Hopp til innhold

Spørsmål og svar om barnehagen

Foto: Ole Walter Jcobsen

Om barnehagen som utdanning og barnehagelærerens rolle og betydning.

I tillegg gir vi svar på spørsmål som gjelder offensivens mål.  

Spørsmål om barnehagen som utdanning

Hvorfor sier vi at barnehagen er utdanning? 

Barnehagen har alle de kjennetegn og oppgaver som andre utdanningsinstitusjoner har. Den har et offentlig utdanningsmandat som er demokratisk vedtatt og som gjelder alle barnehager.

I barnehagens mandat beskrives hvordan barnehagen skal arbeide med barns sosialisering til samfunnet, deres læring og kvalifisering og deres danning som enkeltmennesker. Dette er områder som beskrives i alle utdanningsinstitusjoner. Ut fra barn, unge eller voksnes ulike forutsetninger, vekter barnehage, grunnskole, høgere utdanning eller andre utdanningsinstitusjoner disse områdene ulikt og institusjonene har ulike arbeidsmåter. 

Dersom barnehagen er utdanning, hvorfor er det da så viktig med lek i barnehagen?

Leken er barns hovedaktivitet og danner grunnlaget for deres sosialisering, utvikling, læring og danning. Leken er sentral i små barns liv. Leken er en av barnas ytringsformer og i leken samhandler og utforsker de verden. Leken er svært verdifull for barn, og det å ha noen å leke med trekkes av barn selv frem som noe av det viktigste ved tiden i barnehagen.

I tillegg til å være en aktivitet med stor egenverdi for barnet selv, har leken noen «bieffekter» som knyttes til barnehagen som utdanningsinstitusjon. Gjennom leken utvikler barn seg sosialt, motorisk, språklig og kognitivt. Leken er identitetsskapende og bidrar til at barn får en forståelse av seg selv på en rekke ulikeområder.

Å skape rom for leken, og å ha ansatte som kan mye om lek, er å ta på alvor noe av det som er aller viktigst for barn. Både her og nå, og som grunnlag for videre utvikling og læring.

Hvordan påvirker barnehagen barns videre utdanning? 

Ved å være en arena for omsorg, lek, læring, danning og utvikling av blant annet sosial og språklig kompetanse, danner barnehagen et solid fundament for barns videre utdanning. 

I barnehagen får barn erfaringer med å være sammen med andre barn og voksne. Barnehagens oppgaver er å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og å fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Blant annet skal barna utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Videre får barna språkkompetanse, samarbeidskompetanse og de lærer å ta andres perspektiv. Barna får også erfaringer fra allsidige fagområder som de møter igjen i senere utdanning. Barna skal få tro på egen mestring, få utvikle sin nysgjerrighet og stimulert lysten på videre læring. Gjennom et stort tilfang av erfaringer og opplevelser får barna mange knagger å feste ny kunnskap på. 

Forskning viser at barn som har gått i gode barnehager trives, utvikler seg og klarer seg bedre i senere skolegang. Flere store forskningsarbeider viser at det som er viktigst for barns barnehageopphold er at barna har gode relasjoner til barnehagelærerne, at det er et godt miljø for lek og vennskap og at personalet arbeider etter pedagogiske planer og begrunnelser.

Hva lærer barn i barnehagen? 

I barnehagen lærer barn å inngå i relasjon med andre og å delta i et felleskap. De utvikler språket og blir utfordret kognitivt og motorisk. Barna får erfaring med syv områder for faglig innhold.

Barnehagens rammeplan har mål som sier hva slags kompetanse barnehagen skal arbeide for at barn skal oppnå. Disse målene er formulert på måter som tar høyde for at barn lærer på ulikt vis og at de også kan lære forskjellige ting av samme aktivitet. Barn må lære ut fra det ståstedet de har selv, sine erfaringer, kunnskaper og interesser. Derfor har det også vært stor aksept for at barn i barnehagen lærer ulike ferdigheter og kunnskaper, men dette må balanseres mot målet om at alle skal ha de grunnleggende ferdigheter og kunnskaper som de trenger for å mestre livet sitt her og nå og i nærmeste framtid.

