SFS 2213 Arbeidstid skole

SFS 2213 Arbeidstid skole prolongeres for perioden 01.01.2018 til 31.12.2019

1. Hjemmelsgrunnlag m.v

Denne særavtalen er inngått med hjemmel i hovedavtelen del A § 4-3. Hovedtariffavtalens bestemmelser og aktuelle sentrale særavtaler gjelder, med mindre noe annet er regulert i denne avtalen.

2. Avtalens omfang, ikrafttreden og varighet

Særavtalen regulerer arbeidstid for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring. Særavtalen gjøres gjeldende fra 01.08.2015 til 31.12.2017.

Særavtalen må sies opp skriftlig med minst en tre måneders varsel før utløpstid. Dersom avtalen ikke er sagt opp av noen av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for ett år av gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist.

Partene er enige om at en eventuell uenighet i forbindelse med reforhandling av avtalen kan bringes inn i Hovedtariffoppgjøret pr. 01.05.2018.

3. Innledning

Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Lærerne har ansvar for å bidra til en positiv samhandlingskultur og samarbeide slik at målsettingene i lov, fag- og læreplaner samt lokale mål kan bli realisert.

Skoleleder spiller en helt sentral rolle for lærings-, utviklings- og utdanningsarbeidet. Anerkjennende og forpliktende samspill mellom skoleeiere, andre ledere, tillitsvalgte, kollegiet og støttetjenester er nødvendig for at man sammen kan bidra til god utdanningsledelse.

Tillitsvalgte og ledelsen har, gjennom lokale prosesser et særskilt ansvar for å realisere en utdanningsledelse som fremmer læringsarbeidet. God samhandling på alle nivåer og systematisk samarbeid mellom lærerne er viktig for å kunne utvikle skolen. Dette må legges til grunn i prosesser for å ivareta den enkelte skoles behov for organisering av arbeidstiden.

4. Arbeidsåret

Lærernes samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og eldre).

a. Arbeidsårets lengde for lærerne fastsettes etter forhandlinger mellom partene lokalt og med utgangspunkt i elevenes skoleår slik dette er fastsatt av kommunen/fylkeskommunen + 6 dager som ligger inne med 7,5 timer pr. dag. Forhandlingene føres enten på den enkelte skole eller på kommune-/fylkeskommunenivå. Det skal tas særlig hensyn til tid til planlegging, evaluering, kompetanseutvikling, samarbeid med kolleger m.m.

Dersom de lokale parter ikke kommer til enighet, kan hver av partene bringe tvisten inn for sentrale bistandsforhandlinger som fastsetter endelig løsning.

b. I tillegg kan partene på skolenivå bli enige om å avsette inntil 4 dager til lærernes for- og etterarbeid, planlegging, evaluering og faglig ajourføring som med fordel kan skje i et samarbeid med kolleger.

5. Arbeidstid

5.1 Organisering av arbeidstiden

Arbeidstid på skolen fastsettes ved partsenighet ved den enkelte skole. Arbeidstiden på skolen kan maksimalt være 9 timer pr. dag og inntil 37,5 timer pr. uke og fremkommer av oversikt med start og sluttidspunkt som angir arbeidstid på skolen den enkelte dag og/eller uke for den enkelte lærer.

Det skal tas utgangspunkt i skolens og lærerens behov – herunder tid til for- og etterarbeid og de fysiske arbeidsforholdene på skolen. Arbeidstiden på skolen benyttes først og fremst til undervisning, annet elevrettet arbeid, for- og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l., samt kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser. Skolens ledelse har et ansvar for å legge forholdene til rette for samarbeidet.

Det overordnede målet er å sikre kvalitet i undervisningen. Godt samarbeid mellom skoleleder og tillitsvalgt er en forutsetning for å få dette til.

