Koronakrisen – spørsmål og svar

Koronaviruset

Aktuelle spørsmål og svar for våre medlemmer knyttet til koronakrisen. (oppdatert 7. april kl. 17.05: Gjenåpning av barnehager og skoler lagt inn)

Hva skjer fram til sommeren?

  • Barnehager gjenåpnes i perioden mandag 20. april til senest mandag 27. april.
  • 1.-4. trinn i skolen gjenåpner mandag 27. april. Det samme gjelder SFO.
  • Videregående skoler åpnes for elever på VG3 som følger yrkesfaglig løp i skole og yrkesfagelever på VG2.
  • 5. – 10. trinn og øvrige trinn og utdanningsprogrammer i videregående skole inntil videre fortsatt være stengt.
  • Folkehøgskoler åpner ikke igjen før sommeren.
  • Universiteter og høgskoler åpnes for studenter, stipendiater og postdoktorer som skal fullføre løpet denne våren og som er avhengig av utstyr og infrastruktur på studiestedet innenfor fagområdene utøvende musikk- og kunstfag, media- og designfag, matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag og helsefag.
  • Alle eksamener for 10. trinn og alle skriftlige eksamener for videregående skole er avlyst.

Vi oppfordrer alle medlemmer og tillitsvalgte til å holde seg godt oppdatert på siste informasjon fra regjeringen og følge de råd som til enhver tid blir gitt.

Gjenåpning av skoler og barnehager

Hva må på plass før skoler og barnehager kan åpnes igjen?

Utdanningsforbundet legger til grunn at det først og fremst er smittevernfaglige hensyn som må vektlegges når barnehager og skoler vurderes gjenåpnet. Vi gir innspill og råd og har tillit til at våre helsemyndigheter håndterer dette på faglig solid grunnlag. 

Utdanningsforbundet har overfor myndighetene gitt uttrykk for  at smittevernreglene som gjelder i resten av samfunnet, så langt som mulig også må gjelde i skolen og barnehagen. Det er viktig for hele Norge at aktiviteten i skoler og barnehager foregår på en måte som ikke bidrar til å spre smitte unødig i samfunnet.

Det må gis god informasjon til ansatte og foreldre og det må settes av god tid til planlegging og opplæring for ledere og lærere før gjenåpning. 

De som skal gjøre jobben, må oppleve trygghet på jobben. 

Når det gjelder hvordan smittevernet bør praktiseres, har vi gitt disse innspillene:

  • Det må være klare retningslinjer for hvor mange som kan oppholde seg i et rom, hva som skal være anbefalt avstand mellom elever og barnehagebarn i klasserom/samlinger og ved måltider.
  • Det må være tydelige retningslinjer for hvordan skoler og barnehager skal forholde seg til smitte og sykdom blant barn, unge og ansatte.
  • Det er også helt avgjørende at kommuner/fylkeskommuner og skoler vurderer om de har nok personale til å dele barna/unge i mindre grupper, og om det er tilstrekkelig renholdspersonale.
  • Det må foreligge tydelige råd for håndvask og annen personlig smittevernshygiene.
  • Alle institusjoner må ha tilgang på nødvendig produkter for personlig hygiene, som såpe, hånddesinfeksjon, papirlommetørklær osv.
  • Det må kartlegges om det er god nok kapasitet til at elevene kan vasker hender uten at det oppstår trengsel osv.

Tilbud til barn og elever i påsken

Må alle kommuner ha et tilbud i påsken?

Nei, men Utdanningsforbundet oppfordrer sammen med KS, PBL, regjeringen og andre arbeidstakerorganisasjoner alle barnehage- og skoleeiere om å vurdere behovet for å ha et åpent tilbud i barnehager og skoler til barn og elever i påsken. Dette skal være et tilsyns- og omsorgstilbud, og det er ikke samme forventninger til et pedagogisk tilbud som ved ordinære tilbud.

Tilbudet bør rette seg særlig mot småbarn i barnehagen og i småskolen, men kan også gjelde eldre barn og unge som trenger tilbud i påsken.

