Derfor streiker lærerne

Aller helst vil vi stå i klasserommet, men vi har ikke noe annet valg enn å streike. Når lærerne er lønnstapere for sjette år på rad, er vi nødt til å sette ned foten.

Dessverre er det elevene som rammes av at arbeidsgiveren vår (KS) ikke verdsetter vår lange utdanning og brede kompetanse. Etter flere år med pandemi som har rammet mange elever hardt, satt det svært langt inne for oss å gå til streik. Vi forstår godt at dette setter mange elever og foresatte i en krevende situasjon, og det er sterkt beklagelig.

Men vi hadde ikke noe valg.

For sjette år på rad er lærerne i skolen lønnstapere. Lærerne har hatt en lavere lønnsvekst enn de andre ansatte i kommunene og fylkene. Dette skjer samtidig som lærermangelen er kritisk. Nesten hver femte som jobber som lærer i skolen mangler lærerutdanning, ifølge tall fra SSB.

Til syvende og sist er dette en streik for framtidens skole.

Vi streiker fordi:

  • … vi år etter år får et dårligere lønnsoppgjør enn de andre ansatte i fylkene og kommunene. Hvorfor er det rimelig at lærerne skal bli lønnstapere for sjette år på rad?
  • … nesten hver femte person som underviser i skolen ikke er lærerutdannet, uten at lærerkrisen overhodet tas på alvor av vår arbeidsgiver. Dette går til syvende og sist utover elevene – og samfunnet.
  • … vår lange utdanning og brede kompetanse verdsettes så lavt at vi sliter med å rekruttere og beholde lærere. 40 000 med lærerutdanning jobber ikke i skolen. Søkertallene til lærerutdanningene synker for tredje år på rad. Og 16 400 lærerårsverk i skolen mangler godkjent lærerutdanning.
  • … lærere med mer enn fire års høyere utdanning lønnes i snitt lavere enn gjennomsnittet i alle andre sektorer (både offentlig og privat). Med andre ord: Skolen er den sektoren i Norge hvor høyere utdanning gir dårligst, lønnsmessig uttelling. Med en mastergrad vil du tjene mer penger uansett i hvilken sektor du velger å jobbe enn du vil gjøre som lærer i skolen.

Dette er mildt sagt et paradoks, all den tid samtlige partier har store ambisjoner for skolen. «Alle» vil at elevene skal en utdanning av høy kvalitet som sikrer dem like muligheter og forbereder dem på å møte kravene og utfordringene fremtiden vil gi.

Da er man helt avhengig av dyktige og motiverte lærere. Men morgendagens skole skapes ikke av gårsdagens lærerlønninger.

Utdanning må lønne seg

I årets oppgjør er det særlig lærerne med høyest utdanning og lengst ansiennitet som kommer dårligst ut. Det er lektorene med master og lang erfaring som KS spesielt har valgt å nedprioritere. Det er også denne gruppa det er hardest konkurranse om fra andre sektorer.

Det er klart at vi må klare å beholde lærerne med lengst utdanning og lengst erfaring i skolen.

Samtidig er det viktig å understreke at dette er en streik for alle lærerne i skolen. Det er ingen av lærerorganisasjonene som har godtatt årets oppgjør.

Ikke glem: lønnspolitikk er også utdanningspolitikk.

Vi er mange!

Det er KS som må bære ansvaret for lærerstreiken. Den kunne ha vært unngått hvis KS mener alvor med at «hele laget må med». Ingen av lærerorganisasjonene aksepterte årets lønnsoppgjør, og det er en samlet lærerstand som nå er i streik.

Og vi er ingen liten gruppe! En fjerdedel av alle ansatte (i årsverk) i kommunene og fylkene i KS-området er lærere. Det tilsvarer nærmere 72 000 årsverk. I fylkeskommunene er det faktisk bare 1/3 av arbeidsstokken som ikke er lærere. Det vil si at to av tre i fylkeskommunene nå er i konflikt med KS.

Det bør være et kraftig varsko for arbeidsgiver at alle lærerorganisasjoner mener at årets oppgjør var altfor dårlig.

Lærerne utgjør om lag en fjerdedel av alle stillingene i kommuner og fylkeskommuner og nesten halvparten av stillingene hvor det kreves høyere utdanning. 

Den økonomiske rammen av oppgjøret er ikke mer enn litt i overkant av 3,7 prosent i fylkeskommunene og opp mot 3,9 prosent i primærkommunene ifølge tall fra KS. KS’ dårlige tilbud til lærerne med lang utdanning og ansiennitet trekker lønnsveksten ned i fylkeskommunene hvor det er solid overvekt av lærerstillinger. 