Dersom partene ikke kommer fram til noe annet kan forhandlingene om arbeidstid på skolen ta utgangspunkt i følgende tabell:

Gjennomsnittlig arbeidstid på skolen pr. uke i elevenes skoleårArbeidstid på skolen gitt arbeidsår på 38 uker + 6 dagerArbeidstid på skolen som avsettes til undervisning, for- og etterarbeid og faglig ajourføringArbeidstid utenom skolen gitt arbeidsår på 38 uker + 6 dager
Gjennomsnitt 37,5 t 1470 1200 217,5
Gjennomsnitt 35 t 1375 1150 312,5

Gjennomsnitt 33 t
på barnetrinnet

1300   387,5
Gjennomsnitt 31 t
på ungdomstrinnet
1225   462,5
Gjennomsnitt 29 t
i videregående opplæring
 1150   537,5

Ved uenighet om hvilken løsning som skal velges, sendes tvisten inn til de lokale parter i kommunen/fylkeskommunen. Hvis partene på kommune/fylkeskommunenivå ikke blir enige, gjelder det forslaget med minst omfang av arbeidstid på skolen. Resultatet må ikke ligge under tabellens rammer for det aktuelle skoleslag.

5.2 Oversikt/plan

Læreren skal ha en oversikt med angivelse av arbeidstiden på skolen den enkelte dag. Start- og eller sluttidspunkt for arbeidstiden kan endres med minst to ukers varsel, med mindre kortere frist er avtalt med tillitsvalgte eller med den enkelte lærer.

Oversikten skal også vise når undervisningstiden er lagt og regelmessige møter. Oversikten settes opp av rektor etter samtale med læreren. Læreren kan la seg bistå av sin tillitsvalgte. Oversikten bør i utgangspunktet gjelde for et halvår av gangen.

Innenfor arbeidstiden på skolen legges tid til undervisning slik den framkommer som årsrammer for det enkelte fag i vedlegg 1. Årsrammene for undervisning kan endres ved partsenighet.

Lærerne spiser og har nødvendig pausetid innenfor arbeidstiden på skolen.

Den delen av årsverket som ikke forutsettes utført som arbeidstid på skolen, disponeres av den enkelte lærer til for- og etterarbeid og faglig ajourføring.

Fast overtid kan avtales for en kortere eller lengre periode ved at årsrammen for undervisningstid økes. Overtidsbetaling gis for det antall timer årsrammen for undervisning er økt med. Pålagt arbeid ut over oppsatt oversikt/plan, eller oversikter/planer som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse, utløser overtidsgodtgjøring

5.3 Andre arbeidsoppgaver

Undervisningstiden kan etter avtale mellom den enkelte lærer og rektor reduseres for at læreren skal kunne utføre andre arbeidsoppgaver i tilknytning til undervisningen.

Gis læreren andre arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i undervisningstiden, reduseres arbeidstid som disponeres av læreren utenfor arbeidstiden på skolen med den samme prosentandel som undervisningen er redusert. Arbeidstid på skolen utvides med det samme antall timer arbeidstiden utenfor skolen er redusert med. Dersom grensen for maksimal ukentlig arbeidstid på skolen overskrides, utvides arbeidsåret for den aktuelle læreren.

6. Livsfasetiltak

Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 % fra skoleårets begynnelse det første yrkesåret etter fullført faglig og pedagogisk utdanning.

Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 57 år.

Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 60 år.

Nyutdannede lærere og lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet.

Overgangsordninger:

Lærer som er født i 1962 eller tidligere kan velge om de vil følge gammel eller ny ordning. Læreren har ikke rett til å gå over fra gammel til ny ordning eller omvendt, når de har begynt å benytte seg av tiltaket.

7. Tidsressurser

7.1 Bestemmelser om tidsressurser på barnetrinnet

a) Tidsressurspott

Ressurs til lærere og skoleledere med en byrdefull undervisningssituasjon fastsettes til 2/2⅔ årsrammetimer per elev ved den enkelte grunnskole.

Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole. Ved partsenighet på kommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene.

Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens undervisningssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes undervisningsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av undervisningsoppgaver.

b) Kontaktlærertjeneste for elevene

Lærere i grunnskolen som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 28,5/38* årsrammetimer.

c) Kontaktlærer for elevråd i grunnskolen

Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevrådet, skal ha redusert årsrammen for undervisning. Omfanget fastsettes lokalt.

