Tariffavtalen for Oslo Kommune Del C

Særbestemmelser mellom Oslo kommune og Utdanningsforbundet.

1. Barnehagen

1.1

Overenskomstens omfang

Overenskomsten gjelder for styrer, førskolelærere og pedagogisk leder ved kommunale virksomheter hjemlet i lov om barnehager inklusive spesialinstitusjoner

1.2

Den ordinære arbeidstid er 37,5 timer pr. uke hvorav 33,5 timer skal være bundet til institusjonen.

Inndeling av arbeidstiden fastsettes lokalt etter drøftinger med tillitsvalgte.

Den daglige arbeidstid er 7,5 timer innenfor tidsrommet kl. 07.00 – kl. 17.00. Spisepausen er inkludert under forutsetning av at ansatte er tilgjengelig for arbeidsgiver. Ansatte i barnehager med lenger/annen driftstid følger fellesbestemmelsene for øvrig.

 

Jul- og nyttårsaften er fridager uten trekk i lønn.

På dag før helgedag betales overtid etter 6 timers tjeneste.

 

For- og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av den bundne arbeidstid, gir ikke rett til overtidsgodtgjørelse. Ubunden arbeidstid gjelder ikke for styrer. Overtid foreliggere når det er utført arbeid lagt til institusjonen i mer enn 7,5 timer per dag eller 33,5 timer per uke. Avspasering tilsvarer det antall timer som er satt opp på vaktplanen.

 

I den utstrekning foreldremøter, personalmøter eller andre møter i regi av arbeidsgiver pålegges

utenfor arbeidstiden, skal medgått tid enten avspaseres eller betales med overtidsbetaling.

Avspaseringen skjer time for time og overtidstillegget utbetales. Det samme gjelder dugnad som er godkjent av arbeidsgiver.

Ansatte som får et opphold på minst 2,1/2 time mellom ordinær tjeneste og møte/overtid gis et tillegg på kr. 50,- pr dag.

1.3

Førskolelærere ved barnehager:

For de førskolelærere som har gjennomgått 3-årig førskolelærerutdanning med et mellomliggende praksisår, godkjennes også praksisåret i lønnsansienniteten.

1.4

1.4.1

Styrer av barnehage skal være sikret en lønn som ligger minst 3 lønnstrinn over hva vedkommende ville hatt som grunninnplassert i kode 237 Pedagogisk leder med 16 års ansiennitet.

1.4.2

Styrer ved spesialinstitusjon med 2-årig spesialpedagogisk tilleggsutdanning lønnes 2 lønnstrinn høyere enn det vedkommende ville hatt som førskolelærer, dog minst 2 lønnstrinn høyere enn den høyest lønte førskolelærer ved institusjonen.

2. Veiledningsavtal for rådgivere i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Veiledningsavtale for rådgivere i pedagogisk-psykologisk tjeneste

Pedagogisk-psykologisk rådgiver har rett til faglig veiledning. Veiledningen skal minst tilsvare 2 timer pr. uke gjennom 2 år (til sammen 160 timer).

 

Veiledningen skal konsentrere seg om å dyktiggjøre rådgiveren for arbeid innen den pedagogiskpsykologiske tjenesten. Spesielt skal veiledningen ta for seg bruken av de ulike arbeidsmetoder.

 

Veiledningen bør være individuell. Der hvor særlige hensyn tilsier det, kan det mellom Oslo kommune og Utdanningsforbundet, avtales gruppeveiledning med maksimalt 3 rådgivere i gruppen for inntil 1 år (80 timer).

 

For å bli kvalifisert til å være veileder, må vedkommende ha minst 5 års erfaring fra klientarbeid/pedagogisk-psykologisk tjeneste. Veileder må selv ha mottatt 2 års veiledning. Veileder skal godkjennes av arbeidsgiver, og gjennomgått veiledning skal attesteres av denne veileder.

 

Rådgiver som er kvalifisert til å gi veiledning, kan pålegges å gi veiledning til nyansatte rådgivere.

 

Dersom det ved kontoret ikke er tilsatt rådgiver som er kvalifisert til å gi veiledning, skal veiledningen søkes dekket på annen måte. Arbeidsgiver dekker utgifter som følger av slik veiledning. Tidspunkt for veiledning som må skje utenom eget kontor, avtales nærmere i hvert enkelt tilfelle med arbeidsgiver.

 

Rett til veiledning etter disse regler har rådgiver som ikke har mottatt veiledning i PP-tjenesten tidligere. Ansatte som har mottatt veiledning tidligere utenfor PP-tjenesten har også krav på veiledning, men bare begrenset til forhold som angår PP-tjenesten. Hvor mange timer dette skal utgjøre avtales nærmere.

 

Partene er enige om at Oslo kommune etter drøftelser mellom Oslo kommune og Utdanningsforbundet kan gi dispensasjoner fra de nevnte ordninger.

 

3. Skoleverket

3.1 Tilpasning til fellesbestemmelsene (del A)

3.1.1. Ad kap. 2. Ansettelse m.v. og oppsigelsesfrister

I stedet for § 2.1 gjelder følgende bestemmelser i forbindelse med ansettelse av undervisningspersonale:

3.1.1.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling

Ved ansettelse gjelder reglene i opplæringsloven kapittel 10.

 

For ansettelse i faste og midlertidige stillinger vises til opplæringslova § 10-6 og arbeidsmiljølovens kap 14 og kap. 15, samt personalreglementet for Oslo kommune.

 

Ansettelsesforhold regnes fra dato til dato, men likevel slik at et ansettelsesforhold som varer et skolehalvår regnes fra 01.08. til 31.12., henholdsvis 01.01. til 31.07. og et ansettelsesforhold som
varer et skoleår regnes fra 01.08. til 31.07., inklusive lovbestemt feriefritid.

 

3.1.1.2 Uoppsigelig tilsatt personell

Personell i grunnskolen som var tilsatt i uoppsigelig stilling da opplæringsloven trådte i kraft 1. august 1999, kan ikke sies opp. Det vises til opplæringsloven § 16-2.

Det personale i videregående skole som var tilsatt i uoppsigelig stilling da opplæringsloven trådte i kraft 1. august 1999, kan ikke sies opp, men har plikt til å gå over i annen stilling dersom en skole blir innskrenket, omorganisert eller nedlagt. Overføringen skal så vidt mulig skje til stilling som krever de samme faglige kvalifikasjoner. Vedkommende beholder lønnstrinn og de øvrige økonomiske rettigheter som er opparbeidet på overføringstidspunktet, men følger for øvrig de vilkår som gjelder for den nye stillingen.

3.1.2. Ad. kap. 3. Ferie

I stedet for kap 3 gjelder:

3.1.2.1 Avvikling av ferie

Undervisningspersonale avvikler hele den lovbestemte feriefritid (4 uker + 1 dag) sammenhengende i juli måned med avslutning siste virkedag i måneden, dersom ikke annet er fastsatt etter drøftinger mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. De avtalefestede feriedagene tas ut uten at behovet for stillinger i skoleverket øker, og anses avviklet i de deler av året der det ikke foregår undervisning.

For arbeidstakere over 60 år er årsverket 1650 timer netto. For arbeidstakere over 60 år avvikles ekstraferie i samsvar med reglene i ferieloven.

Dersom ekstraferie for arbeidstakere over 60 år tas ut som fast reduksjon i årsverket, reduseres arbeidstiden med 2,2 %.  Reduksjonen tas ut i den tiden arbeidstakerne har tilstedeværelsesplikt (herunder leseplikten).

3.1.2.2 Ferieavvikling under sykefravær

Arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør i ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Ferie erstattes fra første dag.

For øvrig gjelder ferieloven § 9 nr. 1.

3.1.2.3 Utbetaling av feriepenger m.v.
3.1.2.3.1 Beregnin m.v.

Feriepenger beregnes i samsvar med ferieloven § 10 og utgjør 12,0 % (14,3% for arbeidstakere over 60 år).

Alt arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret, jf ferielovens § 10 - med unntak for sensorgodtgjøring - inngår i feriepengegrunnlaget.

3.1.2.3.2 Utbetaling

Feriepenger utbetales i juni måned i ferieåret. Dette gjelder også dersom deler av ferien forskotteres eller overføres.

 

Det utbetales full lønn i ferietiden første yrkesår. Med dette menes 1. gangs tiltredelse i månedslønnet stilling i skoleverket uansett dato og at vedkommende er ansatt for minst ett
år i grunnskolen og for minst ett skolehalvår i videregående skole.

 

Merknad:

For arbeidstakere som har opptjent feriepenger fra annet arbeidsforhold med samme arbeidsgiver, utgjør ”full lønn i ferietiden” full lønn inklusive opptjente feriepenger.

3.1.2.3.3 Gjeninntreden i skoleverket

Ved gjeninntreden i skoleverket etter:

  • Ulønnet permisjon ved omsorg
  • Studiepermisjon med delvis lønn/alderstillegg
  • Studiepermisjon uten lønn
  • Uførepermisjon
  • Attføring som strekker seg utover de 52 ukene som er sykelønnsrettighetene.
  • Permisjoner der arbeidstakeren har rettskrav på lønn etter lov og tariffavtale,
    gir full opptjening av ferierettigheter

 

skal arbeidstakeren ha full lønn i ferietiden første sommer etter gjeninntreden som en sikring dersom opptjente feriepenger ville gitt en lavere utbetaling.