Oppfordringen om å ha et tilbud til barn og unge i påsken gjelder et tilsyns- og omsorgstilbud i kommunal regi, og ikke et fylkeskommunalt skoletilbud. 

Les mer om oppfordringen om et tilbud i påsken her

 

Hvem kan benytte et slikt tilbud i påsken?

Det kan i enkelte kommuner være behov for et tilbud til barn som har foreldre i samfunnskritiske funksjoner og for de aller mest sårbare barna. For førstnevnte gruppe må begge foreldrene ha samfunnskritiske funksjoner og barnet må være under 12 år.

Når et slikt tilbud medfører at ansatte i barnehage og skole/SFO får endret arbeidstid, må kommunen også tilby omsorgstilbud for barn av arbeidstakere som omfattes av endrede arbeidstidsordninger. 

 

Hvilke krav er det til et slikt tilbud i påsken?

Siden dette et tilbud som gis utenom ordinær barnehage og skole, stilles ikke de samme forventninger til pedagogisk innhold som ved ordinære tilbud. 

Det aller viktigste er at tilbudet som gis er forsvarlig og med varierte aktiviteter, og at barna føler seg trygge og blir ivaretatt. Det vil si at alle krav til HMS som gjelder under normale omstendigheter også må ivaretas under dette tilbudet.

Minstekravene til bemanning i barnehage bør også følges, men ikke nødvendigvis pedagognormene. Av dette følger at tilbudet som et minimum må være i tråd med:

  • Generelt lov- og regelverk på HMS-området
  • Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m. v.
  • Gjeldende retningslinjer om smittevern fra lokale og nasjonale helsemyndigheter

Hva gjelder for de som skal jobbe i påsken?

Dette skal basere seg på frivillige løsninger som ivaretar både barnas, arbeidsgivers og arbeidstakers behov.

De alminnelige bestemmelsene i lov- og avtaleverket i kommunal sektor gjelder som rammer for de arbeidstidsordningene som etableres, herunder midlertidig avtale om unntak fra arbeidsmiljøloven. Tilsvarende gjelder betalingsbestemmelsene i HTA kap. 1 §§ 4, 5 og 6.  

Endringen i arbeidstidens inndeling skal drøftes med de tillitsvalgte, jf. HTA kap. 1 § 4 pkt. 4.5. Arbeidstaker varsles om endringene i arbeidstidsordningen med minimum tre dager. Ved kortere varsel før arbeidet skal utføres, betales som forskjøvet arbeidstid.  

Les mer om rammene for et utvidet omsorgstilbud (nytt vindu)

 

Permitteringer

Kan arbeidsgivere i skole, barnehage og utdanningsinstitusjoner benytte seg av permitteringer av ansatte?

Utdanningsforbundet mener at stengning av skoler og barnehager er et smitteverntiltak i henhold til smittervernlovgivningen, og det gir derfor ikke grunnlag for permitteringer. Lærerne tar del i en dugnad for å hindre at koronaviruset sprer seg og skal ha sin lønn som vanlig. Samtidig betyr dette at lærerne både i barnehage og skolen er til arbeidsgivers disposisjon.

Regjeringen har den 17. mars bestemt at foreldre ikke skal betale for barnehage og SFO/AKS som er stengt under korona-pandemien. Staten dekker det barnehagene mister i foreldrebetaling, og for lærere og ansatte gir dette mer økonomisk trygghet i en vanskelig tid.

Både Kunnskapsdepartementet og KS er tydelige på at dette bør bety at kommunene ikke permitterer ansatte i barnehage og SFO/AKS. Dersom noen barnehager likevel permitterer, vil kompensasjon og tilskudd bli avkortet.  

Mer utfyllende om permittering:

Utdanningsforbundet viser til at stengning av skoler og barnehager er et smitteverntiltak etter smittevernlovgivningen og anser at lønnen skal løpe som normalt.

Permitteringer er etter vår vurdering uaktuelt.

Adgang til å permittere ansatte reguleres av hovedavtalene og ulovfestet rett.

I lov om lønnsplikt under permittering finner vi bestemmelser om arbeidsgivers lønnsplikt under permittering. Ut over arbeidsgiverperioden vil det oppstå rett til dagpenger etter folketrygdens bestemmelser.