7.2 Bestemmelser om tidsressurser på ungdomstrinnet

a) Det avsettes 57/76 årsrammetimer pr. opprettet gruppe (maks 30 elever) på ungdomstrinnet. Ressursene forutsettes nyttet blant annet til sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning, kontaktlærer elevråd og eventuelt lokalt opprettede funksjoner. Årsrammetimene som skal avsettes etter bokstavene d), e) og g) under, hentes fra ressursen i bokstav a).

b) Tidsressurspott

Ressurs til lærere og skoleledere med en byrdefull undervisningssituasjon fastsettes til 2/2⅔* årsrammetimer per elev ved den enkelte grunnskole/enhet i voksenopplæringen.

Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole/enhet. Ved partsenighet på kommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene.

Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens undervisningssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes undervisningsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av undervisningsoppgaver.

c) Kontaktlærertjeneste for elevene

Lærere i grunnskolen som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 28,5/38* årsrammetimer.

d) Sosiallærer/rådgiver i ordinær grunnskole

På den enkelte skole avsettes minimum 28,5/38 årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk til lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste/ rådgivning på ungdomstrinnet.

e) Sosiallærer/rådgiver ved egne skoler for spesialundervisning og ved skoler ved sosiale og medisinske institusjoner

Lærer som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning for elever på ungdomstrinnet, får redusert årsrammen for undervisning med inntil 57/76* årsrammetimer pr. 6 elever.

f) Voksenopplæring

Der det er opprettet lokale funksjoner for kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver i voksenopplæringen, gis redusert undervisningstid etter reglene for det skoleslag det undervises i.

g) Kontaktlærer for elevråd i grunnskolen

Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevrådet, skal ha redusert årsrammen for undervisning. Omfanget fastsettes lokalt.

7.3 Bestemmelser om tidsressurser i videregående opplæring

a) Tidsressurspott

Ressurs til lærere og skoleledere med en byrdefull undervisningssituasjon fastsettes til 2/2⅔* årsrammetimer per elev ved den enkelte skole/enhet i videregående opplæring. Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole/enhet. Ved partsenighet på fylkeskommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene.

Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens undervisningssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes undervisningsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av undervisningsoppgaver.

b) Kontaktlærertjeneste for elevene

Lærere i videregående opplæring som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 28,5/38* årsrammetimer.

c) Rådgiver i videregående opplæring

På den enkelte skole avsettes minimum 28,5/38* årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk til lærere som utfører rådgivning.

d) Prosedyre ved krav om nye eller endrete årsrammer i fag

 

 

8. Skoleledelse

8.1 Årsverket

Skoleledere har et netto årsverk på 1687,5 timer med arbeidstid på 37,5 timer pr. uke i 45 uker. Ledere som har undervisningsplikt som del av stillingen sin, legger denne undervisningen inn i ordinær arbeidstid. Fordeling av ledelsesoppgaver og eventuelle undervisningsoppgaver drøftes på den enkelte skole.

Årsverket for skoleledere med tillagt undervisning kan etter avtale med arbeidsgiver komprimeres der dette anses hensiktsmessig.

8.2 Ledelsesressurs

Kommunen/fylkeskommunen fastsetter, etter drøfting, samlet ledelsesressurs ved den enkelte skole. I utgangspunktet videreføres ledelsesressursen fra foregående skoleår som et minimum. Ved nye skoler eller ved større endringer i elevtall/undervisningsomfang eller andre vesentlige driftsmessige forhold, fastsettes ledelsesressursen med utgangspunkt i sammenlignbare skoler.

I grunnlaget for drøftingene om å øke ledelsesressursen, bør det tas hensyn til lokal styringsstruktur og delegering, og videre det behovet for styrking av pedagogisk og administrativ ledelse som følger av et mer rammepreget avtaleverk og de nasjonale føringene som er lagt for endringer i grunnopplæringen.

Ansatte i lederstillinger skal minst avlønnes med den årslønn vedkommende ville vært garantert i en undervisningsstilling.

9.Diverse bestemmelser

9.1 Godtgjøring for funksjoner

Undervisningspersonale som tillegges midlertidige funksjonsoppgaver, kan gis et kronetillegg pr. år/måned så lenge de har slike oppgaver. Slik godtgjøring kommer i tillegg til vedkommendes personlige lønnsfastsetting. Godtgjøring for funksjonsoppgaver fastsettes i forhandlinger som kan delegeres til skolene når partene er enige.

Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er minimum kr. 12 000 pr. år. Rådgiver-/sosiallærertjeneste godtgjøres med minimum kr. 12 000 pr. år. Godtgjøring for lokalt oppretta funksjoner fastsettes lokalt.

Godtgjøringen følger den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende har funksjonsoppgavene. Ved endring i funksjonsoppgavene eller skifte av innehaver, forhandles det om eventuelle endringer i godtgjøringen.

Ved uenighet om fastsetting/endring av funksjonsgodtgjøringen gjelder:

Ved endring eller oppretting av nye funksjoner vedtas arbeidsgivers siste tilbud.

Ved skifte av innehaver (uten endringer) viderføres tidligere godtgjøring.

Tilleggene er pensjonsgivende.

9.2 Stillingsvern

Det personell i videregående skole som var tilsatt i uoppsigelig stilling pr. 01.08.99 da Opplæringslova ble iverksatt, kan ikke sies opp, men har plikt til å gå over i annen stilling dersom en skole blir innskrenket, omorganisert eller nedlagt. Overføring skal så vidt mulig skje til stilling som krever de samme faglige kvalifikasjoner. Vedkommende beholder lønn og de øvrige økonomiske rettigheter som er opparbeidet på overføringstidspunktet, men følger for øvrig de vilkår som gjelder den nye stillingen.

9.3 Utbetaling av lønn

Når ikke annet er bestemt, utbetales lønn den 12. i måneden. Dette gjelder også faste lønnstillegg og variable lønnstillegg for foregående måned hvis det er praktisk mulig. I særskilte tilfeller kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønn utbetalt på forskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen. Arbeidstakere tilsatt for 1 måned eller mindre godtgjøres med timelønn. Arbeidstakere tilsatt for mer enn 1 måned, godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i timelønnet stilling går over til månedslønn etter mer enn 1 måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg til delstilling godtgjøres med ordinær timelønn.

9.4 Lønnstrekk

Lønnstrekk for fravær foretas etter vanlige regler ut fra stillingsstørrelse og det antall dager fraværet gjelder. For kortere fravær trekkes ordinær timelønn innenfor den tid som ligger i arbeidsplanen til den enkelte.

Vedlegg 1 til SFS 2213

Undervisningstid – grunnskolen

Fag etter Kunnskapsløftet fordelt på årlig undervisningstid.

Årlig undervisningstid angitt som årsrammer i 60/45 minutters enheter.

Trinn  

Årsramme       

Barnetrinnet  

741/988            

 

Alle fag

Ungdomstrinnet          

606/808            

 

Norsk

 

Samisk som førstespråk

 

Tegnspråk som førstespråk

 

Norsk fordypning

 

Tegnspråk fordypning

 

635/847

 

Engelsk

 

Engelsk fordypning

 

Mat og helse

 

664/885            

 

Øvrige fag

 

711/948

 

Kunst og håndverk

 

Kroppsøving

For lærere som har redusert undervisningstid pga. funksjon som kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver m.fl., brukes årsrammene 741/988 på barnetrinnet og 664/885 på ungdomstrinnet.

Valgfag i grunnskolen har årsramme som for Øvrige fag.

Undervisningstid - videregående opplæring

Fag etter Kunnskapsløftet fordelt på årlig undervisningstid. Årlig undervisningstid angitt som årsrammer i 60/45 minutters enheter.

For lærere som har redusert undervisningstid pga. funksjon som kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver m.fl., brukes årsramme 607,5/810.

* Når det faktiske antall elever i klassen er 1-15, økes årsrammen med 52,5/70 timer.

(se merknad * i tabell)

Årsramme 642/856

 

 

Felles programfag

Utd.program

Trinn

 

 Rest. og mat

 Vg1

 

 Bygg og anl.

 Vg1

 

 Design og hå

 Vg1

 

 Naturbruk

 Vg1

Årsramme 635/847

 

 

Fellesfag

 Utd.program

 Trinn

Kroppsøv.

Stud.spes

 Vg1

Kroppsøv.

Stud.spes 

 Vg2

Kroppsøv. 

Stud.spes

 Vg3

Kroppsøv.

Yrkesfag 

 Vg1

Kroppsøv. 

