FUS Hovedtariffavtalen

KAP. 1 FELLESBESTEMMELSER

1 Innledende bestemmelser

1.1 Hovedregel

Denne hovedtariffavtale gjelder for alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (ev. gjennomsnittlig arbeidstid) pr. uke, dog med de unntak som er nevnt i de enkelte paragrafer.

1.2 Deltidsstillinger

Med deltidstilsatte forstås arbeidstaker som har et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (ev. i gjennomsnitt) pr. uke, som er mindre enn den som gjelder for heltidstilsatte i samme arbeidsområde.

2 Tilsetting

2.1 Kvalifikasjoner

Ved tilsetting og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner; teoretisk og praktisk utdanning, praksis og skikkethet for stillingen (uprioritert rekkefølge).

2.2 Deltid/midlertidig tilsatt

Arbeidsgiver fastsetter antall stillinger og størrelsen på disse innenfor rammen av lov om barnehager med forskrifter. Det skal som hovedregel tilsettes i full stilling.

Arbeidsgiver skal informere og drøfte prinsippene for bruk av deltidsstillinger med de tillitsvalgte.

3 Oppsigelse, omplassering

3.1 Oppsigelsesfrister

3.1.1 Oppsigelse av fast ansatte etter utløp av prøvetid

Som hovedregel gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder regnet fra oppsigelsestidspunktet.

Vedrørende eldre arbeidstakere mv., se arbeidsmiljøloven § 15-3 (3).

3.1.2 Oppsigelse i prøvetid

For arbeidstakere som er tilsatt med en prøvetid på inntil 6 måneder gjelder en oppsigelsestid på 14 dager. For daglig leder/styrer gjelder en oppsigelsestid på 1 måned.

3.1.3 Oppsigelse av midlertidig ansatte etter utløp av prøvetid

Ved oppsigelse av arbeidsavtaler i henhold til arbeidsmiljøloven § 14-9 før avtalens utløp, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 1 måned regnet fra oppsigelsestidspunktet.

3.2 Innskrenkning/rasjonalisering

Ved innskrenkning/rasjonalisering skal som hovedregel, under ellers like vilkår, de med kortest tjeneste innenfor vedkommende arbeidsområde i virksomheten sies opp først. For øvrig vises til arbeidsmiljøloven § 15-7 (2).

3.3 Omplassering

Arbeidstakere som etter avtale med virksomheten går over til lavere lønnet stilling i virksomheten, kan som en personlig ordning beholde inntil sin tidligere stillings lønnsplassering på overgangstidspunktet når dette er en del av avtalen.

3.4 Avslutning av arbeidsforhold på grunn av alder

Arbeidsforholdet avsluttes ved utløpet av den måned arbeidstaker fyller 70 år.

4 Arbeidstid

4.1 Definisjon

Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til disposisjon for arbeidsgiver.

4.2 37,5 t

Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer pr. uke, jf. arbeidsmiljøloven §§ 10-4 og 10-12 eller 7,5 t pr. dag.

4.3 Pauser

Hvilepauser/spisepauser, jf. arbeidsmiljøloven § 10-9.

4.4 Arbeidstidens inndeling

Arbeidstidens inndeling fastsettes av arbeidsgiver etter drøftinger med vedkommende organisasjons tillitsvalgte uavhengig av eldre lokale avtaler om arbeidstidens inndeling.

4.5 Helgeaftener o.l.

Arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet, uten trekk i lønn, kl. 12.00 onsdag før skjærtorsdag.

4.6 Daglig leder i barnehage

En barnehage skal som hovedregel ha styrer i hel stilling, jf. hovdtariffavtalens kap.1, pkt. 2.2.

I barnehage med plass til 42 barn eller mer, skal det som hovedregel avsettes hel stilling til lederoppgaver.

I store barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer.

Styrer i mindre barnehager kan også utføre andre oppgaver enn dem som naturlig tilligger styrer (for eksempel arbeid i barnegruppe). Disse oppgavene tidsdimensjoneres etter drøftinger lokalt, likevel slik at tid til lederoppgaver skal utgjøre minimum
35 % av styrers stilling.

Det forutsettes at ovenstående ikke fører til reduksjon av tidligere avsatt tid til ledelse/administrasjon.

Fellesbestemmelsenes pkt. 6.2 gjøres gjeldende for styrer, men for styrer som har over halve stillingen i avdeling/sammen med barna, kan det i stedet gis overtidsgodtgjøring for pålagt møtevirksomhet på linje med det øvrige personalet.

4.7 Pedagogisk personale

Den ordinære arbeidstid er 37,5 timer pr. uke hvorav 33,5 timer pr. uke skal være lagt til institusjonen. Differansen mellom ordinær arbeidstid og bundet arbeidstid, 4,0 timer, skal benyttes til planlegging, for- og etterarbeid relatert til direkte arbeid med barn, uformell foreldrekontakt og faglig ajourføring.

For- og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av de 33,5 timene gir ikke rett til overtidsgodtgjørelse.

I den utstrekning foreldremøter eller andre møter pålegges utenfor arbeidstiden, skal medgått tid enten kompenseres med tilsvarende fritid eller med overtidsbetaling. I de tilfeller det kompenseres med fritid, skal overtidstillegget utbetales.

4.8 Det øvrige personalet

4.8.1 Barnehager

Det øvrige personalet som gis ansvar for gjennomføring av aktiviteter, skal gis nødvendig tid til planlegging/ tilrettelegging. Slik tilrettelegging-/planleggingstid skal inngå i ukeplanene.

Planlegging/tilrettelegging skal foregå innenfor den ordinære arbeidstiden.

4.8.2 Planlegging/samarbeid

Det avsettes 37,5 timer pr. år til planlegging og samarbeid for personale i den enkelte barnehage.

5 Godtgjøring for særskilt arbeidstid mm

5.1 Avgrensninger

5.1.1 Godtgjøring etter pkt. 5 betales ikke under overtidsarbeid.

Tillegg etter pkt. 5 og 6 skal likevel ikke utbetales for det tilfellet arbeidet som på grunn av naturhendelser, vesentlig større ulykker eller arbeid som må foretas for å avverge fare for eller skade på liv og eiendom.

5.1.2 Sammenfall

Det kan ikke betales flere tillegg etter pkt. 5 for sammenfallende tidsrom, dog betales tillegg etter pkt. 5.2 for samme tidsrom som det betales etter pkt. 5.3, 5.4 eller 5.5.

5.1.3 Arbeid som daglig leder/styrer

Tilleggene kommer som hovedregel ikke til anvendelse for daglig leder/styrer, jf. pkt. 6.2.

5.2 Kvelds- og nattillegg

5.2.1

For barnehager med kvelds og/eller nattåpent, og der arbeidstakerne arbeider etter turnusplan (skiftende arbeidstid fra dag til dag og/eller uke til uke) betales et tillegg per time på minst kr 56,-  for ordinært arbeid mellom kl.17.00 og kl. 06.00. Gjelder fra 1. januar 2019.

Lærlinger og unge arbeidstakere tilstås minst kr 30,-.

5.2.2

Arbeidstakere som ikke kommer inn under pkt. 5.2.1, tilstås kr. 28,- pr. arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00.

5.3 Lørdags og søndagstillegg

For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag betales et tillegg på minst kr 50,- pr. arbeidet time.

5.4 Delt dagsverk

Delt dagsverk benyttes kun i de tilfeller hvor det er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift. Dersom delt dagsverk unntaksvis er nødvendig, utbetales en timelønn pr. arbeidsdag.

Hvis arbeidstakeren må møte fram flere enn 2 ganger hver arbeidsdag, er godtgjørelsen 1 ½ time pr. arbeidsdag. Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. Hvilepauser som anordnes i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven eller etter arbeidstakerens ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten.

5.5 Tjenestereiser

Normalt dekkes reiser i bedriftens tjeneste etter de satsene som gjelder i statens regulativ. I forbindelse med kurs, opplæring, videreutdanning og reiser med barn kan det inngås egne avtaler mellom partene lokalt.

6 Overtid

6.1 Definisjon

Pålagt arbeid utover den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid.

6.2 Avgrensning

Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig.

Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Daglig leder/styrer er unntatt reglene om arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-12, og skal dermed normalt heller ikke ha overtidsgodtgjørelse. Det avtales kompensasjonsordninger mellom styrer og eier. Kommer ikke disse til enighet kan styrer overlate slike forhandlinger til organisasjonens nærmeste ledd.

Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide utover det som er fastsatt for full stilling pr. dag eller pr. uke.

For øvrig vises til arbeidsmiljøloven § 10-6.

6.3 Divisor

Overtidstillegg utregnes etter 1 850 timer pr. år.

6.4 Prosenttillegg for arbeidstakere med dagarbeidstid

6.4.1 133 1/3 %

For overtidsarbeid utført etter kl 1200 onsdag før skjærtorsdag.

6.4.2 100 %

1 For overtidsarbeid utført mellom kl. 21.00 og kl. 06.00. For overtidsarbeid påbegynt før kl. 06.00 som varer fram til arbeidstidens begynnelse.

2 For overtidsarbeid på lørdager og søndager.

3 For overtidsarbeid utført etter den ordinære arbeidstids slutt på dager før helgedager.

6.4.3 50 %

For overtidsarbeid utført til annen tid enn foran nevnt.