De grunnleggende ferdighetene i småbarnsalderen er knyttet til språklig, sosial, kognitiv og motorisk utvikling. Det er forventet at barn har godt talespråk og sosiale ferdigheter når de går ut av barnehagen. Barns utvikling på disse områdene er viktig for barns trivsel og læring i barnehagen, så vel som grunnlag for videre skolegang. 

I barnehagen utvikler barn en gryende demokratisk forståelse og de lærer om sentrale verdier og normer som ligger til grunn for det samfunnet vi har i dag. Solidaritet, nestekjærlighet og respekt for natur og mennesker er eksempel på slike verdier. I barnehagen får barn sitt første møte med samfunnet utenfor familien. I dette møtet har barnehagen ansvar for å formidle sentrale normer og verdier.

Barnehagens pedagogikk inkluderer syv ulike fagområder. Gjennom erfaringer med disse fagområdene utvikler barna sine kunnskaper, ferdigheter og mestringsevne innenfor naturfaglige, estetiske, språklige, matematiske, samfunnsfaglige, fysiske og humanistiske fagområder. Opplevelsene og erfaringene barn gjør seg gjennom arbeidet med fagområdene, danner et grunnlag for videre læring innen for skolens fag og grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Gjennom dette arbeidet lærer også barnet om samfunnet rundt seg, både lokalt og globalt, samt får god kjennskap til den norske kulturarven.  

Hvordan lærer barn i barnehagen? 

Barnehagebarn lærer best i samhandling og samtale med andre, i et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø. Lek med jevnaldrende og relasjonen til de ansatte står helt sentralt. 

Barnehagens tradisjon bygger på sosiokulturell læringsteori, som vektlegger at barn lærer gjennom svært varierte opplevelser og erfaringer, i sosiale sammenhenger. Læringens kontekst har betydning for hva barn lærer. Læring oppleves som oftest meningsfull for barnet av andre grunner enn at de lærer. Leken er barnets viktigste læringsarena, men også mange andre meningsfulle handlinger og samhandlinger fører til læring for barn. Derfor har barnehagen prosessmål, mål som har til hensikt å ha fokus på personalets konkrete arbeid med å skape gode leke- og læringsmiljøer for barn. Barnehagelærerens mandat er å ivareta at barn opplever læringsprosessene som meningsfulle her og nå.  

Det er noen prinsipper som tradisjonelt har vært sett på som viktige i diskusjonen om hvordan barn lærer best i barnehagen. Vi vil vektlegge tre av disse.

For det første må barns egen aktivitet, motivasjon og initiativ ligge til grunn for læringen, samtidig som også nye temaer og fenomener introduseres for barnet. For det andre må små barn ha mulighet for å bruke hele kroppen og alle sanser i læringen. For det tredje må læring skje i meningsfull samhandling med andre barn og voksne. Vi skal si litt mer om disse tre forholdene.

Motivasjon og eget initiativ er viktige drivkrefter i barns læring. Forskning peker på at den intellektuelle utviklingen til barn støttes best gjennom aktiviteter hvor barn selv har stor regi – utformer egne spørsmål og hypoteser og leter etter svar på det de lurer på. Derfor er barns medvirkning i egne læringsprosesser helt avgjørende. Forskning viser at en undervisningsform hvor de ansatte formidler kunnskap for barna, oftest gir mer overflatisk eller kortsiktig læring. En overvekt av strengt instruerte læringsprosesser kan hindre at barn utvikler sine egne læringsstrategier og at de utvikler et positivt forhold til å lære. Dette betyr ikke at slike læringsprosesser er helt fraværende i barnehagen. Enkeltferdigheter eller kunnskaper kan erverves gjennom vokseninstruksjon for senere å bli en del av det repertoaret barna bruker i mer uformelle læringssituasjoner. Imidlertid er ikke instruksjon og målrettet opplæring som er bærende for barns læring i barnehagen. 

God læringsaktivitet i barnehagen gir rom for å bruke flere sanser, og for mange barn (og voksne) er motorisk variert aktivitet nødvendig for å kunne konsentrere seg om et tema. At barn har behov for fysisk aktivitet betyr ikke at de er ukonsentrerte. I flere forskningsrapporter vektlegges det at hele kroppen er viktig for små barns erfaring, læring og kommunikasjon, ikke bare hodet. I de senere år er det kommet forskning om de aller yngste barna i barnehagen som viser betydningen av at små barn får utfolde seg kroppslig, og at barnehagens fysiske og organisatoriske rammer må ta høyde for dette.

