Publikasjoner om videregående opplæring

Statistisk sentralbyrå har publisert foreløpige nøkkeltall for videregående opplæring for 2019. I dette faktaarket blir et utvalg av disse nøkkeltallene presentert, i tillegg til tall fra søkerstatistikken og lærlingstatistikken til Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsforbundet mener økt konkurranseutsetting og kommersialisering i utdanningssektoren kan svekke prinsippet om likeverdig opplæring for alle. Velferdstjenester skal ikke være handelsvare verken nasjonalt eller internasjonalt.

SSB har publisert nøkkeltall for videregående opplæring for 2018. Tallene viser blant annet at det store flertallet av elever går på en offentlig videregående skole, men elevtallet ved private skoler har økt kraftig de siste 15 årene.

Utdanningsforbundet har deltatt i et fireårig forskningssamarbeid mellom skoler og fagforeninger i Norge, Alberta (The Alberta Teachers’ Association) og i Ontario (The Ontario Teachers´ Federation). Det har allerede blitt publisert en nasjonal rapport om utviklingen ved de norske skolene. Nå er også den internasjonale rapporten utarbeidet, forfattet av professor Dennis Shirley (Boston College).

Gode og helsefremmende arbeidsvilkår bidrar til at flere kan stå i jobb fram til ordinær pensjonsalder.

Inntaksordninger til videregående opplæring er igjen høyt oppe på den politiske dagsordenen og blir aktualisert i ulike sammenhenger. Kritikere har over tid pekt på uheldige virkninger av kombinasjonen av fritt skolevalg og stykkprisfinansiering, mens Solberg-regjeringen har programfestet å utrede ulike modeller for fritt skolevalg.

Kva inneber det å vere studieførebudd? Kva er vidaregåande skule si rolle i kvalifiseringa til høgre utdanning?

I desember 2018 leverte Ragnhild Lied og hennes regjeringsnedsatte utvalg utredningen «Kvalifisert, forberedt og motivert» (NOU 2018:15). Liedutvalgets mandat er i korte trekk å vurdere sterke og svake sider ved norsk videregående opplæring i dag og skissere forslag til endringer.

Statistisk sentralbyrå har i sine framskrivninger vist at det i tiden framover vil bli mangel på kvalifiserte lærere som underviser på 1.–4. trinn. Utdanningsforbundet har kartlagt barnehagelærere og læreres interesse for å undervise på et annet nivå i utdanningsløpet generelt, og på 1.–4. trinn spesielt.

Hva innebærer det at elevene skal ha et tilfredsstillende og godt læringsutbytte? I den utdanningspolitiske debatten brukes begrepet læringsutbytte ofte som et uttrykk for kvaliteten på opplæringen, og ikke sjelden blir det oppgitt i tallstørrelser.