Koronakrisen – spørsmål og svar

Koronaviruset

Aktuelle spørsmål og svar for våre medlemmer knyttet til koronakrisen. (oppdatert 19. mai kl. 14.12: Lærere og ledere i grunnskolen og videregående er nå tatt inn som kritisk samfunnsfunksjon)

Risikogrupper

Kan arbeidsgiver kreve at ansatte i risikogruppene må sykemelde seg, i stedet for å tilrettelegge arbeidet?

Hvorvidt det er grunnlag for sykmelding er i første omgang en medisinsk vurdering, og det kreves at en arbeidstaker er syk og faktisk får en sykmelding fra fastlegen sin eller annen medisinsk behandler.

Utgangspunktet er at en arbeidstaker ikke bare har arbeidsplikt, men også arbeidsrett. Etter vår mening faller det utenfor arbeidsgivers styringsrett å pålegge en arbeidstaker å bli sykmeldt. Styringsretten begrenses blant annet av lov og det er folketrygdloven som regulerer adgangen til sykmelding.

I smittevernveilederen for skole fremgår det at «Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring». Smittevernveilederen har ikke virkning som en rettsregel, men gir uttrykk for en klar, offisiell holdning fra myndighetenes side vedrørende problemstillingen, og denne må bli førende for rektor. Helsedirektoratet sier selv følgende om veilederne sine mm:

«Helsedirektoratet publiserer ulike normerende produkter som gir råd og anbefalinger til helsetjenestene og til befolkningen. I de normerende produktene gir Helsedirektoratet råd og anbefalinger på områder med behov for nasjonal normering eller der det er ønskelig å gi nasjonale råd og praktiske eksempler relatert til pasienter og befolkning. Temaene kan være relatert til forebygging, diagnostisering, behandling, rehabilitering, organisering eller pasientforløp.»

Uttalelsen i dette sitatet må anses å ha relevans siden blant annet siden oppdraget med utarbeidelse av smittevernveiledere har gått via direktoratet.

Oppsummert mener vi at rektor ikke har rettslig grunnlag til å pålegge en arbeidstaker å bli sykmeldt. Arbeidsgiver må her fortsette arbeidet med å tilrettelegge for de ansatte. Med det som utgangspunkt må saken forsøkes å løses gjennom dialog med rektor. På generelt grunnlag kan vi vanskelig se at en arbeidstaker som ikke etterkommer et pålegg om å sykmelde seg begår ordrenekt, jfr. resignasjonsplikten, all den tid det med styrke kan argumenteres for at pålegget faller utenfor styringsretten. Sykmelding skal benyttes der arbeidstaker er syk, og ikke ellers.

Vi har også spurt Folkehelseinstituttet og fått dette svaret: "Det er lege som sykemelder, og vurderer grunnlag for sykemelding. Slik det er nå, er det heller ikke hjemmel i trygdeloven for å sykemelde personer på bakgrunn av at de har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-29. Arbeidsgiver har ikke sykemeldingsrett overfor ansatte. Ved usikkerhet må lege, arbeidstaker og arbeidsgiver snakke sammen for å komme frem til løsninger."

Kan arbeidsgiver kreve at lærere i risikogruppen, f.eks. med kronisk sykdom og nedsatt immunforsvar skal møte på jobb nå?

(endret 16. april etter publisering av smittevernsveileder for barnehagen)

Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring. Deretter bør dette løses med en god dialog mellom arbeidsgiver, ansatt og tillitsvalgt.

Hvem er "eldre" og i risikogruppen for koronasmitte?

(endret 16. april etter publisering av smittevernsveileder for barnehagen)

Basert på informasjon om utbruddet så langt fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset, spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom.

I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19.

Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.

Les mer om definisjonen av risikogruppene her

Kan arbeidsgiver kreve at lærere som har samboer/gifte som er i risikogruppen må møte på jobb?

Utdanningsforbundets råd er: Hvis du er i tvil om du kan gå på jobb eller ikke, ta kontakt med fastlegen og be han eller henne avgjøre.

Hva hvis en i husstanden til den ansatte er syk?

Hvis en i husstanden har symptomer på luftveisinfeksjon, men ikke har bekreftet covid-19, kan den ansatte møte i barnehage eller på skole som normalt. Disse ansatte skal imidlertid gå hjem fra arbeidsplassen umiddelbart dersom de får symptomer.

Skal gravide gå på jobb i barnehage eller skole?

Det er ikke vist at gravide har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Men Folkehelseinstituttet anbefaler at gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Folkehelseinstituttet har også startet datainnsamling om covid-19 hos gravide (nytt vindu), for å se hva det betyr for gravide å få en koronavirusinfeksjon.

Hvem skal ikke på jobb i barnehage eller skole?

(Oppdatert 21. april)

Ansatte skal selv med milde luftveissymptomer og sykdomsfølelse, ikke møte i barnehagen eller skolen. De skal holde seg hjemme til de har vært symptomfrie i et døgn.

Ansatte som har bekreftet covid-19 skal være i isolasjon og selvsagt ikke gå på jobb.

Ansatte som er nærkontakter/husstandsmedlem til en person med bekreftet covid-19 skal holdes i karantene etter råd fra helsemyndighetene. Ingen personer som selv er i karantene, kan møte i barnehagen eller på skolen.

Ansatte som blir syke mens de er i barnehagen eller på skolen, må gå hjem så snart det er mulig.

Les mer: 

Hvem skal holde seg hjemme når barnehagen gjenåpnes?

Hvem skal holde seg hjemme når skolen gjenåpnes? 

