Tariffavtalen for Oslo kommune Del A

FORORD

Dokument nr. 25 inneholder overenskomster for tariffperioden 1.5.2018 - 30.4.2020.

Endringer i fellesbestemmelsene samt de endringer som er foretatt i særbestemmelsene gjelder fra 1.5.2018 - dersom ikke annet fremkommer av avtalen.

Overenskomstsamlingen er delt inn i følgende hoveddeler:

A Fellesbestemmelser

B Generelle særbestemmelser

C Etatsvise/enkelte gruppers særbestemmelser og særbestemmelser med de enkelte organisasjoner

Overenskomstens del A - Fellesbestemmelser og del B - Generelle særbestemmelser er inngått mellom Oslo kommune på den ene side og de organisasjoner som er nevnt under KAH, Unio, Akademikerne-K og YS-K Oslo.
Overenskomstens del C - særbestemmelser er inngått mellom Oslo kommune på den ene side og vedkommende organisasjon på den annen side slik det framgår av hver enkelt særbestemmelse.

 

Fortolkningsspørsmål o.l. vedrørende dette dokument forelegges

Byrådsavdeling for finans.

Rådhuset
0037 OSLO

Tlf.: 02180

 

 

 

 

Oslo kommune

Oslo kommune har for tariffperioden 1.5.2016 - 30.4.2018 inngått overenskomst om lønns- og arbeidsvilkår med følgende organisasjoner:

Kommuneansattes Hovedsammenslutning - Oslo (KAH)

- Fagforbundet

  • Skolenes Landsforbund
  • Fellesorganisasjonen
  • Musikernes Fellesorganisasjon

Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio)

  • Utdanningsforbundet

- Norsk Ergoterapeutforbund

- Norsk Sykepleierforbund

- Norsk Fysioterapeutforbund

- Forskerforbundet

- Akademikerforbundet

- Presteforeningen

- Diakonforbundet

- Det norske maskinistforbund

 

Akademikerne, seksjon kommune (Akademikerne – K)

- Arkitektenes Fagforbund

- Den norske legeforening

- Den norske tannlegeforening

- Den norske veterinærforening

- Naturviterne

- Norsk psykologforening

- Tekna

- Econa

- Juristforbundet

  • Samfunnsøkonomene
  • Samfunnsviterne
  • Norsk lektorlag
  • Den Norske Jordmorforening
  • NITO

 

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund – kommune Oslo (YS-K, Oslo)

- Delta

  • Bibliotekarforbundet
  • Norsk Skolelederforbund

- Parat

- Lærernes Yrkesforbund

 

Vedlegg; Lønnstabell og lønnsrammer

Kapittel 1 Virkeområde mv.

§ 1.1 Virkeområde

Overenskomsten gjelder for alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (ev. gjennomsnittlig arbeidstid) pr. uke, dog med de unntak som er nevnt i den enkelte tariffbestemmelse.

§ 1.2 Hjemmel for å avtale andre vilkår

Partene kan avtale at lønns- og arbeidsvilkår for bestemte grupper arbeidstakere skal fastsettes på annen måte enn det som fremkommer i overenskomsten.

Kapittel 2 Ansettelse m.v. og oppsigelsesfrister

§ 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling

Ansettelser skal foretas skriftlig.

 

Ved ansettelse og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner (formal- og realkompetanse samt skikkethet for stillingen). Når søkere av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes kvinnelig søker når dette kjønn er underrepresentert.

Partene er enige om å prioritere arbeidet med å rekruttere og beholde personer med minoritetsbakgrunn til stillinger på alle nivåer.

Det skal som hovedregel ansettes i full stilling, med mindre omfanget av arbeidet eller en vurdering av arbeidssituasjonen tilsier noe annet. Dersom forholdene ligger til rette for det gis deltidsansatte, ved ledighet i stilling, fortrinnsrett til å utvide sin arbeidsavtale inntil hel stilling. Det forutsettes at den deltidsansatte er kvalifisert for stillingen.

De lokale parter skal drøfte utarbeidelsen av retningslinjer for hvordan redusert bruk av deltidsstillinger kan oppnås.

De lokale retningslinjene skal bl.a. inneholde:

- Prinsipper for unntak fra hovedregelen om ansettelse i full stilling

- Deltidsansatte skal melde fra om de ønsker utvidet stilling

- Ved ledighet foretas en gjennomgang av arbeidsplaner og oppgavefordeling for å vurdere sammenslåing av deltidsstillinger

- Vurdering av om og eventuelt hvordan aktuelle arbeidstakere kan få utvidet stilling

- Det bør vurderes om deltidsansatte gjennom kompetanseheving kan kvalifiseres til å få utvidet sitt arbeidsforhold

For ansettelse i faste og midlertidige stillinger vises til arbeidsmiljølovens bestemmelser i kap. 14 samt personalreglementet i Oslo kommune. Arbeidsgiver skal minst en gang i året informere og drøfte prinsippene for bruk av innleid arbeidskraft og midlertidige stillinger.

§ 2.2 Oppsigelsesfrister

§ 2.2.1 Alminnelige bestemmelser

Som hovedregel gjelder en oppsigelsesfrist på 3 måneder fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted.

Vedrørende eldre arbeidstakere m.v., se arbeidsmiljøloven § 15-3 (3).

Dersom arbeidstaker sier opp sin stilling, kan det inngås avtale om fratredelse tidligere enn opprinnelig oppsigelsesfrist dersom forholdene ligger til rette for det.

§ 2.2.2 Prøvetid og engasjement med varighet inntil 2 måneder

For alle arbeidstakere som uttrykkelig er inntatt med en prøvetid av inntil 6 måneder og for arbeidstakere som er inntatt til å utføre arbeid av forbigående art av inntil 2 måneders varighet, er oppsigelsesfristen 14 dager regnet fra oppsigelsesdagen.

§ 2.2.3 Tidsbegrenset arbeidsavtale

Ved oppsigelse av tidsbegrensede arbeidsavtaler før utløpet av det bestemte tidsrom eller før det bestemte arbeid er avsluttet, gjelder en gjensidig skriftlig oppsigelsesfrist på 1 måned regnet fra oppsigelsesdagen.

Kapittel 3 Ferie

§ 3.1 Utbetaling av feriepenger m.v.

§ 3.1.1

Feriepenger kan utbetales i juni måned i ferieåret, jf. ferieloven § 11 nr. 1. Dette gjelder også dersom deler av ferien forskotteres eller overføres.

§ 3.1.2

Lønn under sykdom og ved svangerskaps-, fødsels- og foreldrepermisjon gir rett til opptjening av feriepenger.

§ 3.1.3

Avtale om overføring av ferie til det følgende ferieår og avtale om forskuddsferie skal ikke gis innvirkning på feriepengegrunnlaget. Ved sluttoppgjør skal det foretas korrigering i samsvar med faktisk ferieavvikling i opptjeningsår og ferieår.

§ 3.1.4

Vedrørende forhøyet prosentsats for arbeidstaker over 60 år:

Ferieloven § 10 (3), 2. ledd, kommer ikke til anvendelse i Oslo kommune.

 

§ 3.2 Avtalefestet ferie

§ 3.2.1

Den utvidede ferien, 5 virkedager jf. ferieloven § 15, forskutteres ved at den resterende delen innføres som en avtalefestet ordning.

Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jf. ferieloven § 5 nr. 1 og 2.

Arbeidstakere kan kreve fem virkedager fri hvert kalenderår, jf. ferieloven § 5 nr. 1.  Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.

Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.

 

§ 3.2.2

Feriepenger beregnes i samsvar med ferieloven § 10 og utgjør 12 % (14,3 % for arbeidstakere over 60 år).

§ 3.2.3

Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferien.

Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.

§ 3.2.4

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger.

Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger.

§ 3.2.5

Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. ferieloven § 7 nr. 2, slik at én ukes sammenhengende ferie oppnås.

Partene oppfordrer til at den avtalefestede ferien plasseres slik at krav til tjenesteproduksjonen i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, påsken, jule- og nyttårshelgen.

§ 3.2.6

Ved skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.

§ 3.2.7

For skiftarbeidere tilpasses uttak av den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.

 

 

Merknad :

I tariffavtaler hvor ferie etter ferieloven § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle virksomheter avtales nærmere mellom partene.

§ 3.3

Ferieloven § 11 (3) annet ledd kommer ikke til anvendelse for ansatte i Oslo kommune.

Kapittel 4 Lønn under sykefravær, svangerskap, omsorgspermisjon

§ 4.1 Lønn under sykefravær

§ 4.1.1 Rett til lønn under sykdom

Arbeidstaker med en fast ukentlig arbeidstid på 15 timer eller mer, har rett til lønn under sykdom i inntil 1 år i sammenheng, dog ikke ut over det tidspunkt folketrygden refunderer sykepenger.

Det er en forutsetning at arbeidstakeren har tiltrådt stillingen. Tiltredelsestidspunktet er den dag ansettelsen gjelder fra og vedkommende kunne ha/har tiltrådt.

Arbeidstaker med en ukentlig arbeidstid på mindre enn 15 timer, men med fast avtale om å møte bestemte dager i uken, har rett til lønn under sykdom i inntil 1 år i sammenheng etter 14 dagers tjeneste. Sesongarbeidere og ekstrahjelp/ekstravakterhar rett til lønn under sykdom etter 4 ukers ansettelse.

Arbeidstaker som mottar fulle folketrygdytelser har ikke rett til sykelønn etter bestemmelsen her.

§ 4.1.2 Rett til ny lønn under sykdom

Når arbeidstaker som nevnt i § 4.1.1 har tjenestegjort sammenhengende i minst 1 måned etter 1 års sykefravær, har vedkommende på ny rett til lønn under sykdom i inntil 3 måneder.

Har arbeidstakeren tjenestegjort 6 måneder siden sykelønnsrettighetene var opphørt, får vedkommende på ny rett til lønn under sykdom etter bestemmelsene i § 4.1.1.

§ 4.1.3 Opphør av arbeidsforhold

Dersom arbeidstakeren er syk/blir sykmeldt i oppsigelsestiden, bortfaller retten til lønn under sykdom ved arbeidsforholdets opphør.

