Utdanningsforbundets ledelsespolitikk

Fem mennesker sitter rundt et bord.
Sammen må vi arbeide for å øke forståelsen for, og kunnskap om, at pedagogisk ledelse er en av de aller viktigste forutsetningene for utvikling av skoler og barnehager. Foto: IStockphoto

Lederoffensiven skal favne både vår ledelsespolitikk og vårt arbeid med ledermedlemmer i organisasjonen.

I arbeidet med å utvikle, synliggjøre og prioritere ledelsespolitikk, har sentralstyret laget et overordnet mål:

Ledere i utdanningssektoren har gode rammer for faglig og pedagogisk ledelse.

Innenfor denne rammen har vi noen delmål:

  • Ledere opplever at vi jobber for saker som direkte angår deres arbeidshverdag.
  • Pedagogisk ledelse og betydningen av denne blir synliggjort i media og i den offentlige debatten.
  • Ledere opplever å bli anerkjent som en naturlig del av profesjonen og organisasjonen.
  • Bedre vilkår for pedagogisk ledelse er en sak for hele organisasjonen, ikke bare for tillitsvalgte ledermedlemmer.

Skal vi lykkes må alle bidra til å påvirke, både lokalt og nasjonalt. Sammen må vi arbeide for å øke forståelse for, og kunnskap om, at pedagogisk ledelse er en av de aller viktigste forutsetningene for utvikling av gode skoler og barnehager. Vi må sikre at ledere gis rammer som gjør det mulig å ivareta denne delen av lederoppdraget.

Vi har prioritert følgende satsingsområder for lokalt og nasjonalt påvirkningsarbeid:

  • Tid til pedagogisk ledelse
  • Lønn som samsvarer med ansvar og oppgaver
  • Gode muligheter for kompetanseutvikling, videreutdanning og nettverksbygging
  • Rom for å kunne utøve profesjonelt skjønn
  • Støtte til ledere i endringsprosesser

Tid til pedagogisk ledelse

Undersøkelser viser at våre ledere i hele utdanningssystemet trenger mer tid til pedagogisk ledelse. I Utdanningsforbundets skolelederundersøkelse juni 2017 (Respons), melder tre av fire ledere at pålegg om rapportering og dokumentasjon har økt i løpet siste tre årene. Mange ledere opplever at det faglige arbeidet fortrenges av administrativt arbeid, som rapportering og dokumentasjon.

Rapporten «Tidsbruk i barnehagen. Rapportering, organisering og ledelse» (Fafo 2015, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet) viser at det samme gjelder for styrere i barnehagen. Sentralstyret i Utdanningsforbundet har derfor vedtatt at den viktigste prioriteringen på det ledelsespolitiske området, er å arbeide for bedre rom og vilkår for pedagogisk ledelse.

Både øverste leder og mellomledere melder om manglende mulighet til å vektlegge det pedagogiske arbeidet. Mellomlederrollen er godt belyst i KS sin rapport «Utvikling av mellomledere i grunn- og videregående opplæring» (Rambøll 2016). Det pekes i rapporten på at både rektor og mellomledere ønsker at sistnevnte skal kunne bruke mer tid til pedagogisk ledelse. Rapporten avdekker at det er stor variasjon i hvilke roller og oppgaver mellomledere har, avhengig av skolens størrelse og type skole, men det er også forskjell skolene imellom. Kartleggingen viser at mellomledere ser ut til å gjøre litt av alt og ha litt ansvar innen mange områder.

Forskning viser at mange ledere må bruke tid på vaktmesteroppgaver og merkantilt arbeid som bør utføres av andre yrkesgrupper. Skoler og barnehager må få nok ressurser til å kunne ansette andre yrkesutøvere, noe som gir lederne rom til å bruke tiden sin på ledelse. Mange kommuner mangler tilstrekkelig barnehagefaglig og skolefaglig kompetanse på kommunenivå, og lederne i barnehager og skoler har dermed mindre faglig og administrativ støtte fra nivået over. Å jobbe for økte ressurser til flere merkantile stillinger, og til stillinger som miljøarbeidere, sosionomer og helsesøstre, kan bidra til å lette arbeidet for lederne.

Vår tydelige melding må også være at overdrevne krav om rapportering og dokumentasjon må begrenses, slik at det blir mer tid til kjerneoppgavene.

