Koronakrisen – spørsmål og svar

Aktuelle spørsmål og svar for våre medlemmer knyttet til koronakrisen.

Gå rett til spørsmål som handler om: 

 

Overtid

Svært mange lærere i skole og barnehage har opplevd å måtte kaste om på alle planer og lage nye som følge av stadig endrede regler for smittevern. Hvordan skal dette og annet koronarelatert ekstraarbeid kompenseres?

For skole:

For den enkelte lærer er det viktig at det avklares på forhånd hvordan eventuelle pålagte ekstraoppgaver skal godtgjøres og at det på forhånd alltid avtales godtgjøring før en tar på seg ekstraoppgaver. Medlemmene anbefales å la seg bistå av sin tillitsvalgte ved inngåelse av slike avtaler.

Lærer må kontakte sin leder og beskrive den situasjonen som er oppstått, avtale med leder om andre oppgaver skal legges til side eller om det ekstra arbeidet skal utføres som overtidsarbeid med overtidsgodtgjøring.

Avtale med leder omfanget av ekstraarbeidet og avklare med leder godtgjøringen før arbeidet begynner.

For barnehage:

Hvis en arbeidstaker pålegges å endre eller forskyve arbeidstiden samme dag, eller kvelden før, skal det betales fullt overtidstillegg. I koronarelaterte situasjoner vil det være sannsynlig at overtidstillegg utløses oftere enn forskjøvet arbeidstid.

Eksempel på overtid:

Om arbeidstaker blir bedt om å forskyve eller endre arbeidstiden samme dag eller kvelden før, skal hun/han ha 50 prosent overtidstillegg.

Les mer om hvordan ekstraarbeidet bør kompenseres


Testing og karantene

Testing kan erstatte smittekarantene. Dette gjelder for personer under 18 år og for elever over 18 år på videregående skole.

Hvis en person får påvist korona, kan elever som er nærkontakter teste seg i stedet for å gå i karantene. Personer som den smittede bor sammen med, eller andre tilsvarende nære kontakter, må fortsatt gå i karantene.

Regler om smittekarantene for befolkningen for øvrig, finner du på helsenorge.no.

Det er lokale helsemyndigheter som har ansvar for organisering av testing og hvordan det skal gjennomføres. Skolens personell skal ikke gjennomføre testing.

Smittesporingsteamet i kommunen har fremdeles ansvaret for å spore smitte og varsle nærkontakter. Les mer om testing og testmetoder.


Lokale smittevernstiltak

(oppdatert 12. februar 2021)

For at en arbeidsgiver eller kommuneoverlege skal kunne oppstille lokale reiseregler, må det foreligge hjemmel.

Arbeidsgivers styringsrett vil kunne danne grunnlag for at ansatte ikke får dra på tjenestereiser. Når det gjelder karantene, kan styringsretten også danne grunnlag for at ansatte ikke skal møte på jobb. Arbeidsgiver må imidlertid sørge for tilrettelegging for hjemmekontor, og vil ha lønnsplikt.

Etter smittevernloven § 4-1, kan kommunestyret v/kommuneoverlegen iverksette tiltak for vern mot smitte. Utgangspunktet er at kommuner kan utforme egne retningslinjer som går lenger enn de nasjonale.

Lokale vedtekter om reiseforbud og karantene, kan tenkes hjemlet i smittevernloven § 4-1 (1) d. Vedtak etter bokstav d kan kun fattes for syv dager om gangen, og må da fornyes hver uke for å fortsatt være gjeldende. Forutsetningen er at tiltaket er «nødvendig».

Vurdering av hva som ligger i «nødvendig» vil i stor grad bero på en helsefaglig vurdering.


Smittevernsituasjonen er i stadig endring.

For at en arbeidsgiver eller en kommuneoverlege, skal kunne pålegge karantene etter reiser til andre land eller områder i Norge uten karanteneplikt, må det foreligge hjemmel for dette.

Arbeidsgivers styringsrett (retten til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeid) vil kunne danne grunnlag for at ansatte ikke skal møte på jobb. Arbeidsgiver må imidlertid sørge for tilstrekkelig tilrettelegging slik at den ansatte kan jobbe hjemmefra.

Med hjemmel i smittevernloven § 4-1 første ledd, kan kommunestyret, evt. v/ kommuneoverlegen, iverksette tiltak for å verne mot smitte der dette er nødvendig. Hva som ligger i «nødvendig» beror på en helsefaglig vurdering.


Så lenge helsen tillater det, skal arbeidstakeren som et klart utgangspunkt fortsette sitt arbeid med hjemmekontor eller andre løsninger. Fraværet bør derfor anses legitimt uten bruk av egenmelding/sykemelding. Arbeidsgiver og arbeidstaker må utvise fleksibilitet, nærmere bestemt ved at arbeidsgiver må legge til rette for arbeid hjemmefra, mens arbeidstakeren må finne seg i å bli pålagt bestemte arbeidsoppgaver.