Smittvernveiledere for barnehager og skoler (udir.no)

Hjemmekontor

Hva er egentlig anbefalingen når det gjelder hjemmekontor for lærere?

Dette ligger på Folkehelseinstituttets nettsider:

"Bruk av hjemmekontor og fleksibel arbeidstid på arbeidsplasser er et viktig tiltak for å redusere kontakthyppighet i befolkningen og bruk av offentlig transport til og fra arbeidsplassen. I områder av landet der de ansatte er avhengig av å bruke offentlig transport, oppfordres arbeidsgivere å legge til rette for hjemmekontor og elektronisk møtevirksomhet i så stor grad som mulig, med fysisk tilstedeværelse på arbeidsplassen bare når det er nødvendig. 

Hjemmekontor bør bare benyttes der tjenesten kvalitetsmessig kan opprettholdes ved hjelp av digitale løsninger. I mange tjenester, som for eksempel de som omfatter psykisk helse, sårbare brukere, fremmedspråklige, barn og unge, er relasjonsbygging og trygging en viktig del av arbeidet og kan oftest ikke erstattes av digitale tjenester. Det er særlig viktig å vurdere om kvaliteten er likeverdig ved digitale løsninger, og om tjenesten er like tilgjengelig for alle og oppleves like god.

For å redusere antall personer som jobber/er tilstede samtidig, bør det legges til rette for fleksibel arbeidstid, og tilstrebe at de samme personene jobber/er tilstede i lag/på samme skift.

Basert på informasjon om utbruddet så langt fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge per 24.04.2020, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset, spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom. I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring."

Spesielt for medlemmer i barnehage

Hva mener Utdanningsforbundet om smittevernveilederen for barnehagen?

Vi mener smittevernveilederen for barnehagen er for utydelig når det gjelder organisering av grupper/kohorter.

Dette er ikke blitt bedre i den oppdaterte veilederen lagt fram torsdag 7. mai. Nå åpnes det for et større skjønn når det gjelder antall barn i en kohort og samarbeid mellom kohortene. Dette betyr at styrere uten smittevernkompetanse skal avgjøre hva som er godt nok smittevern, og barnehagelærere må avgjøre hvor mange kontakter et barn kan ha i løpet av en dag. 

Utdanningsforbundet mener våre medlemmer ikke skal måtte ta et slikt ansvar. Det kunne vært unngått med en tydeligere smittevernveileder.

Smittevernveilederen åpner for både større kohorter og samarbeid mellom tre kohorter. Blir det ikke for mange kontakter mellom barna i løpet av en dag?

Utdanningsforbundet er ikke smittevernseksperter, så vårt utgangspunkt er at vi må stole på vurderingene til helsemyndighetene (Folkehelseinstituttet har vært med på å utarbeide veilederen).

For barnehagene er det viktig å være klar over at man ENTEN kan ha litt større kohorter ELLER samarbeide mellom tre kohorter. Man skal altså ikke gjøre begge deler, det står tydelig i veilederen.

Utdanningsforbundet mener det ligger en uheldig dobbelkommunikasjon i smittevernveilederen. På den ene siden sier den at man må treffe noen ekstraordinære tiltak når det gjelder organiseringen av barn og voksne, dersom man skal hindre at smitte spres. På den andre siden åpner den for grupper som rent faktisk er større enn det bemanningsnormen tillater, og som i praksis vil gjøre at antallet kontakter et barn har, vil være det samme som under «vanlig» organisering.



Det legges opp til at en kohort av småbarn kan bestå av fra 3-5 barn og en ansatt, for barn over tre år er de tilsvarende tall 6-10 barn. Det legges altså opp til barnegrupper som overstiger bemanningsnormen.

I tillegg åpnes det for at to kohorter kan være blandet på morgenen og på ettermiddagen. Barn som har behov for ekstra lang oppholdstid kan være medlem i to kohorter.

En nokså vanlig småbarnsavdeling i Norge består av ni barn, og en avdeling for barn over tre år består gjerne av 18 barn. Fortolket med dagens fleksible regler for kohortstørrelse, vil disse kunne deles i to kohorter.

– Hvis disse to kohortene kan samarbeide på morgen, ettermiddag og under pauseavvikling, og dersom enkelte barn kan tilhøre begge kohorter, ja da er de i praksis en helt alminnelig avdeling. Da har barna relasjon til hele avdelingen, sier Valås.

 

Kan barnehagene ha kortere åpningstid for å ivareta smittevernhensyn?

Ja. Etter sterkt press fra Utdanningsforbundet, endret regjeringen forskriften og åpner for kortere åpningstid i barnehagene av nødvendige smittevernhensyn også etter 27. april.

Utdanningsforbundet slo i et brev til kunnskapsminister Guri Melby fast at vanlig åpningstid i barnehagen ikke er forenlig med smitteveilederens pålegg om at barnehagene blant annet skal etablere såkalte kohorter (faste små grupper av barn og en ansatt som skal være sammen ute og inne).

Les nettsak om at smittevern trumfer åpningstider

En undersøkelse utført for Utdanningsforbundet blant barnehagestyrere viser det samme: Det er nødvendig med kortere åpningstid for å overholde smittevernreglene.

Må ansatte bruke klær som kan vaskes på 60 grader?

Vi har spurt Folkehelseinstituttet, og de svarer nei. Å vaske klærne på 60 grader er noe man kan gjøre om det er mulig, men man må ikke gjøre det for å unngå at eventuelt koronavirus skal bli værende på tekstilene.