Vi vil derfor jobbe for:

  • tilstrekkelig ledelsesressurs
  • flere støttefunksjoner for ledere
  • at krav om rapportering og dokumentasjon avgrenses til et minimum

Lønn som samsvarer med ansvar og oppgaver

Lønnsnivå for ledere må samsvare med antall ansatte man er satt til å lede, og med ansvar, oppgaver og kompleksitet i stillingen. Det bør være en selvfølge at ledere tjener mer enn dem de er satt til å lede. Lederlønn må også være høyere enn den lønnen som vedkommende ville hatt krav på i en fagstilling. Mange kommuner sliter med rekruttering til lederstillinger, her kan lønn være et virkemiddel både til å beholde og rekruttere ledere. Ledere må sikres god lønnsutvikling som vil gjøre det attraktivt å søke seg til og forbli i lederstillinger.

Vi vil derfor jobbe for:

  • at ledere skal tjene mer enn dem de er satt til å lede
  • at lederlønnen skal være høyere enn lønnen de ville hatt i en fagstilling
  • at ledere må sikres god lønnsutvikling

Gode muligheter for kompetanseutvikling, videreutdanning og nettverksbygging

Skal lederne være best mulig rustet til å lede alle de viktige prosessene i barnehager og skoler, er et bredt og godt tilbud om etter- og videreutdanning en forutsetning. Det må settes av tilstrekkelig tid og ressurser til at ledere kan delta i kompetansehevende tiltak.

Utdanningsforbundet arbeider derfor med å sikre gode etter- og videreutdanningsordninger for ledere i nasjonale og lokale kompetansestrategier. I tillegg må vi i Utdanningsforbundet tilby ledermedlemmer relevante kurs og konferanser både sentralt og lokalt. En viktig oppgave er også å skape gode nettverksarenaer for ledermedlemmer lokalt.

Vi vil derfor jobbe for:

  • tid og ressurser til at ledere kan delta i kompetansehevende tiltak
  • gode etter- og videreutdanningsordninger
  • nettverksarenaer for ledermedlemmer lokalt

Rom for å kunne utøve profesjonelt skjønn

Vi vil arbeide for at politikere og eiere på alle nivå forstår betydningen av å gi lederne handlingsrom og mulighet til å ta det faglige ansvaret for å lede utviklingsprosesser i egen virksomhet på en god måte. Skal utdanningsinstitusjoner utvikles og endres, er ledernes samarbeid med tillitsvalgte og personale helt avgjørende. Ledere må få lede uten detaljstyring fra lokale politikere og eiere. Vi må også arbeide for at eiere involverer ledere og tillitsvalgte i utviklingsprosesser som omhandler deres virksomhet.

Vi vil derfor jobbe for:

  • ledernes mulighet til å kunne utøve profesjonelt skjønn

Støtte til ledere i endringsprosesser

Utdanningsforbundet må støtte ledere i arbeidet med utviklingsprosesser. Vi står foran viktig utviklingsarbeid i flere deler av utdanningssektoren. Lederne har et særlig ansvar for å lede disse prosessene og det blir viktig at vi støtter og bidrar til å sikre ledere gode vilkår for å lykkes.

På barnehageområdet står vi foran endringer. Det blir innført en ny pedagognorm, og fra 1. august 2017 skal en ny rammeplan implementeres. Begge disse endringene vil medføre et betydelig arbeid. Utdanningsforbundet vil arbeide for at de nasjonale rammene for dette arbeidet blir så gode som mulig. Ansvar for implementeringen ligger likevel først og fremst på barnehagelederne, og vi må støtte styrerne i dette arbeidet. Styrere er krumtappen for godt samarbeid og for å arbeide med både de organisatoriske og de faglige endringene som et nytt mandat vil føre med seg.

Arbeidet med fagfornyelse i grunnopplæringen er i gang, herunder ny generell eller overordnet del av læreplanen. Utdanningsforbundet er en viktig aktør i dette arbeidet, og involvering av profesjonen er avgjørende for gode prosesser. Dette er et arbeid som vil kreve mye tid på den enkelte skole, både i høringsfasen og i implementeringsfasen. Skolelederne skal lede disse prosessene.

I videregående opplæring står skolelederne hver dag overfor utfordringer knyttet til frafall, diskusjoner rundt timetall og ny fraværsgrense. Snart innføres en ny struktur for yrkesfagene som fører med seg store endringer. Konsekvensene kan bli opprettelse av nye utdanningstilbud, nedlegging av fag, mer spesialisering, nye kompetansekrav og overtallige lærere. Lederne må gis tid og handlingsrom for å kunne håndtere disse utfordringene.

UH-sektoren har vært gjenstand for store sammenslåingsprosesser. Våre ledermedlemmer melder om omfattende arbeid med omorganisering og dermed lite tid til det faglige arbeidet. Utdanningsforbundet må støtte opp om sine ledermedlemmer i sektoren.

Vi vil derfor jobbe for:

  • å styrke ledernes handlingsrom og mulighet til å ta det faglige ansvaret for å lede utviklingsprosesser