Dersom det ikke er mulig å fortsette arbeidet med hjemmekontor eller andre løsninger, faller arbeidstakeren inn under kategorien «antatt smittet». Dette gir rett til sykemelding. En sykemeldt arbeidstaker, kan ikke pålegges å jobbe.


Gå tilbake til oversikten over temaer

Lønn og rett til sykepenger

(oppdatert 16. august 2021)

Hvis en ansatt skal trekkes i lønn må det foreligge hjemmel. Vi har mottatt henvendelser om kommuneoverleger og arbeidsgivere som ønsker å foreta trekk i lønn for ansatte.

Kommuneoverleges myndighet i smittevernsituasjoner fremkommer av smittevernloven. Smittevernloven gir ikke kommuneoverlege grunnlag for å bestemme trekk i arbeidstakerens lønn. Arbeidsgiver kan derimot i noen begrensede tilfeller foreta trekk i lønn. Tilfellene er uttømmende opplistet i arbeidsmiljøloven (aml.) § 14-15 (2). Dette kan for eksempel gjøres der det er skriftlig avtalt på forhånd mellom partene. Det er ikke egne hjemler utover dette knyttet til pandemien.

I mange tilfeller må ansatte bli hjemme til tross for at de er friske nok til å kunne arbeide. Dette kan for eksempel være fordi man har påvist Covid-19 og har et mildt sykdomsforløp, er pålagt karantene, eller har milde luftveissymptomer.

Dersom en ansatt ikke har nedsatt arbeidsevne, men må unngå å møte på jobb, skal arbeidsgiver forsøke å legge til rette for arbeid hjemmefra. Da har følgelig den ansatte rett på lønn.

Ved sykefravær som ikke er knyttet til Covid-19 er det krav om nedsatt arbeidsevne for å ha rett på sykepenger, jf. folketrygdloven (ftrl.) § 8-4 (1). Dette kravet er unntatt for sykefravær som skyldes Covid-19, jf. FOR-2020-03-20-368 § 3-1. Det vil si at dersom den ansatte ikke kan arbeide hjemmefra, og arbeidsgiver ikke utbetaler lønn, så vil den ansatte i de fleste tilfeller ha rett på sykepenger.

Bestemmelsene knyttet til Covid-19 er midlertidige, og er forlenget frem til 1. januar 2022. De øvrige kravene for å få utbetalt sykepenger er fortsatt gjeldende. Folketrygdloven stiller krav til dokumentasjon av arbeidsuførheten. Dette vil enten være ved sykmelding fra lege eller ved egenmelding. Retten til å benytte egenmelding følger av folketrygdloven § 8-24.

Hovedregelen er at arbeidsgiver betaler sykepenger i de 16 første dagene av sykefraværet (arbeidsgiverperioden), jf. ftrl. § 8-19. Dette ansvaret gjelder som før der sykefraværet ikke skyldes Covid-19.

For sykefravær som skyldes Covid-19, er det gjort unntak fra hovedregelen, slik at arbeidsgiver kun betaler sykepenger i de tre første dagene av arbeidsgiverperioden. For dag 4-16 forskutteres utbetalinger av arbeidsgiver, og kreves refundert fra Nav, jf. FOR-2020-03-20-368 § 3-2. Dette i likhet med sykefravær for øvrig etter tariffavtalene. Personer som bryter med nasjonale reiseråd kan nektes sykepenger i karantenetiden, jf. FOR-2020-03-20-368 § 3-1(2).

Les mer på nav.no


Koronapandemien i seg selv påvirker ikke hvilke rettigheter man har som tilkallingsvikar, og eventuelle problemstillinger må, nå som ellers, løses med utgangspunkt i den ansattes individuelle arbeidsavtale og lovverket for øvrig.

En annen aktuell problemstilling kan være at tilkallingsvikaren ikke kan jobbe som avtalt på grunn av forhold hos arbeidsgiver, for eksempel at skolen stenger. Den avtalerettslige hovedregelen er at en inngått avtale er bindende for begge parter, og skal holdes. Hovedregelen gjelder uavhengig av om avtalen er inngått skriftlig eller muntlig. En tilkallingsvakt er formelt sett en arbeidsavtale om midlertidig ansettelse, og avtalen kan kun sies opp etter reglene om oppsigelse i arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver kan ikke fri seg fra lønnsplikten ved å be deg om å la være å møte opp, fordi behovet for arbeidskraft er bortfalt.