FHI er trygge på at vanlig vask på 40 grader med såpe holder i massevis. Det viktigste er at det vaskes med såpe/vaskemiddel, ikke hvilken temperatur det vaskes på. Les mer om vask av klær her

Arbeidsgiver krever at vi har ekstra tøy i barnehagen og at vi dusjer før og etter at vi har vært på jobb. Kan arbeidsgiver det?

Arbeidsgiver har ansvar for arbeidsmiljøet og også å risikovurdere faren for smitte (nytt vindu).

Hvis arbeidsgiver iverksetter smitteverntiltak i tråd med denne risikovurderingen, må ansatte følge den. Vi legger til grunn at det i så fall må være arbeidsgivers ansvar å ta kostnaden ved dette og at f. eks. dusjing må skje i arbeidstiden. Det må selvfølgelig også være tilrettelagt med dusj og garderobe for skift i barnehagen.

Viser også til Arbeidstilsynets side om arbeidsklær (nytt vindu).

FHI sier at det viktigste er å bruke såpe når man vasker klær, men min arbeidsgiver krever likevel at vi bruker klær som kan vaskes på 60°C. Nesten ingen i ansatte i min barnehage har klær som kan vaskes på 60 grader. Skal arbeidsgiver betale for at vi må kjøpe nye klær?

Det er arbeidsgiver som skal ha det overordnede ansvaret for arbeidsmiljøet, inkludert å vurdere smitterisiko. Hvis arbeidsgiver mener det er viktig at dere vasker klær dere bruker i barnehagen på 60 grader, må det følges. Men da er det også rimelig at arbeidsgiver går inn på en avtale om kompensasjon for de som må kjøpe nytt tøy for å ha på seg på jobb.

De flest barnehagene har tariffavtaler som sier at tillitsvalgte og arbeidsgiver kan avtale at arbeidsgiver enten sørger for arbeidsklær eller at arbeidsgiver betaler arbeidstøy etter regning. Du kan ta kontakt med din tillitsvalgte for å høre om det er inngått en slik avtale.

Se også Arbeidstilsynets side om arbeidsklær (nytt vindu)

Barnehagen er gjenåpnet. Jeg har brukt mye tid på med ulike pedagogiske aktiviteter både knyttet til planer i min barnehage og annet pedagogisk utviklingsarbeid. Skal jeg da ha planleggingstid når jeg er tilbake?

Ja, du skal ha planleggingstid. Det er viktig at planleggingstid blir gjennomført nettopp fordi det krever ekstra god planlegging gitt de ekstra utfordringene både smitteveileder og koronasituasjonen medfører.

Barnehagen er fortsatt et pedagogisk tilbud hvor gjeldende avtaleverk, barnehagelov og forskrift om rammeplan er gjeldende for den pedagogiske virksomheten.

Samtidig må vi være forberedt på at bruk av planleggingstiden tilpasses den ekstraordinære situasjonen vi er i. God dialog og medbestemmelse mellom de lokale partene, styrer og arbeidsplasstillitsvalgt for å finne gode løsninger er viktig.

Min barnehage har redusert åpningstid. Skal jeg da har redusert planleggingstid?

Nei, da er det mye bedre at du nettopp bruker planleggingstiden på den resterende tiden du har til disposisjon. Det kan være en av de viktige grunnene, i tillegg til de ekstra smittevernhensynene, til at det er nødvendig med redusert åpningstid.

Min barnehage har full åpningstid. Det er stort press på å være tilstede med barna hele tiden. Hvordan skal jeg da få tid til planleggingstid?

Det er viktig at dette drøftes og at det er god dialog mellom med styrer, arbeidsplasstillittsvalgt og det pedagogiske personalet. Dette er en ekstraordinær situasjon. Da trengs det også ekstraordinær god planlegging.

Får du ikke tatt ut planleggingstiden din innenfor den ordinære arbeidstiden, skal du ha overtidsbetalt.

Etter den nye veilederens anbefalinger, har vi nå inndelt barna i små grupper. I vår plan har jeg også fått ansvar for noen barn som ikke er i min ordinære barnegruppe. Får det innvirkning på min planleggingstid?

Egentlig ikke. Men dere står sånn sett fritt til å diskutere hvordan dere nå mest mulig hensiktsmessig bruker planleggingstiden. Det som er viktig er at dere er enige, at det er pedagogisk begrunnet, og særskilt i denne ekstraordinære situasjonen vi er i.

Det er særlig viktig at styrer legger til rette for gode prosesser og involvering av hele personalet.

Kan barnehageeier pålegge meg å ikke bruke planleggingstiden nå når denne situasjonen er så ekstraordinær?

Regjeringen har også etter gjenåpning definert barnehagen som et pedagogisk tilbud. Da gjelder dagens lov og avtaleverk så fremt ikke partene blir enige om noe annet. For å gjennomføre et pedagogisk tilbud som også skal være et godt smitteverntiltak, vil behovet for planleggingstid være tilstede.

Kan styrer pålegge meg å ikke bruke planleggingstid i denne spesielle tiden?

Styrer skal til enhver tid påse at driften er forsvarlig. Styrer må derfor også ta noen skjønnsmessige vurderinger, som kan medføre endringer av bruk av planleggingstiden den ene eller den andre uken.

Men å frata det pedagogiske personalet planleggingstid som en fast ordning, vil ikke være akseptabelt.

Jeg har flere kolleger som er i risikogruppen, og som har fått tildelt andre oppgaver som for eksempel administrative oppgaver. Kan de få tildelt mine planleggingstimer?

Nei, planleggingstiden skal brukes for det pedagogiske personalet som er i direkte arbeid med barna. Planene er tilknyttet barnegruppen og det enkelte barnet. Det er selvfølgelig lurt å bruke de ansattes kapasitet og ressurser på en klok måte.