I arbeidsgiverperioden løper vanlig lønn. Vær oppmerksom på at dagpenger etter folketrygdloven er en vesentlig svakere inntektssikring enn sykepenger (om lag 66 prosent av lønnen).

Etter at partiene på Stortinget 16. mars ble enige om en krisepakke for å begrense folks økonomiske tap som følge av Korona-krisa, vil permitterte få full lønn i 20 dager.

Det er vanligvis krav om 14 dagers varsel ved permittering. Ved permittering på grunn av uforutsette hendelser er varselfristen to dager (jf. arbeidsmiljølovens § 15-3 [10]). Varselfristens lengde avtales som utgangspunktet mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne.

NAV har opplyst om at permitteringer som skyldes koronaviruset kan være forventet eller uforutsett og at årsaken til varslingspliktens lengde bør komme klart frem i permitteringsvarselet. NAV overprøver vanligvis ikke en forkortet varsling hvis forholdet går inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser om ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser.

NAV har imidlertid opplyst om at koronaviruset ikke defineres som «brann, ulykker eller naturomstendigheter». I de fleste tilfeller vil derfor permittering som følge av koronasmitte følge vanlig 14 dagers varsel.

Omsorgspenger og omsorgspermisjon

Kan arbeidsgiver forlange at ansatte som nå jobber hjemmefra SKAL ta omsorgspermisjon hvis de samtidig må ta seg av små barn som ikke kan gå i barnehage og skole?

Nei.  I utgangspunktet skal alle lærere i barnehage og skole nå ha hjemmekontor hvis dette er mulig. Det er hovedregelen. Hvis dere mener dere kan gjøre en rimelig god jobb selv med barna hjemme, skal ordningen betraktes som vanlig arbeid med hjemmekontor. Hvis dere mener det er vanskelig å jobbe fulltid i situasjonen, må dere be om å få tilrettelagt arbeid for å kunne gjøre mest mulig. Først hvis heller ikke dette fungerer, er det aktuelt å benytte omsorgspermisjon. Den er nå utvidet til 20 dager i året. Men disse dagene kan fort bli brukt opp, og barna kan bli syke etter at korona-krisen er over, så vi vil sterkt advare mot at det går automatikk i å pålegge dere omsorgspermisjon når dere har hjemmekontor og små barn hjemme.

Når har foreldre rett på omsorgspenger når de er hjemme med barn?

Omsorgspenger er best kjent som «hjemme med sykt barn-dager». Som arbeidstaker kan du bruke omsorgsdager når du må være hjemme med barn fordi skole eller barnehage har stengt på grunn av koronaviruset. Dette skriver NAV. Det er arbeidsgiveren som skal utbetale omsorgsdager til deg.

Mandag 16. mars ble partiene på Stortinget enige om at de som er hjemme med barn, og som har nådd grensa for omsorgspenger eller som er nært å nå grensa, kommer til å få en dobling av perioden med omsorgspenger.

Da blir det 20 dager totalt for hver forelder. Dette som en del av korona-krisepakken.

Det er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning, melder Unio.

Vanligvis trenger du ikke søke om omsorgsdagene, men har automatisk rett til et visst antall per kalenderår.

Under den pågående koronakrisen, og etter utløp av «hjemme med sykt barn-dagene», er det viktig at arbeidsgivere oppfordres til å bidra i dugnaden slik at inntekt kan sikres for ansatte som fortsatt må være hjemme, mener Utdanningsforbundet.

Vi minner om at slik fravær også vil være en gyldig fraværsgrunn.

Siden dager med omsorgspenger er begrenset bør den som kan arbeide på hjemmekontor gjøre det så langt det mulig, slik at dager med omsorgspenger kan benyttes når det ikke er mulig å jobbe.

Mange lærere med hjemmekontor har samtidig små barn hjemme. Vi oppfordrer arbeidsgivere til å være fleksible, og vise forståelse for at disse arbeidstakere ikke kan yte maksimalt og jobbe fullt hele tiden.