6.5 Overtid etter tilkalling

Overtidsarbeid som etter tilkalling ikke finner sted umiddelbart etter eller før den ordinære arbeidstid, godtgjøres som om arbeidet varte i minst 2 timer. Hvis arbeidet avbrytes, betales ikke ekstra for nytt overtidsarbeid dersom dette påbegynnes innenfor de beregnede 2 timer. For øvrig regnes påbegynt halvtime som halv time. Bestemmelsen gjelder ikke overtidsarbeid som har sammenheng med vakt- eller beredskapstjeneste.

7 Ferie

I tillegg til ferieloven - avtalefestet ferie, gjelder:

7.1 Erstatning av ferie

Arbeidstakere som godtgjør ved legeattest at vedkommende under ferie har vært helt arbeidsufør i minst 1 virkedag, får tilsvarende ferie erstattet. For øvrig gjelder vilkårene i ferieloven § 9 (1). Arbeidstaker skal varsle arbeidsgiver umiddelbart og legeerklæring skal sendes uten ugrunnet opphold.

7.2 Feriepengetillegg i juni

Partene er enige om at feriepengene for tilsatte kan utbetales i juni måned i ferieåret, jf. Ferieloven § 11 (1). Dette gjelder også dersom deler av ferien forskotteres eller overføres.

Benytter arbeidstakeren seg av lovens adgang til å overføre ferie til det følgende ferieår eller til å avvikle forskuddsferie, skal ikke feriepengegrunnlaget av den grunn forandres.

Sluttoppgjør skal gjennomføres snarest mulig etter siste arbeidsdag, jf. ferielovens § 11 (3).

7.3 Avtalefestet ferie – 5. ferieuke

7.3.1

Arbeidstaker har rett til fem virkedager (jf. ferieloven § 5 (1)) fri hvert kalenderår. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.

7.3.2

Feriepenger beregnes i samsvar med ferieloven § 10 og utgjør 12 % (14,3 % for arbeidstakere som fyller 60 år i ferieåret).

7.3.3

Arbeidsgiveren fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker
samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.

Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avvikling, med mindre særlige grunner er til hinder for det.

7.3.4

Arbeidstaker kan kreve å få ferietid etter denne bestemmelse
uavhengig av opptjening av feriepenger.

Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger.

7.3.5

Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis
samlet innenfor ferieåret, jf. Ferieloven § 7 nr. 2, slik at 1 ukes
sammenhengende ferie oppnås.

De sentrale parter oppfordrer partene lokalt til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, påsken, jule- og nyttårshelgen.

 

7.3.6

Ved skriftlig avtale med den enkelte arbeidstaker, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.

7.3.7

Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken iht. Ferieloven, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede 5. ferieuke.

8 Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon

8.1 Utbetaling av lønn

Arbeidsgiver utbetaler sykelønn, fødselspenger og adopsjonspenger til arbeidstakere som omfattes HTA pkt. 1 hele den tid arbeidstakeren har rett til slik stønad etter folketrygdloven.

Refusjonsbeløpet tilfaller arbeidsgiver. Retten til lønn opphører når arbeidsforholdet opphører

8.1.1 Fradrag for trygd

I ytelsene etter punkt 8.1 skal det gjøres fradrag for offentlige trygdeytelser som arbeidstakeren mottar i perioden. Dersom det blir innvilget trygdeytelser for et tidsrom tilbake hvor lønn under sykdom eller foreldrepenger allerede er utbetalt, kan virksomheten kreve overført en så stor del av trygdeytelsene at lønn under sykdom eller foreldrepenger for tilsvarende tidsrom dekkes.

8.1.2 Full lønn

Med full lønn i pkt. 8 menes ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt arbeidsplan.

8.2 Sykdom

8.2.1 Retten til sykelønn

Arbeidstakere som omfattes av pkt. 1 har rett til lønn under sykdom i henhold til pkt. 8.2.2 fra første sykedag dersom vedkommende har tiltrådt stillingen.

8.2.2 Omfang / lønnens størrelse

Arbeidstaker har rett til full lønn under sykdom i 50 uker, i tillegg kommer eventuelle arbeidsgiverperioder. Når arbeidstaker har mottatt lønn under sykdom i til sammen 50 uker i de siste 3 år, opphører retten til lønn under sykdom. En arbeidstaker som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk lønn under sykdom, får ny rett til lønn under sykdom.

8.2.2.1

Arbeidstakere som fortsetter i tjenesten etter fylte 67 år, har samme rettigheter til lønn under sykdom eller skade som arbeidstakere yngre enn 67 år.

8.2.3 Meldinger/dokumentasjon/kontroll
8.2.3.1 Egenmelding

Sykdom inntil 3 kalenderdager bekreftes snarest med skriftlig egenmelding. Sykefravær i arbeidsgiverperioden ut over 3 kalenderdager bekreftes snarest med skriftlig egenmelding eller sykemelding fra lege, jf. folketrygdloven §§ 8-23 til 8-27.

Retten til lønn under sykdom bortfaller dersom fraværet ikke blir tilfredsstillende dokumentert, jf. folketrygdloven § 8-7.

 

8.2.3.2 Friskmelding

Arbeidsgiver kan kreve friskmelding fra lege før arbeidet gjenopptas når sykdommen har vart ut over egenmeldingsperioden.

8.2.3.3 Kontroll

Arbeidsgiver kan gjennomføre nødvendig kontrollordning med sykefraværet. Før kontrollordning iverksettes, skal ordningen drøftes med de tillitsvalgte eller verneombud dersom det ikke er tillitsvalgte i barnehagen.

8.3 Svangerskap, fødsel og adopsjon

8.3.1 Opptjeningstid

Arbeidstaker som har vært i inntektsgivende arbeid i 6 av de siste 10 mnd før permisjonen tar til, har rett til full lønn under permisjon ved svangerskap, fødsel og adopsjon, jf. folketrygdloven kap. 14, når vedkommende har tiltrådt stillingen.

Arbeidsgiver skal som følge av pkt. 8.1, også utbetale eventuelle lønnsøkninger som får virkning for arbeidstaker mens denne er i foreldrepermisjon.

8.3.2 Arbeid under svangerskapet

Hvis arbeidet pga. svangerskapet ikke kan utføres tilfredsstillende, kan arbeidsgiver drøfte med arbeidstakeren og hennes tillitsvalgte at inntil 1 1/2 måned av permisjonen skal tas før nedkomstdatoen. Arbeidstakerens ønske skal tillegges avgjørende vekt.

Gravid arbeidstaker som etter lov eller forskrift må slutte i arbeidet pga. risikofylt arbeidsmiljø, får en utvidet rett til lønn som svarer til perioden fra fratredelsen og frem til 3 uker før fødselen. Permitteringen skal ikke berøre de uker kvinnen har rett til som ordinær fødselspermisjon. Omplasseres arbeidstaker til annen, eventuelt lavere lønnet stilling på grunn av svangerskapet, beholder vedkommende sin lønn, inklusive faste årlige lønnsmessige tillegg, samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan, herunder hjemmevakt.

Det bør i vaktordninger legges til rette for at gravide arbeidstakere etter 28. svangerskapsuke kan ha en arbeidssituasjon som ikke medfører unødig belastning.

8.3.3 Amming

Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn, frem til barnet fyller 1 år.

8.3.4 Omsorgspermisjon for foreldre/partnere

• I forbindelse med fødsel har faren rett til 2 ukers omsorgspermisjon med full lønn for å bistå moren.
• Adoptivforeldre har rett til 2 ukers permisjon med full lønn i forbindelse med omsorgsovertakelse. Dette gjelder ikke ved stebarnsadopsjon eller hvis barnet er over 15 år.
• Arbeidstaker som er omsorgsperson og har en relasjon til barnet uten å være biologisk mor eller far har rett til 2 ukers omsorgspermisjon med full lønn, hvis vedkommende er gift/lever i registrert partnerskap, eller er samboere i ekteskapslignende forhold, hvis det av folkeregisteret fremgår at de har hatt samme adresse de siste to årene.

8.3.5 Fedrekvote

Faren har rett til full lønn på de vilkår og i det omfang som framgår av folketrygdloven §§ 14-9, 14-10 og 14-12.

8.3.6 Varslingsplikt

Arbeidstaker skal i god tid varsle når permisjoner etter 8.3 skal avvikles jf arbeidsmiljøloven § 12-7

8.3.7 Ny permisjon

Arbeidstaker som har hatt permisjon med lønn etter bestemmelsene i pkt. 8.3, må ha gjeninntrådt i stillingen for å få lønn under ny permisjon.

8.4 Barn- og barnepassers sykdom

Rett til permisjon jf arbeidsmiljøloven § 12-9
Arbeidstaker som har omsorg for barn, har rett til fri for nødvendig tilsyn ved barn-/barnepassers sykdom. Retten til permisjon gjelder til og med det året barnet fyller 12 år. Aldersgrensen på 12 år gjelder ikke ved sykdom hos funksjonshemmet barn.

Rett til full lønn
Til arbeidstaker som har omsorg for barn ytes det omsorgspenger etter folketrygdloven kap. 9 del II. Arbeidstaker har rett til full lønn ved omsorg for barn fra første fraværsdag når vedkommende
har tiltrådt stillingen.

8.5 Tilbakekomst til stilling

Arbeidstaker som er omfattet av arbeidsmiljøloven § 15-8, skal i tilsvarende periode være sikret tilbakekomst til stillingen sin, eller dersom denne ikke eksisterer på grunn av virksomhetens forhold, om mulig en tilsvarende stilling.