For midlertidig ansatte utløper retten til den tid det arbeid de var ansatt til opphører.

Forpliktelsene går fra forannevnte tidspunkt over på folketrygden.

§ 4.1.4 Omplassering

Arbeidstaker som på grunn av sykdom må gå over i lavere lønnet stilling, beholder sin tidligere stillings lønn, dersom vedkommende har minst 2 års forutgående tjeneste i den høyere stilling.

Sykefravær med lønn kan regnes med som tjenestegjøring i relasjon til kravet om 2 års tjeneste i den høyere stilling.

Arbeidstakeren beholder den høyere stillings automatiske opprykksregler samt personlige tillegg og fastlønnstillegg, som er pensjonsgivende. Derimot skal alle tillegg som er kompensasjon for spesielle ulemper, falle bort.

Dersom en arbeidstaker på grunn av sykdom går over/omplasseres i en deltidsstilling kombinert med delvis uførepensjon, skal vedkommende ha en forholdsmessig del av lønnen i sin tidligere stilling etter reglene foran.

Differansen mellom uførepensjon og stillingens lønn for den del av stillingen som vedkommende på grunn av sykdom ikke kan ivareta, skal ikke utbetales. Det samme gjelder i de tilfeller hvor en arbeidstaker inntas igjen etter uførepensjonering.

Ved omplassering bibeholdes pensjonsgrunnlaget for så vidt angår regulativlønnen i den høyere stilling.

§ 4.2 Vurdere attføring

Snarest mulig og senest innen den frist som følger av arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje ledd, skal eventuelle attføringstiltak tas opp til vurdering og lovpålagt oppfølgingsplan være utarbeidet. Dersom attføringstiltak utprøves i dagstilling for arbeidstaker med ulempetillegg, beholder arbeidstakeren sin lønn etter § 4.6.1 i den perioden arbeidsgiver betaler sykepenger.

§ 4.3 Melding om sykefravær

Arbeidstakeren har plikt til å legitimere gyldig fravær. Dersom det ikke leveres inn tilfredsstillende dokumentasjon, skal det foretas trekk i lønn.

Sykdomsforfall skal meldes snarest mulig og senest første fraværsdag innen arbeidstidens slutt til nærmeste ledermed opplysninger om fraværets sannsynlige varighet. Skriftlig egenmelding skal leveres første arbeidsdag etter sykefraværet. I motsatt fall vil arbeidstakeren ikke få utbetalt lønn under sykefraværet.

§ 4.4 Egenmelding og legeerklæring

Rett til bruk av egenmelding oppstår først etter 2 måneders ansettelse, og kan nyttes opptil trekalenderdager om gangen. Har arbeidstakeren benyttet egenmelding for 3 kalenderdager, kanny egenmelding først benyttes etter at han/hun har vært i arbeid i 16 kalenderdager. Sykdom på vakt som strekker seg over et døgnskille skal regnes som en sykefraværsdag.

Sykefravær over 3 kalenderdager skal legitimeres ved legeerklæring. Ved lengre sykefravær skal legeerklæring som hovedregel fornyes hver 14. dag, med mindre arbeidstakeren er innlagt på sykehus.

Ved hyppige sykefravær kan ethvert sykefravær kreves legitimert ved legeattest. Virksomheten kan, ved hyppige sykefravær, etter drøfting med tillitsvalgte, henvise arbeidstakeren til kommunens bedriftsleger/bedriftsoverlegen med henblikk på å få kartlagt eventuelt behov for arbeidsmiljø-/attføringstiltak. Dersom arbeidstakeren motsetter seg dette, kommer § 4.6.3 til anvendelse.

Protokolltilførsel:

I IA-virksomheter kan det iht IA-avtalen gjelde andre bestemmelser enn det som følger av § 4-4

§ 4.5 Sykepengerattest

Ved fravær utover arbeidsgiverperiodensvarighet skal det innhentes nødvendig dokumentasjon for refusjon fra NAV. Dersom slik dokumentasjon ikke blir levert, vil det bli foretatt trekk i lønnen.

§ 4.6 Bestemmelser som gjelder for §§ 4.1-4.5 og kap.5

§ 4.6.1 Definisjon av lønn

Med lønn forstås regulativlønn, faste årlige lønnsmessige tillegg, samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan, herunder hjemmevakt og akkordfortjeneste, jf. dog § 4.1.4 første og tredje ledd.

Arbeidstakeren skal utbetales den lønn vedkommende til enhver tid har krav på i sitt ansettelsesforhold, likevel slik at dersom beregningsgrunnlaget basert på de 4 forutgående uker eller etter oppsatt tjenesteplan gir høyere lønn, skal denne utbetales.

 

§ 4.6.2 Annet arbeid

En arbeidstaker som på grunn av sykdom ikke kan utføre sitt vanlige arbeid, kan med legens tilslutning, i stedet for full sykepermisjon helt eller delvis gis annet arbeid med bibehold av den tidligere stillings lønn, dog ikke ut over de tidsrom som lønn kan gis etter § 4.1.1 første og annet ledd.

§ 4.6.3 Ikke krav på sykelønn

Arbeidstaker som mot bedre vitende fortier eller gir uriktige opplysninger av betydning for rettigheter etter disse bestemmelser, har ikke krav på lønn under sykefraværet. Det samme gjelder dersom en arbeidstaker uten rimelig grunn unnlater å etterkomme legens råd, nekter å gjennomgå attføring eller gjør seg skyldig i grov skjødesløshet med hensyn til sin helse.

Retten til sykelønn faller bort under soning også for arbeidsgiverperioden.

§ 4.6.4 Kronisk sykdom

Dersom en arbeidstaker lider av langvarig eller kronisk sykdom eller lyte som medfører risiko for stort samlet sykefravær, plikter vedkommende å fremme søknad for NAV om fritak for ansvar i arbeidsgiverperioden. Dette gjelder ikke ved sykefravær som skyldes yrkesskade.

§ 4.6.5 Søknad om arbeidsavklaringspenger og/eller pensjon

Arbeidstakeren skal søke arbeidsavklaringspenger når retten til sykepenger fra folketrygden opphører.

Kan arbeidstakeren ikke gis lønn etter §§ 4.1 – 4.5 fortsatt er arbeidsufør, skal vedkommende søke uførepensjon, såfremt vedkommende ikke antas å kunne gjenoppta sitt arbeid eller overføres til annen stilling innen rimelig tid.

Ved overgang til alders-, førtids- eller uførepensjon, løper lønnen til utgangen av vedkommende kalendermåned.

§ 4.6.6 Refusjon i offentlige ytelser

Når kommunen utbetaler lønn etter bestemmelsene i kapitel 4, kan den kreve utbetalt til seg de offentlige pensjons- og trygdeytelser som arbeidstakeren har rett til mens vedkommende har lønn.

Dersom slike pensjons- eller trygdeytelser blir innvilget for et tidsrom tilbake hvor lønn under sykdom eller yrkesskade allerede er utbetalt, kan kommunen kreve overført til seg en så stor del av pensjons- eller trygdeytelsene som trengs til dekning av de foretatte lønnsutbetalinger.

§ 4.6.7 Regress

Kommunen har rett til å gjøre sitt tap i form av utbetalt lønn m.v. under sykefravær gjeldende direkte mot skadevolder eller vedkommende forsikringsselskap.

§ 4.7 Rettigheter ved fødsels-, omsorgs- og foreldrepermisjon

§ 4.7.1 Generelt

Bestemmelser i lov om folketrygd m/ forskrifter og arbeidsmiljøloven gjelder for arbeidstakere dersom dette gir bedre ordning.

§ 4.7.2 Tjenestefri med lønn

Svangerskap og fødsel gir arbeidstaker rett til tjenestefri med lønn for den perioden som er hjemlet i lov om folketrygd § 14-9 dersom arbeidstaker har vært i inntektsgivende arbeid i 6 av de 10 siste måneder før nedkomst.

Ved beregning av 6 måneders tjeneste medregnes bare sykefravær med rett til sykepenger fra folketrygden og permisjoner med lønn etc. som til sammen ikke overstiger 4 måneder.

Ved flerbarnsfødsler forlenges stønadsperioden i henhold til bestemmelsene i lov om folketrygd

§ 14-9.

Tjenestefriheten skal legges til den tid det ytes stønad (foreldrepenger), jf. for øvrig bestemmelsene i lov om folketrygd § 14-10. Lønn gis fra det tidspunkt hun slutter i arbeidet, dog høyst 12 uker før fødselen og minst 6 uker etter fødselen.

§ 4.7.3 Bibehold av rettigheter

Arbeidstaker som i offentlig tjeneste har opparbeidet rett til lønnet permisjon under svangerskap og ved adopsjon beholder denne retten ved overgang til stilling i kommunen. Det forutsettes at arbeidstakeren har tiltrådt stillingen.

 

§ 4.7.4 Varsel om/avvikling av permisjon

Arbeidstaker skal i god tid varsle om når permisjonen tenkes avviklet, eventuelt levere legeerklæring med sannsynlig nedkomstdato.

Hvis tjenesten på grunn av svangerskapet ikke kan utføres tilfredsstillende, kan arbeidsgiver ta opp drøftelser med vedkommende arbeidstaker og dennes tillitsvalgte om at inntil 1 1/2 måned av permisjonen skal tas før nedkomstdatoen såframt omplassering ikke er mulig. Arbeidstakerens ønske skal tillegges betydelig vekt.

§ 4.7.5 Sykdom under svangerskap

Hvis det oppstår sykdom under svangerskapet, får arbeidstakeren lønn under sykdom etter §§ 4.1 - 4.5 inntil nedkomsten såfremt sykdommen legitimeres ved legeattest.

§ 4.7.6 Omplassering til annet arbeid m.v.

Gravide arbeidstakere som blir omplassert til lavere lønnet stilling som følge av risikofylt arbeid eller arbeidsmiljø, beholder den høyere stillings regulativlønn, faste årlige lønnsmessige tillegg samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan, herunder hjemmevakt og akkordfortjeneste.