Generelt, og uavhengig av korona-krisepakken, gjelder disse punktene for å få omsorgspenger:

  • Du har omsorgen for et barn som er 12 år eller yngre. Hvis barnet er kronisk sykt eller har en funksjonshemning, kan du ha rett på omsorgspenger ut kalenderåret barnet fyller 18 år.

  • Du må være borte fra jobb fordi barnet eller barnepasser er blitt syk. Eller fordi barnet skal følges til legen, selv om barnet ikke er sykt akkurat den dagen.

  • Du har vært i jobb i minst fire uker før du kan bruke av omsorgsdagene. Sykepenger, dagpenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleiepenger og opplæringspenger er likestilt med jobb.

(kilde NAV.no)

Hjemmekontor

Hvem skal gå på jobb i skoler og barnehager for de som skal ha et tilbud der?

I den særskilte situasjonen vi er i, er det barn og ungdom med spesielle behov som trenger et skole-/barnehagetilbud. Det kan være barn av foreldre i samfunnskritiske funksjoner, barn som har spesielle behov og andre.
Les mer om hvilke grupper det gjelder her

Noen lærere må møte på jobb for å gi disse barna og ungdommene et kvalifisert tilbud. Partene lokalt bør derfor drøfte hva som bør legges grunn for utvelgelsen av lærere som skal fylle disse rollene.

Noen kriterier som det bør vurderes ut fra:

  • Tilhører lærer en risikogruppe for komplikasjoner ved koronainfeksjon, eller har læreren andre i sin husstand som tilhører risikogruppe?
  • Er det spesielle kompetansebehov for å ivareta behovet for den gruppen barn/elever som må gis et særskilt tilbud?
  • Hva er omsorgssituasjonen hjemme for aktuelle lærere?

Det er viktig at prosessen for å finne løsninger er åpen og inkluderende. Den aktuelle lærergruppen som skal «trå til» bør få komme med sine innspill før saken drøftes mellom de lokale parter, og man bør søke felles forståelse av hva som er riktig beslutningsgrunnlag.

Det er også svært viktig at partene drøfter hvilke smitteverntiltak som settes i verk for å minimere virusspredning. Utvelgelsen vil i siste instans utføres av arbeidsgiver etter drøftinger.

Hvem er "eldre" og i risikogruppen for koronasmitte?

Vi har spurt Folkehelseinstituttet, og de har svart dette:

"Det er ingen absolutte aldersgrenser, vi vet at økende alder medfører økt risiko for alvorlig forløp. I en artikkel som estimerer risikofaktorer basert på materiale fra Kina, var "eldre" definert som personer over 60 år. Det er imidlertid flere risikofaktorer, som hjerte-/karsykdom, kronisk lungesykdom, hypertensjon, røyking og det er ikke gode data der hver enkelt faktor er grundig brutt ned. Foreløpig er det altfor mange ubesvarte spørsmål til at vi kan si at 60 (eller 65) år er en absolutt grense for økt risiko."

Utdanningsforbundets klare oppfordring til arbeidsgiverne er derfor:

Vær på den sikre siden. Så lenge helsemyndighetene er såpass usikre, bør arbeidstakere over 60 år skjermes spesielt og ha hjemmekontor. Vi tar det også for gitt at kloke ledere og skolemyndigheter ønsker å ta spesielt vare på sine eldre arbeidstakere i disse helt ekstraordinære tider. 

Les mer om definisjonen av risikogruppene her

Kan arbeidsgiver kreve at lærere i risikogruppen, f.eks. med kronisk sykdom og nedsatt immunforsvar skal møte på jobb nå?

Utdanningsforbundet forventer at alle arbeidsgivere legger til rette for at lærere som tilhører risikogruppene, det vil si de som er over 60 år (les mer om hvem som er "eldre" og i risikogruppen for koronasmitte) og/eller har risikabelt underliggende sykdomsbilde, skjermes særskilt. Det samme må gjelde for lærere som i sin husstand har nærstående som tilhører risikogruppene. De bør uansett ha hjemmekontor. Vi er i en god dialog med arbeidsgiverne, og opplever at vi har en felles forståelse med KS om dette spørsmålet.