9.1 Førstegangstjeneste/repetisjonsøvelser

Tilsatte arbeidstakere med minst 1 års sammenhengende tjeneste hos samme arbeidsgiver, har rett til slik lønn som nevnt i pkt. 9.2 i en måned ved tvungen militærtjeneste, sivil tjenesteplikt, plikttjeneste i sivilforsvaret, i politireserven og tvungen tjeneste i heimevernet. Ved tvungne repetisjonsøvelser gis tilsvarende lønn for inntil 1 måned i kalenderåret.

Tilsvarende rettigheter gis kvinner som verver seg til militær førstegangstjeneste.

9.2 Lønnens størrelse

9.2.1 Forsørger

Arbeidstakere med forsørgeransvar utbetales full lønn med fradrag av godtgjørelser fra militære myndigheter. Med forsørgeransvar forstås at arbeidstakeren forsørger barn under 18 år. Det samme gjelder dersom ektefelle/ samboer har lavere inntekt enn
3 G. For definisjon av samboer, se pkt. 3.6.3 i vedlegget om personalforsikringer.

Deltidstilsatte utbetales forholdsmessig.

9.2.2 Arbeidstaker uten forsørgeransvar

Arbeidstaker uten forsørgeransvar utbetales 1/3 av full lønn med fradrag av godtgjørelser fra militære myndigheter.

Deltidstilsatte utbetales forholdsmessig.

9.2.3 Gjeninntredelse i stillingen

Forutsetningen for at lønn utbetales, er at vedkommende forplikter seg til å gjeninntre i tjenesten for et tidsrom av minst 3 måneder.

12 Lønnsansiennitet og andre lønnsbestemmelser

12.1 Hovedregel

Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år.

Lønnsansienniteten fastsettes ved tilsetting. Lønnsansienniteten vil deretter reguleres hvert år med virkning fra 1. mai. Første regulering skal skje til gunst for arbeidstaker uavhengig av tilsettingstidspunkt.

Omsorgstjeneste godskrives med inntil 3 år. Med omsorgtjeneste menes omsorg for barn, eller pleie av eldre eller syke.

Ved omgjøring av stilling fra assistent til fagarbeider som følge av utdanning og/eller endrede arbeidsoppgaver, beholdes tidligere fastsatt lønnsansiennitet.

Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom.

12.2 Stillinger uten særskilt krav til utdanning

Ved tilsetting i stilling som assistent, renholder, kontorassistent og vaktmester godskrives all tidligere privat og offentlig tjeneste i lønnsansienniteten. Som privat tjeneste regnes også arbeid i hjemmet med inntil 6 år.

12.3 Øvrige stillinger

Ved tilsetting i annen stilling enn de som omfattes av punkt 12.2, godskrives tidligere offentlig og privat tjeneste som er av betydning for stillingen.

12.5 Verneplikt

Verneplikt godskrives i lønnsansienniteten.

12.6 Foreldrepermisjon

Fravær uten lønn i forbindelse med foreldrepermisjon medregnes med inntil 3 år i lønnsansienniteten.

12.7 Lærlinger – fagarbeidere

Fagarbeidere med avlagt fagprøve får verdiskapningsdelen av læretiden medregnet i lønnsansienniteten.

12.8 Lønn for deltidsstillinger

Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

12.9 Timelønnet arbeid/ekstrahjelp

Ansiennitetsbestemmelsene gjelder tilsvarende for ekstrahjelp og timelønte som over en periode på 1/2 år har vært i tjeneste i gjennomsnitt 14 timer eller mer pr. uke.

Lønnen fastsettes på grunnlag av tidligere praksis som for faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde. Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder for heltidstilsatte i samme arbeidsområde.

Ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres assistanse ikke lenger trenges, lønnes for 2 timer.

De som har påbegynt arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfeller kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom.

Tillegg for delt dagsverk, kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang, jf. punkt 5.

12.10 Avlønning av vikarer

Lønn for vikarer beregnes ut fra de bestemmelser som gjelder for stillingen.

Har en særlige vansker med å rekruttere til vikariatet, kan det gis en særskilt lønnskompensasjon, jf. kap. 4, ved vikariater på inntil 1/2 års varighet.

13 Stedfortredertjeneste/konstituering

13.1 Plikt til å utføre stedfortredertjeneste

Enhver arbeidstaker plikter å utføre stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling i samsvar med ordninger fastsatt i den enkelte barnehage. Det forutsettes godtgjøring i tillegg til ordinær lønn.

Det er en forutsetning for godtgjøringen at alle arbeidsoppgaver overtas og at tjenesten har vart 1uke sammenhengende.

13.2 Konstituering

Når det er på det rene at en stilling vil bli stående ledig utover 10 dager pga. sykdom, permisjon eller lignende, foretas som hovedregel konstituering i stillingen.

Ved konstituering (midlertidig tilsetting) i høyere lønnet stilling, utbetales fra første tjenestedag slik lønn som vedkommende ville fått ved opprykk til stillingen. Forutsetningen for dette er at arbeidstaker konstitueres for alle arbeidsoppgaver tilhørende stillingen.

Arbeidstakere i stillinger uten særskilt krav til utdanning, fagarbeidere og barnepleiere som konstitueres i stilling eller ansettes på dispensasjon i stilling som forutsetter høyskoleutdanning, lønnes fra første dag med minstelønn som om de var høyskoleutdannede uten lederansvar.

Arbeidstakere i stillinger uten særskilt krav til utdanning, fagarbeidere og barnepleiere som konstitueres i stilling eller ansettes på dispensasjon som styrer, lønnes fra første dag tilsvarende minstelønn for styrer med godkjent utdanning.

14 Permisjon

Arbeidstaker som er pålagt å utføre kommunale eller andre offentlige verv, gis permisjon og kan etter søknad få beholde sin lønn. Arbeidstakeren plikter på forhånd å gjøre henvendelse til nærmeste overordnede om permisjon.

15 Velferdspermisjon mv.

Permisjonsreglement for barnehagene, jf. vedlegg 3.

16 Arbeidstøy

Arbeidsgiver skal dekke kostnader til arbeidstøy. Slik godtgjørelse kan utbetales som tillegg til ordinær lønn, eller arbeidsgiver kan dekke kostnader etter regning. Arbeidsgiver kan alternativt kjøpe inn arbeidstøy til de ansatte.

KAP 2 PENSJONSFORHOLD

Jf. vedlegg 1.

KAP 3 LØNNSSYSTEM

3.1 Generelt

Lønnssystemet er et minstelønnssystem.

Ved lønnsfastsettelse skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse og ansvar. Det skal være naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling.

Det kan inngås avtale om høyere avlønning ved den enkelte barnehage.

Lønnssystemet er et bruttolønnssystem.

Fra bruttolønnen trekkes arbeidstaker 2%, maksimalt 50% av egen premie, til innskudd i pensjonsordningen.

3.1.1 Lønnsdefinisjoner

Med årslønn menes bruttolønn.

Med månedslønn menes årslønn dividert med 12.

Med daglønn menes årslønn dividert med 260.

Med timelønn menes årslønn dividert med 1.950.

Med 50 % overtidstillegg menes årslønn dividert med 1.850 og
multiplisert med 50 %.

Med 100 % overtidstillegg menes årslønn dividert med 1.850 og
multiplisert med 100 %.

Med 133 1/3 % overtidstillegg menes årslønn dividert med 1.850 og
multiplisert med 133 1/3 %.

Ved beregning av månedslønn forhøyes årslønn opp til nærmeste hele tall som dividert med 12 gir et heltall.

Ved beregning av timelønn forhøyes denne opp til nærmeste heltall.

Ved beregning av overtidstillegg forhøyes timelønnen opp til nærmeste heltall.

3.2 Stillingsoversikt

3.2.1 Stillingsoversikten med lønnsplasseringer

Kategori

Stillingstype

Lønnsstige/minstelønn

 

Stillinger uten særskilt krav til utdanning

Assistent

Kontormedarbeider

Renholder

Vaktmester

Se punkt

3.2.2

Fagarbeidere og barnepleiere

Barne- og ungdomsarbeider

Barnepleier

Se punkt

3.2.3

 

Stillinger med krav om høyskoleutdanning uten lederansvar

 

Barnehagelærer

Se punkt

3.2.4

Stillinger med krav om høyskoleutdanning med lederansvar

 

Pedagogisk leder

 

Se punkt

3.2.5

Stillinger med krav om høyskoleutdanning og krav om ytterligere spesialutdanning

 

Spesialpedagog

Se punkt

3.2.6

Styrer med godkjent utdanning

 

Styrer

Daglig leder

Se punkt

3.2.7

1. Minstelønnssatsene reguleres med virkning fra 1.5.2016, som spesifisert i tabellen under.

2. Det gis generelt tillegg som spesifisert under de enkelte stiger. Dette tillegget er inkludert i minstelønnssatsene.

3.2.2 Lønnsstige arbeidstakere uten særskilt krav om utdanning

Ansiennitet

Tillegg per 01.05.2018

Ny minstelønn pr 01.05.2018

0

8 900

304 800

 

4

8 900

310 100

 

6

8 900

316 100

 

8

8 900

328 300

 

10

8 900

367 700

 

16

8 900

375 300

 

20

9 000

400 300

 

3.2.3 Lønnsstige fagarbeidere og barnepleiere

Ansiennitet

Tillegg per 01.05.2018

Ny minstelønn pr 01.05.2018

0

9 900

348 900

 

