"Gi barnehagebarna flere lærere"

Vi har skrevet en tale kunnskapsministeren kan holde på Høyres landsmøte. I talen snakker han varmt for flere barnehagelærere.

Publisert 08.05.2014 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Vi tenker oss at budskapet hans kan være omtrent dette:

«Kjære landsmøte!

Vi har en historisk mulighet til å styrke fundamentet for barns utdanning. Vi har overtatt et utdanningssystem med mange sterke sider – og med noen svakheter. I mitt første år som kunnskapsminister har jeg erfart følgende: Barnehagen er grunnmuren i utdanningssystemet. Likevel har kun en tredjedel av de som jobber der lærerutdanning. Hvorfor er det slik?

Det er betimelig å spørre seg om vi ville godtatt slike forhold i noen av de andre utdannings-institusjonene i samfunnet vårt. Likevel er det mulig å se en forklaring. Barnehagen har gjennom hundre år vært en politisk nomade i Norge. Den har vært forvaltet av sosialdepartementet, barne- og familiedepartementet, likestillings- og forbrukerdepartementet og i de senere årene er den endelig kommet hjem til kunnskapsdepartementet.

At barnehagen er utdanning er slik sett relativt nytt for norske politikere. Fortsatt ligger stortingsansvaret for barnehagen i Familie- og kulturkomiteen – til tross for at det er ni år siden barnehagen ble en del av kunnskapsdepartements ansvar. Dette indikerer kanskje at de politiske partiene kan henge litt etter hva angår å anerkjenne at barnehagen faktisk er utdanning.

En forsømt utdanningsinstitusjon

Den norske barnehagen kommer på jumboplass blant de landene vi vanligvis foretrekker å sammenligne oss med når vi ser på andelen ansatte med utdanning. Samtlige nordiske land utenom Norge innfrir Unicef og OECDs anbefaling om at minst 50 % av de ansatte bør ha treårig barnefaglig utdanning på høgskolenivå.

Som minister for et helhetlig utdanningssystem vekker slike tall bekymring. Jeg mener vi bør anerkjenne arbeidet til de som kom før oss. Vi skal ikke undervurdere våre forgjengere når det gjelder den jobben de gjorde for å bygge ut barnehagesektoren. Dette var et historisk løft. Både offentlige og private aktører har satt verden på hodet de siste årene, for sammen å skape en barnehage for alle. Nå begynner neste utfordring: Å gjøre barnehagenes fagmiljø i stand til å ivareta alle barns læring og utvikling på en best mulig måte.

Barnehagelæring

Også i vårt parti har vi fortsatt en jobb å gjøre for å anerkjenne betydningen av at utdannede lærere skal jobbe med de yngste barna. For trenger man egentlig utdanning for å passe på barn? Svaret er selvsagt et rungende JA. I barnehagealderen legges grunnlaget for videre læring. Læring i barnehagen handler om å utvikle sosial og språklig kompetanse – og i denne alderen legges også grunnlaget for den faglige læringen. Ikke minst lærer barn de grunnleggende prosessene for å lære; stille spørsmål, undersøke, utforske sine omgivelser, leke og skaffe seg venner. Både i den faglige og sosiale læringen trenger barn støtte fra lærere som kjenner barns utvikling.

Barnehagen har en rammeplan med et tydelig pedagogisk innhold. Dette innholdet skal ikke styres etter læringsmål, men knyttes til menneskelige prosesser som omsorg, lek, læring og danning. For å kunne bidra til disse eksistensielt viktige prosessene, trengs det ansatte med mye kunnskap om barn og om pedagogikk. Og ikke minst, kunnskap om hvordan man skaper verdens beste leke- lærings og oppvekstmiljø for mennesker som er i begynnelsen av livet.

Tydelige forskningstendenser

Internasjonal og norsk forskning viser hvilke positive konsekvenser et lærerløft i barnehagen vil gi. La meg kort nevne tre av disse: For det første viser forskningen at godt utdannet personale i barnehagen vil gi barna et mer stabilt psykososialt miljø. Å ha omsorgspersoner rundt seg som er sikre i jobben sin og som kan mye om barn, bidrar til å skape trygghet og et godt grunnlag for videre utvikling og læring. For det andre vil flere barnehagelærere bidra til at barn blir tettere fulgt opp og at samarbeidet med barnets hjem blir mer stabilt. Barnehagelærerens kunnskap vil bidra til å skape en institusjon som er god for barnets liv her og nå, og for barnets videre utdanningsløp.

For det tredje har det å utvikle sterkere fagmiljøer en rekrutterende effekt. Flere barnehagelærere gir flere barnehagelærere, med andre ord. 10.000 barnehagelærere jobber i dag i andre yrker. En undersøkelse blant disse viste at det var de svake fagmiljøene i barnehagen som gjorde at de søkte seg vekk fra yrket. I Flora kommune har det vært arbeidet med en ordning hvor 2/3 av de ansatte i barnehagene er barnehagelærere. Prosjektet har vist at dette tiltaket har en klart rekrutterende effekt.

Et etterlengtet kunnskapsløft

Kjære partifeller. Høyre kan gjøre en forskjell! Vi kan som største regjeringsparti initiere et kunnskapsløft, et lærerløft, i norske barnehager. I 2012 la Øie-utvalget frem en utredning hvor de foreslo en lovfestet norm for antall ansatte og andel barnehagelærere i barnehagen. Deres forslag innebar en opptrapping fra 33 % barnehagelærere til 50 % barnehagelærere frem mot 2020. Deres analyse er troverdig og fornuftig.

Og, det er med glede jeg kan fortelle at vi har pengene. Ved å skrinlegge forslaget om to barnehageopptak i året, frigjør vi 1,4 milliarder . Disse pengene må vi selvsagt la komme barna til gode – ellers blir jo barna en salderingspost. En norm for ansatte og lærere i barnehagen vil koste 1,7 milliarder. Det har vi råd til. Eller for å si det på en annen måte, vi har ikke råd til å la være. Det er på tide at vi blå, gir et lærerløft til de små!»