Hva vil Utdanningsforbundet først og fremst anbefale når det gjelder planleggingstid?

Våre viktigste anbefalinger:

  • Smittevernveilederen gir mange ekstra oppgaver når det gjelder smittevernhensyn og organisering. Da er det er svært viktig å opprettholde tid til planlegging i denne situasjonen

  • Om dere kommer fram til andre lokale løsninger utenfor dagens avtaleverk som er tilpasset den ekstraordinære situasjonen, skal den forankres i en avtale mellom partene, enten i kommunen, barnehagekjeden eller på den enkelte arbeidsplass

  • Om det ikke er mulig å få planleggingstid innenfor den ordinære arbeidstid, utløser det overtid.

Spesielt for medlemmer i skolen

Forventes det nå at lærerne og skolene skal klare å tilby den samme opplæringen som normalt?

Nei. Det kan ikke forventes at lærerne og skolene skal klare å levere som normalt i denne spesielle situasjonen med ekstra smitteverntiltak, mener Utdanningsforbundet. 

Regjeringen skriver: "Ved en helt eller delvis åpning av skolene forventes det ikke at skolene full ut kan gjennomføre opplæringen som normalt før de ekstraordinære nasjonale smitteverntiltakene som er igangsatt, opphører."

Dette er helt i tråd med Utdanningsforbundets syn.

– For at tilbudet til elevene skal bli trygt og bra, og ikke minst stå seg over tid, må det også gis en klar aksept om at det ikke kan forventes at alle elever kommer tilbake til en normal skoledag, sa Steffen Handal når gjenåpningen ble varslet torsdag 7. mai.

Hva mener Utdanningsforbundet om gjenåpningen av resten av skolen fra 11. mai?

Vi mener det er bra at skolene som trenger mer tid til å forberede seg, gis anledning til å åpne for elevene puljevis i løpet av uke 20. Det er viktig for å være sikre på at åpningen skjer på en trygg og god måte.

Vi mener også det er viktig at det er aksept for at elevene ikke kommer tilbake til en normal skoledag. Det må være fleksibilitet og åpning for et redusert tilbud til elevene. Og kursen må kunne justeres underveis.

 

Hva skjer med fagfornyelsen?

Innføringen av fagfornyelsen starter som planlagt i august. Dette er i tråd med hva Utdanningsforbundet har anbefalt. Vi mener likevel det er fornuftig med en tilpasset oppstart gitt koronasituasjonen, og dette innebærer:

  • Justerte forventninger til hva skoleeiere, skoleledere og lærere kan få til på kort sikt
  • En romslighet for at planleggingen ikke har vært optimal
  • En aksept for at lærere og skoleledere vil kunne ha behiv for ekstra støtte fra lokale og nasjonale styresmakter
  • Partssamarbeidet blir lagt til grunn i den lokale tilpassingen av oppstarten
  • En tydelig forventning om at fagfornyelsen skal prioriteres i konkurranse med "alle andre viktige saker" og at noe må legges til side
  • En forventning om ekstra planleggingstid og god organisering
  • God og tydelig informasjon til alle parter, også elever og foresatte

Les mer om iverksettingen av fagfornyelsen

Regjeringen har bestemt at det ikke skal føres fravær på vitnemålet for perioden med koronastengte skoler og fram til sommeren. Fravær skal heller ikke telle på fraværsgrensa. Utdanningsforbundet støtter denne avgjørelsen.

– Vi støtter statsråd Melbys vurdering av at det verken er mulig eller rettferdig å føre fravær på vitnemålet mens skolene er stengt eller bare er delvis åpne. Men vi mener at fravær fra obligatoriske aktiviteter skal føres som normalt i denne perioden, og at skolene skal ha god oversikt over elevenes deltakelse. Skolene bør kunne benytte det samme systemet for fraværsføring som de bruker til vanlig. Det vil gi lærere, skoler, elever og foresatte god informasjon om elevenes oppmøte. Dermed blir det også lettere å følge opp ungdom som er i ferd med å falle utenfor, sier Steffen Handal.

Kan foreldre nekte å sende barna på skolen og likevel kreve hjemmeundervisning?

Nei. Utdanningsdirektoratet forventer ikke at skolene lager egne opplegg for elever som holdes hjemme av andre grunner. Det betyr at foreldre som velger å ikke sende barna på skolen, selv må ivareta opplæringsplikten – for elevene som holdes hjemme, skal likevel ha opplæring. 

Alle barn og unge som oppholder seg i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Foreldre kan velge å undervise egne barn hjemme, såkalt privat hjemmeundervisning. Men da er det foreldrene som har ansvaret for å gi barna tilsvarende opplæring som i grunnskolen.

Les mer om hvilke rettigheter elevene mister ved privat hjemmeopplæring

Hjemmeundervisning: Hva bør lærerne passe på når det gjelder personvern?

Her er Datatilsynets råd under koronakrisen:

  • Oppfordrer de ansvarlige i kommunene og ved skolene om å gi god informasjon til både lærere, foreldre og elever om bruk av ulike verktøy og løsninger.
  • Dersom ledelsen er usikre på bruk av løsninger, bør de for eksempel kontakte personvernombudet eller sikkerhetsansvarlig i kommunen.
  • Det er også viktig at enkeltlærere spør de ansvarlige ved skolen før de tar i bruk nye verktøy skolen tidligere ikke har godkjent.
  • Ber alle om å være ekstra varsomme når det gjelder sensitive personopplysninger.
  • Følg Facebook-gruppa for lærere, "Korona-dugnad for digital undervisning". Der er det også mange som tar opp problemstillinger om personopplysninger, sikkerhet og personvernregelverket.
  • Når krisen er over, bør bruken evalueres og gjennomgås og informasjon eventuelt slettes.
  • Datatilsynet understreker at dette ikke er tiden for en streng håndheving av regelverket på dette feltet.

