Etisk plattform i stillingsbeskrivelsen

I Ås må alle lærere og ledere i kommunens barnehager og skoler forholde seg til lærerprofesjonens etiske plattform.

Dette er, så vidt vi vet, den første kommunen i landet som har gjort dette. Vi har intervjuet lokallagsleder Audun Johannessen og hovedtillitsvalgt Hanne Nesfeldt i Utdanningsforbundet Ås om saken. I alle stillingsbeskrivelsene heter det at de «plikter å forholde seg til lærerprofesjonens etiske plattform».

Hvorfor og hvordan har dere fått dette inn i stillingsbeskrivelsene?

– Vi har fått lærerprofesjonens etiske plattform inn i stillingsbeskrivelsene i medbestemmelsesmøte med vår etatsjef, altså oppvekst- og kultursjefen i Ås kommune. Dette skjedde i forbindelse med at samtlige stillingsbeskrivelser i kommunen skulle revideres.

Vi så på dette som en mulighet til å implementere plattformen i stillingsbeskrivelsene både til lærere i skolen, lærere i barnehagen og ledere. Vår sjef var svært positiv og sammen ser vi på dette som en naturlig forlengelse av stillingsbeskrivelsene. Vi ønsket å få punktet inn fordi vi anser lærerprofesjonens etiske plattform som viktig og sentral i arbeidet vårt.

Hva ønsker/håper dere å oppnå med dette?

– At alt pedagogisk personale må forholde seg til plattformen og ikke kan velge den bort. Vi håper å få til at plattformen skal danne et felles grunnlag for etisk refleksjon i personalgruppene og at den kan være et utgangspunkt for å diskutere og sette ord på felles holdninger og verdier. Altså; at plattformen har en betydning og at den blir brukt i fellesskap — både verdimessig og i praksis, og ikke bare blir et papir med fine ord uten noen mening for oss ansatte. Når vi (Utdanningsforbundet Ås) skal implementere plattformen i vår satsingsplan, er det viktig at vi klarer å gjøre det på en måte som oppleves meningsfull og i tett samarbeid med ledere og lærere i barnehage og skole.

Hva betyr det egentlig «å forholde seg» til den etiske plattformen? Hvordan vet man at de ansatte gjør det, eller eventuelt ikke gjør det?

– Vi mener at det betyr å tilstrebe og overholde. Stillingsbeskrivelsene bedrer mulighetene for å overholde denne. Med dette mener vi at når plattformen løftes frem og danner grunnlag for felles refleksjon og diskusjoner, som får betydning for vår praksis, så får den en mening – og vil dermed oppleves som meningsfull. Vi ønsker at plattformen skal være levende og en støtte i det pedagogiske arbeidet og at den kan bidra til en god og raus kultur i arbeidsmiljøet for å diskutere og reflektere rundt ulike etiske utfordringer.

Dette tror vi kan gjøres på ulike måter, men det forutsetter raushet og trygghet i arbeidsmiljøet og at plattformen løftes frem gang på gang. Vi tror det vil oppleves meningsfullt for ansatte hvis konkrete, reelle eksempler og utfordringer fra arbeidet kan løftes frem og settes ord på i fellesskap.

Hvordan har dette blitt mottatt av medlemmene og ikke minst lederne (både medlemmer og ikke-medlemmer)?

Dette har blitt mottatt veldig positivt av lederne. Det viktigste som egentlig er oppnådd, er at rektorene og barnehagestyrerne er forpliktet på å jobbe opp imot profesjonsetisk plattform, enten de er medlemmer i Utdanningsforbundet eller ikke, da dette er nedfelt i stillingsbeskrivelsene deres.

Hvordan jobber arbeidsplassene med etisk refleksjon i dag, er det noen som har startet systematisk med slikt arbeid?

Dette er nok litt ulikt, men vi vil ha en dialog med lederne og oppvekst- og kultursjefen her.

De kommunale barnehagene i Ås har arbeidet systematisk med etisk refleksjon over flere år. Alle de kommunale barnehagene arbeider inspirert etter filosofien fra Reggio Emilia og har utarbeidet en felles pedagogisk plattform. Plattformen sier mye om hvilket barne- og læringssyn vi skal arbeide etter, og at vårt syn på mennesker har betydning for hvordan de blir møtt, hvordan vi arbeider og hvordan de utvikler seg sammen med andre. Når det gjelder de kommunale barnehagene i Ås, er det svært viktig at implementeringen av plattformen må settes i sammenheng med det flotte arbeidet de allerede gjør og det må oppleves som meningsfullt.

Pedagogisk dokumentasjon blir brukt som et utgangspunkt for felles refleksjon, hvor barnas sterke sider og kompetanser blir løftet frem. De voksne i barnehagene har en refleksiv praksis med et kritisk blikk på egen rolle. Dette er vanlig praksis i disse barnehagene. Barnehagene i Ås opplever høy grad av medarbeidertilfredshet og opplevelse av at man er en viktig del av fellesskapet. Alle de ansatte i barnehagene arbeider med pedagogisk dokumentasjon og refleksjon.

Flere av skolene i Ås samarbeider i est internasjonalt nettverk som heter OUR Education Network. Disse skolene har fått veiledning og har samarbeidet med veiledere der i flere år. De arbeider mye med elevenes læringsmiljø og hvordan både eleven, familien og læreren sammen kan skape det beste læringsmiljøet. De arbeider også med filosofi for elevene og det og få barn til å se at det kan finnes ulike løsninger og svar på ting.