Dette viser forskningen

Foto: Tom Egil Jensen

Noen viktige forskningsfunn om barnehagen som utdanning og barnehagelærerens rolle og betydning.

Å argumentere for en økt andel barnehagelærere bør fundamenteres i kunnskap og forskning om barn og barnehage. Vi har i det følgende samlet noen forskningsfunn om barnehagen som utdanning og barnehagelærerens rolle og betydning. Det er viktig å understreke at disse punktene skisserer opp tendenser i forskningen.

En god barnehage har langsiktig virkning for barns læring og utvikling

Dansk Clearinghouse vier i en analyse av flere internasjonale forskningsrapporter, viktige forutsetninger for at barnehagen har positiv og langvarig innflytelse på barns læring og utvikling. De tre viktigste faktorene er gode relasjoner mellom barn og ansatte, gode relasjoner mellom barna og en bevisst og målrettet pedagogikk som gir plass til det enkelte barns initiativ og engasjement. Det er barnehagelærernes rolle å lede dette arbeidet.

Virkningsfulde tiltag i dagtilbud. Et systematisk review af reviews/ Dansk Clearingshouse. 

Den nordiske barnehagemodellen er positiv for barns trivsel og læringsutbytte

Flere forskningsrapporter viser at en nordisk modell, med stor vekt på lek og samspill mellom barn og mellom barn og voksne, er gunstig for barns trivsel og utbytte av å gå i barnehage. Et positivt sosialt miljø mellom barna spiller en viktig rolle for barns trivsel og for deres sosiale utvikling. Barns vennskap har stor betydning for barns trivsel i barnehagen og deres evne til å takle overgangen mellom barnehage og skole. 

Det er god økonomi for samfunnet å investere i kvalitetsbarnehager

Det er i dag stor oppslutning om forståelsen av at det er god økonomi for et samfunn å investere i god kvalitet i barns første utdanning. OECD bygger på forskning på området og de oppgir tre hovedgrunner til at medlemslandene bør investere i god barnehage: For det første gir dette tiltaket signifikante økonomisk og sosial avkastning. For det andre bidrar gode barnehager til økt yrkesdeltagelse blant småbarnsforeldre. For det tredje bidrar gode barnehager til å gi barn bedre utdanning og velferd. Å investere i barns tidlige leveår, gir god samfunnsøkonomisk avkastning på lang sikt. 

Investing in high-quality early childhood education and care (ECEC)/OECD.

Personalets kunnskap og kompetanse er den viktigste faktoren for barnehagens kvalitet

En rekke forskningsrapporter viser at det er personalets kompetanse som er den viktigste faktoren for barnehagens kvalitet. Generelt trenger personalet kunnskap om barn i grupper og om barns utvikling og relasjoner. Forskningen vektlegger også de ansattes evne til å inngå i relasjon med barna, gjerne omtalt som relasjonskompetanse. Et stabilt personale med lav turnover-rate er også viktig for at barna skal få et tilfredsstillende psykososialt miljø. En høyere andel utdannet personale vil bidra til at flere står lenger i yrket.  Det sosiale samspillet mellom barn og pedagog har stor betydning for det enkelte barns trivsel og utvikling av språklige og kognitive evner – og også for deres selvfølelse, selvstendighet, konsentrasjon, samarbeidsevne. Godt samspill styrker barnas sosiale ferdigheter f.eks. ved overgangen fra barnehage til skole. 

En god barnehage krever god planlegging

Strukturerte pedagogiske tilbud kan ha ulik grad av fagsentrering, barnesentrering eller være en blanding. Det er evidens for at pedagogikk som er fundert i en plan har positive kortsiktige og langsiktige virkninger for alle barns utvikling og læring og særlig for barn med risiko for å utvikle lærevansker. Planer virker særlig godt når det lages et læringsmiljø med adgang til varierte materialer og ressurser, når barna kan gå i dialog med pedagogene og når barna kan delta i forskjellige aktiviteter som møter deres interesser og utviklingsnivå. Barnehagelæreren er den yrkesgruppen som har spesifikk kunnskap til å planlegge godt for barnehagebarns pedagogiske tilbud. 

Barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter har lav grad av arbeidsdeling i møtet med barna

En stor spørreundersøkelse blant barnehagepersonale peker på at det ikke er noen stor grad av arbeidsdeling mellom barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter i de daglige oppgavene sammen med barna. Dette støttes også av andre undersøkelser. Barnehagelærere som har forlatt yrket ønsker seg en bedre rolleavklaring – bedre mulighet for å være pedagog – for å kunne komme tilbake til yrket.

Barnehagelæreren styrker tilbudet til de yngste

40.000 ettåringer begynner i barnehage vært år. Disse barna har behov for trygghet og omsorg, som en base for lek, læring og utvikling. En forskningsoversikt fra Høgskolen i Oslo og Akershus analyserer norsk og internasjonal forskning. Rapporten viser at noen av de viktigste faktorene for at barn under tre år får et godt barnehagetilbud, er de ansattes sensitivitet og evne til i inngå i relasjoner med barn. De ansattes relasjonskunnskap er helt sentral. Barnehagelærere har en treårig utdanning med vektlegging av relasjonskompetanse, og er den yrkesgruppen i Norge som er spesialisert for å jobbe med små barn i gruppe. Barnehagelærerens kunnskap vil bidra til å gi de yngste barna et bedre barnehagetilbud.

Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? En forskningsoversikt. Høgskolen i Oslo og Akershus.

Nye barnehagelærere strever med å begrunne og sette ord på sin praksis

Et doktorgradsarbeid (Eik, 2014) undersøker nyutdannede barnehagelæreres kompetanse, og hvordan denne påvirkes av det første året i jobb. Barnehagelæreres kompetanse deles inn i «aktørkompetanse» - evnen til å utføre de handlingene som kreves i profesjonen og i «kommentatorkompetanse» - evnen til å sette ord på og begrunne sine handlinger. Studien antyder at barnehagelærere det første året i praksis øker sin aktørkompetanse, men at kommentatorkompetansen svekkes. Flere barnehagelærere vil bidra til at nyutdannede barnehagelærere blir mottatt av et solid fagmiljø. 

Barnehagelærere har fått flere administrative oppgaver

De pedagogiske lederne har fått flere administrative oppgaver. Disse oppgavene har form av dokumentasjon, rapportering og møtevirksomhet. Dette kommer av at presset på styrere er blitt større, og at styrerens lederoppgaver presses nedover i hierarkiet. Flere barnehagelærere vil bidra til at disse oppgavene kan løses på en bedre måte, samt at det argumenteres faglig mot økt byråkratisering i den enkelte barnehage og kommune. 

Barnehagelærere slutter i barnehagen fordi de får lite anledning til å bruke og å utvikle faget sitt

En intervjuundersøkelse med førskolelærere som har sluttet i yrket viser at en av de viktigste forutsetningene de oppgir for å vende tilbake til yrket, er at de blir flere pedagoger i barnehagen. De opplevde at den lave kompetansen i personalet førte til faglig stagnasjon og problemer med å gjøre jobben sin så godt som de selv mente at de burde. Flere barnehagelærere vil bidra til lavere turnover og et styrket fagmiljø i barnehagen. 

Hver tredje styrer mener barnehagen mangler ansatte med tilstrekkelig kompetanse

Trøndelag forskning og utvikling har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet stilt en rekke spørsmål til barnehage-Norge. Deres rapport viser at så mye som «Nesten hver tredje styrer hver tredje styrer i offentlige barnehager (28,6 prosent) mener at barnehagens ansatte mangler tilstrekkelig kompetanse.»  Blant de 399 styrerne som har valgt å utdype dette trekkes mangleen på barnehagelærere særlig frem. 

Spørsmål til Barnehage-Norge 2014/ Trøndelag Forskning og Utvikling.

Kilder

  • Bjørnestad, E og Samuelsson, I. P. (2013). Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år. En forskningsoversikt. Oslo: Høgskolen i Oslo
  • Havnes, T. og Mogstad, M. (2009). No Child Left Behind: Universal Child Care and Children’s Long-Run Outcomes, Discussion Paper, 582, Statistics Norway.
  • Heckman, J. J. (2006). Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children. Science, 312(5782), 1900–1902.
  • Melhuish, E., J. Belsky, A.H. Leyland, J. Barnes og NESS Research Team (2008). Effects of fullyestablished Sure Start Local Programmes on 3-year-old children and their families living in England: a quasi-experimental observational study. Lancet, 372, 1641–1647.
  • Nielsen, T. K. Tiftikci, N. og Larsen, M. S. (2013). Virkningsfulde tiltag i dagtilbud. Et systematisk review av reviews. Aarhus: Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning IUP, AaU
  • OECD (2006). Starting Strong II. Early Childhood Education and Care. Paris: OECD Publishing
  • OECD (2011) Investing in high-quality early childhood education and care (ECEC). Paris: OECD
  • Bjørnestad, E og Samuelsson, I. P. (2013). Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år. En forskningsoversikt. Oslo: Høgskolen i Oslo
  • Eik, L.T. (2014) Ny i profesjonen. En observasjons- og intervjustudie av førskolelæreres videre kvalifisering det første året i yrket. Oslo: Doktoravhandling ved Det Utdanningsvitenskapelige Fakultet, UIO
  • Larsen, A.K. og Vaagan Slåtten, M. (2014) Mot en ny pedagogisk lederrolle og lederidentitet? Tidsskrift for nordisk barnehageforskning vol.7, Nr 5
  • Meistring av førskulelærarrolla i eit yrke med lekmannspreg. Forskingsleder: Peder Haug, Høgskulen i Volda * Nicolaisen H. , Seip Å. A. og Jorfald B. (2012). FaFo- rapport 2012:01. Tidstyver i barnehagen. Tidsbruk i barnehager i Alna bydel. Oslo: FaFo
  • Nielsen, T. K. Tiftikci, N. og Larsen, M. S. (2013). Virkningsfulde tiltag i dagtilbud. Et systematisk review av reviews. Aarhus: Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning IUP, AaU
  • TNS Gallup (2012): Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrken tilbake? Oslo: TNS Gallup