Det er liten tvil om at lærertettheten har betydning for om læreren har tid nok til disse elevene.
  • Det er ikke riktig at forskning viser at lærertetthet ikke har betydning for elevenes resultater. Mesteparten av forskning på dette området er amerikansk. Derfra har det nettopp kommet en rapport som viser at når bl.a. Hattie i sin bok Visible Learning finner at klassestørrelse bare har en liten positiv betydning for læringsutbytte, så er det fordi han og flere andre ikke skiller mellom god og dårlig forskning. Forskning med høy kvalitet på dette området viser at det er særlig barn med de største læringsutfordringene som tjener på undervisning i mindre klasser og grupper. Flere viktige undersøkelser viser også at disse positive resultatene er varige, dvs. det fører til at flere gjennomfører utdanning på høyere nivå og de tjener mer når de kommer ut i arbeidslivet. Last ned artikkelen Does class size matter?