3.1.3 Ad kap 4 Lønn under sykefravær, svangerskap, omsorgspermisjon
3.1.3.1 Tillegg til § 4.6.1.

Dersom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker avtaler et bestemt antall undervisningstimer utover den opprinnelige deltidsstillingen, økes stillingsstørrelsen tilsvarende (inntil 100%). Den endrede stillingsstørrelsen legges til grunn ved utbetaling av lønn så lenge endringen skal vare.

Den tid det ikke er undervisning på sommeren regnes med i 6 av de 10 siste måneders forutgående tjeneste for å få lønn under svangerskaps- og fødselspermisjon.

3.1.3.2. Ad § 4.7.10

I stedet for § 4.7.10 1.ledd, siste setning, gjelder:

Det utbetales full eller forholdsmessig lønn etter § 4.6.1 i permisjonstiden.

3.1.3.3 Ad § 4.7.11

I tillegg til § 4.7.11 gjelder følgende:

Forutsatt rett til tjenestefri med lønn etter § 4.7, har foreldrene i tillegg rett til sammenlagt å ha inntil 3 års tjenestefri uten lønn, likevel slik at de samlet har krav på ett års permisjon uten lønn for hvert barn.  Tar ikke begge foreldrene omsorg for barnet, kan retten til den som ikke tar omsorg utøves av en annen som tar omsorg for barnet.

Dersom en arbeidstaker gjør bruk av sin rett til tidskonto, skal den del av tidskontoperioden som går utover det tidsrom vedkommende har rett til tjenestefri med full lønn eller 80 % lønn etter
§ 4.7, gå til fradrag i de 3 årene foreldrene har rett til tjenestefri uten lønn etter denne bestemmelse.

Permisjonen(e) må tas før barnet fyller 12 år. En arbeidstaker kan ikke kreve å ta ut permisjon som deltid. Slik permisjon kan imidlertid gis dersom tjenesten tillater det.

Farens rett etter § 4.7.10 første ledd, kommer i tillegg.

Gjeninntreden kan skje i den tid det ikke er undervisning om sommeren, men ikke i feriefritiden. Tas ny ulønnet omsorgspermisjon etter slik gjeninntreden tidligere enn etter 4 måneder, begrenses lønnsrettighetene til den faktiske tjenestegjøring.

3.1.3.4 Ad § 4.7.13

I stedet for § 4.7.13 , 1. og 2.  ledd gjelder:

Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til permisjon inntil 10 dager (15 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn) med lønn pr. kalenderår for nødvendig tilsyn av barnet når det er sykt, eller dersom den som har det daglige tilsynet med barnet er syk. Retten gjelder til og med det året barnet fyller 12 år.

Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barn under 12 år, har rett til lønn i inntil 20 kalenderdager (30 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn) pr. kalenderår for tilsyn av barnet når det er sykt.

Samme regler gjelder dersom det er to om omsorgen, men en av dem er langvarig avskåret fra tilsyn med barnet på grunn av egen funksjonshemming, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold.

3.1.4 Ad kap. 5 Personalforsikringer og tilleggsytelser ved yrkesskade
3.1.4.1 Ad § 5.4 Kollektiv gruppelivsforsikring

5.4, annet  ledd_- Deltidsansatte - gjelder ikke  I stedet utbetales samme engangsbeløp som for heltidsansatte. Etterlatte, eventuelt dødsboet, etter arbeidstakere med flere ansettelsesforhold utbetales ikke mer enn ett fullt engangsbeløp.

3.1.4.2

I § 5.4 Kollektiv gruppelivsforsikring, siste ledd endres 1,5 G til 2 G

3.1.4.3

I tillegg til fellesbestemmelsene § 5.1 Yrkesskade/yrksessykdom gjelder følgende:

Ved varig medisinsk invaliditet på 15 % eller mer ytes i tillegg ménerstatning på følgende måte:

 

15-29   % medisinsk invaliditet 1 G.

30-70   % medisinsk invaliditet 2 G.

Over 70 % medisinsk invaliditet 3 G.

3.1.4.4

5.2.2. Tjenestefri med lønn, første avsnitt gjelder ikke. I stedet gjelder statens hovedtariffavtale § 24 nr 3 første og siste avsnitt pr. 30.04.2004.

3.1.4.5

I stedet for § 5.2.3 Attføringstiltak 1.ledd, 2.punktum gjelder:

”Ved overgang til lavere lønnet stilling som følge av yrkesskade, beholder arbeidstakeren den tidligere stillings lønn, jfr. § 4.6.1.”

3.1.5. Ad kap. 6 Lønn under verneplikt
3.1.5.1 I stedet for § 6.2, første ledd gjelder:

Når tjenesten varer mer enn en uke (7 dager) fratrekkes godtgjørelser som utbetales kontant av de militære myndigheter i kommunens ytelser både for forsørgere og ikke-forsørgere. Dette gjelder også for vernepliktig og utskrevet befal.

3.1.5.2 I tillegg til §. 6 gjelder:

Undervisningspersonale som gjør tjeneste i feriefritiden eller i deler av feriefritiden, utbetales sivil lønn/feriepenger i tillegg til den militære lønn m.v. for denne tiden.

3.1.6 Ad kap. 7 Pensjon

Gjelder ikke for skoleverket

3.1.7. Ad kap 8 Arbeidstid

Gjelder ikke for skoleverket, med unntak av § 8.7 Delt dagsverk.

Rådgivere/sosiallærere med tiltredelse etter 31.07.2019 med 100 % rådgiver-/sosiallærerressurs følger Oslo kommunes normalarbeidstid med 37 timer og 30 minutter pr uke, og rett til fleksitid i henhold til overrenskomstens del B, pkt. 7.

3.1.8. Ad kap 9 Lønn
3.1.8.1 I stedet for § 9.2, 1.ledd gjelder:

Dato for lønnsutbetaling er den 12. i hver måned.

3.1.8.2 I stedet for § 9.6.4 gjelder:

Lønn omfatter stillingens lønn etter hovedlønnstabellens og tilleggslønnstabellens satser dersom ikke annet er avtalt.

Månedslønn er årslønn etter nr. 1 dividert med 12. Med timelønn for ordinært arbeid utenom undervisning forstås årslønn dividert med 1 850 hvis ikke annet er avtalt. Timelønn for arbeidstakere som lønnes pr. time, beregnes ut fra årslønnen og arbeidstiden for tilsvarende heldagsstilling.

Timelønn for undervisning (t1) defineres slik:

Årslønn x (1687,5 t - (150 + 37,5))
Årsramme x 1687,5

 

Forenklet:        Årslønn x 1500

Årsramme x 1687,5

Timelønn for tilfeldige vikartimer - dvs. vikartimer inntil tre ukers varighet - (t2) defineres slik:

t1 x 80%

Arbeidstakere tilsatt for 1 måned eller mindre godtgjøres med timelønn for undervisning jf. definisjon av t1 og t2 ovenfor. Arbeidstakere tilsatt for mer enn 1 måned godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i timelønnet stilling går over til månedslønn etter mer enn 1 måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg til deltidsstilling godtgjøres med timelønn for undervisning, jf. dog tilpasning til § 13 tredje ledd.

Om deltidstilsatte:
Dersom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker avtaler et bestemt antall undervisningstimer utover den opprinnelige deltidsstillingen (i motsetning til spredte timer i tillegg til deltidsstilling), økes stillingsstørrelsen tilsvarende (inntil 100%). jfr. reglene i avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i skoleverket.

Skoletid/fellestid utover undervisning godtgjøres slik (t3):

 

Årslønn
1850

3.1.8.3 Ad § 9.7.

I stedet for § 9.7. gjelder følgende:

 

For annet arbeid enn undervisningsarbeid gjelder følgende:

For ordinært arbeid som utføres i tidsrommet mellom kl. 2000 og kl. 0600, utbetales et
tillegg på 45 % pr time.

 

For ordinært arbeid som utføres i tidsrommet mellom kl. 1700 og kl. 2000 og kl. 0600 og kl 0700, utbetales et tillegg på kr. 20,- pr. time.

 

For undervisning gjelder følgende:

Ordinær undervisning på søndager og i tidsrommet kl. 2200 - 0700 godtgjøres med et tillegg på 45 % pr. undervisningstime.

 

Det gis et tillegg i lønnen på 25 % for undervisning som foregår etter kl. 1700 for lærere i hel stilling. Tillegget gis også for timer som er påbegynt slik at minst halve timen faller etter
klokken 17.

 

Voksenopplæring:
Ved undervisning spesielt for voksne, herunder kurs arrangert i samarbeid med arbeidskraftmyndighetene, skal undervisningspersonale (lærer i full post, timelærer og vikarer) gis et tillegg på 30 % av lønnen, for undervisningstimer etter kl. 17.00. Tillegget gis også for timer som er påbegynt slik at minst halve timen faller etter kl. 17.00.

 

3.1.9 Ad kap 11 Overtid

§ 11 i fellesbestemmelsene gjelder, med følgende tilpasninger:

Overtidstillegg beregnes ut fra t1, t2 og t3 (Jfr tilpasning til § 9.6.4).


Undervisningspersonale i hel stilling får overtidsgodtgjøring for pålagte spredte vikartimer
utover de som framkommer av arbeidsplanen og/eller årsrammen for leseplikt.

Undervisningspersonale i deltidsstilling får overtidsgodtgjøring for pålagte spredte undervisningstimer som i den enkelte uke overstiger gjennomsnittlig ukentlig leseplikt for heltidsstilling.

Merknad:
Det vises til avtale om arbeidstid for undervisningspersonale i skoleverket.