Er alle eksamener i videregående fortsatt avlyst?

Ja. Regjeringen avlyste skriftlig eksamen tidlig, og avlyste senere muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen. Det er kun åpnet for privatisteksamener.

Dette var i tråd med Utdanningsforbundets klare råd. Vi mente det ville bli svært krevende å avvikle muntlig eksamen i videregående under de gjeldende omstendighetene. Vi ga disse seks gode grunnene til at regjeringen snarest mulig burde avlyse eksamen for elever.

Gjenåpningen av resten av skolen fra 11. mai endrer ikke på regjeringens avlysning av eksamen.

Får privatister tatt eksamen i vår?

Ja. Regjeringen har, i tråd med Utdanningsforbundets innspill, avlyst muntlig eksamen i videregående, og vil helle prioritere å få gjennomført eksamen for privatister. – Hovedgrunnen til å avlyse de ikke-skriftlige er å legge bedre til rette for gjennomføring av privatisteksamen denne våren, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Gjenåpnes voksenopplæringen også?

Ja, regjeringen har bestemt at voksenopplæringen og opplæringsordningene i introduksjonsloven for flyktninger kan åpne i uke 20, med andre ord fra 11. mai.

Kritisk samfunnsfunksjon

Regnes lærere i barnehage og skole som en kritisk samfunnsfunksjon?

(oppdatert 19. mai)

Ja, på den siste listen fra regjeringen er barnehage, grunnskoler og videregående skoler tatt inn som kritiske samfunnsfunksjoner, og lærere og ledere er blant nøkkelstillingene.

Har lærere rett på utvidet skole- eller barnehageplass til barna sine?

(oppdatert 19. mai)

Ja. Barnehager, grunnskoler og videregående skoler er inne som kritiske samfunnsfunksjoner på den siste listen til regjeringen. Derfor er det grunnlag for at lærere skal få skole- og barnehageplass for egne barn opp til 12 år utover en eventuelt redusert åpningstid ved den enkelte barnehage og skole.

Testing

Skal ansatte i barnehage og skole testes for koronavirus?

Ja, helsemyndighetene har varslet at både ansatte og barn/elever i barnehage og skole er prioriterte grupper når testkapasiteten økes – men bare de som har luftveissymptomer eller feber.

– Det er naturlig å begynne med de som er viktigst å teste, og det er syke ansatte i barnehage og skole, og syke skoleelever og barnehagebarn, nettopp for å forsikre seg om at de ikke smitter andre, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad om koronatesting i barnehage og skole.

Mandag 20. april la Folkehelsesinstituttet til barn, elever og ansatte i gjenåpnede barnehager, skoler og SFO på listen over de prioriterte gruppene for testing for covid-19 (koronavirus).

I starten av mai er også andre med mistanke om covid-19 lagt til i listen over de prioriterte gruppene, bak ansatte, barn og elever i barnehage, skole og SFO.

Yrkesskadeerstatning

Kan lærere i barnehage og skole få yrkesskadeerstatning ved koronavirus?

Ved smitte og eventuelle senskader av covid-19 (koronavirus) vil ansatte i barnehage og skole ha rett til yrkesskadeerstatning, dersom vilkårene er oppfylt, mener Utdanningsforbundet. 

  • Smitten må ha skjedd på arbeid i arbeidstiden på arbeidsplassen.
  • Det må være årsakssammenheng mellom smitten arbeidstaker er blitt utsatt for på jobb og etterfølgende alvorlig sykdom.
  • Dokumentasjon er nødvendig.
  • Arbeidsgiver må melde yrkesskaden.

Må man ha blitt smittet på jobben?

Ja, smitten må ha skjedd på arbeid i arbeidstiden på arbeidsplassen. Dette må dokumenteres.

Skal sykdommen meldes som yrkesskade av arbeidsgiver?

Ja, hvis en ansatt blir smittet og syk med alvorlig forløp, skal sykdommen meldes som yrkesskade av arbeidsgiver.

Hvordan skal ansatte dokumentere at smitten har skjedd på arbeidsplass?

Hendelser som kan forårsake smitte, som for eksempel hosting rett i ansiktet, nærkontakt med snørr og tårer og lignende fra barn/elever som mistenkes å ha covid-19-smitte må dokumenteres.

Det er også viktig at det dokumenteres hvis det oppdages stor grad av smittede barn eller voksne i samme barnehage, avdeling, klasse, skole og så videre. Dette for å kunne ha en dokumentasjon for at smitte kan ha vært påført i arbeidet.

Permitteringer

Kan arbeidsgivere i skole, barnehage og utdanningsinstitusjoner benytte seg av permitteringer av ansatte?

Utdanningsforbundet mener at stengning av skoler og barnehager er et smitteverntiltak i henhold til smittervernlovgivningen, og det gir derfor ikke grunnlag for permitteringer. Lærerne tar del i en dugnad for å hindre at koronaviruset sprer seg og skal ha sin lønn som vanlig. Samtidig betyr dette at lærerne både i barnehage og skolen er til arbeidsgivers disposisjon.

Regjeringen bestemte 17. mars at foreldre ikke skal betale for barnehage og SFO/AKS som er stengt under korona-pandemien. Staten dekker det barnehagene mister i foreldrebetaling, og for lærere og ansatte gir dette mer økonomisk trygghet i en vanskelig tid. Regjeringen har 4. mai utbetalt 1 milliard kroner til kommunene for å dekke bortfall av foreldrebetaling i perioden 13. mars til 13. april.

