Derfor streiker lærerne

Skolelærerne har vært lønnstapere i kommunesektoren over lang tid. Og – vi har en arbeidsgiver som overhodet ikke tar skolen på alvor. Derfor streiker lærerne i kommunene (tariffområdet KS).

I forkant av årets lønnsoppgjør sa KS sin forhandlingsleder, Tor Arne Gangsø, at «vi ser heilt openbart at lærarar og sjukepleiarar (…) vart prioriterte i kommuneoppgjeret i fjor», til NRK.

Men lønnsstatistikken fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) viser imidlertid noe helt annet – både fjorårets tall og i årene før det.

Lærerne lønnstapere seks år på rad

Slik har lønnsutviklingen vært for undervisningsansatte i kommunene de siste fem årene sammenlignet med andre, kommunalt ansatte:

 

Kommuneansatte
År Undervisningsansatte Øvrige ansatte Differanse
   2021 2,3 2,8 -0,5
2020 1,2 1,9 -0,7
2019 3,0 3,7 -0,7
2018 2,8 3 -0,2
2017 2,3 2,6 -0,3

Kilde: TBU

I tillegg har Utdanningsforbundet og KS en tariffhistorie som går helt tilbake til 2004. En felles rapport som partene (KS og UDF) la fram etter meklingen i lønnsoppgjøret i 2019, viser at lærere i skolen har hatt betydelig svakere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunene og fylkeskommunene helt tilbake til 2004.

Dette forsterker opplevelsen for mange om at dette ikke kan fortsette.

Også 2022-oppgjøret ga dårlig uttelling for de skoleansatte, i alle fall om du ser på den skissen riksmekleren la frem. Mens ansatte i undervisningssektoren vil få en grunnlønnsvekst på 2,8 prosent, vil øvrige ansatte i kapittel fire (det vil altså si alle de andre, store gruppene i KS-områdene, utenom lærere, ansatte i kapittel fem og lederne i kapittel tre) få et tillegg på 3,1 prosent. Merk at disse tallene ikke er sammenlignbare med tallene i tabellen over, men konklusjonen er klar:

Også i 2022 er lærerne lønnstapere i det sentrale oppgjøret. For sjette år på rad!

Arbeidsgiver KS mangler ambisjoner for skolen

Lærerne i skolen har en arbeidsgiver som i alt for liten grad bryr seg om hvem som står i klasserommene og hva slags lærere dagens og morgendagens elever skal ha. KS viser dessverre gang på gang at de ikke har ambisjoner for skolen. KS mener at så lenge det står en person i klasserommet, og arbeidsgiveren kaller denne personen en lærer, så er alt i orden. Dette er en svært uklok konklusjon: Den fratar lærerutdanningen, og dermed også lærerprofesjonen, faglig autoritet.

Utenfor skolen står det nå 40.000 personer som har tatt lærerutdanning, men som har valgt bort skolen som arbeidsplass og som gjør en annen karriere. Søkertallene til lærerutdanningene har gått ned tre år på rad.

Nedprioriterte de med lengst ansiennitet og høyest utdanning

Ekstra spesielt er det at i årets oppgjør så var det de med lengst ansiennitet og høyest utdanning som fikk det dårligste resultatet. Dette er stikk i strid med prioriteringene i dette oppgjøret. Et av Unios prioriterte mål for oppgjøret var nemlig «Reallønnsvekst med et generelt tillegg til alle i kapittel 4, med en prioritering av de med lengst utdanning og ansiennitet». 

KS ville det stikk motsatte, og skissen som ble lagt fram av riksmekler endte opp med en datolønnsvekst («datolønnsvekst» viser endring i lønn fra et tidspunkt til et annet. I lønnsstatistikken til KS måles datolønnsveksten som forskjellen i månedslønnen per 1. desember den ene året og månedslønnen 1. desember året etter) i grunnlønnen på 2,3 til 2,8 prosent for de med lengst utdanning og ansiennitet. I motsatt ende finner man gruppene med kortest ansiennitet og utdanning, som får en datolønnsvekst i grunnlønnen fra 3,7 til hele 8,0 prosent.

Ingen lønnsmessige tiltak for skoleverket

Ytterligere et viktig moment for Utdanningsforbundet og Unio inn i forhandlinger og mekling, var at det skulle gis «Særskilte lønnsmessige tiltak for skoleverket».

Heller ikke her kom det en krone på bordet i 2022. Det skal dog legges til at det med virkning fra 1. januar 2023 vil gis fra 4500 til 7000 kroner i tillegg for adjunkter med tilleggsutdanning, lektorer og lektorer med tillegg hvis de har minst 16 års ansiennitet, men dette inkluderer også de i øvrige stillinger med krav om 5-årig U/H-utdanning, master eller tilsvarende, og er således ikke noe rent skoletillegg. Dette kan heller på ingen måte kompensere for det etterslepet som er dokumentert at lærerne i skolen har hatt.