 

Pålagt overtid ut over oppsatt arbeidsplan, eller arbeidsplaner som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse, utløser overtidsgodtgjøring. Siste ledd gjelder også tilsatte på deltid

Fast årlig overtid kan avtales ved at årsrammen for leseplikt økes, og overtidsbetaling gis for det antall timer årsrammen er økt med. Denne godtgjøringen kommer i tillegg til rettigheter fastsatt i foregående avsnitt.

For pålagt overtidsarbeid utbetales et tillegg til timelønnen på 50 % (overtidsgodtgjørelse). Tillegget økes til 100 % for overtidsarbeid mellom kl. 2000 og 0600 og for overtidsarbeid på lørdager, søn- og helgedager og etter kl. 1300 onsdag før skjærtorsdag, jul- og nyttårsaften (forhøyet overtidsgodtgjørelse).

3.2 Tilpasning til generelle særbestemmelser (Del B)

Pkt. 7 gjelder som hovedregel ikke.

Pkt. 7 kan likevel komme til anvendelse i den utstrekning det fastsettes i lokal avtale om arbeidstid i henhold til avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i Osloskolen pkt. 7 lokal tilpasning.

3.3 Arbeidstid for undervisningspersonalet i Osloskolen

3.3.1 Formål

Hovedformålet med avtalen er å stimulere til skoleutvikling, samarbeid og selvstyre i Osloskolen. For å medvirke til dette erkjenner partene et behov for økt etterutdanning og kompetanseutvikling.

 

Avtalen har bl.a. til formål å:

  • Bedre kvaliteten på undervisningen
  • Gi den enkelte elev mer tilpasset opplæring
  • Gi økt lærertilgjengelighet og derav mulighet for bedre kontakt mellom lærere,
    elever og foresatte
  • Legge til rette for bedre samarbeid mellom lærerne og mellom lærerne og skoleledelsen
  • Skape mulighet for større fleksibilitet for den enkelte
  • Gi større muligheter for å fordele arbeidsoppgavene mellom lærerne, og
    derigjennom en god utnyttelse av den enkeltes kompetanse
  • Gi læreren et profesjonelt handlingsrom
  • Gi gode og forutsigbare arbeidsvilkår og en arbeidsbelastning tilpasset den
    enkelte lærers situasjon
  • Gi muligheter for å tilrettelegge arbeidssituasjonen for eldre lærere (seniortiltak)
  • Gi muligheter for å tilrettelegge for økt kompetanseheving av undervisningspersonalet
  • Å legge til rette for et bedre arbeidsmiljø som kan medvirke til redusert sykefravær i Osloskolen

 

Partene viser til at hovedformålet med avtalen er å gi en kvalitativ bedring av læringsmiljøet og å gi lærerne trygge, utviklende og forutsigbare arbeidsvilkår med en arbeidsbelastning tilpasset den enkelte lærers situasjon. Avtalen i seg selv gir ikke grunnlag for å redusere behovet for lærerstillinger

3.3.2 Årsverket

Undervisningspersonalets samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og over). Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår. Tiden utenom elevenes skoleår nyttes til kompetanseutvikling og planlegging av skoleåret.

 

Utover dette fastsetter partene på skolenivå selv hvilke bestemmelser de vil ta inn i en lokal avtale. Slike bestemmelser kan regulere:

 

Arbeidsårets utstrekning, fordeling av tid til undervisning, for- og etterarbeid og kompetanseutvikling m.m

3.3.3 Undervisningstid

Innenfor de lærertimer som er til disposisjon på skolen, avtales hvilken undervisningstid den enkelte lærer skal ha. Det vises i den sammenheng også til punktet om fordeling av arbeidsoppgaver.

3.3. 4 Fordeling av arbeidsoppgaver

Ved fastsettelsen av antall undervisningstimer må det tas hensyn til de fag den enkelte skal undervise i.

 

Det skal videre legges vekt på:

  • Den enkelte lærers kompetanse, erfaring og alder
  • Gruppestørrelse og elevgrunnlag
  • Antall fag og elevgrupper den enkelte lærer har ansvar for
  • Kompleksiteten i fag, omfanget av vurderingsoppgaver og rettebyrden
  • Omfanget av faglig-administrative arbeidsoppgaver 
  • Seniorpolitiske tiltak
  • Tid til kontaktlærertjeneste
  • Behov for teamledelse, seksjonsledelse og andre typer lokale      funksjoner

 

Det må settes av tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid.

3.3.5 Arbeidsplaner

Det skal utarbeides arbeidsplaner i henhold til denne avtalen.  Prinsippene vedrørende innhold, utarbeiding og endring av arbeidsplaner, herunder prinsipper for arbeidsbelastning, når arbeidstiden er plassert, drøftes med organisasjonene på skolen med bakgrunn i denne avtalen.

 

Arbeidsåret kan deles inn i inntil 8 planperioder, hvor en forholdsmessig del av årsarbeidet skal utføres i den enkelte planperiode. Det kan avvikes fra dette ved enighet mellom rektor og den enkelte arbeidstaker.

 

Arbeidsgiver utarbeider individuelle arbeidsplaner for den enkelte planperiode. Utarbeidelsen
av arbeidsplaner skjer etter samtale med arbeidstaker som kan la seg bistå av sin tillitsvalgte. Arbeidsplanen skal foreligge før starten på en planperiode.

 

Minst en gang pr. skoleår skal partene på skolenivå gjennomgå de fysiske arbeidsforholdene med hensyn til arbeidsplasser og nødvendige hjelpemidler. Med grunnlag i denne gjennomgangen kan det avtales generelle ordninger for hjemmearbeid.

 

Dersom de fysiske arbeidsforholdene for det pedagogiske personalet ikke er tilfredsstillende på skolen skal det inngås avtaler om at deler av arbeidstiden skal kunne utføres som hjemmearbeid.

 

I tillegg kan det mellom rektor og lærer avtales individuelle ordninger for hjemmearbeid

 

Arbeidsplanen kan endres med 2 ukers varsel med mindre partene på den enkelte skole blir enige om kortere frist

3.3.6 Prosedyrer

Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Avtalen skal legge til rette for varierte arbeidsformer og til at arbeidstiden kan nyttes best mulig i forhold til organiseringen av arbeidet på den enkelte skole. Avtalen skal sikre den enkelte lærer tilstrekkelig og rimelig tid til alle oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene.

 

I tillegg til selve undervisningen består lærernes arbeid i hovedsak av annen tid sammen med elevene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og andre instanser utenfor skolen.

 

Avtalen skal gjøre det mulig for den enkelte skole å vurdere forholdet mellom tid til undervisning og tid til andre oppgaver ut fra en vurdering av byrdefullhet knyttet til undervisningen.

 

Avtalene gjelder for ett skoleår (01.08 – 31.07), så sant en ikke blir enige om noe annet.

 

Lokal behandling

På den enkelte skole føres det forhandlinger med utgangspunkt i denne avtalen, den enkelte skoles pedagogiske plattform og den øvrige situasjonen ved skolen.

 

Før arbeidet med forhandlingene starter, skal partene drøfte og søke å komme fram til omforente utviklingsmål for skolen, prosesser for å nå disse og hvilke tiltak det er enighet om å iverksette for å stimulere til innsats for å nå målene. Det er viktig at denne prosessen bidrar til å utvikle samhandling og tillitsoppbygging mellom partene. Denne avtalen kan kun fungere tilfredsstillende der hvor tillit og likeverdighet preger samarbeidet. Det skal ikke legges press på partene på skolenivå som begrenser et reelt lokalt handlingsrom.

 

Arbeidet med den konkrete utformingen av de enkelte lokale avtaler fordrer et konstruktivt samarbeid mellom partene, basert på den enkelte skole. Det forutsettes at de lokale partene gjør
sitt ytterste for å oppnå enighet.

 

Forhandlingene kan føre til at en blir enige om hele den sentrale avtalen, deler av avtalebestemmelsene i den sentrale avtalen eller en avtale bygget opp på annet grunnlag. Men for alle alternativ skal den lokale avtalen fastsettes med bakgrunn i felles utviklingsmål for skolen.

 

Hver av partene kan be om bistand fra partene i Utdanningsetaten. Ber en av partene om bistand, kan den andre parten gjøre det samme.

 

Forhandlingene skal være gjennomført senest innen 01.04.

 

Det settes opp referat fra forhandlingene. Referatet må blant annet inneholde hva en er enige om. Dersom det er uenighet, må referatet beskrive uenigheten med partenes begrunnelse.

 

Referatet sendes via Utdanningsetaten til Byrådsavdeling for finans og utvikling.

 

For de punktene der de lokale partene ikke kommer til enighet, gjelder aktuelle tvistebestemmelser i punkt 3.3.7.

3.3.7 Tvistebestemmelser
3.3.7.1 Arbeidsårets utstrekning

Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår. I tillegg avsettes 1 uke til kompetanseutvikling og planlegging mv.

 

Arbeidet skal utføres innenfor 45 fortløpende uker.

 

Den dagligearbeidstid skal ikke overstige 9 timer .

3.3.7.2 Inndeling av årsverket

Det avsettes 1300 timer på barnetrinnet, 1225 timer på ungdomstrinnet og 1150 timer i videregående opplæring til undervisning, for- og etterarbeid samarbeid m.m.

 

I denne tiden inngår en uke med 37,5 timer og tid til undervisning slik den framkommer av vedlagte tabell.

 

Undervisningspersonalet avvikler spisepauser innenfor arbeidsplanfestet tid.

