Lars Løvlie på seminar om etisk plattform. Foto: Eli Kristine Korsmo
– Etisk dømmekraft kan ikke reguleres i et lovverk, men må øves opp, sier professor Lars Løvlie på lanseringsseminaret for lærerprofesjonens etiske plattform.
Tekst Eli Kristine Korsmo
Publisert 07.02.2013Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tekst Eli Kristine Korsmo
Publisert 07.02.2013Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Etisk dømmekraft kan ikke reguleres i et lovverk, men må øves opp, sier professor Lars Løvlie på lanseringsseminaret for lærerprofesjonens etiske plattform.
Lars Løvlie, professor emeritus ved Universitetet i Oslo, har viet sitt yrkesliv til etikken. Han kalte lærerprofesjonens etiske plattform for et fantastisk produkt i sin innledning på et lanseringsseminar for nettopp plattformen i Lærernes hus i Oslo onsdag.
– Det er et sobert og direkte formulert mandat for alle som skal jobbe med barnehagebarn og elever i alle aldre. Å ha etisk dømmekraft kan ikke reguleres i et lovverk, det må øves opp sammen med kolleger. Plattformen kan danne grunnlag for nye måter å tenke på og nye måter å forstå hva som ligger i begrepene verdighet og rettferdighet, sier Løvlie.
Politisk dokument
Arbeidet med å lage et konkret uttrykk for lærerprofesjonens etikk har tatt 40 år, og alle de eksterne innlederne ønsket plattformen velkommen. Løvlie mener det ikke er tilfeldig at arbeidet med å skape et slikt uttrykk har skutt fart nettopp de siste årene.
Dette fordi vi de siste årene har sett at PISA og politikere har ønsker om å styre ledere og lærere i barnehage og skole i deres daglige virke. Lærerprofesjonens etiske plattform gir mulighet for å orientere seg i det samfunnet vi lever i nå. Den er et felles uttrykk for lærerprofesjonenes ansvar og verdier, og dannet et godt grunnlag for diskusjoner om det faglige og politiske arbeidet. Løvlie avsluttet med å presisere at plattformen er et viktig utgangspunkt for å handle politisk.
Gode diskusjoner
Over 60 deltok på seminaret, og det var innledere fra Barneombudet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Foreldreutvalget for barnehagen (FUB), Elevorganisasjonen, Pedagogstudentene, lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Nasjonalt råd for lærerutdanningen, samt to ledere fra skole og barnehage. Alle hadde med seg etiske utfordringer til forsamlingen, som diskuterte disse i grupper i etterkant av innledningene.
Noen av utfordringene var;
Hvilket ansvar har en barnehagelærer/lærer som rollemodell?
Forsterker vi de sosiale forskjellene i barnehage og skole ved at vi tar oftest kontakt med de barna og foreldrene som sosiokulturelt likner mest på oss selv?
Hva gjør vi når foreldrene snakker «over hodet» på barnet? Eller når kollegaer gjør det?
Tid og rom
Statssekretær Elisabet Dahle i Kunnskapsdepartementet åpnet seminaret. Hun kom med en klar oppfordring til skole- og barnehageeiere og ledere i barnehage og skole om å skape tid og rom for etisk refleksjon.
– Jeg vil gjerne trekke fram et punkt i plattformen, og det er punktet om at vi skal fremme alle barnehagebarn og elevers muligheter for lek, læring og danning. Jeg mener det er viktig å motvirke et smalt kunnskapssyn, og at vi skal verne om barnehagens og skolens egenart, sier Dahle.
Alle skal ta del
Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied la i sin innledning vekt på at alle skal kunne ta del i det profesjonsetiske arbeidet.
– Det betyr at det ikke finnes «riktige» og «gale» måter å jobbe med profesjonsetikken på. Tvert imot. Det finnes mange forskjellige måter å jobbe mot de samme målsettingene på. Ikke alle passer for alle. Men det som skal ligge til grunn for alt arbeidet i Utdanningsforbundet er plattformen og vedtaket fra landsmøtet, sier Lied.