Lærernes lavere lønnsvekst trekker den samlede lønnsveksten ned, mer i fylkeskommunen enn i kommunen.

Lærerne taper – hver gang

KS påpeker at «hvis noen får mer, så må andre få mindre». Problemet er at de som får mindre, det er lærerne. Hver gang!

Lærerne taper både på kort og på lang sikt. Faktisk har lærerne tapt i lønnsutviklingen sammenlignet med andre grupper hvert eneste år siden 2016 (se tabell).

Dersom vi skal trekke linjene tilbake til 2004, da KS overtok ansvaret for lærerne, ser vi etterslepet på lang sikt er på 14,4 prosentpoeng (2004–2020). Dette har partene dokumenterte i en fellesrapport fra 2021 (Kilde: PSU Tilleggsrapport 2021). Med det tilbudet KS har lagt på bordet i år vil lærernes lønnsetterslep øke ytterligere i 2022.

Sagt med andre ord: Gang på gang blir lærerne prioritert aller sist. Gang på gang er det lærerne som er lønnstapere. Gang på gang viser KS at de nedprioriterer skolen.

Lønnsutvikling i kommunesektoren 2017-2021

 År  Lærere (skole)   Andre kommuneansatte  Differanse (prosentpoeng)
 2017  2,3 %  2,6 %  - 0,3
 2018   2,8 %  3,0 %  - 0,2
 2019   3,0 %  3,7 %  - 0,7
 2020  1,2 %  1,9%  - 0,7
 2021  2,3 %  2,8 %  - 0,5

For 2022 ligger det an til nok et tap. Blir det endelige resultatet lik det tilbudet Utdanningsforbundet har gått til streik på, vil tapet fra 2017 fortsette. Anslått tapt vekst i månedsfortjeneste for lærerne i 2022 er i størrelsesorden 0,2-0,3 prosentpoeng sammenliknet med øvrige kommunalt ansatte.

2022 blir altså sjette år på rad at lærerne er lønnstapere i forhold til andre kommunalt ansatte.

Kilde: TBU (Tallene for 2017-2021 viser årslønnsvekst)

Les også denne: Så lite mener KS lærerne bør få i årets oppgjør

Manglende ambisjoner

Gang på gang har KS vist med all tydelighet at de mangler ambisjoner for skolen. Dette burde bekymre nasjonale politikere. Gang på gang hører vi KS nedvurdere lærerutdanningen og den spesialkompetansen som kreves for å være lærer.

Det gjør noe med yrkesstoltheten vår; det gjør noe med statusen til læreryrket, med motivasjonen vår og med følelsen av å bli anerkjent for jobben vi gjør.

Vi kan ikke lenger godta en lønnsutvikling for lærere som er dårligere enn alle andre kommuneansatte.

Skal dere satse på elevene, må dere satse på lærerne!

Du kan støtte streiken ved å:

  • Dele denne artikkelen i dine kanaler
  • Gi et smil til og slå av en prat med de streikende du går forbi
  • Bli med på et streikearrangement i lokalmiljøet ditt
  • Kjenner du en lærer? Fortell dem at de har verdens viktigste jobb og at du støtter dem!
  • Kjenner du en politiker eller journalist? Snakk med dem om årets lærerstreik og at det ikke er riktig at lærere er lønnstapere hver gang!
  • Bli medlem av gruppen Vi som støtter lærerstreiken på Facebook
  • Følg Utdanningsforbundet på Facebook, Instagram og Twitter

Visste du at... 

  • … lærere med mer enn fire års høyere utdanning lønnes i snitt lavere enn gjennomsnittet i alle andre sektorer (både offentlig og privat)?
  • ... at en lærer i snitt tjener 71 kroner for hver 100 kroner en industriansatt med like lang utdanning tjener i snitt?

Differansen mellom gjennomsnittslønnen for lærere i skoleverket med mer enn fire års høyere utdannelse og gjennomsnittslønnen for en industriarbeider med mer enn fire års høyere utdannelse er på over 260.000,- i årslønn.

  • ... lærerlønningene relativt sett er lavere i Norge enn andre land i OECD-området?

OECD har sammenlignet gjennomsnittslønnen til lærere i ulike skoleslag med gjennomsnittslønnen i alle andre sektorer hvor de ansatte har tilsvarede utdanning (blå søyle) eller høyere utdanning (oransje søyle).

Hør episoden «Hvorfor streiker lærerne?» i podkasten Lærerrommet, med streikegeneral og leder av Utdanningsforbundet, Steffen Handal. 

Episode 96: Hvorfor streiker lærerne?