 

Resten av årsverket disponeres av læreren til for- og etterarbeid.

3.3.7.3 Seniortiltak

Lærere over 57, 60 og 65 år har rett til å få en lette i sin undervisning tilsvarende hhv 5,8 %, 12,5 % og 15 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 57, 60 og 65 år. Den reduserte undervisningstiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon. Lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet.

Merknad til Dok. 25 for 2018-2020:
Endret innslagstidspunkt fra 55 til 57 år gjelder ikke for lærere som er ansatt før 01.05.2018 og som fyller 55 år i 2018. Endret innslagstidspunkt fra 55 til 57 år får heller ikke betydning for lærere som allerede har fått lette i undervisningen etter fylte 55 år.

 

3.3.7.4 Andre arbeidsoppgaver

Har lærere arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning, behandles dette på følgende måte:

 

a. Arbeidet utføres i arbeidsplanfestet tid om ikke annet avtales.

 

b. Reduksjon for å utføre kontaktlærertjeneste, kontaktlærer for elevrådet og andre funksjoner der reduksjonen samlet utgjør 15 % av årsrammen for undervisning eller mindre, medfører ingen endring i arbeidsplanfestet tid.

 

c. Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarende 40 % av årsrammen for undervisning eller mer, kan arbeidsplanfestet tid økes inntil 1 462,5 timer.

 

d. For arbeidsoppgaver der det gis reduksjon i årsrammen for undervisning som i størrelse ligger mellom b og c, fastsettes arbeidsplanfestet tid ned bakgrunn i bestemmelsene i b og c.

 

e. Tildeling av andre oppgaver i henhold til seniortiltakene, jf punkt 4, medfører ikke økning i arbeidsplanfestet tid.

 

f. Der reduksjonene utgjør undervisning tilsvarende 70 % av årsrammen for undervisning eller mer, kan arbeidsåret økes inntil 40 uker.

 

g. Til rådgivningstjeneste på ungdomstrinnet og i videregående opplæring nyttes en grunnressurs på 5 % av et årsverk + minimum 38 timer lærerårstimer pr. påbegynt 25. elev.

3.3.8 Årsrammer
3.3.8.1 Årsrammer i videregående opplæring – Læreplaner i kunnskapsløftet

Årsrammer oppgis både i 60 og 45 minutters rammer, slik det framkommer nedenfor.

Årsramme 635/847    
Fag Ut.program Trinn
Kroppsøv. Stud.spes Vg1
Kroppsøv. Stud.spes Vg2
Kroppsøv. Stud.spes Vg3
Kroppsøv. Yrkesfag Vg1
Kroppsøv. Yrkesfag Vg2
     
FPF/PF Naturbruk Vg2
     
FPF/PF Rest. og mat Vg2
FPF/PF Rest. og mat Vg3
     
FPF/PF Bygg og anl. Vg2
FPF/PF Bygg og anl. Vg3
     
FPF/PF Design og hå Vg2
FPF/PF Design og hå Vh3
FPF/PF Tekn/ind.prod. Vg1
FPF/PF Tekn/ind.prod. Vg2
FPF/PF Tekn/ind.prod. Vg3
     
     
Årsramme 607,5/810    
Fag Ut.program Trinn
FPF/PF Helse/sos Vg1
FPF/PF Helse/sos Vg2
FPF/PF Helse/sos Vg3
FPF/PF Elektrofag Vg1
FPF/PF Naturbruk Vg3
     
Årsramme 583,5/778    
Fag Ut.program Trinn
FPF/PF Elektrofag Vg2
FPF/PF Elektrofag Vg3
FPF/PF Serv/samf Vg1
FPF/PF Med./komm Vg1
FPF/PF MDD Vg1
     
Årsramme 525/700    
Fag Ut.program Trinn
Norsk* Stud.spes Vg1
Norsk* Yrkesfag Vg1
Norsk* Yrkesfag Vg2
Norsk* Idrett Vg1
Norsk* MDD Vg1
Engelsk* Stud.spes Vg1
Engelsk* Yrkesfag Vg1
Engelsk* Yrkesfag Vg2
Matematikk* Stud.spes Vg1
Matematikk* Yrkesfag Vg1
Matematikk* Idrett Vg1
Matematikk* MDD Vg1
Engelsk* Idrett Vg1
Engelsk* MDD Vg1
Psykologi Stud.spes Vg2
Psykologi Stud.spes Vg3
     
Ant.spr. og ku, PF Stud.spes Vg2
Kultur/komm PF Stud.spes Vg2
Kultur/komm PF Stud.spes Vg3
Reiseliv og språk Stud.spes Vg2
Reiseliv og språk Stud.spes Vg3
     
     
Ma/led PF Stud.spes Vg2
Rettslære PF Stud.spes Vg2
Samf.øk PF Stud.spes Vg2
Samf.øk PF Stud.spes Vg3
Info.tekn. PF Stud.spes Vg2
Info.tekn. PF Stud.spes Vg3
FPF/PF Idrett Vg2
FPF/PF Idrett Vg3
FPF/PF MDD Vg2
FPF/PF MDD Vg3
FPF/PF Formgiv. Vg2
FPF/PF Formgiv. Vg3
FPF/PF Med./komm Vg3
     
* Når det faktiske antall elever i klassen er 1-15, økes årsrammen med 52,5/70 timer
Årsramme 554/739    
 Fag Ut.program Trinn 
Samf.fag* Yrkesfag Vg2
Samf.fag* Idrett Vg2 
Samf.fag* MDD Vg2
Samf.fag* Stud.spes Vg1 
Naturfag* Stud.spes Vg1 
Naturfag* Yrkesfag Vg1
Naturfag* Yrkes/På Vg3 
Naturfag* Idrett Vg1 
Naturfag* MDD Vg1
2. fr.språk Stud.spes Vg1 
2. fr.språk Idrett Vg1 
2. fr.språk MDD Vg1
Historie Idrett Vg2
Historie MDD Vg2 

Historie

Stud.spes Vg2 
Geografi Idrett Vg2 
Geografi  MDD Vg2 
Geografi Stud.spes Vg1 
Historie Yrkes/På Vg3 
Historie Idrett Vg3 
Historie MDD Vg3 
Historie Stud.spes Vg3 
FPF/PF  Formgiv. Vg1 
FPF/PF  Idrett Vg1 
FPF/PF   Serv/samf Vg2 
FPF/PF  Serv/samf Vg3 
     
Årsramme 642/856    
Fag Ut.program  Trinn 
FPF/PF   Rest. og mat Vg1
FPF/PF  Bygg og anl.  Vg1 
FPF/PF   Design og hå  Vg1 
FPF/PF   Naturbruk  Vg1 
     
Årsramme 569/759    
Fag  Ut.program  Trinn 
Rel/etikk  Idrett Vg3 
Rel/etikk  MDD  Vg3  
Rel/etikk  Stud.spes  Vg3  
     
Årsramme 496/661    
Fag Ut.program Trinn
Engelsk PF Stud.spes Vg2
Engelsk PF Stud.spes Vg3
2. fr.språk Stud.spes Vg2
2. fr.språk Yrkes/På Vg3
2. fr.språk Idrett Vg2
2. fr.språk MDD Vg2
Fremmedspråk Stud.spes Vg3
Fremmedspråk Idrett Vg3
Fremmedspråk MDD Vg3
Entr./bedriftsu. Stud.spes Vg2
Entr./bedriftsu. Stud.spes Vg3
Latin/Gresk PF Stud.spes Vg2
Latin/Gresk PF Stud.spes Vg3
Hist/filosofi PF Stud.spes Vg2
Hist/filosofi PF Stud.spes Vg3
Nær.øk PF Stud.spes Vg2
Nær.øk PF Stud.spes Vg3
Medie/info PF Stud.spes Vg2
Medie/info PF Stud.spes Vg3
Ma/led PF Stud.spes Vg3
Rettslære PF Stud.spes Vg3
Pol/samf PF Stud.spes Vg2
Pol/samf PF Stud.spes Vg3
Matematikk Stud.spes Vg2
Matematikk Yrkes/På Vg3
Matematikk Idrett Vg2
Matematikk MDD Vg2
Matte PF Stud.spes Vg2
Matte PF Stud.spes Vg3
Geofag 1/2 Stud.spes Vg2
Geofag 1/2 Stud.spes Vg3
Fysikk PF Stud.spes Vg2
Fysikk PF Stud.spes Vg3
Kjemi PF Stud.spes Vg2
Kjemi PF Stud.spes Vg3
Bio PF Stud.spes Vg2
Bio PF Stud.spes Vg3
Teknol/forsk Stud.spes Vg2
Teknol/forsk Stud.spes Vg3
     
Årsramme 466,5/622    
 Fag Ut.program  Trinn 
Norsk*  Stud.spes Vg2 
Norsk* Stud.spes  Vg3 
Samisk 1.språk Stud.spes Vg2  
Samisk 1.språk Stud.spes Vg3
Samisk 2.språk Stud.spes Vg2 
Samisk 2.språk Stud.spes Vg3
Norsk Yrkesf/På Vg3
Norsk Idrett Vg2 
Norsk Idrett Vg3
Norsk MDD Vg2 
Norsk MDD Vg3
For lærere som har redusert undervisningstid pga. funksjon som kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver mfl., brukes 4,55% som verdien av en redusert undervisningstime på 45 min.

 

 

 

3.3.8.2 Årsrammer grunnskolen

Årsrammer oppgis både i 60 og 45 minutters rammer, slik det framkommer nedenfor.