4

9 900

358 100

 

6

9 900

362 600

 

8

9 900

373 500

 

10

9 900

412 400

 

16

10 400

147 400

 

20

11 400

420 400

 

3.2.4 Lønnsstige stillinger med krav om høyskoleutdanning uten lederansvar

Ansiennitet

Tillegg per 01.05.2018

Ny minstelønn pr 01.05.2018

0

11 600

417 700

 

4

11 700

421 700

 

8

11 700

429 800

 

10

11 900

454 700

 

16

12 100

473 800

 

3.2.5 Lønnsstige stillinger med krav om høyskoleutdanning med lederansvar

Ansiennitet

Tillegg per 01.05.2018

Ny minstelønn pr 01.05.2018

0

11 600

435 400

 

4

11 800

440 800

 

8

11 900

453 100

 

10

12 200

483 300

 

16

12 400

511 600

 

3.2.6 Lønnsstige stillinger med krav om høyskoleutdanning og krav om ytterligere spesialutdanning

Ansiennitet

Tillegg per 01.05.2018

 

Ny minstelønn pr 01.05.2018

0

11 600

441 000

 

4

11 800

453 000

 

8

11 900

464 200

 

10

12 200

483 000

 

16

12 400

507 800

 

3.2.7 Lønnsstige for styrer med godkjent utdanning

Gruppe

Tillegg per 01.05.2018

Ny minstelønn pr 01.05.2018

0,0 – 3,9 årsverk:

12 900

525 800

 

4,0 – 6,9 årsverk:

12 900

525 800

 

7,0 - 9,9 årsverk:

13 200

541 300

 

10 – 13,9 årsverk:

13 400

562 400

 

14 – 16,9 årsverk:

13 600

573 900

 

17 - 20,9 årsverk:

13 800

585 400

 

21 – 26,9 årsverk:

14 000

592 300

 

27 –

14 200

601 800

 

3.3 Diverse lønnsbestemmelser

3.3.1 Unge arbeidstakere

Alder

Minstelønn

Yngre enn 16 år

80% av begynnerlønn

Fra 16 til 18 år

90% av begynnerlønn

3.3.2 Tilleggs-/videreutdanning

Ansatte i stillinger i kategori fagarbeider eller i ulike stillinger med krav om høyskoleutdanning, herunder styrer med godkjent utdanning og som har relevant tilleggs-/videreutdanning tilsvarende 30/ 60 studiepoeng (10/20 vekttall) eller fagskole av halvt /ett års varighet skal ha 10.000,- / 20.000,- i tillegg til minstelønn.

Ansatte med relevant utdanning på mastergradsnivå som er godkjent i Norge, skal lønnes høyere enn ansatte med tilleggsutdanning

3.3.3 Sikringsbestemmelse

Ingen ansatte skal gå ned i lønn som følge av overgang til denne tariffavtale.

KAP 4 FORHANDLINGSBESTEMMELSER OG ALMINNELIGE BESTEMMELSER

Partene lokalt kan i tariffperioden kreve opptatt forhandlinger om avlønning av enkeltstillinger eller grupper av stillinger dersom
stillingen(e)s arbeids- og ansvarsområde er blitt endret.

Slike forhandlinger skal føres dersom en av partene krever det.

Oppnås ikke enighet under forhandlingene, kan hver av partene bringe tvisten inn for en nemnd bestående av en representant for virksomheten, en representant for vedkommende organisasjon samt en nøytral oppmann som partene søker å bli enige om. Blir partene ikke enige, oppnevnes oppmannen av Riksmeklingsmannen.

KAP 5 LÆRLINGER

5.1

Lærlinger som inngår lærekontrakt etter reglene i opplæringsloven, skal lønnes etter de uttømmende bestemmelser i dette kapittel.

Definisjoner:

Lærling: har undertegnet en lærekontrakt med sikte på fag- eller svenneprøve i fag som har læretid i virksomhet, jf. opplæringsloven § 4-1 og forskriften § 1-3.

Lærekandidat: har undertegnet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag-/svenneprøve, jf. Opplæringsloven § 4-1.

Praksiskandidat: har meldt seg til fag-/svenneprøve etter
opplæringsloven § 3-5 uten å være elev eller lærling.

5.1.1

Læretiden består av opplæringstid og verdiskapingstid. Lønn utbetales bare for verdiskapingstiden. Lønnen til lærlinger fastsettes som en prosentvis andel av minstelønn for fagarbeider eksklusive tillegg. Lønn til lærekandidater, se pkt. 5.1.5

Dersom partene lokalt er enige, kan en annen prosentvis fordeling av lønn avtales, innenfor den gitte ramme som er beskrevet nedenfor.

5.1.2

Fag som følger hovedmodellen har 2 år opplæring i skole og 2 år i bedrift/virksomhet. Læretiden i bedrift/virksomhet består av 50 % opplæring og 50 % verdiskapning. I denne tiden lønnes lærlingen slik:

1. halvår 30 %
2. halvår 40 %
3. halvår 50 %
4. halvår 80 %

5.1.3

Fag som ikke følger hovedmodellen lønnes i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser i KS-området.

5.1.4

Lærlinger uten VG1 (tidligere grunnkurs - GK) og VG2 (tidligere videregående kurs - VK1) i videregående skole etter Reform -94 skal ha en samlet lønn under læreperioden, som tilsvarer den totale lærlinglønn som følger hovedmodellen (1 årslønn).

5.1.5 Lønn lærekandidater

Lønn for lærekandidater fastsettes lokalt i hvert enkelt tilfelle etter drøftinger med de tillitsvalgte.

5.1.6

For lærlinger med begrenset arbeidsevne på grunn av fysiske og/eller psykiske funksjonshemminger kan yrkesopplæringsnemnda samtykke i at det fastsettes avvikende opplæringskontrakt. Lønnen må da avtales spesielt for hvert enkelt tilfelle.

5.2 Avsetting av tid

Det skal settes av tid til å føre opplæringsbok i den ordinære arbeidstiden. Veiledning skal være en del av dette.

5.3 Prøveavleggelse

Arbeidsgiver dekker lønn ved prøveavleggelse for lærlinger.

5.4 Rekruttering

Dersom det er særlige vansker med å rekruttere lærlinger, kan partene lokalt drøfte midlertidige tiltak som øker mobiliteten og tilgang på lærlinger, for eksempel støtte til læremateriell, støtte til oppholdsutgifter og støtte til reise- og flytteutgifter.

5.5 Ubekvemstillegg

Lærlingen og lærekandidaten utbetales ubekvemstillegg etter kap. 1 punkt 5.

5.6 Overtid

Lærlinger og lærekandidater under 18 år kan ikke pålegges overtidsarbeid.

5.7 Annet arbeid

Lærlinger som utfører annet arbeid enn det lærekontrakten tilsier lønnes i henhold til tariffavtalens bestemmelser for slikt arbeid.

5.8 Sykelønn og foreldrepenger

Lærlingen og lærekandidaten gis rett til sykelønn og foreldrepenger etter kapittel 1 punkt 8 med beregningsgrunnlag i aktuell lønnsprosent når tilfellet oppstår. Slike fravær kan medføre at læretiden forskyves med tilsvarende forskyvning av lønnsprosenten.

5.9 Gruppelivsforsikring

Lærlingen og lærekandidaten omfattes av gruppelivsforsikringen i kapittel 1 punkt 10 med rettigheter som tilsvarer 50% av det beløp som framgår av punkt 10.2.

5.10 Bruttolønn

Lærlingen og lærekandidaten omfattes ikke av arbeidsgivers tjenestepensjonsordning, og lønn skal derfor utbetales som bruttolønn.

KAP 6 VARIGHET

Hovedtariffavtalen gjøres gjeldende til 30.4.2018.

Vedlegg 1: PENSJONSFORHOLD

1.1.Tjenestepensjon

Med tjenestepensjon menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med denne tariffavtale.

Tjenestepensjonsordningen skal omfatte alders- og uførepensjon i samsvar med lov om tjenestepensjon, samt etterlatte ytelser i samsvar med lov om foretakspensjon.

Det etableres en sentral styringsgruppe, med oppgaver i tråd med tjenestepensjonsloven § 2-4. Partene oppnevner selv sine representanter til styringsgruppen.

1.2 Pensjonsordningens omfang

Pensjonsordningen omfatter alle arbeidstakere som er fylt 20 år og som er ansatt i minst 20 prosent av full stilling, jf. tjenestepensjonslovens § 3-2 (1) og § 3-4 (1).

Opptak av arbeidstakere skal skje den dagen de ansettes, likevel tidligst den dagen arbeidstakeren fyller 20 år.

Dersom de lovbestemte minimumsvilkår for aldersgrense eller stillingsprosent endres, er partene enige om at vilkårene i pensjonsavtalen endres tilsvarende.

Lovbestemt permisjon
Medlem som har lovbestemt permisjon for et fastsatt tidsrom og som forutsettes å gjenoppta sitt arbeid i foretaket etter endt permisjon, skal være medlem av tjenestepensjonsordningen i permisjonstiden, jf. tjenestepensjonslovens § 3-6 (1).

Avtalefestet permisjon
Medlem som har annen permisjon (også lønnet permisjon) for et fastsatt tidsrom og som forutsettes å gjenoppta sitt arbeid i foretaket etter endt permisjon, skal fra fratredelsestidspunktet meldes ut av tjenestepensjonsordningen i permisjonstiden.