Kan arbeidsgiver kreve at lærere som har samboer/gifte som er i risikogruppen må møte på jobb?

Utdanningsforbundet forventer at alle arbeidsgivere legger til rette for at lærere som i sin husstand har nærstående som tilhører risikogruppene, skjermes særskilt.

Arbeidsoppgaver

Er det greit at lærere i barnehagen og skolen omdisponeres til andre oppgaver i kommunen?

Aller først: De langt fleste lærerne i skolen og også mange av lærerne i barnehagene og voksenopplæringen trengs nå til å gjøre nettopp det de er ansatt for; være der for barn og elever og følge dem opp både faglig og menneskelig. Med andre ord; lærerne må være lærere - også fra hjemmekontor. Så er spørsmålet om noen lærere eller andre yrkesgrupper i utdanningssektoren kan settes til å gjøre andre oppgaver i kommunen. Her finnes det ingen svar med to streker under, men følgende resonnement kan være et nyttig utgangspunkt for vurderingene:

Koronaepedemien er en helt ekstraordinær situasjon for landet vårt. Slike situasjoner kan lede til en utvidelse av arbeidsplikten, slik at ansatte kan pålegges arbeid som arbeidsgiverne til vanlig  ikke vil ha anledning til å pålegge dem. Hvor langt arbeidsgiver har rett til å utvide arbeidsplikten i form av en omdisponering  vil bero på en helhetsvurdering og interesseavveining i hvert enkelt tilfelle. Jo mer prekær situasjonen er,  jo lenger vil nok adgangen til å omdisponere ansatte rekke. Men det bør som utgangspunkt være en saklig sammenheng mellom den ansattes egentlige arbeid og kompetanse og det arbeidet arbeidsgiver ønsker å omdisponere vedkommende til. I tillegg bør arbeidsoppgavene være knyttet til den ekstraordinære krisesituasjonen, altså være et bidrag til den nasjonale dugnaden landet nå gjennomfører. I den ekstreme situasjonen vi nå opplever er det viktig at vi alle tar samfunnsansvar når det er mulig. Derfor kan også arbeidstakere, lærere inkludert, inngå avtaler om å utføre arbeid som de egentlig ikke ensidig kan pålegges av arbeidsgiver. 

Kan lærere settes til ulike praktiske oppgaver i skolen og barnehagen, som for eksempel å vaske lokalene?

Hvis det ikke er helt nødvendig av smittervernshensyn, mener vi at lærerne ikke skal settes til å vaske skolen eller barnehagen. Det må være en rimelig forventning at lærerne settes til arbeid som enten er av pedagogisk karakter eller er relatert til nødvendig innsats for å håndtere epidemien.

Mitt arbeidssted er stengt. Rektor mener at jeg derfor kommer til å jobbe mindre og må ta igjen dette i ettertid. Må jeg det?

Dette må løses i samråd med arbeidsgiver. Men arbeidsgiver har uansett lønnsplikt, det vil si at ansatte skal ha full lønn selv om arbeidsinnsatsen ikke er full.

Ferie og ferieavvikling

Kan arbeidsgiver pålegge ansatte å ta ferie under koronakrisen?

Ja, men man har fortsatt rett til å avvikle hovedferien sin på 18 virkedager i perioden 1. juni til 30. september. Man kan kreve å få beskjed om feriefastsettingen så tidlig som mulig, og senest to måneder før ferien begynner, med mindre særlige grunner er til hinder for det.

Kan arbeidsgiver på grunn av koronakrisen endre ferie som allerede er avtalt?

Ja, men bare hvis det er nødvendig på grunn av hendelser som arbeidsgiver ikke kunne forutse. Den ansattes fravær må skape vesentlige driftsproblemer for virksomheten, og det er en forutsetning at det ikke kan skaffes en stedfortreder. Det skal mye til for at arbeidsgiver skal kunne endre ferien.

Hvordan må arbeidsgiver gå frem for å endre ferie som allerede er avtalt?