             

Trinn

Årsramme

Barnetrinnet

741/988

 

Alle   fag

Ungdomstrinnet

606/808

 

Norsk

 

Samisk   som førstespråk

 

Tegnspråk   som førstespråk

 

Norsk   fordypning

 

Tegnspråk   fordypning

 

635/847

 

Engelsk  

Mat   og helse

 

664/885

 

Øvrige   fag

 

711/948

 

Kunst   og håndverk

 

Kroppsøving

For lærere som har redusert undervisningstid p.g.a. funksjon som kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver m.fl., brukes årsrammene 741/988 på barnetrinnet og 664/885 på ungdomstrinnet.

Valgfag i ungdomsskolen (fra 01.08.2012) har årsramme som for ”øvrige fag”.

3.3.8.3 Undervisning av elever fra ulike utdanningsprogram/programfag og/eller opplæringsnivåer i samme undervisningstime

Dersom en lærer skal ha undervisning i forskjellige utdanningsprogram/­programfag og/eller opplæringsnivåer med ulike årsrammer for undervisning, skal laveste årsramme brukes.

3.3.8.4 Prosjekt til fordypning

Årsrammen for undervisning for prosjekt til fordypning er den samme som for felles programfag på gjeldende utdanningsprogram. Ved undervisning av en gruppe elever i prosjekt der målene i læreplanen er hentet fra flere utdanningsnivåer og/eller utdanningsprogram, gjelder laveste årsramme for undervisning.

3.4 Arbeidstid for skoleledere og ressursbestemmelser til skoleledelse.

3.4.1 Arbeidstid for skoleledere

(stillingskode 901,904, 953, 955 og 958)

Arbeidstid

 

Skoleledere som har minimum 60 % ledelsesressurs, følger Oslo kommunes normalarbeidstid med 37 timer og 30 minutter pr uke. Det vises til Oslo kommunes Overenskomst om lønns- og arbeidsvilkår del A. Skoleledere har rett til fleksitid i henhold til overenskomstens del B, pkt. 7.

 

Skoleledere som har inntil 60 % ledelsesressurs har et normalarbeidsår på 1687,5 timer netto med gjennomsnittlig 37,5 timer pr. uke i 45,0 uker pr. år. På grunnlag av den enkeltes ledelsesressurs fastsettes det antall uker utover 39 (gj.snittlig 37,5 timer) vedkommende skoleleder skal være til stede. Skoleledere skal være til stede minst 41 uker pr. år.  Skoleledere kan, etter avtale med arbeidsgiver, avspasere inntil 6 dager pr. arbeidsår som kompensasjon for møtevirksomhet utenom ordinær arbeidstid i tilknytning til skolens virksomhet.

 

Arbeidsgiver plikter å legge til rette for at skoleledere med undervisning skal gjennomføre sitt
for- og etterarbeid til undervisningen, kompetanseheving mv. innenfor normalarbeidstiden.

 

Protokolltilførsel:

 

Partene viser til at fjernarbeid er innført som en arbeidsform i Oslo kommune, jf. byrådssak 1316/03. Dette er en generell ordning i kommunen som etter forholdene også kan omfatte skoleledere. Partene forutsetter at fjernarbeidsordninger for skoleledere evt. vurderes på ordinær måte.

3.4.2 Ressursbestemmelser til skoleledelse
3.4.2.1 Samlet ressurs til skolens ledelse – organisering

Ressurser til rektor (inkl. administrasjon av skolefridtidsordninger, spesialundervisning m.m.), assisterende rektor, undervisningsinspektør, avdelingsleder og rådgiver/sosiallærer/kontaktlærertjeneste for elevråd ses som en samlet ressurs til skolen.

3.4.2.2

Innenfor den tildelte ressursramme legger skolen frem forslag til bruk av ressursene, herunder bruk av lederstillinger, for kommunen til endelig godkjenning. Dette innebærer at man lokalt velger hvordan oppgavene skal organiseres, tilpasset skolens behov.

3.4.2.3

Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevråd får redusert leseplikt:

 

Barnetrinnet :

              Fådelte skoler                                                   1/2 time  pr. uke

              6 - 20 klasser                                                     1 time  pr. uke

              21 klasser eller mer                                 2 timer pr. uke

 

Ungdomstrinnet :

               Til og med 20 klasser                            1 time  pr. uke

               21 klasser og mer                                 2 timer pr. uke

 

Denne ressursen tas av “ 2-timers rammen “ på ungdomstrinnet, jf  punkt 9.3.

 

3.4.2.4

Lærere ved spesialskoler som blir pålagt rådgivningsarbeid for elever på ungdomstrinnet
gis nedsatt lesetid med inntil 2 timer pr. uke pr. 6 elever.

3.4.2.5

Ved spesialskoler får lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevråd redusert leseplikt:

 

Til og med 5 klasser/grupper    1/2 time  pr. uke

6 - 20 klasser/grupper                             1 time  pr. uke

21 klasser/grupper eller mer        2 timer pr. uke

 

Klasser/grupper regnes pr. påbegynt 6 elever.

 

Protokolltilførsel:

 

”Partene har forenklet arbeidstidsavtalen for skoleledere m.h.t. minste ressursnivå. Partene er enige om at skolelederne må ha tilstrekkelig tid til lederoppgaver slik at skolens ledelse gjøres i stand til å utføre et tilfredsstillende arbeid

 

De som pr 30.04.2008 er hovedlærere, beholder sine vilkår så lenge de er tilsatt som hovedlærere”.

3.5 Lønn m.v. for administrative stillinger i skoleverket

3.5.1 Kriterietallet

Det er kriterietallet (elevtallet) pr. 01.10 i skoleåret som er utgangspunkt for lønnsfastsettelse ved tiltredelsestidspunktet.

Tabellene i punkt 3.5.1.1-3.5.1.3 brukes ved første gangs innplassering. Første gangs innplassering vil være pr. 01.05.2018 eller ved nyansettelse. Eventuell økning eller reduksjon av elevtallet etter første gangs innplassering endrer ikke lønnsplasseringen.

For nye skoler /ved vesentlig utvidelse vil antall elever når skolen er ferdig utbygd/utvidet være kriterietallet.

3.5.1.1 Kriterietall for grunnskoler og videregående skoler

Elevtall

Ltr. Rektor

Ltr. ass. rektor

Ltr. uinsp/avd.leder

 

 

 

 

0 – 400

57

51

48

401 – 550

59

53

50

551 – 700

62

56

51

701 -

65

58

52

901 -

67

59

52

3.5.1.2 Kriterietall for spesialskolene (grunnskoler og videregående skoler)

Antall elever/opp til antall årsverk

Ltr. Rektor

Ltr. ass. rektor

Ltr. uinsp./avd.leder

 

 

 

 

0 – 400 elever = opp til 40 årsverk

57

51

48

401 - 550 elever = opp til 100 årsverk

59

53

50

550 -  elever = over 100 årsverk

62

56

51

3.5.1.3 Kriterietall for voksenopplæringssentrene Elevtall er omregnet til årskullselever.

Elevtall er omregnet til årskullselever.

Elevtall

Ltr. Rektor

Ltr. ass. rektor

Ltr. uinsp/avd.leder

 

 

 

 

0 – 400 = opp til 40 årsverk

57

51

48

401 – 550 = opp til 70 årsverk

59

53

50

551 – 700 = opp til 100 årsverk

62

56

51

701 -  = over 100 årsverk

65

58

52

3.5.2 Sikringsbestemmelser

Skoleledere skal lønnes minst 4 lønnstrinn høyere enn det lønnstrinn vedkommende ville hatt i undervisningsstilling etter kompetanse og tjenesteansiennitet.

Videregående skoler innplasseres minimum i kriteriet: 401-550

Skoleledere i videregående skole med 4 eller flere studieprogram og i voksenopplæringen med 4 eller flere studieprogram, lønnes minst 2 lønnstrinn høyere enn kriterietallet tilsier. Det samme gjelder skoleledere i 8-13 skoler.

3.5.3 Funksjonsoppgaver

Skoleledere gis funksjonsavlønning som for undervisningspersonale, dersom ikke annet
fremkommer i punkt 3.6.

3.5.4 Seniortillegg

Seniortillegg defineres som et funksjonstillegg. 

Rektor, assisterende rektor og undervisningsinspektør gis fra den måned de fyller 62 år opprykk på lønnsrammen omregnet fra 40 T-trinn (avrundet oppover) på den aktuelle lønnsrammen.

Rektor, assisterende rektor og undervisningsinspektør gis fra den måned de fyller 65 år ytterligere opprykk på lønnsrammen omregnet fra 40 T-trinn (avrundet oppover) på den aktuelle lønnsrammen.

3.6.1 Generelt

Funksjonstillegg gis som T-trinns tillegg og skal, med unntak av punkt 3.6.2

Kontaktlærertjeneste og punkt 3.6.4 Realistkompetanse, minimum tilsvare verdien av to lønnstrinns tillegg til det lønnstrinnet vedkommende pr. 01.10. hvert år er lønnet etter på hovedlønnstabellen, dog minimum 40 T-trinn. 

Funksjonstillegg utbetales fullt ut for hver funksjon og uavhengig av stillingsprosent, men tillegget inngår ikke i grunnlaget for overtidsbetaling. Funksjonstillegg er tidsbegrenset for den tid man innehar funksjonen, og utbetales sammen med månedslønn som tillegg til denne. Dersom en ny arbeidstaker overtar den samme
funksjonsoppgaven, tilstås også den nye arbeidstakeren funksjonstillegget.
Funksjonstillegg er pensjonsgivende.