Permittering
Medlemmer som er permitterte som følge av driftsinnskrenkninger mv., skal være medlemmer av pensjonsordningen, jf. tjenestepensjonslovens § 3-6 (3).

1.3 Alder ved uttak av alderspensjon.

En arbeidstaker kan tidligst ta ut alderspensjon ved fylte 62 år, etter nærmere bestemmelser fastsatt i tjenestepensjonsloven § 4-9.

En arbeidstaker i FUS som oppfyller medlemsvilkårene som beskrevet i pkt. 1.2 opptjener rett til fremtidig alderspensjon så lenge vedkommende er arbeidstaker i FUS, maksimalt frem til oppnådd aldersgrense 70 år.

1.4 Pensjonsgrunnlag

Pensjonsgrunnlaget skal inneholde hovedlønn og faste tillegg. Godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg er ikke pensjonsgivende lønn, jf. tjenestepensjonslovens §4-3 (3).

Årlig tilskudd for medlemmene skal være høyere for kvinner enn for menn. Tillegget til årlig tilskudd skal settes slik at den årlige pensjonen som innskuddene forventes å gi, er uavhengig av medlemmets kjønn, jf. tjenestepensjonsloven § 4-2 (3).

Det gis ikke pensjonsytelser for lønn utover 12 ganger folketrygdens grunnbeløp.

1.5 Medregning/ opptjening av pensjonsrettigheter innenfor konsernet

Tidligere opptjening kan medregnes forutsatt at den ansatte har opptjening som kan medregnes. Ved konsernflytting skal all opptjening videreføres under ny arbeidsgiver i konsernet.

2. Alderspensjon

Det etableres en alderspensjon etter tjenestepensjonsloven.

Det skal gjøres et årlig innskudd på 5 prosent av pensjonsgrunnlaget for lønn opp til 12G. I tillegg innbetaler arbeidstaker 2 prosent av pensjonsgrunnlaget fra 0 til 12 G.

Pensjonsmidlene skal forvaltes kollektivt. Den avkastning som oppnås ved forvaltningen av midlene i pensjonsbeholdningen i opptjeningstiden, skal årlig tilføres pensjonsbeholdningen, jf. §4-5(4). Midlene skal ha en nullgaranti, jf. tjenestepensjonslovens §5-1(2).

Pensjonen skal ha livsvarig utbetaling, og pensjonen skal årlig reguleres i tråd med tjenestepensjonslovens § 4-14 (2).

3. Avtalefestet førtidspensjon

Ansatte som har fylt 62 år, og som fyller kravene til AFP iht. de til enhver tid gjeldende Vedtekter for avtalefestet pensjon i kommunal sektor, vil ha krav på tilsvarende ytelser. Ordningen er fondsbasert.

4. Uførepensjon og innskuddsfritak ved uførhet

Fra 1.7.2016 etableres en uførepensjon med følgende dekningsnivå:

• 3 prosent av lønn inntil 12 G
• Tillegg på 66 prosent av lønn mellom 6 og 12 G
• Tillegg på 25 prosent av G, begrenset oppad til 6 prosent av lønn
• Barnetillegg på 4 prosent av lønn inntil 6 G pr barn, maksimalt 12 prosent av lønn opp til 6 G

Minstekravet til nedsatt inntektsevne settes til 20 prosent, jf. tjenestepensjonsloven §8-2 (2).

Retten til innskuddsfritak inntrer når den forsikredes arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller ulykkestilfelle i forsikringstiden har vært nedsatt med 20 prosent eller mer i et sammenhengende tidsrom av 12 måneder, jf. tjenestepensjonsloven §2-1(2).

Uførepensjonen utbetales fra første mulige virkningstidspunkt etter lov om tjenestepensjon. Retten til uførepensjon opphører ved overgang til alderspensjon.

5. Pensjon til gjenlevende ektefelle/ samboer /registrert partner

Årlig pensjon til gjenlevende ektefelle/samboer/ registrert partner utgjør 15 prosent av pensjonsgivende lønn opp til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Likestilt med ektefelle er registrert partner i henhold til lov om registrert partnerskap av 30. april 1993.

Samboer er en person medlemmet
1. har felles bolig og barn med, eller
2. lever sammen i ekteskaps- eller partnerskapslignende forhold når det godtgjøres at forholdet har bestått uavbrutt i de siste fem årene før dødsfallet, og det ikke forelå forhold som ville hindre at lovlig ekteskap eller partnerskap ble inngått.

Pensjon til gjenlevende ektefelle/samboer/ registrert partner utbetales livsvarig.

6. Barnepensjon

Full årlig pensjon når det er ett barn under 21 år, utgjør 10 % av pensjonsgivende lønn opp til 12G. Når barnet er mellom 18 og 21 år utbetales dobbelt barnepensjon.

Ved beregning av pensjon for flere barn, regnes yngste barn som første barn. For hvert barn utover første barn utgjør pensjonen 50 % av pensjonen for første barn. Pensjonen deles likt på alle barna med lik rett til pensjon.

Barnepensjon skal løpe fra arbeidstakerens død og skal senest opphøre når barnet fyller 21 år. Er barnet blitt ufør før opphørstidspunktet, utbetales barnepensjon så lenge uførheten varer, jf. lov om foretakspensjon §7-1 (2).

Barnepensjon utbetales ut den måneden barnet fyller 21 år.

7. Opphør av medlemskap

Et medlem som slutter i foretaket uten rett til straks begynnende pensjon, opphører ved fratreden å være medlem av pensjonsordningen.

Medlemmet beholder sin rett til opptjent pensjonsbeholdning ved fratredelsen, med mindre tjenestetiden da er kortere enn 12 måneder, jf. tjenestepensjonsloven § 6-1.

Pensjonsbeholdningen kan ikke utbetales til medlemmet annet enn som pensjonsytelser, i samsvar med reglene i tjenestepensjonslovens kap. 4.

Når et medlem slutter i foretaket med rett til opptjent pensjon, skal pensjonsinnretningen sørge for at det utstedes pensjonsbevis som sikrer medlemmet rett til pensjonsbeholdningen.

8. Overgangsbestemmelser

Dagens tjenestepensjonsordning avvikles per 31.12.2016 og erstattes av ny hybridpensjon, med virkning fra 1.1.2017.

Arbeidstakere som er uføre eller arbeidsuføre med rett til sykepenger skal stå i ytelsesordningen i samsvar med foretakspensjonsloven § 15-6 (4), og skal sikres videre opptjening til alderspensjon.

Ansatte per 1. januar 2017 som slutter før de har vært medlem av den nye pensjonsordningen i ett år, beholder retten til sin opptjente beholdning såfremt de har vært ansatt i konsernet i totalt 12 måneder før fratredelse.

Lønnskompensasjon

Arbeidstakere som kommer dårligere ut enn ved dagens ordning kompenseres etter følgende kriterier:

  • Arbeidstakere som er 52 år eller eldre pr 01.01.17 og som har et beregnet tap ved overgangen til ny pensjonsordning kompenseres 100 %.
  • Arbeidstakere som er mellom 51 år og 35 år pr 01.01.17 og som har et beregnet tap ved overgangen til ny pensjonsordning, kompenseres for den delen av det beregnede tapet som overstiger kroner 1000 per år i lønnskompensasjon.

Arbeidstakere under 35 år per 01.01.17 kompenseres ikke.

Ansatte beholder lønnskompensasjon så lenge de er ansatt i barnehagen eller i annen FUS – barnehage. Dersom arbeidsforholdet opphører før fylte 67 år, opphører lønnskompensasjonen.

Denne lønnskompensasjon utbetales som lønn som skal føres som adskilt lønnsart.

Lønnskompensasjon er en del av pensjonsgrunnlaget, jf. tjenestepensjonslovens § 4-3 (3).

Beregningsmetodikk for lønnskompensasjon

  1. Det er for hvert medlem i ytelsesordningene beregnet full alderspensjon ved opptjeningsalder 67 år forutsatt 2,5 % årlig lønnsregulering og 2,25 % årlig G-regulering.
  2. Alderspensjonsytelsen fra 67- livsvarig er beregnet som differansen mellom 66 % av pensjonsgrunnlaget og antatt pensjon fra Folketrygden (beregnet på gamle regler) med 0,75 G i grunnpensjon. Ytelsene er videre justert for evt. avkortning og arbeidstidsfaktor.
  3. Fripoliseverdiene per 31.12.2016 er beregnet som lineær opptjening av full ytelse:
  • Full ytelse x antall år fra ansettelsesdato til beregningsdato/antall år fra ansettelsesdato til pensjonsdato.

4. Det er for hvert medlem beregnet hybrid første år med følgende satser:

  • 7 % for lønn i intervallet 0-7,1 G og 7% for lønn i intervallet 7,1-12 G.
  • Det er i hybridpensjonen lagt til grunn 15,3 prosent høyere innskudd for kvinner.

5. Det er deretter estimert pensjonskapital ved 67 år forutsatt 2,5 % og 2,25 % årlig lønns- og G-vekst og 3,5 % årlig avkastning. For hybridpensjonen har vi også hensyntatt dødelighetsarv som øker pensjonskapitalen ved 67 år. Deretter har vi beregnet livsvarig alderspensjon fra 67 år.