En eventuell endring skal først drøftes med den ansatte. Hvis arbeidsgiver allikevel lar være å ha slike drøftinger med den ansatte, kan man som ansatt kreve erstatning for velferdstap i forbindelse med denne endringen.

Har den ansatte krav på erstatning hvis endringen medfører ekstrautgifter?

Ja, men bare hvis ekstrautgiftene er nevnt i de forutgående drøftingene og kan dokumenteres. Dette er for at arbeidsgiver skal kunne vurdere hva som lønner seg mest; å endre den ansattes ferie eller å la den ansatte avvikle ferien sin som først avtalt. 

Kan en ansatt på grunn av koronakrisen endre ferie som allerede er avtalt?

Hovedregelen er at inngåtte avtaler skal holdes, og det gjelder også en avtale om når den ansatte skal ha ferie. Arbeidsgiver må gjøre en konkret vurdering av om den ansattes ønske om endring skal innvilges, og Utdanningsforbundet anbefaler at situasjonen løses i samarbeid mellom arbeidsgiver og den ansatte. Utdanningsforbundet mener imidlertid at terskelen for å tillate endringen bør være lav hvis arbeidsgiver i liten grad har innrettet seg etter den avtalte ferien.

Kan man få ferien utsatt hvis man blir syk?

Ja, hvis man blir syk før eller under ferien så kan man kreve å få ferien utsatt. Det er viktig å være klar over at det er den ansatte som har ansvaret for å kontakte arbeidsgiver og legge frem kravet.

Hvis man bli syk før ferien, kan man senest siste arbeidsdag før ferien kreve at hele ferien utsettes til et senere tidspunkt samme år. Hvis man blir syk under ferien, kan man kreve at de dagene man var syk utsetter til et senere tidspunkt. Kravet må i så fall sendes inn så raskt som mulig etter at man er tilbake på jobb.

Planleggingstid i barnehagen

Jeg jobber nå i et barnehagetilbud med barn som av særlige hensyn har barnehageplass. Unntaksforskriften sier at det skal være et ordinært barnehagetilbud så langt det lar seg gjøre. Skal jeg da ha planleggingstid?

Ja, du skal ha planleggingstid. Dette er fortsatt et pedagogisk tilbud hvor barnehagelov og forskrift om rammeplan skal være førende for den pedagogiske virksomheten.

Det er færre barn i barnegruppene, og det er flere barnehagelærere og assistenter til disposisjon, trenger jeg da å bruke all planleggingstiden?

Barnegruppene er annerledes sammensatt, og det kan også være sårbare barn som trenger ekstra pedagogisk tilrettelegging. Det er derfor viktig at barnehagelærerne bruker sin planleggingstid ut ifra den barnegruppa de nå har ansvar for.

Jeg har hjemmekontor og jobber med ulike pedagogiske aktiviteter både knyttet til planer i min barnehage og annet pedagogisk utviklingsarbeid. Betyr det at jeg har brukt opp mye av planleggingstiden min når denne ekstraordinære koronatiden er over?

Nei, det gjør det ikke.  Det er flott at du nå får bedre tid til planlegging. Det gjør at du sammen med dine kollegaer i barnehagen og kanskje også i kommunen har gjort mye som vil være til nytte i det videre pedagogiske arbeidet.

Men det er vel slik at alt jeg gjør nå er planlegging?

Det kommer an på hva du faktisk legger til rette for. Mange bruker også planleggingstiden sin til den særskilte situasjonen vi er i nå. De har lager ulike pedagogiske opplegg for barnehagebarn som er hjemme, har samtaler og veileder foreldre, og mange opprettholder også kontinuerlig kontakt med barna i deres hjemmesituasjon.

Forstår jeg det riktig at når jeg har hjemmekontor, så er det 7, 5 timers arbeidsdag som gjelder?

Ja, det er ikke hensiktsmessig å ha noe eget regnskap på planleggingstiden i denne perioden vi er i nå.

Men kan jeg eller kan styrer/arbeidsgiver be om å forskuttere noe av planleggingstiden når denne koronatiden er over og ordinær drift er i gang?

