Forskjellsskolen er en realitet

Det er ubegripelig at norske politikere år etter år kan sitte og se på at disse ressursforskjellene øker, samtidig som de holder festtaler om fellesskolen og likeverdig opplæring, skriver Steffen Handal.

Publisert 26.09.2014 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Aftenpostens skriver på lederplass at mindre klasser ikke er det viktigste i skolen og viser til at Norge har høy lærertetthet.

Men forslag om å innføre regler om et maksimalt antall elever pr. lærerårsverk ved norske skoler er ikke begrunnet i det generelle ressursnivået.

Det handler om de dramatiske ressursforskjellene mellom skolene i ulike kommuner.

Selv i sammenlignbare kommuner er variasjonen i gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning mellom 6 og 19 elever.

Det er helt umulig å tenke seg at det skal kunne drives likeverdig opplæring slik lovverket legger opp til, når forskjellene er så store.

Når målet er likeverdig opplæring, betyr det at ressursbehovet pr. elev vil være ulikt. Men de ressursforskjellene vi kan lese ut av statistikken, er ikke knyttet til ulike behov.

Det kan tvert imot være slik at skolene med minst ressurser egentlig har det høyeste behovet.

Det finnes heller ingen undersøkelser som viser at lærerne med best kompetanse er konsentrert på skolene med minst lærertetthet.

Dessuten viser både erfaring og forskning at elever som står i fare for å droppe ut av skolen, trenger tett oppfølging for å lykkes. Få lærere gir mindre oppfølging.

Regler om maksimalt elevtall pr. lærerårsverk i ordinær undervisning på alle skoler vil bedre skolenes forutsetninger for å gi likeverdig opplæring.

Det er ubegripelig at norske politikere år etter år kan sitte og se på at disse ressursforskjellene øker, samtidig som de holder festtaler om fellesskolen og likeverdig opplæring.

Svarinnlegget sto på trykk i Aftenposten 26. september 2014.