Det bør legges til rette for at gravide arbeidstakere etter 28. svangerskapsuke kan ha en arbeidssituasjon som ikke medfører unødig belastning.

Gravide arbeidstakere som etter lov eller forskrift må slutte i arbeidet på grunn av risikofylt arbeidsmiljø, og som ikke kan omplasseres, får en utvidet rett til lønn som svarer til perioden fra fratredelsen og frem til fødselen. Denne permisjonen berørerikkede lovfestede uker hun har rett til som ordinær svangerskapspermisjon.

§ 4.7.7 Fars/medmors permisjonsrett

Gjenopptar arbeidstakeren arbeidet etter nedkomsten før stønadsperiodens utløp, jf. § 4.7.2, gis far/medmor, i henhold til lov om barn og foreldre §§ 3 og 4, når vedkommende fyller vilkårene i § 4.7.2 om tjenestetid, tjenestefri med lønn for den resterende del av perioden etter bestemmelsene i lov om folketrygd, såfremt vedkommende har omsorg for barnet.

Moren skal ta ut 6 ukers permisjon etter fødselen. Den resterende stønadsperiode som moren ikke har tatt ut før eller etter fødselen, kan far/medmor ta ut dersom vedkommende for øvrig fyller vilkårene.

§ 4.7.8 Ny fødselspermisjon/opptjeningstid

Den som har hatt fravær med lønn etter § 4.7.2 må ha gjeninntrådt i arbeidsforholdet for å få lønn under ny permisjon.

§ 4.7.9 Amming

Arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag, gis i barnets første leveår tjenestefri med lønn inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Ved særlige behov kan tjenestefri med lønn ut over barnets første leveår vurderes. For deltidsansatte med redusert arbeidsdag foretas en forholdsmessig beregning av lønnet tjenestefri, men med rett til tjenestefri etter reglene i arbeidsmiljøloven § 12-8.

§ 4.7.10 Omsorgspermisjon

I forbindelse med arbeidstakers rett til 2 ukers omsorgspermisjon ved fødsel etter arbeidsmiljøloven § 12-3, gis rett til lønn under permisjon dersom vedkommende overtar omsorgen for andre barn under 10 år eller tar hånd om moren og barnet etter fødselen. 

Bor foreldrene ikke sammen, kan arbeidstakers rett utøves av en annen arbeidstaker som bistår moren under svangerskapet/fødselen.

§ 4.7.11 Tjenestefri uten lønn

I tilknytning til tjenestefri med lønn etter § 4.7, har hver av foreldrene ytterligere rett til inntil 1 års tjenestefrihet uten lønn. Permisjon etter § 4.7.10 kommer i tillegg.

Har ikke begge foreldrene omsorg for barnet, kan retten til den som ikke har omsorg utøves av en annen som har omsorg for barnet.

Er vilkårene for å få lønn etter §§ 4.7.2 – 4.7.7 og § 4.7.10 ikke til stede, gis tjenestefri uten lønn etter arbeidsmiljøloven §§ 12-2 til 12-5 og § 12-7.

§ 4.7.12 Adopsjon

Ved adopsjon av barn under 15 år, gis adoptivforeldre som har 6 måneders forutgående tjeneste, rett til permisjon med lønn for den periode som er hjemlet i lov om folketrygd, fra det tidspunkt de overtar omsorgen for barnet. Det forutsettes at begge foreldrene arbeider utenfor hjemmet og at den som gis permisjon tar omsorgen for barnet.

Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for adopsjon etter lov om folketrygd § 14-5, tredje ledd.

Arbeidstaker gis rett til 2 uker permisjon med lønn i forbindelse med omsorgsovertakelsen.

§ 4.7.13 Sykt barn

Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til inntil 10 dagers permisjon (15 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn) med lønn pr. kalenderår for nødvendig tilsyn av barnet når det er sykt. Retten gjelder til og med det året barnet fyller 12 år.

Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barn under 12 år, har rett til lønn i inntil 20 kalenderdager (30 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn) pr. kalenderår for tilsyn av barnet når det er sykt.

Arbeidstaker som har omsorg for kronisk syke eller funksjonshemmede barn, får en utvidet rett til lønn i inntil 20 dager eventuelt 40 dager dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen for barnet. For å få utvidet rett til permisjon med lønn på dette grunnlag, må saken forelegges Arbeids- og velferdsetaten (NAV) til forhåndsgodkjenning, jf. bestemmelsene i Lov om folketrygd. Aldersgrensen i første og annet ledd gjelder ikke for funksjonshemmede barn.

Fravær etter bestemmelsen herskal legitimeres som fastsatt under § 4.3.

 

§ 4.7.14 Langvarig syke/funksjonshemmede barn

Arbeidstaker som har omsorg for langvarig syke eller funksjonshemmede barn og som må delta i kurs eller opplæring på annen måte ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet, har rett til lønn under slikt kurs- eller opplæringsfravær. Nødvendigheten av å delta i slikt kurs må legitimeres ved legeerklæring.

Arbeidstakere som har langvarig syke eller funksjonshemmede barn som må bo i institusjon, har rett til permisjon med lønn i inntil 10 dager pr. år for å kunne ha omsorg for barn i eget hjem.

Lønn utbetales etter samme regler som ved egen sykdom, jf. §§ 4.1- 4.6.

§ 4.7.15 Lønn med nedkomst- og omsorgspermisjon

Lønn i forbindelse med nedkomst- og omsorgspermisjon utbetales etter § 4.6.1.

 

Når kommunen utbetaler lønn etter § 4.7, kan den kreve refundert stønad (foreldrepenger) i henhold til bestemmelsene i Lov om folketrygd.

Kapittel 5 Personalforsikringer

§ 5.1 Ytelser ved yrkesskade/yrkessykdom

§ 5.1.1 Yrkesskade/yrkessykdom

(1) Ved yrkesskade (godkjent av NAV som yrkesskade/yrkessykdom likestilt som yrkesskade) under arbeid i Oslo kommune, tilstås en engangserstatning utregnet etter folketrygdens grunnbeløp på skademeldingstidspunktet.

 

(2) Bestemmelsen skal også gjelde ved fjernarbeid og når en arbeidstaker blir skadet som følge av vold fra klient/bruker på fritiden og som medfører hel eller delvis arbeidsuførhet eller dødsfall.

 

(3) Erstatningen inklusive renter etter forsikringsavtaleloven skal likevel minst tilsvare erstatning beregnet etter grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet.

 

(4) Ved yrkesskade etter første ledd bærer kommunen rimelige og nødvendige utgifter ved sykebehandling i den utstrekning disse ikke dekkes av offentlige ytelser.

§ 5.1.2 Skade på reise

Engangserstatning etter § 5.1.3, menerstatning etter § 5.1.4 og erstatning ved dødsfall etter § 5.1.5 utbetales også når arbeidstakeren skades ved ulykke på direkte reise mellom hjem og arbeidssted og på tjenestereise.

§ 5.1.3 Tap i fremtidig erverv

Ved yrkesskade som fører til ervervsmessig uførhet på 100 %, settes erstatningssummen til 15 G.  Erstatningen reduseres forholdsmessig hvis den ervervsmessige uførhet er lavere.

§ 5.1.4 Menerstatning

(1) Ved varig medisinsk invaliditet på minst 15 % ytes i tillegg menerstatning på følgende måte:

15-29 %                                                                                                                                                         varig medisinsk invaliditet                      1 G

                                    30-70 %                     varig medisinsk invaliditet                           2 G

Over 70 %       varig medisinsk invaliditet                  3 G

 

(2) Rett på menerstatning etter denne bestemmelsen bortfaller dersom arbeidstakeren tilkommer menerstatning etter § 5.5 (kollektiv ulykke), og menerstatningen etter § 5.5 er minst like høy.

 

§ 5.1.5 Død

Når yrkesskade medfører død, utbetales et beløp på 15 G til ektefelle/registrert partner, samboer eller personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.

§ 5.1.6 Samordning av reglene med lov om yrkesskadeforsikring

(1) I de tilfeller lov om yrkesskadeforsikring medfører høyere erstatning enn etter §§ 5.1.1 – 5.1.5 utbetales bare erstatning etter loven.

 

(2) I de tilfeller der den skadelidte eller etterlatte vil oppnå høyere samlet erstatning etter §§ 5.1.1 – 5.1.5 enn etter lov om yrkesskadeforsikring, utbetales differansen i tillegg til erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring.

§ 5.2 Omplassering

Ved overføring til annet arbeid på grunn av yrkesskade/yrkessykdom beholder vedkommende sin tidligere stillings lønn såframt han/hun har 1 års forutgående tjeneste.

§ 5.3 Kollektiv tjenestereiseforsikring

Oslo kommune tegner tjenestereiseforsikring.

§ 5.4 Kollektiv gruppelivsforsikring

(1) Kommunen tegner gruppelivsforsikring for arbeidstakere som er ansatt i kommunen, herunder arbeidstakere som går på attføring eller uføretrygd. Ved dødsfall utbetales et engangsbeløp til ektefelle/registrert partner/samboer/andre som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.

 

(2) Beløpet fastsettes slik (G er grunnbeløpet i folketrygden):

 

Heltidsansatte:

 

Ennå ikke fylt 51 år:    10 G

             Fylt                                51 år:             9,5 G

             Fylt          52 år:      9 G

             Fylt            53 år:          8,5 G 

             Fylt            54 år:           8 G

             Fylt            55 år:          7,5 G

             Fylt            56 år:           7 G

             Fylt            57 år:          6,5 G

             Fylt            58 år:           6 G

             Fylt           59 år:           5,5 G

Fra fylte 60   år:            5 G

 

Deltidsansatte:

For deltidsansatte utbetales et beløp som fastsettes forholdsmessig etter stillingsbrøken - dog slik at minste utbetaling er 2 G, og for arbeidstakere med 32 timers uke eller mer utbetales fullt beløp. Slik avkortning foretas ikke når arbeidstiden i inntil 1 år reduseres i medhold av arbeidsmiljøloven § 10-2 fjerde ledd.

