Må øve på etisk refleksjon

Lars Løvlie på seminar om etisk plattform. Foto: Eli Kristine Korsmo

– Etisk dømmekraft kan ikke reguleres i et lovverk, men må øves opp, sier professor Lars Løvlie på lanseringsseminaret for lærerprofesjonens etiske plattform.

Publisert 07.02.2013 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Lars Løvlie, professor emeritus ved Universitetet i Oslo, har viet sitt yrkesliv til etikken. Han kalte lærerprofesjonens etiske plattform for et fantastisk produkt i sin innledning på et lanseringsseminar for nettopp plattformen i Lærernes hus i Oslo onsdag.

– Det er et sobert og direkte formulert mandat for alle som skal jobbe med barnehagebarn og elever i alle aldre. Å ha etisk dømmekraft kan ikke reguleres i et lovverk, det må øves opp sammen med kolleger. Plattformen kan danne grunnlag for nye måter å tenke på og nye måter å forstå hva som ligger i begrepene verdighet og rettferdighet, sier Løvlie.

Politisk dokument

Arbeidet med å lage et konkret uttrykk for lærerprofesjonens etikk har tatt 40 år, og alle de eksterne innlederne ønsket plattformen velkommen. Løvlie mener det ikke er tilfeldig at arbeidet med å skape et slikt uttrykk har skutt fart nettopp de siste årene.

Dette fordi vi de siste årene har sett at PISA og politikere har ønsker om å styre ledere og lærere i barnehage og skole i deres daglige virke. Lærerprofesjonens etiske plattform gir mulighet for å orientere seg i det samfunnet vi lever i nå. Den er et felles uttrykk for lærerprofesjonenes ansvar og verdier, og dannet et godt grunnlag for diskusjoner om det faglige og politiske arbeidet. Løvlie avsluttet med å presisere at plattformen er et viktig utgangspunkt for å handle politisk.

Gode diskusjoner

Over 60 deltok på seminaret, og det var innledere fra Barneombudet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Foreldreutvalget for barnehagen (FUB), Elevorganisasjonen, Pedagogstudentene, lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Nasjonalt råd for lærerutdanningen, samt to ledere fra skole og barnehage. Alle hadde med seg etiske utfordringer til forsamlingen, som diskuterte disse i grupper i etterkant av innledningene.

Noen av utfordringene var;

  • Hvilket ansvar har en barnehagelærer/lærer som rollemodell?
  • Forsterker vi de sosiale forskjellene i barnehage og skole ved at vi tar oftest kontakt med de barna og foreldrene som sosiokulturelt likner mest på oss selv?
  • Hva gjør vi når foreldrene snakker «over hodet» på barnet? Eller når kollegaer gjør det?

Tid og rom

Statssekretær Elisabet Dahle i Kunnskapsdepartementet åpnet seminaret. Hun kom med en klar oppfordring til skole- og barnehageeiere og ledere i barnehage og skole om å skape tid og rom for etisk refleksjon.

– Jeg vil gjerne trekke fram et punkt i plattformen, og det er punktet om at vi skal fremme alle barnehagebarn og elevers muligheter for lek, læring og danning. Jeg mener det er viktig å motvirke et smalt kunnskapssyn, og at vi skal verne om barnehagens og skolens egenart, sier Dahle.

Alle skal ta del

Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied la i sin innledning vekt på at alle skal kunne ta del i det profesjonsetiske arbeidet.

– Det betyr at det ikke finnes «riktige» og «gale» måter å jobbe med profesjonsetikken på. Tvert imot. Det finnes mange forskjellige måter å jobbe mot de samme målsettingene på. Ikke alle passer for alle. Men det som skal ligge til grunn for alt arbeidet i Utdanningsforbundet er plattformen og vedtaket fra landsmøtet, sier Lied.