Både Kunnskapsdepartementet og KS er tydelige på at dette bør bety at kommunene ikke permitterer ansatte i barnehage og SFO/AKS. Dersom noen barnehager likevel permitterer, vil kompensasjon og tilskudd bli avkortet.

Regjeringen bevilget 65 millioner kroner til folkehøgskolene 16. april for å dekke manglende elevbetaling ut skoleåret (folkehøgskolene skal holdes stengt fram til sommeren). Dette bør bety at permitteringer heller ikke er aktuelt for folkehøgskolene.

Mer utfyllende om permittering:

Utdanningsforbundet viser til at stengning av skoler og barnehager er et smitteverntiltak etter smittevernlovgivningen og anser at lønnen skal løpe som normalt.

Permitteringer er etter vår vurdering uaktuelt.

Adgang til å permittere ansatte reguleres av hovedavtalene og ulovfestet rett.

I lov om lønnsplikt under permittering finner vi bestemmelser om arbeidsgivers lønnsplikt under permittering. Ut over arbeidsgiverperioden vil det oppstå rett til dagpenger etter folketrygdens bestemmelser.

I arbeidsgiverperioden løper vanlig lønn. Vær oppmerksom på at dagpenger etter folketrygdloven er en vesentlig svakere inntektssikring enn sykepenger (om lag 66 prosent av lønnen).

Etter at partiene på Stortinget 16. mars ble enige om en krisepakke for å begrense folks økonomiske tap som følge av Korona-krisa, vil permitterte få full lønn i 20 dager.

Det er vanligvis krav om 14 dagers varsel ved permittering. Ved permittering på grunn av uforutsette hendelser er varselfristen to dager (jf. arbeidsmiljølovens § 15-3 [10]). Varselfristens lengde avtales som utgangspunktet mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne.

NAV har opplyst om at permitteringer som skyldes koronaviruset kan være forventet eller uforutsett og at årsaken til varslingspliktens lengde bør komme klart frem i permitteringsvarselet. NAV overprøver vanligvis ikke en forkortet varsling hvis forholdet går inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser om ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser.

NAV har imidlertid opplyst om at koronaviruset ikke defineres som «brann, ulykker eller naturomstendigheter». I de fleste tilfeller vil derfor permittering som følge av koronasmitte følge vanlig 14 dagers varsel.

Skal medlemmer i Utdanningsforbundet som blir helt eller delvis permittert ha redusert kontingenttrekk?

Ja, det skal de. Kontingenten er en prosentsats. Dersom man blir delvis permittert reguleres kontingenten tilsvarende automatisk ved lønnsutbetaling.

Medlemmer som blir 100 prosent permittert og som enkelte måneder står helt uten ordinær lønnsinntekt må ta kontakt med medlemsservice, tlf 24142000 / medlem@udf.no, for å gjøre avtale om innbetaling av kontingent.

Omsorgspenger og omsorgspermisjon

Kan arbeidsgiver forlange at ansatte som nå jobber hjemmefra SKAL ta omsorgspermisjon hvis de samtidig må ta seg av små barn som ikke kan gå i barnehage og skole?

Nei.  I utgangspunktet skal alle lærere i barnehage og skole nå ha hjemmekontor hvis dette er mulig. Det er hovedregelen. Hvis dere mener dere kan gjøre en rimelig god jobb selv med barna hjemme, skal ordningen betraktes som vanlig arbeid med hjemmekontor. Hvis dere mener det er vanskelig å jobbe fulltid i situasjonen, må dere be om å få tilrettelagt arbeid for å kunne gjøre mest mulig. Først hvis heller ikke dette fungerer, er det aktuelt å benytte omsorgspermisjon. Den er nå utvidet til 20 dager i året. Men disse dagene kan fort bli brukt opp, og barna kan bli syke etter at korona-krisen er over, så vi vil sterkt advare mot at det går automatikk i å pålegge dere omsorgspermisjon når dere har hjemmekontor og små barn hjemme.

Når har foreldre rett på omsorgspenger når de er hjemme med barn?

Omsorgspenger er best kjent som «hjemme med sykt barn-dager». Som arbeidstaker kan du bruke omsorgsdager når du må være hjemme med barn fordi skole eller barnehage har stengt på grunn av koronaviruset, skriver NAV. Det er arbeidsgiveren som skal utbetale omsorgspenger til deg.

Oppdatert 19. april: Du skal også få omsorgspenger dersom ditt barn bør holdes helt eller delvis hjemme i en periode av særlige smittevernhensyn. Det kan for eksempel være at barnet har en kronisk sykdom som gjør at barnet er særlig sårbart. Forutsetningen for omsorgspenger er at du har en legeerklæring for barnets sykdom, skriver Arbeids- og sosialdepartementet.

Det kan også være situasjoner hvor faren for smitte til en ekstra utsatt voksenperson i husholdningen kan gjøre at barna bør være hjemme i en periode. Dette vil også kunne utløse omsorgspenger, men også da med krav om legeerklæring.

Mandag 16. mars ble partiene på Stortinget enige om at de som er hjemme med barn, og som har nådd grensa for omsorgspenger eller som er nært å nå grensa, kommer til å få en dobling av perioden med omsorgspenger.

Da blir det 20 dager totalt for hver forelder. Dette som en del av korona-krisepakken.