 

(3) Forsikringssummen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):

 

A.  Avdødes ektefelle eller registrert partner (se dog bokstav C)

B.   Samboer (se dog bokstav C)

C.   Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle, registrert partner eller samboer.

D.  Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.

 

Ektefelle eller registrert partner regnes som etterlatt med mindre det før dødsfallet var avsagt dom for eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse, eller oppløsning av partnerskap, selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig.

 

Samboer regnes som etterlatt når vedkommende har felles bopel og felles barn med arbeidstakeren eller har levd i et ekteskapslignende forhold, hvis det fremgår av folkeregisteret at vedkommende har hatt samme bopel som forsikrede i de siste to år før dødsfallet.

 

Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales ytelse fra forsikringsordningen tilsvarende 1,5 G til dødsboet.

 

(4) Erstatningen beregnes etter G på meldingstidspunktet med tillegg av renter etter forsikringsavtaleloven. Erstatningen inklusive renter etter forsikringsavtaleloven skal likevel minst tilsvare erstatning beregnet etter G på oppgjørstidspunktet.

§ 5.5 Kollektiv ulykkesforsikring i fritiden

(1) Kommunen tegner forsikring for ulykke i fritiden for alle ansatte.

 

(2) Ved dødsfall utbetales forsikringssummen i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):.

 

A.  Avdødes ektefelle eller registrert partner (se dog bokstav C)

B.   Samboer (se dog bokstav C)

C.   Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle, registrert partner eller samboer.

D.  Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.

 

Ektefelle eller registrert partner regnes som etterlatt med mindre det før dødsfallet var avsagt dom for eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse, eller oppløsning av partnerskap, selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig.

 

Samboer regnes som etterlatt når vedkommende har felles bopel og felles barn med arbeidstakeren eller som har levd i et ekteskapslignende forhold, hvis det fremgår av folkeregisteret at vedkommende har hatt samme bopel som forsikrede i de siste to år før dødsfallet.

 

Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales ingen forsikring.

 

(3) Erstatningen beregnes etter G på meldingstidspunktet med tillegg av renter etter forsikringsavtaleloven. Erstatningen inklusive renter etter forsikringsavtaleloven skal likevel minst tilsvare erstatning beregnet etter G på oppgjørstidspunktet.

§ 5.6 Samordning

Forsikringene til Oslo kommune skal samordnes, slik at samlet erstatning som følge av dødsfall, varig medisinsk invaliditet og tap av fremtidig inntekt ikke kan overstige 18 G.

 

Felles protokolltilførsel:

Forsikringstilfeller som inntreffer før 01.05.2016 behandles etter vilkårene som følger av tidligere tariffavtale.

Kapittel 6 Lønn under verneplikt

§ 6.1 Lønn under lovbestemt verneplikt

Arbeidstaker med minst 6 måneders forutgående sammenhengende tjeneste i Oslo kommune har under avtjening av lovbestemt verneplikt rett til lønn i det omfang som fremkommer i § 6.2 i inntil 18 måneder.

For kvinner som avtjener verneplikt i henhold til avtale mellom arbeidstakeren og forsvaret gis §§ 6.1 og 6.2  tilsvarende anvendelse.

§ 6.2 Lønnens størrelse

§ 6.2.1 Forsørger

Arbeidstaker med forsørgeransvar utbetales full lønn med fradrag av godtgjørelser fra militære myndigheter.  Dersom arbeidstakeren istedenfor kost får utbetalt kosttillegg, trekkes dette ikke fra,

Med forsørgeransvar forstås at arbeidstakeren enten forsørger barn under 17 år eller har ektefelle/samboer med lavere inntekt enn 3,5 G.  Som samboer regnes person som har felles bopel og felles barn med arbeidstakeren, eller som kan dokumentere at samboerforholdet har bestått i de siste 2 år.

§ 6.2.2 Arbeidstaker uten forsørgeransvar

Arbeidstaker uten forsørgeransvar utbetales 1/3 av full lønn med fradrag av godtgjørelser fra militære myndigheter.  Dersom arbeidstakeren istedenfor kost får utbetalt kosttillegg, trekkes dette ikke fra.  Det gjøres ikke fradrag for eventuelt ektefelletillegg eller eventuelt botillegg

Ved repetisjonsøvelser, heimevernstjeneste o.l. utbetales full lønn med fradrag av godtgjørelser fra militære myndigheter.

§ 6.3 Tjeneste på fridager

Ved repetisjonsøvelse, heimevernstjeneste o.l. gjøres det ikke fradrag for de militære ytelser arbeidstaker får for tjeneste på sine fridager.

 

§ 6.4 Reduksjon av ferien

Ferie opptjenes under lovbestemt verneplikt som om arbeidstakeren var i ordinært arbeid, dersom arbeidstakeren utbetales lønn etter § 6.1 ovenfor.

 

Utkommandering til ordinær verneplikt i tiden 1. juni til 30. september medfører tilsvarende reduksjon av ferien.

Kapittel 7 Pensjon

§ 7.1 Pensjon

Arbeidstaker har rett til pensjon uten betaling av pensjonspremie etter de til enhver tid gjeldende pensjonsvedtekter.

 

Kommunen kan ikke foreta generelle endringer av vedtektene uten at det er ført drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene.

 

Det kan ikke foretas endringer i særaldersgrensene uten at det er ført forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene.

 

Partene er innstilt på å drøfte hensiktsmessige former for deltidspensjon i kommunen.

Kapittel 8 Arbeidstid

§ 8.1 Definisjon

Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, jf. arbeidsmiljøloven kap. 10.

§ 8.1.1 Ordinær arbeidstid

Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige 37 timer 30 minutter pr. uke.

 

Arbeidstiden skal i den utstrekning det er mulig, legges i tidsrommet mellom kl 07.00og 17.00 og fordeles på 5 dager pr. uke.

 

Ordinær arbeidstid på dager før helgedager, samt på dager mellom jul og nyttår er 6 timer. 

 

Arbeidstiden på jul- og nyttårsaften slutter kl. 12.00. Spisepausen er ikke inkludert i arbeidstiden på jul- og nyttårsaften. 

 

Dersom det av hensyn til publikum fastsettes åpningstid og/eller ekspedisjonstid utover kl 07.00   og 17.00, skal arbeidstidsordningen fastsettes av administrasjonenetter avtale med vedkommende organisasjoners tillitsvalgte.

 

For hvile- og spisepause gjelder arbeidsmiljøloven § 10-9. Spisepausen fastsettes lokalt i virksomheten etter drøftinger med vedkommende organisasjoners tillitsvalgte innenfor de rammer og de forutsetninger som følger av loven.

 

Innenfor rammen av § 8.1.1 gjelder følgende for arbeidstakere i kontoradministrasjonen:

 

Den ordinære arbeidstid for arbeidstakere i kontoradministrasjonen skal ikke overstige gjennomsnittlig 37 timer 55 minutter pr. uke, inkludert spisepause, med mindre annet fremgår av tariffavtale.

§ 8.2 Ordinær arbeidstid for turnuspersonell

§ 8.2.1 35,5 timer pr. uke

For følgende grupper skal ikke arbeidstiden overstige 35,5 timer pr. uke i gjennomsnitt:

-     Arbeidstakere i turnustjeneste som omfatter tjeneste mellom kl. 20.00 og kl. 06.00.

-     Arbeidstakere med søndagstjeneste minst hver 3. søndag etter oppsatt turnusplan.

-     Arbeidstakere i fast nattjeneste samt arbeidstakere i fast kveldstjeneste som er en del av en turnusordning når deler av tjenesten faller i tidsrommet kl. 20.00 - kl. 06.00.

 

§ 8.2.2 Tredelt skift- og turnusarbeid

For tredelt skift- og turnusarbeid som ikke faller inn under § 8.2.3, og som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den ordinære arbeidstiden, med utgangspunkt i 37,5 timer pr. uke, slik:

-                 Hver arbeidet time på søn- og helgedag, jf. arbeidsmiljøloven § 10-10 (1), regnes lik 1 time og 10 minutter

-                 Hver arbeidet time om natten, jf. arbeidsmiljøloven § 10-11 (1), regnes lik 1 time og 15 minutter

Det gis bare kompensasjon for arbeid som utføres enten om natten, eller på søn- og helgedag.

Arbeidstiden kan maksimalt reduseres til 33,6 timer pr. uke, og skal ikke overskride 35,5 timer pr. uke.

§ 8.2.3 33,6 timer pr. uke

Ved helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbare turnusordninger skal arbeidstiden ikke overstige 33,6 timer pr. uke i gjennomsnitt.

 Med helkontinuerlig skift menes:

Arbeidstidsordninger som pågår døgnet rundt og uken rundt og hvor arbeidet er fordelt likt på 2 dagskift og 1 nattskift.

 

Med turnusarbeid som kan sammenliknes med helkontinuerlig skiftarbeid, forstås arbeid hvor den alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt arbeidsplan er henlagt til ulike tider av døgnet, slik at arbeidstiden for vedkommende omfatter minst 539 timer nattarbeid pr. år og minst 231 timer arbeid på søndager pr. år. Med nattarbeid forstås i denne forbindelse tidsrommet mellom kl. 20.00 og kl. 06.00 og søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl. 22.00 til søndag kl. 22.00.

 

Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de tall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeid reguleres tilsvarende.

 

Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnusarbeid etter denne bestemmelse.

§ 8.3 Individuelle avtaler etter arbeidstakers ønske

Innenfor rammene av §§ 8.1. og 8.2 og arbeidsmiljølovens bestemmelser kan arbeidstaker og arbeidsgiver inngå avtale om arbeidstidsordninger, som er tilpasset arbeidstakers behov i ulike livsfaser.

 

Avtalene kan inngås for inntil ett år av gangen.

 

Når slike avtaler inngås for arbeidstakere som har sin arbeidstid regulert av § 8.1., tilkommer arbeidstaker ikke tillegg etter fellesbestemmelsene §§ 9 og 10.

§ 8.4 Alternative arbeidstidsordninger

Administrasjonen kan etter avtale med vedkommende organisasjoners tillitsvalgte, innenfor rammen av kap. 8 fastsette andre arbeidstids- og fridagsordninger, jfr. for øvrig arbeidsmiljøloven kap. 10.