Nei, det blir riktigere å vurdere dette sånn at barnehagebarna kommer tilbake fra en ekstraordinær samfunnssituasjon, noe som forutsetter en ekstra god tilrettelegging både for barnehagegruppen og det enkelte barn. Det er derfor ekstra viktig å bruke planleggingstiden akkurat i en slik situasjon. Noe annet ville være pedagogisk uforsvarlig.

Hva er det viktigste argumentet for at det ikke er lurt å ta planleggingstid på forhånd?

Den ekstraordinære tiden vi er i, krever også ekstraordinær tilrettelegging når alle barnehagebarn og ansatte er tilbake. Slik er det nå. Andre ganger er det andre hensyn. Planleggingstid må alltid relateres til den aktuelle konteksten og til barnas nåværende situasjon. Nettopp derfor er det så viktig å ha tid til å planlegge for det som der og da er til barnas beste.

Hva med planlegging av den første uka etter oppstart?

Det bør være noe styrer og arbeidstillitsvalgt i barnehagen eller de lokale parter i kommunen bør drøfte der det er aktuelt.

Reiseforsikring

Hva dekker reiseforsikringen i Tryg?

Mange av våre medlemmer har reiseforsikring i Tryg. Har du bestilt reise, eller er du allerede i utlandet? Her kan du lese hva som dekkes av reiseforsikringen og hvordan du går frem.

Andre spørsmål

Hvordan kompenseres merutgifter til hjemmekontor og fjernundervisning av elevene?

Utdanningsforbundets standpunkt er at det ikke er lærerne som skal bekoste ekstrautgifter knyttet til undervisning via nettbaserte tjenester. Det dere får av ekstrautgifter til mobiltelefoni eller høyere hastighet/mer databruk på nettet eller bredbåndabonnementet bør dekkes av arbeidsgiver. Vi er i kontakt med myndighetene om dette spørsmålet. Spar på alle kvitteringer som dokumenterer disse meromkostningene.

Hva gjelder dersom noen er i faresonen for å være smittet av koronaviruset?

Ved fare for at en arbeidstaker er smittet av koronavirus kan vedkommende i varierende grad bli pålagt å ikke møte opp på arbeidsplassen og dermed ikke få utført arbeid.

a. Karantene pålagt av arbeidsgiver

Hvis arbeidsgiver pålegger en ansatt å holde seg borte fra arbeidsplassen fordi arbeidsgiver mener vedkommende kan være smittet, vil dette i utgangspunktet ligge innenfor styringsretten. Arbeidsgiver har imidlertid lønnsplikt og lønnen skal derfor løpe som normalt under karantenen, det vil si at den ansatte skal ha full lønn.

Arbeidsgiver kan i en slik situasjon pålegge hjemmekontor slik at arbeid så langt mulig utføres hjemmefra.

b. Karantene pålagt av myndighetene

Smittevernloven § 4-2 regulerer tilfeller hvor en smittet person med en allmennfarlig sykdom kan forbys å utøve arbeid i tre uker. Vedtak skal i så fall gjøres av kommunelegen. Folketrygdloven gir i slike tilfeller rett til sykepenger. Da betaler arbeidsgiver lønn i arbeidsgiverperioden etter de alminnelige regler for dette.

c. Karantene etter annen sykemelding

Det åpnes også opp for at mistanke om smitte og smittefare kan gi rett til sykepenger. En lege må vurdere at arbeidstaker må holdes isolert som potensiell smittebærer. Det gjelder også dersom legen ikke sikkert vet om pasienten er faktisk smittebærer. Også for disse tilfellene vil arbeidsgiverperioden løpe som normalt.

Oppsummert:

Fravær som omtalt under punkt a er gyldig fravær og i sin helhet betalt av arbeidsgiver, fravær som omtalt under punktene b og c er gyldig fravær og betalt av arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden, deretter sykepenger.