 Yrkesfag

 Vg2

Felles programfag

Utd.program

Trinn 

 

Naturbruk

Vg2 

 

Rest. og mat

Vg2 

 

Rest. og mat

Vg3 

 

Bygg og anl.

Vg2 

 

Bygg og anl. 

Vg3 

 

Design og hå 

Vg2 

 

Design og hå 

Vg3 

 

Tekn/ind.prod 

Vg1 

 

Tekn/ind.prod 

Vg2 

 

Tekn/ind.prod 

Vg3

Årsramme 607,5/810 

 

 

Felles programfag

Utd.program

Trinn 

 

Helse/sos 

Vg1 

 

Helse/sos  

Vg2 

 

Helse/sos  

Vg3 

 

Elektrofag

Vg1 

 

Naturbruk 

Vg3 

Årsramme 583,5/778 

 

 

Felles programfag 

Utd.program 

Trinn 

 

Elektrofag 

Vg2

 

Elektrofag 

Vg3

 

Serv/samf 

Vg1 

 

Med./komm 

Vg1 

 

MDD 

Vg1 

Årsramme 569/759 

 

 

Fellesfag 

Utd.program 

Trinn 

 Rel/etikk

 Idrett

Vg3 

 Rel/etikk

 MDD

Vg3

 Rel/etikk

 Stud.spes

Vg3 

Årsramme 554/739

 

 

Fellesfag 

Utd.program 

Trinn 

Samf.fag* 

 Yrkesfag

Vg2 

Samf.fag*  

Idrett 

Vg2  

Samf.fag*  

MDD

Vg2  

Samf.fag*  

Stud.spes 

Vg1 

Naturfag* 

Stud.spes 

Vg1 

Naturfag*  

Yrkesfag 

Vg1 

Naturfag*  

Yrkes/På 

Vg3 

Naturfag*  

Idrett 

Vg1 

Naturfag*  

MDD 

Vg1

Fremmedspråk 

Stud.spes 

Vg1 

Fremmedspråk  

Idrett 

Vg1 

Fremmedspråk  

MDD 

Vg1 

Historie 

Idrett 

Vg2

Historie  

MDD 

Vg2 

Historie  

Stud.spes 

Vg2 

Geografi 

Idrett 

Vg2 

Geografi  

MDD 

Vg2 

Geografi  

Stud.spes 

Vg1 

Historie   

Yrkes/På 

Vg3 

Historie   

Idrett 

Vg3  

Historie  

MDD 

Vg3  

Historie   

Stud.spes 

Vg3  

Felles programfag 

Utd.program 

Trinn 

 

 Formgiv

Vg1

 

 Idrett

Vg1

 

Serv/samf

Vg2

 

Serv/samf

Vg3

 

Med./komm

Vg2

Årsramme 525/700

 

 

Felles programfag

Utd.program

Trinn

Norsk*

Yrkesfag

Vg1 

Norsk*

Yrkesfag

Vg2 

Samisk 1.spr.

Stud.spes

Vg1 

Samisk 2.spr.

Stud.spes

Vg1 

Engelsk*

Stud.spes

Vg1

Engelsk*

Yrkesfag

Vg1 

Engelsk*

Yrkesfag

Vg2 

Matematikk*

Stud.spes

Vg1 

Matematikk*

Yrkesfag

Vg1 

Matematikk*

 Idrett

Vg1

Matematikk*

 MDD

Vg1 

Engelsk*

 Idrett

Vg1 

Engelsk*

 MDD

Vg1 

Valgfrie programfag 

Utd.program 

Trinn 

Ant.spr. og ku. 

Stud.spes 

Vg2 

Kultur/komm 

Stud.spes  

Vg2 

Kultur/komm  

Stud.spes  

Vg3 

Info.tekn.samf 

Stud.spes  

Vg2 

Info.tekn.samf  

Stud.spes  

Vg3 

Ma/str/led

Stud.spes  

Vg2 

Psykologi 

Stud.spes  

Vg2 

Psykologi  

Stud.spes  

Vg3 

Reiseliv og språk 

Stud.spes  

Vg2 

Reiseliv og språk 

Stud.spes  

Vg3 

Rettslære 

Stud.spes  

Vg2 

Samf.øk 

Stud.spes  

Vg2 

Samf.øk 

Stud.spes  

Vg3 

Info.tekn. 