3.6.2 Kontaktlærertjeneste
3.6.2.1

Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er kr 5000 pluss kr 740 pr. elev man er kontaktlærer for, dog slik at det minst gis kr 8000 i godtgjøring.

3.6.2.2

Det forhandles om regulering av godtgjøringen ved hvert hovedtariffoppgjør. Partene er enige om at godtgjøringen over tid skal ha en utvikling som muliggjør videreføring av kontaktlærertjenesten på samme nivå, og at det blant annet bør ses hen til omfanget av de øvrige lønnsreguleringer som avtales mellom partene i Oslo kommune.

3.6.2.3

Partene i Utdanningsetaten kan ytterligere regulere godtgjøringen gjennom lokale forhandlinger, innenfor rammen av de retningslinjer for lokale forhandlinger som til enhver tid er fastsatt mellom de sentrale parter i Oslo kommune.

3.6.3 IKT – driftsansvarlig

I grunnskolen og den videregående skolen gis funksjonstillegg etter pkt. 3.6.1 Generelt for driftsansvarlig for EDB/IKT. Side 79 Dokument nr. 25 2016-2018 I tillegg gis IKT- driftansvarlig i full stilling i videregående opplæring og voksenopplæring 40 T-trinn. Dersom driftsansvaret bare er deler av full stilling, reduseres tillegget tilsvarende stillingsstørrelsen, avrundet oppover til nærmeste T-trinn. Tillegget følger funksjonen.

3.6.4 Realistkompetanse

Undervisningspersonale i undervisningsstilling med 20 vekttall eller mer innen realfag gis 1 alternativ opprykk. Undervisningspersonale i undervisningsstilling med 40 vekttall eller mer innen realfag gis ytterligere 1 alternativ opprykk.

Med realfag menes:

Matematikk
Fysikk
Kjemi
Biologi
IKT

Tillegget gis til undervisningspersonale på følgende stillingskoder:

960 Morsmålslærer
961 Lærer
962 Adjunkt
963 Adjunkt med opprykk
965 Lektor
966 Lektor med opprykk
902 Rådgiver/sosiallærer
903 Seniorlærer

Vekttallene kan være knyttet til ett eller flere av fagene.

Fra 01.08.04 er det en forutsetning at det undervises minimum 4 timer pr. uke i realfag.

Kompetansen skal være dokumentert, og den enkelte lærer har selv ansvar for å legge frem dokumentasjon for administrasjonen ved den enkelte skole. Rektor har ansvar for å informere lærene om ordningen.

3.6.5 Samlingsstyrere

Samlingsstyrere (der samlinger er eller blir opprettet) gis funksjonstillegg som T-trinn.
Ved opprettelse av ny eller endring av eksisterende samling, fastsettes avlønning etter drøftinger.

Til grunn for lønnsfastsettelsen skal ligge ansvarsomfang, størrelse, kompleksitet, hyppighet av bruk og eventuell oppbygging/utviding. Vurderes samlingsstyrerfunksjonen delt på flere, skal det opptas drøftinger om hvilken T-trinnsavlønning den enkelte samlingsstyrer skal ha.

Funksjonstillegget utbetales fullt ut for hver samling og uavhengig av stillingsprosent til den som innehar funksjonen, men tillegget inngår ikke i grunnlaget for overtidsbetaling.

Funksjonstillegget er tidsbegrenset for den tid man innehar funksjonen, og utbetales sammen med månedslønn som tillegg til denne.

Funksjonstillegget er pensjonsgivende.

3.6.6 Fagkoordinator/fagansvarlig

For fagkoordinator/fagansvarlig i videregående opplæring med tidsressurs på 5 % eller mer opprettes en funksjon som fagkoordinator.

For fagkoordinator/fagansvarlig i voksenopplæringen med tidsressurs på 1 time eller mer
opprettes en funksjon som fagkoordinator.

3.6.7 Rådgiver/sosiallærer
3.6.7.1

Rådgiver/sosiallærer som er innplassert i stillingskode 902 tilstås et individuelt tillegg slik at de minimum har 3 alternativer mer enn de ville hatt etter kompetanse og ansiennitet i undervisningsstilling pr. 01.09.02.

Fra 01.08.2018 gjelder følgende:

Rådgiver/sosiallærer som er innplassert i stillingskode 902 lønnsplasseres slik at de til enhver tid har minimum 3 alternativer mer en de ville hatt etter kompetanse og ansiennitet i undervisningsstilling /grunnplassering).

3.6.7.2

Rådgivere i den videregående skolen og rådgiver/sosiallærer i grunnskolen samt ved skoler innen voksenopplæring og spesialundervisning (hvor det faktisk er opprettet slike funksjoner) som ikke er innplassert i stillingskode 902, gis funksjonstillegg etter pkt. 3.6.1 Generelt.

3.6.7.3

Lærere i grunnskolen som innehar sosiallærer- og/eller rådgiverfunksjon gis ytterligere trinn 40 T-trinn.

Lærere i videregående skole og voksenopplæringen som innehar rådgiverfunksjon, med unntak av lærere i stillingskode 923 og 924, gis ytterligere 40 T-trinn.

Tillegget gis til undervisningspersonale på følgende stillingskoder:

960 Morsmålslærer
961 Lærer
962 Adjunkt
963 Adjunkt med opprykk
965 Lektor
966 Lektor med opprykk
903 Seniorlærer
3.6.8 Seniortillegg


Undervisningspersonale i undervisningsstilling gis fra den måned de fyller 62 år opprykk på lønnsrammen omregnet fra 80 T-trinn (avrundet oppover) på den aktuelle lønnsrammen.

Tillegget omfatter følgende stillingskoder:

960 Morsmålslærer
961 Lærer
962 Adjunkt
963 Adjunkt med opprykk
965 Lektor
966 Lektor med opprykk
902 Rådgiver/sosiallærer
903 Seniorlærer

3.6.8 Seniortillegg

Undervisningspersonale i undervisningsstilling gis fra den måned de fyller 62 år opprykk på lønnsrammen omregnet fra 80 T-trinn (avrundet oppover) på den aktuelle lønnsrammen.

Undervisningspersonalet i undervisningsstilling gis fra den måned de fyller 65 år ytterligere opprykk på lønnsrammen omregnet fra 40 T-trinn (avrundet oppover) på den aktuelle lønnsrammen.

Tillegget omfatter følgende stillingskoder:

960 Morsmålslærer
961 Lærer
962 Adjunkt
963 Adjunkt med opprykk
965 Lektor
966 Lektor med opprykk
902 Rådgiver/sosiallærer
903 Seniorlærer

3.7.1.1 Generelt om kontaktlærertjeneste

Fordeling av tidsressursen til kontaktlærertjeneste skal drøftes.

 

Den samlede tidsressursen til kontaktlærere ved den enkelte skole beregnes i henhold til punktene 3.7.1.2 – 3.7.1.5.

3.7.1.2 Kontaktlærerressurs - grunnskolen

Til klassestyrertjenesten konverteres én leseplikttime pr. klasse. Tidsressursen til klasse­styrer­tjenesten skal ikke timeplanfestes, men det er en forutsetning at klassestyreren er til­gjengelig til bestemte tider, bl.a. av hensyn til elevenes foresatte.

 

Denne ordningen gjelder også klasser/grupper for spesialundervisning pr. 6 elever.

 

Til klassestyrertjenesten i klasser på ungdomstrinnet med mer enn 28 elever, konverteres

en tilleggsressurs på ¼ leseplikttime pr. klasse.

3.7.1.3 Kontaktlærerressurs – videregående skole og teknisk fagskole

Til klassestyrertjenesten beregnes en ressurs på 1,0 % av én full stilling pr. klasse, pluss et tillegg på 0,13 % pr. elev i klassen.Tidsressursen til klassestyrertjenesten skal ikke time­plan­­festes, men det er en forutsetning at klassestyreren er tilgjengelig til bestemte tider, bl.a. av hensyn til elevenes foresatte.

 

Ved kurstilbud som er en videreføring av de tidligere fagskolene i landbruk, skal klassestyrer ha en ressurs på 5 % av full stilling pr. klasse.

3.7.1.4 Kontaktlærerressurs ved spesialklasser, yrkesfaglige studieretninger

Ved beregning av tidsressurs til klassestyrer i spesialklasser skal brukes beregnet elevtall,
og ikke faktisk elevtall i klassene.

 

Dette innebærer at klassestyrerressursen i spesialklasser med 4- eller 8-grupper skal beregnes som for full normalklasse, dvs. 15 elever i yrkesfaglige studieretninger.

3.7.1.5 Kontaktlærerressurs – voksenopplæringen (der det er opprettet)

Til klassestyrertjenesten konverteres 1 leseplikttime pr. klasse.

3.7.2 Tidsressurs for byrdefull arbeidssituasjon
3.7.2.1

Ressurs til lærere med byrdefull arbeidssituasjon fastsettes til 2 årsrammetimer pr. elev ved den enkelte grunnskole — og 2 årsrammetimer pr. elev ved den enkelte skole i videregående opplæring beregnet for hele Oslo kommune, grunnskolen og videregående skole hver for seg.

3.7.2.2

Fordeling av ressursen til den enkelte skole gjøres av Utdanningsetaten i Oslo kommune etter drøftinger med Utdanningsforbundet. Partene legger til grunn for drøftingene de sosiodemografiske tildelingsmodellene i Oslo kommune og formålet med ressursbestemmelsene.