 

§ 8.5 Fritak for nattevakt

Arbeidstakere over 55 år kan fritas for nattvakter dersom de selv ønsker det, og forholdene for øvrig ligger til rette for det.

§ 8.6 Forskjøvet arbeidstid

Under særlige forhold for kortere tidsrom, eller hvor arbeidet gjør det nødvendig, kan arbeidsgiver når tillitsvalgte er enige i det, forskyve arbeidstiden.

 

Det betales da 50% tillegg for den tid som faller utenom den ordinære arbeidstid. Godtgjøring utbetales med de samme begrensninger som følger av fellesbestemmelsene kap. 11.

 

Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis 3 dager i forveien og aldri mindre enn 1 dag i forveien. Hvis en arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende har hatt alminnelig arbeidstid, betales som for overtid inntil arbeidstidens begynnelse neste dag.

 

Forskjøvet arbeidstid foreligger ikke hvor det på grunn av forholdene etter forhandlinger er fastsatt en særskilt inndeling av arbeidstiden for enkelte arbeidstakere.

 

Oppnås ikke enighet om forskjøvet arbeidstid, skal arbeidet igangsettes, og tvisten kan forelegges byrådsavdelingen med overordnet arbeidsgivermyndighet eller den som bemyndiges og vedkommende arbeidstakerorganisasjon.

§ 8.6.1 Turnuspersonale

Ved endringer av turnusplan av kortere varighet på grunn av blant annet sykdom og annet fravær gjelder følgende:

 

a) Varslingsfrist

Bestemmelsen om en dags varsel forstås for turnuspersonale slik at varsel skal gis senest kl. 12.00 i døgnet før forskyvningen av arbeidstiden skal finne sted.

 

b) Godtgjøring

Tillegg for forskjøvet arbeidstid utbetales for den faktisk utførte (forskjøvede) arbeidstid.

 

Dersom den utførte (forskjøvede) arbeidstid er kortere enn arbeidstiden etter turnusplanen, skjer det ingen innarbeiding eller trekk i lønn.

Dersom den utførte (forskjøvede) arbeidstid er lengre enn arbeidstiden etter turnusplanen, godtgjøres den forlengede arbeidstid som overtid.

Dersom forskyvning av flere arbeidsperioder (vakter) varsles samtidig, utbetales overtidsgodtgjøring først når summen av den utførte (forskjøvede) arbeidstid overskrider summen av den arbeidstid som skulle ha vært utført etter turnusplanen.

 

c) Fridag

Bestemmelsen om forskjøvet arbeidstid gjelder også ved forskyvning av arbeidstid til dag som er fridag i den opprinnelige turnusplan, dog slik at det gis ny fridag senere. Den nye fridagen gis i løpet av syv dager fra forrige fridag, jf arbeidsmiljøloven § 10-8 (2).

 

Tillegg for ubekvem arbeidstid utbetales for faktisk utført arbeidstid i samsvar med fellesbestemmelsene regler og begrensninger.

 

Dersom det ikke er mulig å gi varsel slik som forutsatt foran, vil reglene om overtid i fellesbestemmelsene kap. 11 komme til anvendelse.

 

d) Avspasering

Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker i det enkelte tilfellet er enige om at arbeidstakeren får fri hele eller deler av den arbeidstid som skulle ha vært utført, skal slik fritid regnes som avspasering av overtiden time mot time, slik at bare overtidstillegget utbetales for den avspaserte tid.

 

Dersom varsel gis umiddelbart etter frammøte, godtgjøres som for 2 timers arbeid selv om arbeidstakeren forlater arbeidsstedet umiddelbart. Er arbeidet påbegynt, gis i tillegg kompensasjon som for delt dagsverk.

 

Tillegg for ubekvem arbeidstid utbetales for faktisk utført arbeidstid i samsvar med fellesbestemmelsenes regler og begrensninger for dette under overtid.

§ 8.7 Delt dagsverk

Delt dagsverk benyttes kun i de tilfeller hvor det ut fra bemanningssituasjonen er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift.

 

Dersom delt dagsverk unntaksvis er nødvendig, utbetales kr 160,- pr. arbeidsdag.

 

Hvis arbeidstakeren må møte fram flere enn 2 ganger hver arbeidsdag, gis ytterligere kr 100,- pr. fremmøte. Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 10 timer eller mer.

§ 8.8 Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet

Med beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet forstås en vaktordning som består i at arbeidstakeren er tilgjengelig og kan varsles på den måte som kommunen finner formålstjenlig.

 

Arbeidstaker plikter å delta i den ordning med beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet som blir etablert. Behovet for og omfanget av vaktordningen skal drøftes med arbeidstakerens tillitsvalgte før vaktordningen fastsettes. Vaktordningen innarbeides i en plan, jf. arbeidsmiljøloven § 10-3.

§ 8.8.1 Omregningsfaktor

Vakthavende må når som helst være disponibel for utrykning, men kan for øvrig innrette seg etter eget ønske. Vakthavende må dog sove på en plass hvor vedkommende uten vanskelighet kan vekkes ved fastsatt varsling. Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet regnes med i arbeidstiden i forholdet 1:5. 

 

Hvor beregning av arbeidstid etter forholdstallet 1:5 virker urimelig, kan kommunen eller organisasjonene ta opp spørsmålet om annen omregningsfaktor, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 tredje ledd.

§ 8.8.2 Døgnvakt/helgevakt

Med døgnvakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt den ene dagen til arbeidstidens begynnelse neste dag. Med helgevakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt dagen før helgedagen til arbeidstidens begynnelse dagen etter helgedagen.

§ 8.8.3 Utrykning

Ved utrykninger på vakten betales vanlig overtidsgodtgjøring etter overtidsbestemmelsene, dog slik at det betales for faktisk medgått tid.

§ 8.8.4 Diverse tillegg

Tillegg for kvelds- og nattjeneste samt lørdags-, søndags- og helgedagsgodtgjørelse betales i samsvar med fellesbestemmelsene, for det beregnede antall timer, jf. § 8.8.1,  og endres ikke om det inntreffer utrykninger som medfører aktivt arbeid. Tillegg for kvelds- og nattjeneste utbetales ikke til arbeidstaker som ikke tilkommer overtidsgodtgjørelse.

§ 8.9 Hvilende vakt

Tjenesten må utføres på arbeidsstedet, eller på et annet sted som arbeidsgiveren har bestemt.

 

Timetallet for hvilende vakt på avdeling omregnes etter forholdet 1:3. Nattillegg, lørdags- og søndagstillegg og helgedagstillegg betales for det omregnede timetall. Utkalles arbeidstaker med hvilende vakt på avdeling til aktiv tjeneste, betales denne som overtid.

 

Forlengelse av arbeidstiden ved vakt på vaktrom ut over det som er tillatt etter arbeidsmiljøloven § 10-4 andre ledd, første punktum, skal være godkjent av Arbeidstilsynet før slik vaktordning iverksettes, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 andre ledd, andre punktum.

§ 8.10 Innarbeidet tid

Arbeidsgiver kan, hvis driften tillater det, samtykke i at virksomheten eller deler av den, innarbeider "inneklemte arbeidsdager", forutsatt at innarbeidelsen skjer på forhånd, time for time. Den enkelte virksomhet kan samtykke i at julaften og nyttårsaften blir innarbeidet hvis driften tillater det. Innarbeidelsen skjer på forhånd time for time og etter drøfting med de tillitsvalgte.

 

Denne bestemmelse gjelder ikke for arbeidstakere med fleksitidsordning.

§ 8.11 Fleksibel arbeidstid

Fleksibel arbeidstid og vilkårene for dette er fastsatt i Del B Generelle særbestemmelser.

§ 8.12 Kurs o.l.

Administrasjonen kan, når driften tillater det, samtykke i at elever ved skoler/kurs som har betydning for vedkommende arbeid, gis høve til uten trekk i lønn, å avkorte arbeidstiden helt eller delvis med det samme antall timer skolen/kurset varer. Samtykket må gis før skolen/kurset tar til.

Alle arbeidstakere er innen rammen av ordinær arbeidstid pliktige til å delta i kurs o.l. som arbeidsgiver holder for å øke de ansattes kvalifikasjoner.

 

Kapittel 9 Lønn

§ 9.1 Lønnstabellen

Ltr 01.05.2018   Ltr 01.05.2018
1 324 950   41 541 400
2 328 250   42 551 300
3 331 650   43 561 600
4 335 150   44 571 000
5 338 650   45 582 100
6 342 250   46 593 700
7 345 950   47 605 400
8 349 750   48 617 000
9 353 550   49 628 200
10 357 050   50 640 100
11 360 650   51 651 700
12 364 150   52 663 400
13 367 850   53 676 200
14 371 950   54 689 400
15 375 950   55 705 400
16 380 150   56 721 500
17 384 150   57 735 100
18 388 350   58 749 600
19 392 550   59 764 300
20 396 750   60 779 900
21 401 650   61 795 100
22 406 350   62 811 200
23 410 950   63 827 800
24 418 200   64 842 800
25 422 600   65 859 600
26 427 600   66 876 800
27 432 800   67 893 800
28 438 400   68 911 600
29 444 300   69 929 500
30 450 700   70 947 700
31 457 200   71 966 300
32 464 400   72 985 300
33 471 700   73      1 004 900
34 479 600   74      1 024 700
35 487 500   75      1 045 000
36 496 000   76      1 065 900
37 505 400   77      1 086 600
38 513 800   78      1 108 300
39 522 800   79      1 130 300
40 532 400   80      1 152 600

1 Ovennevnte satser er nettolønnssatser eksklusive arbeidstakers andel av avgiften på kr 180,-  pr. år til Opplærings- og utviklingsfondet (OU-fondet).

2 For ansatte i deltidsstilling med en beregnet arbeidstid på under 15 timer pr. uke trekkes avgiften med 50%.

§ 9.2 Lønnsutbetaling

Kommunen foretar utlønning etterskuddsvis en gang pr. måned, og variable tillegg den påfølgende måned, med mindre annet er avtalt i den enkelte særbestemmelse.