Stud.spes  

Vg2 

Info.tekn. 

Stud.spes 

Vg3

Felles programfag

Utd.program

Trinn

 

Idrett

Vg2

 

Idrett

Vg3

 

MDD

Vg2

 

MDD

Vg3

 

Formgiv

Vg2

 

Formgiv

Vg3

 

Med./komm

Vg3

Årsramme 466,5/622 

 

 

Fellesfag 

Utd.program 

Trinn 

Norsk* 

 Stud.spes

 

Norsk* 

 Stud.spes

Vg3 

Samisk 1.spr. 

 Stud.spes

Vg2 

Samisk 1.spr.  

 Stud.spes

Vg3 

Samisk 2.spr.  

 Stud.spes

Vg2 

Samisk 2.spr.  

 Stud.spes

Vg3 

Norsk*  

 Yrkesf/På

Vg3

Norsk* 

Idrett

Vg2

Norsk* 

Idrett

Vg3

Norsk* 

MDD

Vg2

Norsk* 

MDD

Vg3

Årsramme 496/661

 

 

Fellesfag 

Utd.program 

Trinn 

Norsk* 

Stud.spes 

Vg1 

Norsk*  

Idrett 

Vg1 

Norsk*  

MDD 

Vg1 

Fremmedspråk 

Stud.spes 

Vg2 

Fremmedspråk  

Stud.spes

Vg3 

Fremmedspråk  

Idrett 

Vg2 

Fremmedspråk  

Idrett 

Vg3 

Fremmedspråk  

MDD 

Vg2 

Fremmedspråk  

MDD 

Vg3 

Matematikk 

Yrkes/På 

Vg3 

Matematikk  

Idrett 

Vg2 

Matematikk  

MDD 

Vg2 

Matematikk  

Stud.spes 

Vg2 

Valgfrie programfag 

Utd.program 

Trinn 

Engelsk 

Stud.spes  

Vg2  

Engelsk 

Stud.spes  

Vg3 

Latin/Gresk 

Stud.spes  

Vg2  

Latin/Gresk  

Stud.spes 

Vg3 

Hist/filosofi 

Stud.spes  

Vg2  

Hist/filosofi  

Stud.spes  

Vg3 

Entr./bedriftsu. 

Stud.spes  

Vg2  

Entr./bedriftsu.  

Stud.spes  

Vg3 

Nær.øk 

Stud.spes  

Vg2  

Nær.øk 

Stud.spes  

Vg3 

Medie/info 

Stud.spes  

Vg2  

Medie/info 

Stud.spes  

Vg3 

Ma/str/led 

Stud.spes  

Vg3 

Rettslære 

Stud.spes  

Vg3 

Pol/samf 

Stud.spes  

Vg2  

Pol/samf 

Stud.spes  

Vg3 

Matematikk 

Stud.spes  

Vg2  

Matematikk 

Stud.spes  

Vg3 

Geofag 1/2

Stud.spes 

Vg2 

Geofag 1/2

Stud.spes 

Vg3

Fysikk

Stud.spes 

Vg2 

Fysikk

Stud.spes 

Vg3

Kjemi

Stud.spes 

Vg2 

Kjemi

Stud.spes 

Vg3

Bio

Stud.spes 

Vg2 

Bio

Stud.spes 

Vg3

Teknol/forsk

Stud.spes 

Vg2 

Teknol/forsk

Stud.spes 

Vg3

Fremmedspråk

Yrkes/På

Vg3

Undervisning av elever fra ulike utdanningsprogram/programfag og/eller opplæringsnivåer i samme undervisningstime

Dersom en lærer skal ha undervisning i forskjellige utdanningsprogram/programfag og/eller opplæringsnivåer med ulike årsrammer for undervisning, skal laveste årsramme brukes.

Prosjekt til fordypning

Årsrammen for undervisning for prosjekt til fordypning er den samme som for felles programfag på gjeldende utdanningsprogram. Ved undervisning av en gruppe elever i prosjekt der målene i læreplanen er hentet fra flere utdanningsnivåer og/eller utdanningsprogram, gjelder laveste årsramme for undervisning.