6. Fripoliseverdier ved 67 år forutsatt 1 % årlig regulering av fripolisen (avkastning) fra 31.12.2016 til fylte 67 år.

Vedlegg 2: FORSIKRINGSORDNINGER

1 Gruppeliv

FORSIKRINGSSUMMENS STØRRELSE

For arbeidstakere som etterlater seg ektefelle/partner iht. lov om registrert partnerskap/samboer/andre som for en vesentlig del ble forsørget av arbeidstakeren fastsettes forsikringssummen med 10 X G til og med 50 år. Deretter nedtrappes forsikringssummen med 0,5 G pr. år til og med 60 år, hvoretter forsikringssummen utgjør 5 G.

G er lik grunnbeløpet i folketrygden.

UTBETALING AV FORSIKRINGSSUMMEN

Begunstigelsesbestemmelser:

Forsikringssummen etter kommuneansette utbetales i slik rekkefølge (endelig begunstiget i den rekkefølgen de er nevnt):

A. Avdødes ektefelle (se dog bokstav c)
B. Samboer (se dog bokstav c)

Samboer er en person medlemmet har felles bolig og barn med, eller lever sammen med i ekteskaps- eller partnerskapslignende forhold når det godtgjøres at forholdet har bestått uavbrutt i de siste fem årene før dødsfallet, og det ikke forelå forhold som ville hindre at lovlig ekteskap eller partnerskap ble inngått.

C. Barn under 25 år. Disse skal ha utbetalt minst 40% av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle eller samboer.

D. Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.

Dersom det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 2 G til dødsboet.

2 Yrkesskade

2.1 Menerstatning

Erstatning ved varig medisinsk invaliditet som følge av yrkesskade eller yrkessykdom:

Grunnerstatningen fastsettes slik:

Medisinsk invaliditet    Grunnerstatning

15-24 %    0,75 G

25-34 %    1,00 G

35-44 %    1,50 G

45-54 %    2,00 G

55-64 %    2,50 G

65-74 %    3,00 G

75-84 %    3,75 G

85-100 %  4,50 G

Ved skade som er betydelig større enn skade som gir grunnlag for invaliditetsgrad på 100% utgjør grunnerstatningen 5,50 G.

Menerstatningen beregnes slik i forhold til grunnerstatningen:

a) Er skadelidte 45 eller 46 år, svarer erstatningen til grunnerstatningen.

b) For hvert år skadelidte er over 46 år, gjøres et fradrag som utgjør 2 % av grunnerstatningen. Erstatningen skal likevel utgjøre minst 50 % av grunnerstatningen.

c) For hvert år skadelidte er under 45 år, forhøyes erstatningen med 2 % av grunnerstatningen.

Ved anvendelse av disse regler legges skadelidtes alder på det tidspunkt da skaden eller sykdommen  ble konstatert til g runn. Jf. Lov om yrkesskadeforsikring av 16.6.1989, nr. 65, § 5.2.

Menerstatningen skal ved yrkesskade eller yrkessykdom og ulykkesskade inntruffet på direkte reise mellom hjem og arbeidssted eller på tjenestereise likevel minst utgjøre det beløp som er fastsatt i § 11 i Hovedtariffavtalen for kommunalt ansatte.

Menerstatning fra tidligere ansatte ved yrkesskade eller yrkessykdom fastsettes etter bestemmelsene i lov om yrkesskadeforsikring av 16. juni 1989, nr. 65.

2.2 Ervervserstatning

Erstatning ved varig ervervsuførhet som følge av yrkesskade eller yrkessykdom:

Grunnerstatningen beregnes på grunnlag av skadelidtes pensjonsgivende inntekt i året før skaden eller sykdommen ble konstatert.

Hvis skadelidtes antatte pensjonsgivende inntekt, uten skaden eller sykdommen, i året skaden eller sykdommen ble konstatert gir et høyere grunnlag, legges denne til grunn. Tilsvarende gjelder hvis skadelidte i et senere inntektsår har oppnådd en pensjonsinntekt som gir et høyere grunnlag.

Hvis det er særlige holdepunkter for å anta at grunnlaget for beregningen etter reglene ovenfor avviker vesentlig fra det som ville vært skadelidtes alminnelige inntektsnivå uten skaden eller sykdommen, skal grunnlaget for beregningen settes til dette nivået.

Grunnerstatningen fastsettes slik:

Inntektsgrunnlag                Grunnerstatning

Til og med 7 G                             22 G

Over 7 G til og med 8 G               24 G

Over 8 G til og med 9 G               26 G

Over 9 G til og med 10 G             28 G

Over 10 G                                     30 G

Erstatningsbeløpet ved 100 % ervervsmessig uførhet beregnes slik i forhold til grunnerstatningen:

a) Er skadelidte 45 eller 46 år, svarer erstatningen til grunnerstatningen.

b) For hvert år skadelidte er over 46 år, gjøres et fradrag som utgjør 5 % av grunnerstatningen. Erstatningen skal likevel utgjøre minst 10 % av grunnerstatningen.

c) Er skadelidte 35 – 44 år, forhøyes erstatningen for hvert år vedkommende er yngre enn 45 år med 3,5 % av grunnerstatningen.

d) Er skadelidte 34 år eller yngre, forhøyes erstatningen for hvert år vedkommende er yngre enn 35 år med 2,5 % av grunnerstatningen. I tillegg forhøyes erstatningen med 35 % av grunnerstatningen.

Ved anvendelse av disse reglene legges skadelidtes alder på oppgjørstidspunktet til grunn.

a) Har skadelidte bare tapt deler av sin ervervsevne, reduseres erstatningen tilsvarende.

b) Var skadelidte uavhengig av den aktuelle skaden eller sykdommen 50 % ervervsmessig ufør eller mer, kan vedkommende kreve erstatningen utmålt etter skadeerstatningslovens § 3-1 hvis dette leder til høyere erstatning enn utmåling etter reglene ovenfor.

Ervervserstatningen skal ved yrkesskade eller yrkessykdom og ulykkesskade inntruffet på direkte reise mellom hjem og arbeidssted eller på tjenestereise likevel minst utgjøre det beløp som er fastsatt i § 11 i Hovedtariffavtalen for kommunalt ansatte.

Ervervserstatningen for tidligere ansatte ved yrkesskade eller yrkessykdom fastsettes etter bestemmelsene i lov om yrkesskadeforsikring av 16. juni 1989, nr. 65.

2.3 Tap og utgifter som følge av yrkesskade eller yrkessykdom

Tap og utgifter herunder tapt inntekt, frem til erstatningstidspunktet erstattes individuelt ved yrkesskade eller yrkessykdom.

2.4 Fremtidige merutgifter som følge av yrkesskade/yrkessykdom

a) Fremtidige engangsutgifter erstattes individuelt. Jf. Skadeerstatningslovens § 3-1.

b) Engangserstatning for gjennomsnittlige fremtidige årlige utgifter fastsettes slik:

Skadelidtes alder
under 35 år - 21 ganger årlige utgifter
mellom 35 – 49 år - 19 ganger årlige utgifter
mellom 50 – 59 år - 16 ganger årlige utgifter
mellom 60 – 69 år - 14 ganger årlige utgifter
over 69 år - 8 ganger årlige utgifter

2.5 Etteroppgjør ved yrkesskade eller yrkessykdom

Er erstatningen fastsatt etter punktene 3.1 og 3.2, og skadelidtes varige ervervsuførhet eller medisinske invaliditet som følge av yrkessykdommen eller yrkesulykken endres vesentlig, kan skadelidte kreve etteroppgjør. Krav om etteroppgjør må fremsettes innen fem år etter at oppgjøret var avsluttet. Dette gjelder bare den del av erstatningen som tilsvarer erstatning fastsatt i forskrift til lov om yrkesskadeforsikring av 16. juni 1989, nr. 65.

2.6 Dødsfallerstatning

Erstatningen ved dødsfall som følge av yrkesskade eller yrkessykdom

Erstatning for begravelseskostnader: 0,5 G

Erstatning til ektefelle eller samboer: 15 G

Samboer er en person medlemmet har felles bolig og barn med, eller
lever sammen med i ekteskaps- eller partnerskapslignende forhold når det godtgjøres at forholdet har bestått uavbrutt i de siste fem årene før dødsfallet, og det ikke forelå forhold som ville hindre at lovlig ekteskap eller partnerskap ble inngått.

For hvert år avdøde var over 46 år, reduseres erstatningen med 5 %, likevel ikke med mer enn 80 %.

Erstatning til barn ved tap av forsørger. Etterlater arbeidstakeren seg barn under 20 år utbetales barnetillegg.

Erstatningen beregnes særskilt for hvert barn og fastsettes slik etter barnets alder:

Barnets alder da forsørger døde Erstatning:
Under 1 år 6,5 G
1 år 6,0 G
2 år 6,0 G
3 år 5,5 G
4 år 5,0 G
5 år 5,0 G
6 år 4,5 G
7 år 4,0 G
8 år 4,0 G
9 år 3,5 G
10 år 3,5 G
11 år 3,0 G
12 år 2,5 G
13 år 2,5 G
14 år 2,0 G
15 år 2,0 G
16 år 1,5 G
17 år 1,5 G
18 år 1,0 G
19 år 1,0 G

Var avdøde eneforsørger utbetales dobbelt barnetillegg.

Erstatningen ved dødsfall som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom og ved ulykke på direkte reise mellom hjem og arbeidssted eller på tjenestereise skal likevel minst utgjøre det beløp som er fastsatt i Hovedtariffavtalens § 11.