Vi gjør oppmerksom på at NAV har skrevet utfyllende informasjon som du finner her:

Sykmeldinger i forbindelse med koronaviruset

Vi minner samtidig også om at for å ha rett til sykepenger må alle vilkårene for sykepenger være oppfylt. Det innebærer at dersom arbeidstaker kan arbeide hjemmefra eller det kan gjøres annen tilrettelegging som hindrer smitte, men hvor arbeidet likevel kan utføres kan det være at vilkårene for sykepenger ikke er oppfylt. I slike tilfeller vil imidlertid arbeidsgiver ha lønnsplikt.

På grunn av koronaviruset har vi ikke lenger bruk for vikarer som er leid inn. Hva sier regelverk i forhold til lønn/varsel om "avlyst" behov?

Hvis det er inngått en bindende avtale må vikarene få betaling for det planlagte arbeidet. Det avtalerettslige utgangspunktet er at avtaler som er inngått er bindende.

Hvilke grupper kan fortsette å bruke barnehager og skoler?

Ledelsen i barnehagene og barneskolene er pålagt å sørge for at det gis et tilbud til barn der begge foreldre jobber i helse- og omsorgstjenesten, transportsektoren og andre kritiske samfunnsfunksjoner. Dette fordi det er viktig å opprettholde virksomheten i disse og andre kritiske samfunnsfunksjoner, samt å unngå at personer i risikogrupper brukes til barnevakt.

Helsedirektoratet har laget følgende liste over grupper som regnes som kritiske for samfunnsfunksjonene:

  • Barnevern (tatt inn etter publisering av listen første gang, oppdatert 31. mars på denne siden)
  • Styring og kriseledelse
  • Forsvar
  • Lov og orden
  • Helse og omsorg
  • Redningstjeneste
  • IKT-sikkerhet i sivil sektor
  • Natur og miljø
  • Forsyningssikkerhet
  • Vann og avløp
  • Finansielle tjenester
  • Kraftforsyning
  • Elektroniske kommunikasjonstjenester
  • Transport
  • Satellittbaserte tjenester
  • Apotekene

Det samme gjelder for barn med særlige omsorgsbehov som ikke kan ivaretas når barnehage, skole eller andre dagtilbud er stengt.

Kommunene er ansvarlige for fordeling av plasser og avklaringer rundt denne ordningen lokalt.

Hva betyr det egentlig at lønnsoppgjøret utsettes til høsten?

Det betyr i praksis at våre medlemmer (og andre) får samme lønn som de har nå fram til lønnsoppgjøret er gjennomført i løpet av høsten. Gjeldende avtaler forlenges fram til lønnsoppgjøret kan gjennomføres.

Personvern ved hjemmeundervisning - hva bør lærerne passe på?

Her er Datatilsynets råd under koronakrisen:

  • Oppfordrer de ansvarlige i kommunene og ved skolene om å gi god informasjon til både lærere, foreldre og elever om bruk av ulike verktøy og løsninger.
  • Dersom ledelsen er usikre på bruk av løsninger, bør de for eksempel kontakte personvernombudet eller sikkerhetsansvarlig i kommunen.
  • Det er også viktig at enkeltlærere spør de ansvarlige ved skolen før de tar i bruk nye verktøy skolen tidligere ikke har godkjent.
  • Ber alle om å være ekstra varsomme når det gjelder sensitive personopplysninger.
  • Følg Facebook-gruppa for lærere, "Korona-dugnad for digital undervisning". Der er det også mange som tar opp problemstillinger om personopplysninger, sikkerhet og personvernregelverket.
  • Når krisen er over, bør bruken evalueres og gjennomgås og informasjon eventuelt slettes.
  • Datatilsynet understreker at dette ikke er tiden for en streng håndheving av regelverket på dette feltet.

Får kursdeltagere refundert sine utlegg for kurs i regi av Utdanningsforbundet som er avlyst?

Vi skal selvfølgelig gjøre vårt beste for at det blir minst mulig trøbbel for deltakerne våre. Vi vil refundere dine faktiske utlegg til hotell og reise, men vi trenger bilagene. Fyll ut dette skjemaet og send fysisk i posten med bilag til Utdanningsforbundet v/ Marianne Aagedal, Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO.

Vil avlyste kurs bli holdt senere?

Vi håper å kunne sette opp kurs på nytt når koronafaren er over.

Saker om koronakrisen