Barns læring er en individuell prosess, men den skjer oftest i samspill med andre barn og voksne. Barn lærer ofte av samhandling med mer kompetente barn eller voksne, men de kan også lære av å være den som har mer kompetanse og kan dele av sin kunnskap. Barn lærer gjennom egen aktivitet, gjennom utprøving og erfaring, og gjennom å observere andres handlinger. Når barn mestrer noe nytt, er de ved slutten av en lengre læringsprosess.

Den kunnskap som kommer fra sosiale samhandlingssituasjoner er ofte kompleks. Den sosiokulturelle læringsteorien legger stor vekt på at kunnskap sjelden kan avgrenses til et enkelt fag eller et enkelt område. Kunnskap om seg selv, om andre og om den fysiske og kulturelle verden som omgir barnet, er oftest vevet inn i hverandre.

Hvorfor har ikke barnehagen læringsmål?

I barnehagen jobbes det ikke etter universelle læringsmål for enkeltbarn, fordi barn utvikler seg og lærer i ulikt tempo. I barnehagen vektlegges i stedet barns læringsprosesser.

Å sette opp læringsmål for enkeltbarn strider mot dagens barnehagelov. Gjennom dagens lovverk er det kun mulig å sette opp mål for enkeltbarn ved særskilt behov, da i nært samarbeid med hjelpeinstanser og barnets hjem. Det finnes mange gode grunner for dette. I det følgende skisserer vi opp tre av disse.

For det første vil læringsmål for enkeltbarn dreie barnas læring fra lek til aktiviteter styrt av de ansatte. En læreplan med konkrete ferdighetsmål vil føre til at personalet først og fremst gjennomfører aktiviteter som har som hensikt å trene på de uttrykte ferdighetene. Dette vil snevre inn læringen til først og fremst å handle om de konkrete mål som er satt for barnet.

Videre vil det avgrense barns mulighet for å leke og å utvikle seg i relasjon med andre barn. Den nordiske modellen for barnehagepedagogikk bygger på stor grad av frihet og initiativ for barnet selv. Dette høster anerkjennelse internasjonalt. Mange land med en mer formalisert læring for de yngste, ser i dag til de nordiske landene for å utvikle utdanningen for små barn. 

For det andre vil læringsmål for enkeltbarn svekke barns intellektuelle utvikling på sikt. Forskning viser at når barn drilles eller trenes i spesielle ferdigheter som alfabet eller tallrekker, oppnår man rask, men kortsiktig læringseffekt. Barna taper dermed den intellektuelle utviklingen som ligger i at de lærer gjennom å forfølge sine egne ideer, bruke sin nysgjerrighet og utforske ut fra sin egen motivasjon. Det finnes i dag forskning som tyder på at lek som barnet selv initierer og utvikler bør være den viktigste arenaen for læring i småbarnsalderen. 

For det tredje vil læringsmål for enkeltbarn snevre inn normalitetsbegrepet. En av styrkene med dagens barnehagepedagogikk er at det er aksept for at barn er forskjellige. Alle som kjenner små barn vet at de utvikler seg i forskjellig takt på forskjellige områder. I en god barnehage kan barn bidra inn i lek og aktivitet fra det nivået de selv befinner seg på. Barnehagelærere skal følge med på barns utvikling og iverksette tiltak når barn viser tegn til unormal utvikling – men dette betyr ikke at alle barn skal kunne det samme når de er tre, fire eller fem år. 

Barna selv leker for å leke – ikke for å lære. Når læringssituasjonene snevres inn vil det oftere skje at barn opplever at de ikke lever opp til forventningene og at de mislykkes. 

Spørsmål om barnehagelærerens rolle og betydning

Hvordan jobber en barnehagelærer med barns læring? 

For å skape gode læringsmiljøer tar barnehagelærere utgangspunkt i barns interesser og hva barn skal lære, og de bruker sin kunnskap om hvordan barn utvikler seg og lærer. 