Dødsfallerstatning for tidligere ansatte ved yrkesskade eller yrkessykdom fastsettes etter bestemmelsene i lov om yrkesskadeforsikring av 16. juni 1989, nr. 65.

2.7 Erstatning til andre forsørgede ved yrkesskade eller yrkessykdom

Erstatning for tap av forsørger til andre enn ektefelle/samboer og/eller barn skal beregnes etter de alminnelige regler i lov om skadeerstatning § 3-4.

2.8 Lovbestemt yrkesskadeforsikring og arbeidsgiverens rettslige erstatningsansvar overfor egne ansatte

Forsikringen dekker yrkesskade og yrkessykdom, i henhold til lov om yrkesskadeforsikring av 16. juni 1989 nr. 65.

Forsikringen dekker også ethvert erstatningsansvar arbeidsgiver måtte pådra seg overfor egne ansatte for skade eller sykdom som ikke går inn under lov om yrkesskadeforsikring når skaden eller sykdommen er forårsaket av arbeidsforholdet. I et slikt tilfelle dekker forsikringen i den utstrekning arbeidsgiveren kan gjøres ansvarlig etter alminnelige norske erstatningsregler. Erstatningsutmålingen skjer overensstemmende med de alminnelige erstatningsregler, jf. Lov om skadeerstatning, § 3-1, 3-2 og3-4. Det svares ikke erstatning (oppreisning) for ikke-økonomisk skade, jf. erstatningslovens § 3-5. Det gjøres fradrag i erstatningen for trygdeytelser, pensjon og forsikringsytelser knyttet til arbeidsforhold eller yrke samt for skadeserstatning som arbeidsgiveren kan kreve av annen erstatningsansvarlig.

Vedlegg 3: VELFERDSPERMISJONER

Velferdspermisjon med lønn kan innvilges for inntil 12 dager i løpet av kalenderåret. Fri ut over 12 dager kan innvilges som ulønnet permisjon. Det kan avtales fleksibelt uttak av permisjonsdagene.

Følgende norm kan nyttes ved innvilgelse av permisjon med lønn:

1      Permisjon ved dødsfall og for deltakelse i begravelse når det gjelder den nærmeste familie.

Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nært slektskapsforhold til arbeidstakeren, så som ektefelle/samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre eller barnebarn.

Permisjon ved begravelse av ansatte slik at de ansatte på vedkommendes avdeling kan være representert.

2      Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlege og lege, samt behandling av fysioterapeut/kiropraktor etter anvisning av lege.

Det dreier seg her om tilfelle hvor det ikke er mulig å få time utenfor arbeidstiden. I enkelte tilfelle vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfelle faller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder for korte velferdspermisjoner. For øvrig vil arbeidstakeren i de sistnevnte tilfelle som oftest være sykmeldt.

3      Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfelle i hjemmet. Det siktes til akutte sykdomstilfelle i hjemmet, forutsatt at annen hjelp, f.eks. husmorvikar, ikke kan skaffes, og arbeidstakerens tilstedeværelse i hjemmet er ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmelsene om korte velferdspermisjoner for at arbeidstakeren skal kunne få ordnet seg på annen måte.

4      Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbindelse med fødsel i hjemmet eller innleggelse på sykehus.

5      Permisjon ved flytting til ny fast bopel.

6      Permisjon i forbindelse med blodgivning dersom det er vanskelig å få dette gjennomført utenfor arbeidstiden.

7      Permisjon ved deltakelse ved barns første skoledag og første dag i barnehagen.

Med samboer menes person som i et ekteskapslignende forhold har hatt samme bopel som den ansatte i minst 2 år.”

