Finansiering av barnehagene

Utdanningsforbundet ønsker at barnehager i Norge skal finansieres på en slik måte at alle har økonomiske ressurser til å gi barna et godt tilbud. Dette gjelder for både private og kommunale barnehager. For å sikre dette må offentlige midler bevilget til barnehagene, forbli i barnehagene.

Kommunene finansierer størsteparten av utgiftene både til de offentlige og de private barnehagene i Norge. Det gjenstående dekkes i stor grad av foreldrene. Offentlige tilskudd og annen støtte fra kommune eller eier utgjør en liten del av finansieringen. Staten gir tilskudd til samisk barnehagetilbud, tiltak for bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i førskolealder og svømming i barnehagene.

Så lenge de følger gjeldende lovverk, velger kommunene selv hvor mye penger de ønsker å bruke på barnehagene.

Foreldrene skal ikke betale mer enn maksprisen for en barnehageplass. Fra januar 1.1.2023 er maksprisen 3000 kroner per måned. Maksprisen gjelder alle typer barnehager, uavhengig av om de er offentlige eller private. 

Tilskuddet til private barnehager

Hver kommune beregner tilskuddet til private barnehager på bakgrunn av utgiftene til egne kommunale barnehager. Det er likebehandling av offentlige og private barnehager. Fra og med 2016 får de private barnehagene tilskudd som tilsvarer 100 prosent av kostnadene i de private barnehager.

Kommunens pensjonskostnader blir holdt utenfor beregningsgrunnlaget. Barnehagene får i 2023 et tilskudd på 10 prosent av lønnsutgiftene i de kommunale ordinære barnehagene. For enkeltstående barnehager er tilskuddet 11 prosent i 2023. Dette trappes ned til 10 prosent i 2024. I tillegg finnes det en søknadsordning der barnehager med høye pensjonsutgifter, under gitte vilkår kan få ekstra tilskudd.

Det er store variasjoner i hvor mye penger kommunene bruker på hvert enkelt barn i barnehage. Kommunene som bruker mest, bruker nesten dobbelt så mye som kommunene som bruker minst. Når tilskuddet til private barnehager er basert på kostnaden i kommunale barnehager er det tilsvarende forskjeller i hvor store tilskudd de private barnehagene får.

Utdanningsforbundet mener

Barnehageloven krever at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode, samtidig åpner barnehageloven for at eierne av private barnehager kan ha et rimelig årsresultat. I praksis har dette åpnet for at enkelte private eiere kan ha en svært høy fortjeneste på barnehagedrift og at en økende andel av barnehagene er eid av kommersielle selskaper.

Utdanningsforbundet mener at barnehagelovens krav om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode må bety nettopp det, Utdanningsforbundet ønsker derfor at alle offentlige midler og foreldrebetaling skal brukes i barnehagene. 

Utdanningsforbundet mener at private barnehager må ha gode økonomiske rammevilkår som sikrer mulighetene til å ha et tilbud av høy kvalitet.  I dag får ikke alle private barnehager dekket sine faktiske utgifter til pensjon. Utdanningsforbundet arbeider for at alle private barnehager skal få dekket sine faktiske pensjonsutgifter