Ettersom barns læring fremmes i relasjon med andre, er barnehagelærerens arbeid med vennskapsrelasjoner, lek og omsorg en viktig del av tilretteleggingen for gode læringsprosesser. Forskning viser at godt arbeid med relasjoner er blant det aller viktigste for barns læringsprosesser. Barnehagelæreren har ansvar for å skape en god relasjon mellom seg selv og barnet. Barnehagelæreren har også ansvaret for å skape et godt psykososialt klima i barnehagen, preget av tillit og omsorg mellom barn og ansatte. En slik base er en forutsetning for at barnehagelæreren noen ganger skal kunne utfordre barnet og bidra til at han eller hun tør å søke nye utfordringer og gå inn i nye og ukjente læringssituasjoner.

Fordi barns læring er kompleks og skjer i mange ulike kontekster, må barnehagelærere ta i bruk et vidt spekter av arbeidsmåter. Barnehagelærere har god kjennskap til barnehagens rammeplan og de har kunnskap til å utforme kortsiktige og langsiktige pedagogiske planer. Barnehagelærere må begrunne hvordan barn får læringserfaringer innenfor de ulike fagområdene i barnehagen. De har gode fagkunnskaper innenfor ulike fagområder, samt kunnskap om barns lek, læring og utvikling.

Barns medvirkning og egne initiativ står sentralt i barnehagens læringsteori og samfunnsmandat. Barnehagelæreren forholder seg aktivt til barns læring, og vurderer underveis barns kompetanse, trivsel, interesser og relasjoner.

De viktigste læringssituasjonene i en barnehage oppstår i daglig samspill, lek og vennskap barn i mellom, og i samspillet mellom barn og ansatte. Av den grunn er barnehagelærerens vurdering av barns lekekompetanse, deres sosiale kompetanse og evne til å inngå i vennskap, en sentral del av læringsarbeidet. Barnehagelæreren iverksetter ulike tiltak for å skape et godt miljø blant barna. Å delta i lek, og å veilede og hjelpe barn inn i lek, er sentralt i læringsarbeidet. Barnehagelæreren bidrar til å sørge for at hele personalet deltar i lek på barns premisser, initierer leksituasjoner og bruker leken som arena for læring gjennom å utvide leken med ny kunnskap for barna.

Barnehagelæreren bringer læringsinnhold fra alle fagområder inn i barnehagens hverdagsliv. Dette skjer gjennom å tilrettelegge et rikt og variert miljø som stimulerer til allsidig aktivitet. Hvordan barnehagens rom innredes og hvilket utstyr, materiale, leker og bøker som finnes i barnehagen, påvirker også barns mulighet for læring. Kulturliv, natur og lokalsamfunn bidrar også med innhold til barns læring, og barnehagelæreren legger til rette for at barn får læringserfaringer fra alle disse arenaene.

Barnehagelærerens pedagogiske arbeid med barns læring varierer fra helt uformell samhandling til planlagte og pedagogledede læringsaktiviteter. Dette er en krevende lærerrolle som forutsetter kunnskap og evne til sensitivitet og improvisasjon. For mye, eller feil involvering kan ødelegge samspillet barn i mellom, og dermed også svekke læringspotensialet. For lite involvering kan på den andre siden overlate barn til «den sterkestes rett» og bidra til at barn mister sin viktigste læringsarena. Det kreves med andre ord mye kunnskap om barn for å kunne tilrettelegge så godt som mulig for læring i barnehagen.

Hva er en barnehagelærers ansvar og oppgaver? 

Barnehagelæreren har ansvar for enkeltbarn, barnegruppa, personalsamarbeid/-veiledning og samarbeid med barnas foreldre og andre samarbeidspartnere som skole, PPT og barnevern. 