 

Faller lønningsdagen på lørdag, søndag, helgedag eller offisiell fridag, skal lønnen utbetales siste virkedag før slike dager.

 

Kommunen kan bestemme at utlønning skal skje gjennom bank eller over postgiro. Før dette gjennomføres skal dette drøftes med de tillitsvalgte.

§ 9.3 Tidspunktet for opptjening av tjenestetillegg

Arbeidstakere som fyller vilkårene for oppnåelse av tjenestetillegg i første halvdel av en lønningsperiode, regnes å ha opptjent tillegget fra begynnelsen av vedkommende periode. Arbeidstakere som fyller vilkårene i en lønningsperiodes annen halvdel, regnes først å ha opptjent tillegget fra begynnelsen av neste lønningsperiode. Tilsvarende regel gjelder hvor arbeidstaker har krav på automatisk opprykk i lønnstrinn eller lignende.

§ 9.4 Trekk i lønn for fagforeningskontingent

Det kan foretas trekk i lønn for fagforeningskontingent. Den enkelte organisasjon er selv ansvarlig overfor det enkelte medlem samt å melde lønnstrekket til virksomheten.

 

Kommunen er uten ansvar for medlemmenes innbetaling av fagforeningskontingent.

§ 9.5 Renter ved forsinket betaling

Lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. får ikke anvendelse på pengekrav i forbindelse med lønnsregulering, lønnsopprykk mv. Kommunen vil søke å gjennomføre slike utbetalinger så raskt som mulig.

§ 9.6 Diverse bestemmelser om lønn

§ 9.6.1 Under 18 år

Unge arbeidstakere lønnes etter følgende skala:

 

Inntil 16 1/2 år ……….. 80% av ltr. 1

Mellom 16,5-17 år …… 82% av ltr. 1

Mellom 17-17,5 år …… 84% av ltr. 1                     

Mellom 17,5-18 år …… 86% av ltr. 1      

§ 9.6.2 Lærlinger og praktikanter

For lærlinger og praktikanter gjelder særskilt fastsatte satser.

§ 9.6.3 Deltid

Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

§ 9.6.4 Divisor for timelønn

Timelønnssatsen for arbeidstakere i kontoradministrasjonen og arbeidstakere med 37,5 timer pr. uke utregnes etter 1950 timer pr. år og for arbeidstakere med 35,5 timer pr. uke etter 1846 timer pr. år. For arbeidstakere omfattet av § 8.2.2 utregnes timelønnssatsen etter 1846 timer pr. år. Timelønnssatsen for arbeidstakere med 33,6 timer pr. uke utregnes etter 1747 timer pr. år.

§ 9.6.5 Sikringsbestemmelse

Pr. 1.mai 2008 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr 290 000,- i 100 % stilling.

 

Pr. 1.mai 2009 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr. 300 000,-.

Deretter skal dette beløpet reguleres med den prosentvise endringen pr 1.mai av folketrygdens grunnbeløp (G) basert på foregående års G-regulering[1].

Bestemmelsen gjelder forholdsmessig for deltidsansatte jamfør § 9.6.3.



[1] Pr. 1.5.2016 utgjør minimum grunnlønn for arbeidstakere med 20 års lønnsansiennitet kr. 384 700

§ 9.7 Godtgjørelse for skift-/turnusarbeid/arbeid etter tjenesteplan

§ 9.7.1 40 % kvelds- og nattillegg

Arbeidstaker som arbeider etter tjenesteplan med 37,5, 35,5 eller 33,6 timer pr. uke, samt arbeidstaker omfattet av § 8.2.2, får for ordinær tjeneste i tiden kl. 17.00 til kl. 06.00 40 % tillegg til ordinær lønn.

 

Tillegget utbetales med de samme begrensninger som er fastsatt for lørdags- og søndagstillegget og med samme adgang for byrådsavdelingen med overordnet arbeidsgivermyndighet til å erstatte det med et årlig beløp. Tillegget utbetales selv om det samtidig gis helge-/høytidstillegg og lørdags- og søndagstillegg. Tillegget utbetales ikke under overtid.

§ 9.7.2 Fast nattjeneste

Arbeidstakere i fast nattjeneste (35,5 timer pr. uke, jf. § 8.2) får i tiden kl. 20.00 til kl. 06.00 et nattillegg på 40 % i tillegg til ordinær lønn.

§ 9.7.3 Andre arbeidstakere

Arbeidstakere som ikke kommer inn under § 9.7.1 og 9.7.2, tilstås kr. 25,- pr. arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00 med mindre andre beløp fremgår av særbestemmelsene.

§ 9.7.4 Endret arbeidsplan

Overføres arbeidstaker med lørdagsfri til kontinuerlig skift, gis overtidsbetaling i den utstrekning den ordinære arbeidstid i overførings- eller tilbakeføringsuken overstiger 37,5 timer pr. uke regnet fra mandag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00.

Faller overtidstimene etter lørdag kl. 13.00, gis 100 % tillegg, ellers 50 %. For øvrig gis ingen kompensasjon for eventuelle tapte frilørdager.

 

Kapittel 10 Søn- helge- og høytidsdager

§ 10.1 Arbeidstakere som har fri søn- og helgedager

Påskeaften, 1. og 17. mai er fridager uten trekk i ordinær lønn. Pålegges arbeid på disse dager, utbetales 1 1/3 timelønn i tillegg til den ordinære timelønn.

 

Ulegitimert fravær dagen før eller etter betalt fridag medfører tap av lønnen for den forutgående eller etterfølgende fridag. Ulegitimert fravær både dagen før og dagen etter flere betalte fridager medfører tap av lønn for alle disse.

 

Midlertidige ansatte som er inntatt for høyst 12 ukers arbeid får ikke lønn for helgedager.

 

Sesongarbeidere får etter 12 ukers sammenhengende arbeid ordinær lønn på helgedager mellom søndager. Det samme gjelder fra sesongens begynnelse dersom de har arbeidet minst 12 uker i sammenheng en av de 2 siste sesonger.

 

Permisjon uten lønn både før og etter betalte fridager medfører tap av lønn for disse dersom fraværet overstiger 14 kalenderdager.

§ 10.2 Arbeidstaker som har ordinær tjeneste lør- og søndager

Arbeidstaker med ordinær tjeneste på lørdager og/eller søndager får et tillegg på kr 50,00 pr. time i tiden lørdag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00.

Arbeidstaker som i henhold til oppsatt tjenesteplan utfører ordinær tjeneste på lørdager og/eller søndager 19 eller flere helger i løpet av et år, får et tillegg på kr. 100,00 pr. time i tiden lørdag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00. 

Arbeidstaker godtgjøres kum med ett av tilleggene i første eller andre ledd. Tilleggene reguleres ikke i tariffperioden  For timelønnede arbeidstakere/ekstrahjelp, se del B, nr. 3.

Tilleggene utbetales ikke:

- Under fravær av enhver art (jf. dog kap. 4) iberegnet ferie og fridager.

- Til arbeidstaker som har en fast godtgjørelse for uregelmessig arbeidstid og/eller arbeid på lørdag/søndag.

- For arbeid som etter andre bestemmelser betales med mer enn 50 % tillegg til ordinær lønn eller etter lønnssats fastsatt særskilt for arbeid på søn- og helgedager og dager før disse.

- Det samme gjelder de som har fått særskilt kompensasjon i en eller annen form for lørdagsarbeid.

 

    

§ 10.3 Årlig godtgjørelse

Istedenfor lørdags- og søndagstillegg betalt pr. arbeidet time kan de sentrale lønnsmyndigheter, etter forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonen, for enkelte arbeidstakere eller forgrupper av arbeidstakere, fastsette en årlig godtgjørelse. Denne godtgjørelsen skal tilsvare hva vedkommende gjennomsnittlig ville tjent i lørdags- og søndagstillegg etter foranstående bestemmelser.

§ 10.4 Helge- og høytidstillegg/helkontinuerlig skift (33,6 timer pr. uke)

Arbeidstakere i helkontinuerlig skift får 1 1/3 timelønn pr. arbeidet time i tillegg for ordinær tjeneste på helgedager mellom søndager, julaften, 1. og 2. juledag, nyttårsaften, nyttårsdag, påskeaften, 1. påskedag, pinseaften, 1. pinsedag og 1. og 17. mai. Tillegget betales på helgedager for tjeneste i tiden fra kl. 13.00 dagen forut til kl. 07.00 dagen etter, på jul-, nyttårs- og pinseaften fra kl. 12.00 og på 1. og 17. mai fra kl. 00.00 til kl. 24.00.

 

Kompensasjon for tapt fridag:

Faller fridag inn på helgedag mellom søndager, jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften, 1. og 17. mai gis en skiftlønn i tillegg. For jul-, nyttårs-, og pinseaften gis dog bare en timelønn for hver time vedkommende ville hatt tjeneste etter kl. 12.00 disse dager.

§ 10.5 Helge- og høytidstillegg (35,5/37,5 time pr. uke, og arbeidstakere omfattet av § 8.2.2)

Arbeidstakere for øvrig får for ordinær tjeneste på helgedager mellom søndager, julaften, 1. og 2. juledag, nyttårsaften, nyttårsdag, påskeaften, 1. påskedag, pinseaften og 1. pinsedag, 1. og 17. mai 1 1/3 timelønn i tillegg pr. arbeidet time eller hvis partene er enige, fri det arbeidede antall timer senere med utbetaling av 1/3 timelønn

 

Tillegget betales for helgedagene, påskeaften, 1. og 17. mai for tjeneste i tiden kl. 00.00 til kl. 24.00. For jul-, nyttårs- og pinseaften i tiden kl. 12.00 til kl. 24.00.

 

Faller fridag på en av disse dager, gis ingen tilsvarende fri.

 

Kompensasjon for planmessig fridag:

Somkompensasjon for planmessig fridag som faller på helge/høytidsdag mellom søndager gis1,5/313 av årslønnen

 

Beløpet utbetales i juni måned eller samtidig med ferietilskuddet til alle som har hatt slik tjeneste siden 1. januar samme år.

 

Disse bestemmelsene i § 10.5 gjelder ikke vaktmestere ogvaktmesterassistenter med mindre annet er bestemt i særbestemmelsene.