3.7.2.3

Ved den enkelte skole/enhet fordeles tidsressursen til lærere med byrdefull arbeidssituasjon etter drøftinger med de tillitsvalgte.

 

3.7.3 “ 2-timers rammen “ på ungdomstrinnet i grunnskolen

Det avsettes 2 timer pr. uke pr. klasse på ungdomstrinnet til arbeidsoppgaver utenom undervisning.

 

“2-timersrammen “ benyttes på den enkelte skoles ungdomstrinn til arbeidsoppgaver

utenom undervisning, som f.eks.:

 

fagrettledning, seksjonsledelse

sosialpedagogisk tjeneste

Fordeling til de ulike arbeidsoppgaver på den enkelte skoles ungdomstrinn reguleres i
henhold til Medbestemmelsesavtalen for grunnskolen § 12.

 

Beregnet minsteressurs for sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning og kontaktlærer-

tjeneste skal tas av “ 2-timersrammen “, jf Avtale om arbeidstid og  ressursbestemmelser for skoleledere i grunnskolen pkt. 2 og vedlegget ( “administrative og pedagogiske ledelses­ressurser i grunnskolen - beregningsregler “) til denne avtale. Det kan gis ytterligere ressurs til slike funksjoner innenfor “ 2-timersrammen “.

 

For øvrig kan det gis ytterligere ressurs for sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning og kontakt­­lærertjeneste innenfor de samlede ressurser til skolens ledelse, jf Avtale om arbeidstid og ressursbestemmelser for skoleledere i grunnskolen pkt. 2 og 4.

3.8 Særskilte lønns- og arbeidsvilkår i voksenopplæringen

3.8.1 Undervisning av voksne på grunnskolens og den
3.8.1.1 Årsrammer

Lærer som tilsettes  i hel eller delvis stilling i voksenopplæringen skal ha samme årsrammer som for det skoleslag og de fag det undervises i. Ved kursopplegg i videregående skole som dekker både grunnkurs og videregående kurs, gjelder laveste årsramme.

I arbeidsmarkedsopplæringen, jf. pkt. 2.1, og ved undervisning av voksne flyktninger og innvandrere i norsk/samfunnslære, jf pkt. 3.1, gjelder enkelte særlige årsrammer.

3.8.1.2 Den enkelte skoles administrasjon

Det vises til Avtale om arbeidstid og ressursbestemmelser for skoleledere i grunnskolen og Avtale om arbeidstid og ressursbestemmelser for skoleledere i den videregående skolen.

3.8.1.3.1 Overtidstimer

Lærere i full stilling i skoleverket får overskytende timer til voksenopplæring beregnet etter reglene om overtidstimer, jf. Avtale om tilpasning til hovedtariffavtalens fellesbestemmelser og ferieloven for skoleverket pkt. 1.

3.8.1.4 Kompensasjon for kveldsundervisning

Det vises til punkt 3.1.8.3 ”Ad § 9.7” siste avsnitt.

3.8.2 Arbeidsmarkedsopplæring (yrkesopplæring for voksne)
3.8.2.1 Enkelte særlige årsrammer

I arbeidsmarkedsopplæringen gjelder særlige leseplikter i følgende kurs:

 

kurs                                                                                                                                      gjennomsnittlige årsrammer (60 og 45 minutters rammer)

-          DAK (Data assistert konstruksjon)                                                       525/700

-          EDB (Elektronisk Databehandling)                                                      525/700

-          CNC (Computer numeric control)                                                        525/700

-          PLS (Programmerbare logiske styringer)                                              525/700

-          Installasjon i eksplosjonsfarlig område                                                 496/661

-          Paragraf 20 - kurs for automatikere                                                       496/661

-          Paragraf 20 - kurs for håndverksfag-maler-tømrer          496/661

-          Instrumentering                                                                                         496/661

-          Øvrige elektroblokker i h.t. F-2161                                                       554/739

-          Teknisk tegning, fagtegning, innføringskurs                              671/894

-          Teknisk tegning, fagtegning, påbygningskurs                            555/740

3.8.2.2 Regulering av satsene

Satsene reguleres framtidig som for særlige lønnstillegg.

 

Administrasjonsressurs for AMO-sentrene:

 

På grunnlag av drøftinger mellom departementet og lærerorganisasjonene kan det  beregnes en tidsressurs på 0,4 % pr. kursuke til  den stedlige administrasjon av de AMO-sentrene hvor det er opprettet midlertidig stilling/stillinger som undervisningsinspektør, jf. rundskriv F-139/80.

3.8.3 Undervisning i norsk med samfunnskunnskap for voksne

Ut fra en samlet vurdering av arbeidsbyrden fastsettes leseplikten/årsrammen for denne undervisningen til årsramme 606/808.

 

Vikartimer som tas innenfor skoletiden/fellestiden og som ikke har inngått i den oppsatte arbeidsplanen, og ikke kommer til fratrekk i årsrammen for undervisning, medfører ingen endring av skoletiden/fellestiden. Det forutsettes at opprinnelig arbeid i aktuelt tidsrom utføres utenfor skoletid/fellestid.

 

Lønnstrekk for fravær foretas etter vanlige regler ut fra stillingsstørrelsen og det antall dager fraværet (utfra formel: årslønn/261). For kortere fravær trekkes ordinær timelønn innenfor den skoletid/fellestid som ligger i arbeidsplanen til den enkelte (utfra formel: årslønn/1850).

3.9.1.1.1 Godskriving skoletid/fellestid

Med bemannet leirskole menes sted som har fast pedagogisk personale og personale som forestår matlaging og rengjøring av fellesrom.

 

Medfølgende lærer godskrives 9 timer skoletid/fellestid pr. døgn. I skoletiden/fellestiden inkluderes det gjennomsnittlige daglige antall undervisningstimer som medfølgende lærer ville hatt i ordinær undervisningssituasjon, dog slik at medfølgende lærer får godskrevet som et minimum det antall undervisningstimer han/hun ville hatt etter allerede oppsatt arbeidsplan.

 

I tillegg gis en daggodtgjøring til medfølgende lærer for eventuelt arbeid utover ovennevnte skoletid/fellestid (overtid), ansvar, ulemper m.v. som følge av reisen og oppholdet. Daggodtgjøringen kan erstattes av avspasering.

 

Medfølgende lærer har rett til kostgodtgjørelse etter reiseregulativet i Oslo kommune under reisen til og fra leirskole, og for eventuell diett som ikke blir dekket på leirskolen.

3.9.1.1.2 Daggodtgjøring

Lærere som har ansvar for elever til og fra bemannet leirskole og som deltar sammen med elevene under leirskoleoppholdet, tilstås følgende godtgjøring pr. døgn/del av døgn på 3 timer eller mer regnet fra fremreisens start til hjemreisens slutt:

 

Ordinære hverdager (mandag - fredag)                                                                900 kr.

Lørdager, søndager, helligdager og offentlige fridager            1100 kr.

 

Med døgn menes tidsrommet kl. 00.00 til 24.00.

3.9.1.1.3 Avspasering

I stedet for daggodtgjøring i henhold til punkt 2, kan det på den enkelte skole avtales avspasering. Dette forutsetter enighet mellom skolens rektor og den enkelte lærer som har krav på godtgjøring i henhold til punkt 2.

 

Protokolltilførsel:

Bestemmelsene regulerer arbeidstid og godtgjøring for reise til/fra og opphold ved bemannet leirskole for grunnskolen etter opplæringsloven.

Det kan ikke kreves godtgjøring etter andre tariffbestemmelser for denne type reise og opphold.

3.9.1.2

Punkt 3.9.1.1 gjelder tilsvarende for lærere på andre turer som lærerplanen krever. I tillegg godtgjøres de med kr. 500 pr. dag.

3.9.1.3 Kompensasjon for reiser

3.9.1.3.1 Særavtale for reiser innenlands

Partene er enige om at Oslo kommunes regulativ for reiser innenlands skal gjelde for undervisningspersonalet.

3.9.1.3.2 Kompensasjon for reiser med elever innenlands

Der arbeidstakeren reiser sammen med, og har ansvar for, elev/elever følges bestemmelsene i særavtale om arbeidstid for undervisningspersonale i skoleverket, dog slik at man ved reiser sammen med elever har rettigheter etter reiseregulativet i staten.

 

Det kan dog inngås lokale avtaler mellom Utdanningsforbundet og arbeidsgivers representant på skolenivå i forkant av reisen.

Dersom enighet ikke oppnås, gjelder de sentrale bestemmelser, alternativt at reisen ikke finner sted.

3.9.1.3.3 Kompensasjon for reiser med elever utenlands

Partene er enige om at Utdanningsforbundet og arbeidsgivers representant på skolenivå kan inngå lokale avtaler om dette i forkant av reisen.

Dersom enighet ikke oppnås, finner ikke reisen sted.

3.9.1.3.4 Kompensasjon for tjenestereiser uten elever innen-/utenlands

Partene er enige om at undervisningspersonalet blir omfattet av Dok. nr. 25, del B, Generelle særbestemmelser, pkt. 4 Arbeidstid på tjenestereiser, dvs. 37,5 timer pr. uke, dog slik at gjennomsnittlig skoletid/fellestid – herunder undervisningsplikt – pr. dag går til fradrag.  Bestemmelsene gjelder også for pålagte tjenestereiser utenlands med mindre annet er avtalt, jfr. også regulativet for reiser i utlandet.