Barnehagelærers oppgaver kan inndeles på denne måten:

  • Ansvar for enkeltbarnet og barnegruppa. Barnehagelærere har ansvar for at alle barn får et pedagogisk opplegg i tråd med lov og rammeplan. Alle barns skal bli sett og få stimulans og utfordringer som passer til dem. Alle barn skal ha en god barndom i barnehagen preget av gode relasjoner til barn og ansatte. Barnehagelærer skal bidra til at barn får erfaringer som grunnlag for videre læring og utvikling. Barnehagelærere må kunne skape trivsel, trygghet og et godt læringsmiljø.
  • Ansvar for personale. Barnehagelærere skal veilede assistenter og fagarbeidere for at alle kan bidra til å arbeide med barnehagens mål og oppgaver, slik de er beskrevet i mandatet.
  • Ansvar for foreldre og andre samarbeidspartnere. Barnehagelærere har ansvar for samarbeidet med foreldre om barnets trivsel og utvikling, og for å kunne oppfylle deres rett til medvirkning i barnehagen. Barnehagelærere har også et ansvar for å samarbeide med skolen om sammenheng og god overgang for barna. Barnehagelærere har videre et ansvar for å søke hjelp hos andre fagfolk når deres egen kompetanse ikke strekker til, og for å samarbeide med instanser som PP-tjeneste og barnevern.

Hvorfor trenger barnehagebarn en lærer, og ikke bare en god omsorgsperson? 

Barnehagebarn trenger en lærer fordi det å gi barn gode leke- og læringsmuligheter, og samtidig sørge for at alle barn får den omsorgen de trenger, er et krevende pedagogisk arbeid.

For å kunne gi barn i gruppe optimale forhold for lek, læring, omsorg og utvikling, kreves mye kunnskap om barn. Barnehagelæreren har denne kunnskapen. Gjennom lov om barnehager slås det fast at barnehagen er en pedagogisk institusjon, og at det pedagogiske arbeidet skal ledes av barnehagelærere. Omsorg, lek og læring samt barns danningsprosesser og utvikling, er deler av det pedagogiske arbeidet i barnehagen.

Barnehagelæreren leder dette arbeidet. Pedagogisk arbeid har en hensikt, og barnehagelærerne har gjennom sin utdanning fått pedagogisk kunnskap og kompetanse, en innsikt i hva pedagogisk arbeid dreier seg om.  

Barnehagebarn trenger en lærer med høyere utdanning som gir spesifikk kunnskap om barn i grupper, om barns utvikling og læring og om barnehagens brede samfunnsmandat. Barnehagelæreren har kunnskap om barns individuelle og sosiale utvikling på en rekke områder, hva barnehagebarn har behov for og hva de er kompetente til. 

Barnehagelærerens utdanning og kunnskap om barnehagebarn bidrar til at det brede samfunnsmandatet barnehagene er gitt blir ivaretatt. Alle barnehagebarn skal få støtte i sin utvikling og få mangfoldige erfaringer innen de syv fagområdene rammeplanen inneholder. 

Hva vil bli bedre i barnehagen dersom minst halvparten er utdannede barnehagelærere? 

Med flere barnehagelærere får barna et mer profesjonelt fagmiljø rundt seg. Slik blir deres behov for omsorg bedre ivaretatt og deres arena for utvikling, lek og læring blir styrket.  

Kvaliteten blir bedre fordi det faglige miljøet styrkes. Profesjonsutvikling blir mulig fordi man lettere kan få korrigeringer og faglige råd om sin egen praksis. Refleksjonsnivået om praksisen styrkes. Barnehagelærerne opplever støtte og trygghet i et faglig fellesskap. Fokuset på barnehagens pedagogiske mandat og fagområdene øker og blir fremtredende i alt man snakker om og arbeider med, både overfor barna og de øvrige ansatte. 

Samspillet med barna blir bedre fordi man blir mer bevisst sine egne valg og handlinger. Med flere lærere oppdager man raskere barn som trenger ekstra oppfølging, og mulighetene for å sette inn tiltak raskt bedres. Det vil også bidra til at alle barn får bedre oppfølging og utfordringer som er tilpasset dem. 

Foreldrene vil få flere faglige begrunnelser for barnehagens praksis. Betydningen av et godt foreldresamarbeid blir mer fremtredende. 

Større fagmiljø vil gi en bedre sikring enn vi har i dag for at intensjonene i lov og rammeplan følges opp i barnehagen. Uheldig praksis vil lettere bli avdekket og endret. Flere barnehagelærere vil bidra til at alle ansatte får bedre kompetanse fordi det blir flere gode rollemodeller som innehar kunnskap, ferdigheter og holdninger om hva som skal til for å skape en god barndom for barna.