Kapittel 11 Overtid

§ 11.1 Overtidsarbeid

Pålagt arbeid ut over den ordinære arbeidstid for hel stilling er overtidsarbeid og skal innskrenkes mest mulig. For øvrig vises til arbeidsmiljøloven § 10-6.

 

Når hensynet til kommunens interesse krever det, kan overtidsarbeid pålegges utført.

 

Den enkelte arbeidstaker skal varsles i så god tid som mulig om overtidsarbeidet.

 

For pålagt overtidsarbeid betales overtidsgodtgjøring etter bestemmelsene i kapitlet her.

 

Bestemmelsene i dette kapittel kommer til anvendelse dersom ikke annet er fastsatt i tariffavtale.

§ 11.2 50 % og 100%- tillegg

For overtidsarbeid i tiden kl. 07.00 til kl. 20.00 betales 50% tillegg. Mellom kl. 20.00 og kl. 07.00, på søn- og helgedager og dager før disse etter ordinær arbeidstids slutt betales 100% tillegg.

Prosenttillegget beregnes av den ordinære lønn også ved akkordarbeid.

§ 11.3 Beregningsgrunnlag

For arbeidstakere ved kontoradministrasjonene regner man med 1925 timer i året. For andre arbeidstakere med års- eller månedslønn utregnes overtidsbetalingen etter samme divisor som for timelønn, jf. § 9.6.4.

§ 11.4 Overtidsbetaling – ved tilkalling

Arbeidstaker som etter tilkalling møter opp til bestemt tid, men som må gå igjen fordi vedkommendes assistanse ikke trengs, får overtidsbetaling for 3 timer.

Er arbeidet etter slik tilkalling påbegynt, skal arbeidstakeren skaffes arbeid i inntil 4 timer eller lønnes for denne tid. Lønnes det etter dette for et tidsrom hvor det ikke arbeides, blir overtidstillegget å regne med den prosentsats som gjaldt ved arbeidets opphør.

Ved overtidsarbeid i umiddelbar fortsettelse av den ordinære arbeidstid betales ikke for tilkalling eller fremmøte.

§ 11.5 Spisepause

Ved overtidsarbeid i umiddelbar fortsettelse av den ordinære arbeidstid regnes en kortere spisepause som løpende arbeidstid. Det betales for denne og den tid overtidsarbeidet varer.

§ 11.6 Påbegynt 1/2 time

Overtidstillegget betales for hver påbegynt halve time.

§ 11.7 Hjemmevakt, hvilende vakt

Overtid i forbindelse med hjemmevakt eller hvilende vakt på avdeling betales etter faktisk medgått tid.

§ 11.8 Kostgodtgjørelse

Ved pålegg om overtidsarbeid umiddelbart etter arbeidstidens slutt og som varer lenger enn 2 timer, og som ikke er varslet senest dagen før, betales en kostgodtgjørelse på kr 40,-.

§ 11.9 Forskjøvet arbeidstid

Ved overtid på forskjøvet arbeidstid forskyves tidspunktet for utbetaling av 100 %-tillegget tilsvarende.

§ 11.10 Reisegodt¬gjørelse

Arbeidstaker som møter frem til eller avslutter overtidsarbeid eller forskjøvet arbeidstid utenfor den alminnelige driftstid for byens kommunikasjonsmidler,får betalt reisegodtgjørelse med kr 70,-.. Betalingen faller bort hvis arbeidsgiver holder transport (hertil regnes også tjenestebil), betaler transportutgifter eller holder tjenestebolig.

§ 11.11 Deltid

Deltidsansatte har krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller uke.

§ 11.12 Særbestemmelser for enkelte grupper

§ 11.12.1 Skiftarbeidstaker/arbeidstaker i turnustjeneste

Skiftarbeidstaker/arbeidstaker i turnustjeneste får for overtidsarbeid på ukentlig fridag 100 % tillegg, jf. § 8.2. Må vedkommende stå helt overtidsskift i sammenheng med sitt eget, får vedkommende 100 % tillegg etter 3 1/2 timer for så vidt vedkommende ikke etter § 11.2foran skal ha 100 % tillegg for mer av tiden.

 

Må arbeidstaker i kontinuerlig skift arbeide overtid etter nattskift og i sammenheng med dette, får vedkommende 100% tillegg.

 

Arbeidstaker i kontinuerlig skift som blir tilkalt til overtid etter nattskift innen utløpet av det etterfølgende skift, får 100 % tillegg for arbeidet tid.

§ 11.12.2 Arbeidstaker i fast nattjeneste

Må stadig tjenestegjørende arbeidstaker i fast nattjeneste (jf. § 9.7.2) pålegges overtidsarbeid umiddelbart etter nattarbeidets avslutning, får vedkommende 50 % tillegg for de første 3 1/2 timer, deretter 100 % med mindre arbeidstakeren etter § 11.2 foran skal ha 100%.

§ 11.12.3 Arbeidstakere som har ordinær tjeneste på søn- og helgedager

Arbeidstakere som har ordinær tjeneste på søn- og helgedager, får for overtidsarbeid på helgedager mellom søndager, julaften, 1. og 2. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag, påskeaften, 1. påskedag, pinseaften, 1. pinsedag, 1. og 17. mai et overtidstillegg på 133 1/3 %.

 

§ 11.12.4 Kontoradministrasjonen

Bestemmelsene under § 9.7 og § 10.1 gjelder ikke arbeidstakere i kontoradministrasjonen. Varer overtidsarbeid i umiddelbar fortsettelse av den ordinære arbeidstid over 2 timer, skal personalet i kontoradministrasjonen ha en spisepause på 20 minutter ved den ordinære arbeidstids slutt. Spisepausen betales som overtid. Varer overtidsarbeidet mer enn 3 timer, bør personalet ha en spisepause på minst 1 time som ikke betales.

§ 11.12.5 Ukontrollerbar overtid

For arbeidstakere med ukontrollerbar overtid eller som selv kan avgjøre når overtid er nødvendig for dem (oppsynsmenn/-kvinner m.fl.), kan de sentrale lønnsmyndigheter, etter forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene, fastsette en årlig sum som overtidsgodtgjørelse istedenfor overtidsbetaling etter bestemmelsene i dette kapittel.

§ 11.12.6 Begrensning

Arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller har en særlig selvstendig stilling har rett til overtidsgodtgjøring når dissearbeidstakerne enten:

1. følger dem de er satt til å lede eller

2. går inn i en oppsatt tjenesteliste (vaktplan) eller

3. er pålagt overtidsarbeid av overordnet leder som kan kontrollere utføringen av arbeidet.

§ 11.13 Avspasering

Pålagt overtidsarbeid kan avspaseres hvis tjenestens tarv tillater det og arbeidsgiver og vedkommende arbeidstaker er enige om avspasering. Avspaseringen skjer time for time og overtidstillegget utbetales. Overtiden avspaseres i løpet av en 12 måneders periode. I motsatt fall utbetales ordinær timelønn.

 

Arbeidstaker som etter sin arbeidsinstruks eller etter tilsettingsvilkårene har plikt til å møte i politiske utvalg, herunder bydelsutvalg, utenom ordinær arbeidstid og som ikke har rett til overtidsbetaling etter § 11.12.6, kan tilstås inntil 7 fridager pr. år som kompensasjon for møtevirksomhet av denne karakter. Slike fridager skal fortrinnsvis avvikles i forbindelse med ordinær ferie.

Kapittel 12 Lønnsansiennitet

§ 12.1 Fastsetting av lønnsansiennitet

Lønnsansienniteten fastsettes ved ansettelse.

Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år etter følgende regler:

§ 12.1.1 Gjennomgående lønnsansiennitet

Arbeidstaker beholder sin lønnsansiennitet ved overgang fra en heldagsstilling til annen heldagsstilling i kommunen. Det samme gjelder ved overgang fra deltidsstilling med minst 15 timer pr. uke til heldagsstilling og omvendt.

§ 12.1.2 Godskrivning

All offentlig tjeneste og relevant privat praksis godskrives fullt ut. Ved ansettelse etter 1. mai 2008 godskrives all offentlig tjeneste og privat praksis fullt ut.

 

Arbeidstaker som ansettes/er ansatt i ordinærstilling skal minst lønnes i ltr. 5 fra fylte 30 år. Videre opprykk på ansiennitetsskalaen skjer etter ordinære ansiennitetsregler.

 

Første og annet ledd gjelder ikke lærlinger og unge arbeidstakere.

§ 12.1.3 Lærlinger

Ved overgang til stilling som fagarbeider/håndverker etter avlagt fagprøve medregnes 2 år av læretiden i bedrift/virksomhet i lønnsansienniteten.

§ 12.1.4 Verneplikt

Verneplikt godskrives i lønnsansienniteten.

§ 12.1.5 Ekstravakter

Arbeidstaker som har hatt minst 700 ekstravakttimer pr. år får godskrevet dette som 1 års lønnsansiennitet. Mindre enn 700 ekstravakttimer pr. år godskrives ikke.

§ 12.1.6 Omsorgstjeneste

Omsorgstjeneste godskrives med inntil 2 år. Med omsorgstjeneste menes omsorg for barn og eldre og syke. Omsorgstjeneste godskrives med ytterligere 4 år i lønnsansiennitet for arbeidstaker i stilling som spesielt er tillagt omsorgsfunksjoner.

 

Arbeidstaker med langvarig omsorgstjeneste før avlagt eksamen fra helse- og sosialfaglig utdanning gis godskrivning på tilsvarende grunnlag.

§ 12.1.7 Fravær

Fravær som regnes med i lønnsansienniteten:

1. Fravær med hel eller delvis lønn.

2. Fravær ved oppdrag i arbeidstakerorganisasjon og offentlig verv.

3. Permisjon uten lønn medregnes med inntil 1 år.

4. Permisjon uten lønn i forbindelse med etter- og videreutdanning medregnes i lønnsansienniteten med inntil 3 år.

§ 12.1.8 Beregning av lønnsansiennitet

Utgangspunktet for beregning av lønnsansienniteten er den 1. i måneden, slik at den som tiltrer i første halvdel av måneden får den 1. som utgangspunkt, og den som tiltrer etter den 15., får den 1. i påfølgende måned som utgangspunkt.