Vedlegg 4: BARNEHAGER TARIFFAVTALEN GJELDER FOR PER 12. DESEMBER 2016*

Barnehage

Adresse

Postnr

Sted

Almemoen FUS barnehage as

Almemoen 20

3516

Hønefoss

Alsgård FUS barnehage as

Garnveien 70

8013

Bodø

Alvehetta FUS barnehage as

Nidelvåsen 60

4824

Bjorbekk

Asparmarka FUS barnehage as

Asparhaugvegen 1

5563

Førresfjorden

Asperud FUS barnehage as

Asperudåsen 57

1258

Oslo

Baglerbyen FUS barnehage as

Konowsgate 20

0196

Oslo

Bakarvågen FUS barnehage as

Storskarhaugen 6

5305

Florvåg

Bakkedalen FUS barnehage SA

Skolevegen 12

2040

Kløfta

Bakkefaret FUS barnehage as

Hvitveisbakken

3050

Mjøndalen

Beisfjord FUS barnehage as

Fjordveien 144

8522

Beisfjord

Bekkjarvik FUS barnehage

Bekkjavik

5397

Bekkjarvik

Bergskaug FUS barnehage as

Gjeddevannsveien 2

1911

Flateby

Birkenes FUS barnehage as

Birkenesparken, Strøget

4760

Birkeland

Bisjord FUS barnehage as

Hegdalveien 5

3261

Larvik

Bollerød FUS barnehage SA

Grimsrødhøgda 115

1791

Tistledal

Borgen FUS barnehage as

Fredrik Borgens veg 1

2040

Kløfta

Bratsberg FUS kulturbarnehage as

Ny Jord-vegen 32

7039

Trondheim

Breenenga FUS barnehage as

Gaamle Dalsvei 3

2032

Maura

Bruhammaren FUS barnehage as

Bruhammaren 4

4330

Ålgård

Brødholt FUS barnehage as

Haugenveien 3

1823

Knapstad

Brånåstoppen FUS barnehage as

Hattemakerlia 2

2019

Skedsmokorset

Bybrua FUS barnehage as

Nedrevegen 6

2822

Bybrua

Bærumsmarka FUS barnehage as

Gamle Ringeriksvei 23

1356

Bekkestua

Dalen FUS barnehage as

Dalen 26

5416

Stord

Diseth FUS barnehage as

Disetsvingen 1

2836

Biri

Djupmyra FUS barnehage SA

Skarpengland

4715

Øvrebø

Drafnkollen FUS barnehage as

Drafnkollen 70

3042

Drammen

Eitillstad FUS barnehage as

Arnljot Gellines veg 5

0657

Oslo

Eivindsholen FUS barnehage as

Eivindsholen

4340

Bryne

Engesvea FUS barnehage as

Jean Heibergs veg 1

2614

Lillehammer

Eventyrlia FUS barnehage as

Jordstjerneveien 48

1283

Oslo

Fager Skog FUS barnehage as

Tajbråtveien 15

1454

Fagerstrand

Fagstadlia FUS barnehage as

Jernvinna 14

2618

Lillehammer

Fjellheim FUS barnehage as

Fjellheim

5419

Fitjar

Fjordadalen FUS barnehage as

Breidablikk 55

9610

Rypefjord

Fladaberg FUS barnehage as

Pb 281

4297

Skudeneshavn

Follebu FUS barnehage as

Kornhaugen 2

2656

Follebu

Gjermundshaugen FUS barnehage as

Postboks 49

5559

Sveio

Grefsenlyst FUS barnehage as

Grefsenkollveien 14 f

0490

Oslo

Grilstad FUS barnehage as

Anders Søysethveg 26

7056

Ranheim

Grønnmyra FUS barnehage as

Rudolf Raschs veg 2

2406

Elverum

Gubbeskogen FUS barnehage as

Gartnerveien 25, Pb 560

1522

Moss

Hallsetreina FUS barnehage as

Martin Stokkensvei 8

7027

Trondheim

Hammermo FUS barnehage as

Smestadenga 11

2619

Lillehammer

Harakollen FUS aktivitetsbarnehage as

Lauvtjernveien 62

3300

Hokksund

Hasselbakken FUS barnehage as

Nedre Lianvei 3

3400

Lier

Barnehage

Adresse

Postnr

Sted

Haugesund International Preschool FUS as

Kvalamarka 13

5514

Haugesund

Havhesten FUS barnehage as

Norda Skaret 2A

5360

Kolltveit

Heddeveien FUS barnehage as

Olofskroken 35

4033

Stavanger

Heia FUS barnehage SA

Ovenstadveien 7

3420

Lierskogen

Hektneråsen FUS barnehage as

Tristillvegen 12

2008

Fjerdingby

Helledammen FUS barnehage as

Grinis vei 19, postboks 17

3431

Spikkestad

Helleland FUS barnehage as

Eptelandsvn. 15

4376

Helleland

Hernes FUS barnehage as

Sagene Ring 20

2410

Hernes

Hestnes FUS barnehage as

Hestnesveien 255

4370

Egersund

Hjellemarka FUS barnehage as

Vesterlio 4

5212

Søfteland

Holmsåsen FUS barnehage as

Postboks 59

1259

Oslo

Horneberg FUS barnehage as

Hornebergveien

7038

Trondheim

Hornienga FUS barnehage as

Ringeriksveien 188 A

1339

Vøyenenga

Hovsveien FUS barnehage as

Hovsveien 78

1769

Halden

Husøy maritime FUS barnehage as

Kirkegaten 41i

3132

Husøysund

Hølen FUS barnehage as

Noras Hage 17

1550

Hølen

Håbet FUS friluftsbarnehage sa

Håbafjellveien

4325

Sandnes

Håkonshella FUS barnehage as

Håkonshellaveien 125

5174

Mathopen

Iglemyr FUS barnehage as

Kyrkjeveien 191

4325

Sandnes

Ikornnes FUS barnehage as

Jarnesvegen 6

6222

Ikornnes

Industriveien FUS barnehage as

Industriveien 10 A

1481

Hagam

Jar FUS barnehage as

Trudvangveien 15

1358

Jar

Jærbarnehagen FUS as

Lonarmyrveien 18

4340

Bryne

Kiellandskogen FUS barnehage as

Baglerveien 10

4370

Egersund

Kjemperud FUS barnehage as

Kjemperudveien 2

3360

Geithus

Kleppestemmen FUS barnehage as

Kornvegen 23

4352

Kleppe

Knausen FUS barnehage as

Gruehagen 39

2080

Eidsvoll

Knærten FUS friluftsbarnehage as

Postboks 69

7541

Klæbu

Kongsberg International Preschool FUS as

Helene Sembs vei 1

3610

Kongsberg

Kruttverket FUS barnehage

Svartkruttveien 183

1482

Nittedal

Kulturparken FUS barnehage as

Sofienberggata 58

0563

Oslo

Kråka FUS kulturbarnehage as

Storgata 10

1531

Moss

Kvalatre Internasjonale FUS barnehage as

Kvalamarka 13

5514

Haugesund

Kværnerbyen FUS barnehage as

Turbinveien 32

0195

Oslo

Kårevikmarka FUS barnehage as

Kåreviksmarka 100

5412

Stord

Lande FUS barnehage

Lande

6240

Lande

Leik FUS barnehage as

Helene Sembs vei 1

3610

Kongsberg

Leiknes FUS barnehage as

Storneset

5915

Hjelmsås

Lena FUS barnehage as

 

2850

Lena

Lillehagen FUS barnehage as

Isakveien 38

2004

Lillestrøm

Lillohagen FUS barnehage

Birch Reichenwalds gate 2 D

0483

Oslo

Lillohøyden FUS barnehage as

Fernanda Nissens gate 8

0484

Oslo

Lindeberg FUS barnehage as

Farexvegen 6

2016

Frogner

Lindtjønn FUS barnehage as

Louisesvei 92

4633

Kristiansand S

Lundehagen FUS barnehage as

Akselhagen 2

4322

Sandnes

Lunderåsen FUS barnehage as

Lundervegen 15

2016

Frogner

Lykketrollet FUS barnehage as

Tveit

5310

Hauglandshella

Løvehjerte FUS barnehage as

Hellaveien 3

2013

Skjetten

Maudland FUS barnehage as

Postboks 420

5501

Haugesund

Mellom-Nes FUS barnehage as

Nesbruveien 68

1394

Nesbru

Mjær FUS barnehage as

Postboks 41

1914

Ytre Enebakk

Morbergtoppen FUS barnehage as

Nyveien 39

3470

Slemmestad

Barnehage

Adresse

Postnr

Sted

Mosjøen FUS kulturbarnehage as

Campingveien 9

8657

Mosjøen

Møglestu FUS barnehage as

Senterveien 6

4790

Lillesand

Nedre Høvik FUS barnehage as

Høvikskogen 2, pb 42, 3478 Nærsnes

3477

Båtstø

Nordbygdo FUS barnehage as

Vestlivegen 40

5414

Stord

Nordpolen FUS barnehage as

 Lillogata 4

0477

Oslo

Nymarkbakken FUS barnehage as

Postboks 232

6039

Langevåg

Olderdalen FUS kulturbarnehage as

Myrateigen 2

5412

Stord

Ostereidet FUS barnehage as

Ørnnova 1

5993

Ostereidet

Polaris FUS barnehage as

Karsrudlia 3

2830

Raufoss

Presthaug FUS barnehage as

Espevikveien 13

5521

Haugesund

Prestmosen FUS barnehage as

Prestmosvegen 30

2030

Nannastad

Puttara FUS barnehage as

Holtbergvegen 7

2211

Kongsvinger

Qmarka FUS barnehage as

Austbøgeilen 39

4085

Hundvåg

Ringnes Park FUS barnehage as

Toftes gate 15 c

0556

Oslo

Ringstabekk FUS barnehage as

Gamle Ringeriksvei 21

1356

Bekkestua

Rishagen FUS barnehage as

Høljaberget 1

4330

Ålgård

Robåten FUS barnehage as

Uførefjellveien 37

4370

Egersund

Rosendal FUS barnehage as

Goto 26

5470

Rosendal

Rossabø FUS aktivitetsbarnehage as

Storasundsgata 142

5532

Haugesund

Rotnes FUS Kulturbarnehage

Stasjonsveien 7

1482

Nittedal

Sagvåg maritime FUS barnehage as

Fitjarvegen 24

5410

Sagvåg

Salbutangen FUS barnehage as

Djupedalsfaret 1

3280

Tjodalyng

Sandven FUS barnehage as

Gamle Dalavegen 38

5600

Norheimsund

Sauafjellet FUS barnehage as

Skoge

5382

Skogsvåg

Seledammen FUS barnehage as

Håkonshellaveien 205

5174

Mathopen

Senterbarnehagen FUS as

Laurits Grønlandsv 28

3035

Drammen

Sinsen FUS barnehage as

Trondheimsveien 235

0586

Oslo

Sjøhagen FUS barnehage as

Kulpeåsen

1539

Moss

Sjøliv FUS barnehage as

 

5384

Torangsvåg

Sjølyst FUS barnehage as

Sjølystvegen 43

7562

Hundhamaren

Sjøskogbekken FUS barnehage SA

Ranheimsvegen 177B

7053

Trondheim

Skjoldastraumen maritime FUS barnehage as

Skjoldastraumvegen 1029

5567

Skjoldastraumen

Skolsegglia FUS barnehage as

Skolsegglia 3

2019

Skedsmokorset

Skorvane FUS barnehage as

Skeismyra 49

5217

Hagavik

Skyset FUS barnehage SA

Skysetveien 9

1481

Hagan

Skåre FUS barnehage as

Egils veg 8

5518

Haugesund

Smedbakken FUS barnehage AS

Edward Munchs vei 57

1063

Oslo

Smidsrød FUS barnehage as

Øvre smidsrødvein 46

3120

Nøtterøy

Snarveien FUS barnehage as

Snarveien 2

1705

Sarpsborg

Snippen FUS barnehage

Flyveien 11

0770

Oslo

Solåsen FUS barnehage as

Falkeveien 25

1555

Son

Steinarskogen FUS barnehage as

Salvøyvegen 6

4276

Vedavågen

Steinhaugane FUS barnehage SA

Stølane 1

5541

Kolnes

Stemvegen FUS barnehage as

Stemvegen 32 B

4050

Sola

Storafjellet FUS barnehage as

Skjæveland

4389

Vikeså

Storebø FUS barnehage as

Storebø

5392

Storebø

Strandkanten FUS barnehage as

Hjalmar Johansens gate 319

9007

Tromsø

Sundve FUS barnehage

Vossestrandvegen 710

5713

Vossestrand

Sviland FUS barnehage as

Svilandsveien 215

4308

Sandnes

Sylling FUS barnehange as

Valstadveien 8

3410

Sylling

Sævarhagen FUS barnehage as

Sævarhagen 47

5416

Stord

Søre Neset FUS barnehage as

Reset 32

5200

Os

Barnehage

Adresse

Postnr

Sted

Sørstrand maritime FUS barnehage as

Sørstrandvegen 18

6900

Florø

Tindfoten FUS barnehage as

Tyttebærveien 11

9024

Tomasjord

Tjøttaparken FUS barnehage as

Eskervegen 2

4340

Bryne

Tommeliten FUS barnehage SA

Liljedahlvegen 21

6010

Ålesund

Tomter FUS barnehage as

Tomtervegen 2

2009

Nordby

Tyristubben FUS barnehage sa

Fjørhanevegen 4

2280

Gjesåsen

Tørkopp FUS barnehage as

Tørkoppveien 2

1679

Kråkerøy

Udland FUS barnehage as

Stallvegen 17

5517

Haugesund

Utsikten Vest FUS barnehage SA

Bogafjellbakken 90

4325

Sandnes

Valvatna FUS barnehage as

Åsaheio 1

5412

Stord

Vassbrekke FUS kulturbarnehage as

Ørpetveitveien 265

5534

Haugesund

Vassenga FUS barnehage as

Nåkkves vei 7

0670

Oslo

Veslefrikk FUS barnehage as

Hegg allé

3400

Lier

Vestliskaret FUS barnehage as

Vestlisvingen 186

0869

Oslo

Vikedal FUS barnehage as

Postboks 57

5586

Vikedal

Vippa FUS barnehage as

Nedre Fagerhei 19

4823

Nedenes

Vågsbygd FUS barnehage as

Karussveien 15+Voie Ringvei 108

4620

Kristiansand

Ølensjøen FUS barnehage as

Litlehagen

5580

Ølen

Østmarkskollen FUS barnehage as

Kjepperudveien 1

1914

Ytre Enebakk

Østre Strøm FUS barnehage as

Buholen 15

2005

Rælingen

Øverkvern FUS barnehage as

Ankervegen 2

2380

Brumunddal

Øyno FUS barnehage as

Øynoveien 16B

4380

Hauge i Dalane

Åsebøen FUS barnehage as

Åsebøveien 24

4250

Kopervik

Åsheimskog FUS barnehage as

Åsheimveien 129

1476

Rasta

*Merknad: Listen oppdateres jevnlig. Oppdatert kommunevis liste finnes på www.fus.no (se valg for FUS barnehagene)