Statsbudsjettet 2014: Etterlyser kvalitetsløft

Ragnhild Lied på talerstolen

- Statsbudsjettet inneholder noen viktige nye tiltak på utdanningsområdet, men gir kommunesektoren få muligheter til å satse på et kvalitetsløft, sier Ragnhild Lied. Foto: Tom Lied

Publisert 14.10.2013 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Kommunesektoren får en økning i samlede inntekter på 7,7 milliarder kroner. Dette er en betydelig økning i forhold til det som var varslet i kommuneproposisjonen i mai. Økningen skyldes en rekke nye positive tiltak. Flere av disse er på utdanningsområdet. Men økningen i frie inntekter på 5,2 milliarder kroner er bundet opp til automatiske utgiftsøkninger og tiltak som ikke treffer barnehage og skole. Det ligger dermed ikke noe rom for en generell kvalitetsforbedring av tilbudet.

- Regjeringen Stoltenbergs siste budsjett er som forventet for skole og barnehage. Her ligger det ikke penger til at barn og elever kan se fram mot et bedre tilbud med flere lærere, færre ukvalifiserte lærere og lærere som har tid nok til å gjøre en god jobb, sier Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet.

Hun mener strikken allerede er strukket langt i skole og barnehage, og at det nå er lite å gå på.

- I løpet av åtte år med rød-grønt styre har vi dessverre sett at utviklingen langs flere indikatorer på kvalitet i skole og barnehage peker i feil retning. De rødgrønne har ikke fulgt opp egne løfter når det gjelder en generell styrking av kommunesektorens økonomiske handlingsrom, sier Lied.

Store forventninger

Hun har derfor store forventninger til at den blåblå regjeringen vil endre budsjettet slik at de raskt vil komme i gang med sitt lovede lærerløft.

- Jeg vil derfor utfordre Solberg til å styrke kommunesektorens økonomiske handlingsrom, slik at rammevilkårene og mulighetene for å gi barn og elever et godt tilbud blir bedre.

De rød-grønne har i sin regjeringstid fått på plass et system for etter- og videreutdanning for lærere. Det mener Utdanningsforbundet er veldig bra. Derimot er det skuffende at regjeringen ikke øker ambisjonene når det gjelder omfanget av videreutdanningstiltak. Her håper vi på den nye regjeringen, sier Lied, og fortsetter;

- Utfordringen er at kommunene har ikke tatt sin del av jobben. Det forventer vi at den blåblå regjeringen sørger for å endre nå.

Et løft for yrkesfag

Den største nyheten i budsjettet som gjelder barnehage og skole, er at regjeringen allerede nå følger opp sin intensjon om å utvide retten til videregående opplæring slik at alle elever med oppnådd fag-/svennebrev får rett til ett års allmennfaglig påbygging.

I tillegg til de 106 millioner kronene som er halvårsvirkningen ved dette tiltaket, legges det inn 50 millioner kroner til styrking av yrkesfagene.

- Begge disse tiltakene er positive, sier Lied.

Styrker skolehelsetjenesten

I budsjettet legger regjeringen inn 180 millioner kroner til særskilt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette er et godt tiltak, mener Utdanningsforbundet.

- 8 av 10 lærere sier at de har fått mindre tid til å forberede undervisningen de siste årene. Derfor er det flott at det satses på flere yrkesgrupper inn i skolen, som kan gi lærerne bedre tid til å få være lærere. Vi mener også at den nye regjeringen må videreføre de rød-grønnes forsøk med å øke lærertettheten ved noen utvalgte ungdomsskoler for å se om dette gir økt læring for elevene, sier Utdanningsforbundets leder.

Høsten 2012 innførte regjeringen valgfag på ungdomsskolen, og de startet med 8. trinn. I 2013 ble det innført valgfag på 9. trinn. I 2014 foreslår regjeringen å kompensere kommunene for helårseffekten av valgfag på 9. trinn, og halvårseffekten av innføring på 10. trinn, med 95,7 millioner kroner.

Rentkompensasjonsordningen for rehabilitering av blant annet skolebygg utvides med 1 milliard kroner. Regjeringen legger også inn 32 milliarder kroner til økt utstyrsbudsjett.

Kvalitet foran kvantitet

I barnehagesektoren foreslår regjeringen en økning i bevilgningene på 700 millioner kroner økning. Den vil også gi 241 millioner til gradvis opptrapping til to barnehageopptak, samt 245 millioner kroner til å redusere maksprisen reelt, til 2360 per måned. Målet fra Soria Moria er dermed nådd.

Utdanningsforbundet vil gi regjeringen anerkjennelse for den store jobben det har vært å skaffe tilnærmet full barnehagedekning og for å ha innført retten til barnehageplass for alle.

- Men Utdanningsforbundet er uenig med regjeringen når det gjelder prioritering av midler på barnehageområdet nå. Vi mener at midler til kvalitetstiltak er viktigere enn redusert pris og økning fra ett til to opptak i året. Regjering har med denne prioriteringen satt voksnes behov foran barns behov. Kvantitet går foran kvalitet, sier Ragnhild Lied.

Utdanningsforbundet mener at flere ansatte og styrket kompetanse er nøkkelen til bedre kvalitet for barna i barnehagen.

- Vi mener løsningen ligger i å øke andelen barnehagelærere og antallet ansatte totalt. En bemanningsnorm haster og bør komme på plass lenge før 2020, sier Ragnhild Lied.

Regjeringen foreslår en økning i kompetansemidlene til 40 millioner kroner, og 200 millioner kroner til forskning og utvikling.

- Det er bra, men summen er dessverre liten sammenliknet med antall ansatte på området. Vi er redd for at disse pengene bare vil være nok til å sikre et minimum av kunnskap til de som har lavest kompetanse. Dette vil ikke bringe ny kunnskap inn i sektoren. Vi trenger også etter- og videreutdanningstilbud for barnehagelærerne, sier Lied.

Studentene store dag

Regjeringen øker studiestøtten fra 10 til 11 måneder i året. Det fører til en samlet økning av studiestøtten på 10 prosent.

- Dette har vært en lang kamp som særlig studentorganisasjonene, deriblant PS, har frontet. Det er all grunn til å gratulere, sier Ragnhild Lied.

Regjeringen ønsker å underbygge behovet for en tydeligere profilering av forsking og utdanning innenfor de tradisjonelle profesjonsutdanningene, som lærerutdanning, helse- og sosialfagutdanning og ingeniørutdanning. Det er foreslått 37 nye stipendiatstillinger innenfor matematiske, naturfaglige og teknologiske fag og 23 nye stipendiatstillinger innenfor profesjonsfagene.

Utdanningsforbundet ser positivt på at lærerutdanningsmiljøene gjennom dette vil kunne bygge opp forskningskompetansen ytterligere, og derigjennom skape bedre sammenheng mellom forskning, utdanning og praksisfeltet. Særlig med tanke på etableringen av grunnskolelærerutdanning på masternivå, er det viktig å få flere ansatte med førstekompetanse.