 

Arbeidsperioder av mindre enn 1 måneds varighet godskrives ikke.

Kapittel 13 Stedfortredertjeneste

§ 13.1 Beordring - stedfortredertjeneste

Enhver arbeidstaker plikter etter beordring å utføre stedfortredertjeneste når den ordinære arbeidstid ikke derved vesentlig økes.

§ 13.2 Godtgjøring

Under slik tjenestegjøring i høyere lønnet stilling hvor vedkommende utfører det arbeid som ordinært er tillagt stillingen, utbetales etter 1 ukes forløp den lønn som hører til stillingen, beregnet som om vedkommende hadde rykket fast opp i stillingen. Når lønnen er disponibel, lønnes etter foranstående regel fra første dag, og det samme gjelder i de tilfeller stillingsinnehaveren har utdannelsespermisjon med hel eller delvis lønn av minst 1 måneds varighet.

 

Lønnen skal fastsettes slik at arbeidstakeren ikke går ned i lønn, jfr. § 4.6.1, som følge avbeordringen.

 

Det kan fastsettes dellønn ved beordring til delvis tjenestegjøring i høyere stilling.

 

Arbeidstakere som i løpet av de siste 12 måneder har tjenestegjort sammenlagt i 1 uke i høyere lønnstrinn, skal ved senere vikariat ha den høyere stillings lønn fra første tjenestedag i den høyere stilling.

 

Stedfortredergodtgjørelse utbetales normalt ikke til faste stedfortredere  der dette er lønnsmessig kompensert i vedkommendes lønnsplassering.

Kap. 13A Krisesituasjoner i fredstid

Kommunen kan i krisesituasjoner i fredstid, som skyldes forhold kommunen ikke har herredømme over, beordre arbeidstakere i kommunen til annet arbeid eller arbeidssted i kommunens tjeneste. Før kommunen treffer slik bestemmelse skal arbeidstakerorganisasjonene underrettes. 

I den utstrekning beordringen fører til et mer krevende og kvalifisert arbeid enn det vedkommende ellers utfører, skal det gis kompensasjon for dette, eventuelt etter forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonen.

Kapittel 14 Disiplinære forføyninger

§ 14.1 Skriftlig tjenestepåtale

Når et forholdpåtales skriftlig, kan tillitsvalgte med vedkommende arbeidstakers samtykke underrettes ved gjenpart. Vedkommende kan selv eller ved den han/hun gir fullmakt kreve forhandlinger om saken med den som har gitt påtalen. Denne bestemmer deretter om påtale skal stå ved makt. Krav om forhandlinger må være framsatt innen 1 uke.

 

Skriftlig påtale kan ikke brukes til arbeidstakerens skade, når vedkommende i 3 år etter påtalen har vist korrekt forhold i tjenesten.

Kapittel 15 Vedtak om lønnsplassering

§ 15 .1 Administrative vedtak

De lokale organisasjoner skal underrettes om vedtak fattet om lønnsplassering av stillinger. Dersom en lokal organisasjon er uenig i lønnsplassering av stillinger, kan det fremsettes krav om lønnsplasseringen overfor vedkommende virksomhet. Oppnås det ikke enighet mellom de lokale parter, kan vedkommende sentrale organisasjon fremsette krav om lønnsplasseringen overfor Byrådsavdeling for finans og utvikling.

Kapittel 16 Justeringer/forhandlinger

§ 16.1 Justeringer

I tariffperioden kan det forhandles om endringer av de nåværende lønnsplasseringer. Den økonomiske ramme for forhandlingene samt virkningstidspunktet, avtales i forbindelse med revisjon av overenskomsten her.

 

Dersom det under justeringsoppgjøret ikke oppnås enighet, skal saken legges fram for et ankeutvalg som avgjør tvisten med bindende virkning fra det avtalte tidspunktet og innenfor den avtalte økonomiske rammen.

§ 16.2 Forhandlinger

De lokale organisasjoner kan uavhengig av det som er nevnt under § 16.1 fremme krav overfor vedkommende virksomhet om endret plassering av enkeltstillinger og grupper av stillinger som omfattes av tariffavtalen:

 

  1. når stillingens/stillingenes arbeids- og ansvarsområde er blitt vesentlig endret
  2. når kommunen har særlige vansker med å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft
  3. når kompetansekravene til en stilling er blitt endret
  4. når det gjennomføres organisasjonsmessige endringer som følge av omstillingsprosesser i kommunen
  5. ved kompetanseutvikling hos arbeidstaker som er relevant for vedkommendes                          arbeidsområde

  

I slike tilfelle kan vedkommende virksomhet og vedkommende lokale organisasjon inngå avtale

om:

 

a.       endring av stillingskode og lønnsramme innenfor sentralt fastsatt stillingsregister og kodestruktur

b.       endring av alternativ i lønnsrammen (lønnstrinn)

c.       tillegg til regulativlønn, f. eks. bruk av kronetillegg, T-trinn som en personlig ordning.      

 

Ved eventuell uenighet i lokale forhandlinger, sender de lokale organisasjoner saken til sine sentrale organisasjoner.

 

De sentrale organisasjoner kan innen 14 dager etter at lokale forhandlinger i hht. ovenstående er avsluttet kreve sentrale forhandlinger i tilknytning til lokal uenighet.

 

Dersom de sentrale parter ikke kommer til enighet i sentrale forhandlinger, kan tvisten bringes inn for ankenemnd, jf. fellesbestemmelsene kap. 16 § 16.3.

 

Protokolltilførsel:

Ovenstående endringer i § 16 innebærer ingen endring i den adgang kommunen bl.a.  i henhold til tidligere praksis har til å gjennomføre lønnsmessige tiltak på egen hånd.

 

Merknad til § 16.2 Forhandlinger

Det er de lokale tillitsvalgte som representerer arbeidstakersiden. Unntaksvis kan en annen lokal organisasjon i virksomheten eller i en annen virksomhet eller sentrale tillitsvalgte opptre på vegne av en arbeidstaker/arbeidstakergruppe. Vedkommende organisasjon meddeler dette til virksomhetsledelsen. 

§ 16.3 Tvisteløsning - ankeutvalg

Ankeutvalg som nevnt i §§ 16.1 og 16.2 opprettes som et permanent utvalg bestående av 5 medlemmer, hvorav hver av partene velger 2 og det femte medlem - lederen - oppnevnes av Riksmekleren dersom partene ikke blir enige om valget.

 

Ved behandlingen av justeringsoppgjør etter § 16.1, oppnevner forhandlingssammenslutningen arbeidstakernes 2 medlemmer, og ved behandling av krav etter § 16.2 oppnevnes de 2 medlemmer av vedkommendes organisasjon.

 

Utvalget avgjør tvister ved simpelt stemmeflertall. Det fastsetter selv reglene for saksbehandlingen.

 

Utvalget avgjør selv virkningstidspunktet for lønnsendringer etter § 16.2.

 

Dersom kommunens forberedelse av et krav har tatt urimelig lang tid, kan utvalget fastsette tilbakevirkning.

 

Partene dekker omkostningene ved det permanente utvalg med en halvdel hver.

§ 16.4 Lønnsmessige tiltak for å rekruttere og beholde kvalifisert personell

Har kommunen særlige vansker med å rekruttere eller beholde kvalifisert personell, kan kommunen og vedkommende arbeidstakerorganisasjon inngå avtale om:

 

a.       endring av stillingskode/lønnsrammeplassering

b.       endring av lønnstrinnsplassering

c.       spesiell avlønning som for eksempel bruk av kronetillegg som en personlig ordning

 

Dette innebærer ikke endringer i den adgang kommunen har i henhold til

tidligere praksis til å gjennomføre lønnsmessige tiltak på egen hånd.

Kapittel 17 Tvist om overenskomstens forståelse

§ 17.1 Tvistebestemmelse

Oppstår det tvist om forståelse av overenskomsten, skal tvisten søkes løst ved forhandlinger, som skal finne sted snarest mulig, og ikke senere enn 14 dager etter at den er forlangt av en av partene.

 

Oppnås ikke enighet, avgjøres saken som arbeidsrettssak, for så vidt partene ikke blir enige om å henvise saken til avgjørelse av voldgiftsrett. Denne består av 3 medlemmer, hvorav arbeidstakerne velger 1 og kommunen 1. Disse 2 velger i fellesskap oppmann. Oppnås ikke enighet om oppmannen, oppnevnes denne av Riksmekleren.

 

Kapittel 18 Ikrafttreden, varighet og etterbetaling, 2. avtaleår

§ 18.1 Ikrafttreden, varighet

Overenskomsten gjøres gjeldende fra 01.05.2018  til 30.04.2020.

§ 18.2 Forenklet etterbetaling

Kommunen har adgang til å forenkle etterbetalingen ved å utbetale et prosenttillegg tilsvarende gjennomsnittet for vedkommende gruppe. For overtid og annen tilleggsgodtgjørelse går man ut fra den lønningsperioden som påbegynnes nærmest 1. mai.

§ 18.3 2. avtaleår

Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Oslo kommune og forhandlingssammenslutningene om eventuell lønnsregulering for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2.avtaleår, samt lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i LO/NHO-området og andre sammenlignbare tariffområder.

 

Hvis partene ikke blir enige ved forhandlinger, kan partene si opp tariffavtalen innen 14 dager etter at forhandlingene er avsluttet med 14-fjorten-dagers varsel – med utløp tidligst 1.mai 2019.

 

Arbeidstakerorganisasjonenes valgte organer (representantskap, landsstyre, hovedstyre) skal ha fullmakt til å godkjenne et forhandlingsresultat eller meglingsforslag.

 

Tvistebehandling (interessetvist) omfatter lønnsregulering etter første ledd ovenfor, og andre enkeltstående spørsmål vedrørende lønns- og arbeidsvilkår som partene er enige om å ta opp under forhandlingene. Andre lønns- og arbeidsvilkår kan ikke bringes inn før tariffavtalen er opphørt, jf. § 18.1.