Hvilken betydning har barnehagelæreren for det øvrige personalets arbeid?

Barnehagelæreren leder det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og bidrar til å utvikle den faglige kompetansen i personalgruppa. 

Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver gir barnehagelærerne et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens praksis, og for å veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver.  

Veiledningen foregår både i formelle former gjennom barnehagens interne møter og mer uformelt i det daglige arbeidet med barna. Barnehagelæreren deler sin kunnskap med de andre og bidrar til å utvikle kompetanse hos øvrige ansatte om barn og barnehage.

Assistentenes og fagarbeidernes kunnskap om barn og deres måte å samspille med barna på, skyldes læring og veiledning fra barnehagelærere. Flere barnehagelærere gir muligheten for mer veiledning og opplæring av assistenter og fagarbeiderne. Flere barnehagelærere vil derfor bidra til å øke kompetansen til alle ansatte. 

Barnehagelæreren er rollemodell for de øvrige ansatte, og får således stor innflytelse på hvordan øvrige ansatte fungerer i arbeidet med barna. De korrigerer og gir veiledning til ansatte om alle sider ved arbeidet med barna; om samspille og kommunikasjon med enkeltbarn og grupper av barn, om utvikling og gjennomføring av ulike aktiviteter og om samarbeid med foreldrene. Barnehagelæreren sørger for at alle ansatte reflekterer over arbeidet slik at uheldig praksis kan avdekkes og at barnehagen i samarbeid med foreldrene utvikler en best mulig barnehage for barna. 

Spørsmål om realiseringen av 50 prosent barnehagelærere

Er det realistisk å nå målet om 50 prosent når vi allerede nå mangler barnehagelærere? 

Ja. Det er i dag en reservestyrke på ca. 10.000 barnehagelærere som står i andre yrker, så barnehagelærerne finnes. Dessuten vil en sterkere pedagognorm ha en rekrutterende effekt i seg selv. 

Å øke pedagognormen fra 33 prosent (som i dag) til 50 prosent er krevende, men viktig. Vi har i dag en reservestyrke på rundt 10.000 barnehagelærere i andre yrker. Undersøkelser viser at bedre fagmiljø og muligheter til å bruke sin kompetanse, samt bedre lønn, vil kunne bringe flere tilbake til barnehagen. 

Over halvparten av barnehagelærerne tar videreutdanning, men alle får ikke brukt den økte kompetansen i barnehagen. Derfor tar de arbeid i andre sektorer. Barnehagesektoren trenger å nyttegjøre seg denne kompetansen. Eiere og styrere har et spesielt ansvar for å organisere barnehagedriften slik at kompetansen blant lærerne blir tatt i bruk. Da vil sektoren også oppleve faglig kvalitetsutvikling. 

Vi har også eksempler på barnehager med 50 prosent barnehagelærere. Disse opplever ikke rekrutteringsproblemer ved ledige lærerstillinger.

At noe er vanskelig kan ikke være en begrunnelse for ikke å gjennomføre det som er viktig for sektoren. Myndighetene må jobbe med rekruttering til barnehagelærerutdanningen og sørge for et system for kontinuerlig kompetanseutvikling for barnehagelærerne, og at det finnes gode faglige karrieremuligheter i barnehagelæreryrket.

Hva vil det koste og hvor skal vi ta penger fra? 

Å øke pedagognormen fra 33 til 50 prosent vil, i tillegg til en lovfestet bemanningsnorm, koste 1,4 mrd. kroner årlig. Dette løftet vil være en samfunnsøkonomisk lønnsom investering.

Øie-utvalget (NOU:2012:1 Til barnas beste) foreslår 50 prosent barnehagelærere; én barnehagelærer per 12 barn dersom barna er over tre år, og én barnehagelærer per 6 barn dersom barna er under tre år. Dette, sammen med en ny lovregulering av bemanningsnormen er beregnet til å koste 1,4 mrd. kroner (2011-kroner).

Både OECD og EU peker på at det å investere i god kvalitet i barnehagen gir god avkastning for samfunnet. Dette er derfor på lang sikt ikke penger som må tas fra andre sektorer. Barnehager er en god investering.