Oppdatert 19. april: Siden situasjonen med smittefare på grunn koronapandemien kan vare lenge, er antall dager med rett til omsorgspenger doblet for 2020. Nå utvides denne retten ytterligere ved særlige smittevernhensyn. I disse tilfellene skal foreldrene sikres omsorgspenger så lenge barnet ikke kan gå i barnehage eller på skole, skriver Arbeids- og sosialdepartementet.

Vanligvis trenger du ikke søke om omsorgsdagene, men har automatisk rett til et visst antall per kalenderår.

Under den pågående koronakrisen, og etter utløp av «hjemme med sykt barn-dagene», er det viktig at arbeidsgivere oppfordres til å bidra i dugnaden slik at inntekt kan sikres for ansatte som fortsatt må være hjemme, mener Utdanningsforbundet.

Vi minner om at slikt fravær også vil være en gyldig fraværsgrunn.

Siden dager med omsorgspenger er begrenset bør den som kan arbeide på hjemmekontor gjøre det så langt det mulig, slik at dager med omsorgspenger kan benyttes når det ikke er mulig å jobbe.

Mange lærere med hjemmekontor har samtidig små barn hjemme. Vi oppfordrer arbeidsgivere til å være fleksible, og vise forståelse for at disse arbeidstakere ikke kan yte maksimalt og jobbe fullt hele tiden.

Generelt, og uavhengig av korona-krisepakken, gjelder disse punktene for å få omsorgspenger:

  • Du har omsorgen for et barn som er 12 år eller yngre. Hvis barnet er kronisk sykt eller har en funksjonshemning, kan du ha rett på omsorgspenger ut kalenderåret barnet fyller 18 år.

  • Du må være borte fra jobb fordi barnet eller barnepasser er blitt syk. Eller fordi barnet skal følges til legen, selv om barnet ikke er sykt akkurat den dagen.

  • Du har vært i jobb i minst fire uker før du kan bruke av omsorgsdagene. Sykepenger, dagpenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleiepenger og opplæringspenger er likestilt med jobb.

(kilde NAV.no)

Arbeidsoppgaver

Er det greit at lærere i barnehagen og skolen omdisponeres til andre oppgaver i kommunen?

Aller først: De langt fleste lærerne i skolen og også mange av lærerne i barnehagene og voksenopplæringen trengs nå til å gjøre nettopp det de er ansatt for; være der for barn og elever og følge dem opp både faglig og menneskelig. Med andre ord; lærerne må være lærere - også fra hjemmekontor. Så er spørsmålet om noen lærere eller andre yrkesgrupper i utdanningssektoren kan settes til å gjøre andre oppgaver i kommunen. Her finnes det ingen svar med to streker under, men følgende resonnement kan være et nyttig utgangspunkt for vurderingene:

Koronaepedemien er en helt ekstraordinær situasjon for landet vårt. Slike situasjoner kan lede til en utvidelse av arbeidsplikten, slik at ansatte kan pålegges arbeid som arbeidsgiverne til vanlig  ikke vil ha anledning til å pålegge dem. Hvor langt arbeidsgiver har rett til å utvide arbeidsplikten i form av en omdisponering  vil bero på en helhetsvurdering og interesseavveining i hvert enkelt tilfelle. Jo mer prekær situasjonen er,  jo lenger vil nok adgangen til å omdisponere ansatte rekke. Men det bør som utgangspunkt være en saklig sammenheng mellom den ansattes egentlige arbeid og kompetanse og det arbeidet arbeidsgiver ønsker å omdisponere vedkommende til. I tillegg bør arbeidsoppgavene være knyttet til den ekstraordinære krisesituasjonen, altså være et bidrag til den nasjonale dugnaden landet nå gjennomfører. I den ekstreme situasjonen vi nå opplever er det viktig at vi alle tar samfunnsansvar når det er mulig. Derfor kan også arbeidstakere, lærere inkludert, inngå avtaler om å utføre arbeid som de egentlig ikke ensidig kan pålegges av arbeidsgiver. 

Kan lærere settes til ulike praktiske oppgaver i skolen og barnehagen, som for eksempel å vaske lokalene?

Hvis det ikke er helt nødvendig av smittervernshensyn, mener vi at lærerne ikke skal settes til å vaske skolen eller barnehagen. Det må være en rimelig forventning at lærerne settes til arbeid som enten er av pedagogisk karakter eller er relatert til nødvendig innsats for å håndtere epidemien.

Ferie og ferieavvikling

Kan arbeidsgiver pålegge ansatte å ta ferie under koronakrisen?

Ja, men man har fortsatt rett til å avvikle hovedferien sin på 18 virkedager i perioden 1. juni til 30. september. Man kan kreve å få beskjed om feriefastsettingen så tidlig som mulig, og senest to måneder før ferien begynner, med mindre særlige grunner er til hinder for det.

Kan arbeidsgiver på grunn av koronakrisen endre ferie som allerede er avtalt?

Ja, men bare hvis det er nødvendig på grunn av hendelser som arbeidsgiver ikke kunne forutse. Den ansattes fravær må skape vesentlige driftsproblemer for virksomheten, og det er en forutsetning at det ikke kan skaffes en stedfortreder. Det skal mye til for at arbeidsgiver skal kunne endre ferien.

Hvordan må arbeidsgiver gå frem for å endre ferie som allerede er avtalt?

En eventuell endring skal først drøftes med den ansatte. Hvis arbeidsgiver allikevel lar være å ha slike drøftinger med den ansatte, kan man som ansatt kreve erstatning for velferdstap i forbindelse med denne endringen.

Har den ansatte krav på erstatning hvis endringen medfører ekstrautgifter?