3.9.2 Bruk av private musikkinstrumenter i videregående skole

Partene er, under bestemte forutsetninger, enige om at slik godtgjøring fastsettes lokalt etter avtale mellom rektor og Utdanningsforbundet. Ved uenighet på skolen følges ordinær tvisteløsning med hhv. forhandlinger i Utdanningsetaten og evt. sentralt i kommunen. Dersom sentrale forhandlinger ikke fører frem kan hver av partene bringe saken inn for ankenemnd.

3.9.3 To klasser samtidig i yrkesfaglige studieretninger

Dersom en lærer grunnet annen lærers sykdom eller fravær av annen grunn for en enkelt time eller i rent spesielle tilfelle for kortere tid må ha 2 klasser sammen, betales en ekstra godtgjørelse på kr. 40,-.

3.9.4 Godtgjøring for timeplanlegging

Partene er, under bestemte forutsetninger, enige om at godtgjøring for timeplanlegging fastsettes lokalt etter avtale mellom rektor og Utdanningsforbundet. Ved uenighet på skolen følges ordinær tvisteløsning med forhandlinger hhv. i Utdanningsetaten og evt. sentralt i kommunen. Dersom sentrale forhandlinger ikke fører frem kan hver av partene bringe saken inn for ankenemnd

3.9.5.1 Grunnskolens 1. klassetrinn.

Lærere som skal undervise minst 40 % av hel stilling (årsramme) på grunnskolens 1. klassetrinn, gis ett sett arbeidstøy pr. år. Arbeidsgiver kan i stedet velge å utbetale kr. 500.  Lærere som skal undervise 10 – 40 % av hel stilling (årsramme), får utbetalt godtgjøring forholdsmessig.

3.9.5.2 Grunnskolens ungdomstrinn og videregående skole

Lærer i grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole som skal undervise minst 40 % av hel stilling

(årsramme) i skoleverksted, laboratorium, skolekjøkken, gymnastikksal eller andre øvingsrom/steder, gis ett sett arbeidstøy pr. år. Arbeidsgiver kan i stedet velge å utbetale kr. 500,- pr. år som kompensasjon for bruk av arbeidstøy.

 

Lærer i grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole som skal undervise 10 – 40 % av hel stilling (årsramme ) i skoleverksted, laboratorium, skolekjøkken, gymnastikksal eller andre øvingsrom/steder,
får utbetalt godtgjørelse forholdsmessig.

 

Videregående skole

Punkt 5.2 omfatter følgende studieretninger i videregående skole: Helse- og sosialfag, Form­givningsfag,

Kjemi- og prosessfag, Mekaniske fag, Elektrofag, Hotell- og næringsmiddelfag, Tekniske byggfag,

Byggefag, Trearbeidsfag og Naturbruk, samt i fagene fysikk, kjemi, biologi i VK I og VK II ved

studieretning for allmenne fag, økonomiske fag og administrative fag. Det omfatter også Teknisk fagskole og AMO-sentrene.

 

Punkt 5.2 omfatter også lærere som underviser i kroppsøving, idrettsfag eller dans i alle studieretninger

 

 

Grunnskolen

Punkt 5.2 omfatter lærere som underviser i fagområdene kroppsøving, forming/kunst og håndverk og heimkunnskap på ungdomstrinnet.

3.9.6 Undervisning i fengsler

Ansatte i undervisningsstilling og skoleledere som underviser innsatte i eller utenfor fengslene har krav på fengselstillegg.  Tilsvarende gjelder for skoleledere og rådgivere/sosiallærere for den tid de faktisk er i arbeid med innsatte, frigangsfanger og fanger i organisert ettervern.

 

Det gis et kronetillegg på kr. 23,50 pr. undervisningstime/arbeidet time.

3.9.7 Konferansetimetillegget.

Partene er enige om at avtalen om konferansetimetillegget videreføres uendret som en
personlig ordning.

3.9.8 Godtgjøring for eksamensinspeksjon

Partene er, under bestemte forutsetninger, enige om at slik godtgjøring fastsettes lokalt ved avtale med rektor. Ved uenighet på skolen følges ordinær tvisteløsning med hhv. forhandlinger i Utdanningsetaten og evt. sentralt i kommunen. Dersom sentrale forhandlinger ikke fører frem kan hver av partene bringe saken inn for ankenemnd.

Satsene er eksklusive feriegodtgjøring og skal derfor inngå i feriepengegrunnlaget.

 

3.9.9 Pensjonistavlønning

Partene er enige om at avlønning av pensjonister fastsettes konkret i hvert enkelt tilfelle i samsvar med retningslinjene i Oslo kommunes personalhåndbok. Gjeldende ordninger med satser som ikke medfører avkorting i pensjon fra Statens Pensjonskasse beskrives i personalhåndbok for Oslo kommune.

3.9.10.1.1

Det gis permisjon med lønn på eksamensdager selv om eksamen foregår i fritiden. Slik permisjon gis for eksamen og deleksamen for arbeidstakere som tar etter- og videreutdanning etter virksomhetens behov.

3.9.10.1.2

Det gis også permisjon med lønn ved hjemme-/gruppeeksamen selv om eksamen foregår i fritiden. Permisjonens lengde settes tilsvarende lengden av en ordinær eksamen i vedkommende fag. Der det ikke avholdes skoleeksamen eller vedkommende ikke selv kan velge mellom skoleeksamen og hjemme- /gruppeeksamen, gis permisjon til hjemmeeksamen i inntil 5 dager.

3.9.10.1.3

Det gis permisjon med lønn 2 lesedager (arbeidsdager) for hver eksamensdag hvis eksamen har færre enn 10 vekttall. For eksamen som har 10 vekttall eller mer, gis 3 lesedager for hver eksamensdag. Lesedagene gis i umiddelbar tilknytning til eksamen.

3.9.10.1.4

Permisjon etter bestemmelsen her skal gis selv om utdanningen/eksamen ikke er direkte til nytte for stillingen/arbeidet vedkommende arbeidstaker har eller for kommunen i sin alminnelighet.

3.9.10.1.5

Antall eksamensdager under pkt. 3.9.10.1.1 og 2 er begrenset til 4 pr. år for arbeidstakere som tar etter- og videreutdanning som har liten eller ingen betydning for virksomheten.

3.9.10.1.6

Bestemmelsen gjelder også for midlertidig tilsatte som skal gjøre tjeneste av noen varighet.

3.9.10.2 Reiser innenfor tjenestestedet

Medregning av arbeidstid på reiser som knytter seg til den daglige, rutinemessige utføring av tjenesten gjennom hele skoleåret, innføres for undervisningsstillinger i skoleverket etter følgende regler:

3.9.10.2.1 Tjenesten art.

a) Reiser mellom 2 eller flere tjenestesteder (skoler, elevers hjem, sosial eller medisinsk   institusjon og retur) for å undervise.

b) Reisetid fra bosted til den skole/det arbeidssted som ligger lengst vekk fra hjemmet og   retur, fratrukket reisetid fra bosted til skole/det arbeidssted som ligger nærmest hjemmet.

c) Reisetid fra skole/tjenestested til utplasseringssted og retur når ettervernsoppgaver/yrkestilvenningstiltak og alternative opplæringsoppgaver er tillagt posten.

3.9.10.2.2 Omfang

Avtalen omfatter ikke administrative personale (rektor, undevisningsinspektør og i videregående skole studieinspektør) i forbindelse med administrativt arbeid, og heller ikke reiselærer, (jf. Ellers fellesbestemmelsenes §21, punkt 6). Personale tilsatt i flere tilsettingsforhold som derved underviser ved flere tjenestesteder, kommer ikke inn under avtalen ved reiser mellom disse tjenestestedene.

3.9.10.2.3 Avstand.

Minsteavstand mellom tjenestestedene må tilsvare minst 10 minutters gangtid.

3.9.10.2.4 Beregning.

Rein reisetid beregnes fullt ut som arbeidstid målt i klokketimer.

For- og etterarbeid m.v. knyttet til leseplikten, samt ventetid på kommunikasjonsmiddel,
regnes ikke med.

3.9.10.2.5 Kompensasjon.

Kompensasjon finner sted i form av konvertert leseplikt. Ved beregningen måles ukentlig reisetid i prosent av en normal 40 timers uke.

3.9.10.2.6 Tillegg.

Søndagstillegg og tillegg for ettermiddagstjeneste kan ikke beregnes for reisetid av denne art.

 

3.9.10.3.1 Nye fag og linjer

Lesepliktene fastsettes her etter forhandlinger mellom partene.

Det skilles her mellom en foreløpig avtale knyttet til en forsøksperiode og den endelige avtale. Denne må forhandles ferdig før linjen/faget gjøres til ordinært tilbud.

3.9.10.3.2 Vesentlige endringer i fagplaner

Eventuelle endrede leseplikter fastsettes som i punkt a før fagplanene tas i bruk.

 

3.9.10.3.3 Mindre justeringer eller ajourhold av fagplaner

Slike endringer medfører som regel ikke endringer i leseplikten. Dersom det oppstår uenighet mellom partene hvorvidt en endring faller inn under punkt b eller c, opptas det forhandlinger om dette.

Det forutsettes at de faglige rådene holder organisasjonene orientert om de fagplanendringer som er under arbeid. Det er departementet som er ansvarlig for at det finner sted forhandlinger når forholdene krever det.

3.9.10.3.4 Andre endringer av leseplikter.

For andre endringer av leseplikter henvises til overenskomstens bestemmelser.