Ja, men bare hvis ekstrautgiftene er nevnt i de forutgående drøftingene og kan dokumenteres. Dette er for at arbeidsgiver skal kunne vurdere hva som lønner seg mest; å endre den ansattes ferie eller å la den ansatte avvikle ferien sin som først avtalt. 

Kan en ansatt på grunn av koronakrisen endre ferie som allerede er avtalt?

Hovedregelen er at inngåtte avtaler skal holdes, og det gjelder også en avtale om når den ansatte skal ha ferie. Arbeidsgiver må gjøre en konkret vurdering av om den ansattes ønske om endring skal innvilges, og Utdanningsforbundet anbefaler at situasjonen løses i samarbeid mellom arbeidsgiver og den ansatte. Utdanningsforbundet mener imidlertid at terskelen for å tillate endringen bør være lav hvis arbeidsgiver i liten grad har innrettet seg etter den avtalte ferien.

Kan man få ferien utsatt hvis man blir syk?

Ja, hvis man blir syk før eller under ferien så kan man kreve å få ferien utsatt. Det er viktig å være klar over at det er den ansatte som har ansvaret for å kontakte arbeidsgiver og legge frem kravet.

Hvis man bli syk før ferien, kan man senest siste arbeidsdag før ferien kreve at hele ferien utsettes til et senere tidspunkt samme år. Hvis man blir syk under ferien, kan man kreve at de dagene man var syk utsetter til et senere tidspunkt. Kravet må i så fall sendes inn så raskt som mulig etter at man er tilbake på jobb.

Reiseforsikring

Hva dekker reiseforsikringen i Tryg?

Mange av våre medlemmer har reiseforsikring i Tryg. Har du bestilt reise, eller er du allerede i utlandet? Her kan du lese hva som dekkes av reiseforsikringen og hvordan du går frem.

Kurs og årsmøter i Utdanningsforbundet

Hva skjer med årsmøtene i lokallagene?

Koronasituasjonen fører til at årsmøtene i lokallagene i år gjennomføres digitalt. 283 digitale lokallagsårsmøter skal gjennomføres fra mandag 11. mai.

Det er viktig å gjennomføre valgene før sommeren for å ivareta de tillitsvalgte som er frikjøpt fra arbeidsgiver. Perioden tillitsvalgte er valgt for i lokallagene går ut 31. juli. Dersom det ikke blir avholdt valg før august, fins det ingen formelle vedtak på hvem som skal inneha ulike typer verv, hvem som skal ha frikjøp eller hvor mye frikjøp de skal ha.

Får kursdeltagere refundert sine utlegg for kurs i regi av Utdanningsforbundet som er avlyst?

Vi skal selvfølgelig gjøre vårt beste for at det blir minst mulig trøbbel for deltakerne våre. Vi vil refundere dine faktiske utlegg til hotell og reise, men vi trenger bilagene. Fyll ut dette skjemaet og send fysisk i posten med bilag til Utdanningsforbundet v/ Marianne Aagedal, Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO.

Vil avlyste kurs bli holdt senere?

Vi håper å kunne sette opp kurs på nytt når koronafaren er over.

Andre spørsmål

Hvordan kompenseres merutgifter til hjemmekontor og fjernundervisning av elevene?

Utdanningsforbundets standpunkt er at det ikke er lærerne som skal bekoste ekstrautgifter knyttet til undervisning via nettbaserte tjenester. Det dere får av ekstrautgifter til mobiltelefoni eller høyere hastighet/mer databruk på nettet eller bredbåndabonnementet bør dekkes av arbeidsgiver. Vi er i kontakt med myndighetene om dette spørsmålet. Spar på alle kvitteringer som dokumenterer disse meromkostningene.

På grunn av koronaviruset har vi ikke lenger bruk for vikarer som er leid inn. Hva sier regelverk i forhold til lønn/varsel om "avlyst" behov?

Hvis det er inngått en bindende avtale må vikarene få betaling for det planlagte arbeidet. Det avtalerettslige utgangspunktet er at avtaler som er inngått er bindende.

Hva betyr det egentlig at lønnsoppgjøret utsettes til høsten?

Det betyr i praksis at våre medlemmer (og andre) får samme lønn som de har nå fram til lønnsoppgjøret er gjennomført i løpet av høsten. Gjeldende avtaler forlenges fram til lønnsoppgjøret kan gjennomføres.

Hva skjer med folkehøgskolene?

Nei. Folkehøgskolene skal ikke åpnes igjen før sommeren, har regjeringen bestemt. Dette ble bekreftet torsdag 7. mai, eneste unntak er kortkursene. Resten av skoleåret skal fullføres med fjernundervisning for rundt 8000 elever og deres lærere.

Hvem kan møte på universiteter og høgskoler nå?

Studenter som må være fysisk tilstede på lærestedet for å opprettholde studieprogresjonen, fikk tilgang i løpet av uke 20. Dette utgjør mellom 25 og 30 prosent av studentene.

Lærestedene skal følge kravene til smittevernfaglig forsvarlig drift, og skal fortsette fjernundervisning for resten av studentene. Målet til regjeringen er likevel å åpne for flere før sommeren, og målet er "åpne dører" til lærestedene til semesterstart.

Disse er allerede tilbake

Lærestedene ble 27. april åpnet for noen utvalgte grupper: Studenter, stipendiater og postdoktorer som skal fullføre løpet denne våren og som er avhengig av utstyr og infrastruktur på studiestedet.

Åpningen gjelder kun for de som trenger tilgang til øvingslokaler, laboratorier og ferdighetsrom for å fullføre denne våren innenfor følgende fagområder:

  • utøvende musikk- og kunstfag
  • media- og designfag
  • matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag
  • helsefag

Saker om koronakrisen