Det er viktig å være oppmerksom på at det kan være grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen, for eksempel hvis arbeidsgiver har stilt noen forutsetninger for tilkallingsvakten og forutsetningene ikke inntrer. Det må derfor gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, av om arbeidsgiver allikevel ikke plikter å betale lønn for tilkallingsvakten.


Gå tilbake til oversikten over temaer

Risikogrupper 

FHI har fortløpende justert hvem de mener befinner seg i risikogrupper. For siste oppdatering besøk deres nettsider her.


FHI oppdaterer fortløpende sine råd og informasjon til de som befinner seg i risikogrupper. For siste nytt, se øverst på denne siden.


Hvorvidt det er grunnlag for sykmelding er i første omgang en medisinsk vurdering, og det kreves at en arbeidstaker er syk og faktisk får en sykmelding fra fastlegen sin eller annen medisinsk behandler.

Utgangspunktet er at en arbeidstaker ikke bare har arbeidsplikt, men også arbeidsrett. Etter vår mening faller det utenfor arbeidsgivers styringsrett å pålegge en arbeidstaker å bli sykmeldt. Styringsretten begrenses blant annet av lov og det er folketrygdloven som regulerer adgangen til sykmelding.

I smittevernveilederen for skole fremgår det at «Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring». Smittevernveilederen har ikke virkning som en rettsregel, men gir uttrykk for en klar, offisiell holdning fra myndighetenes side vedrørende problemstillingen, og denne må bli førende for rektor. Helsedirektoratet sier selv følgende om veilederne sine mm:

«Helsedirektoratet publiserer ulike normerende produkter som gir råd og anbefalinger til helsetjenestene og til befolkningen. I de normerende produktene gir Helsedirektoratet råd og anbefalinger på områder med behov for nasjonal normering eller der det er ønskelig å gi nasjonale råd og praktiske eksempler relatert til pasienter og befolkning. Temaene kan være relatert til forebygging, diagnostisering, behandling, rehabilitering, organisering eller pasientforløp.»

Uttalelsen i dette sitatet må anses å ha relevans siden blant annet siden oppdraget med utarbeidelse av smittevernveiledere har gått via direktoratet.

Oppsummert mener vi at rektor ikke har rettslig grunnlag til å pålegge en arbeidstaker å bli sykmeldt. Arbeidsgiver må her fortsette arbeidet med å tilrettelegge for de ansatte. Med det som utgangspunkt må saken forsøkes å løses gjennom dialog med rektor. På generelt grunnlag kan vi vanskelig se at en arbeidstaker som ikke etterkommer et pålegg om å sykmelde seg begår ordrenekt, jfr. resignasjonsplikten, all den tid det med styrke kan argumenteres for at pålegget faller utenfor styringsretten. Sykmelding skal benyttes der arbeidstaker er syk, og ikke ellers.

Vi har også spurt Folkehelseinstituttet og fått dette svaret: "Det er lege som sykemelder, og vurderer grunnlag for sykemelding. Slik det er nå, er det heller ikke hjemmel i trygdeloven for å sykemelde personer på bakgrunn av at de har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-29. Arbeidsgiver har ikke sykemeldingsrett overfor ansatte. Ved usikkerhet må lege, arbeidstaker og arbeidsgiver snakke sammen for å komme frem til løsninger."


Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring. Deretter bør dette løses med en god dialog mellom arbeidsgiver, ansatt og tillitsvalgt.


(oppdatert 31. mai)

Utdanningsforbundets råd er: Hvis du er i tvil om du kan gå på jobb eller ikke, ta kontakt med fastlegen og be han eller henne avgjøre.

Rådet fra Folkehelseinstituttet er: Bor du sammen med personer i risikogruppene og får symptomer på luftveisinfeksjon eller ikke føler deg frisk, begrens samværet. Om mulig, anbefales det å oppholde seg og sove på separate rom, og ha eget bad/toalett. Hvis dette ikke er mulig, er det viktig å holde avstand og ha separat håndkle på bad/toalett og egne baderomsartikler.


(oppdatert 31. mai)

Hvis en i husstanden har symptomer på luftveisinfeksjon, men ikke har bekreftet covid-19, skal den ansatte møte i barnehage eller på skole som normalt. Disse ansatte skal imidlertid gå hjem fra arbeidsplassen umiddelbart dersom de får symptomer.

Hvis en i husstanden har fått bekreftet covid-19, vil nærkontakter holdes i karantene etter råd fra helsemyndighetene. Ingen personer som selv er i karantene, kan møte i barnehage eller på skole.


(oppdatert 15. april 2021)

Folkehelseinstituttet sier på sitt nettsted at gravide "kan ha økt risiko for alvorligere forløp av enkelte virusinfeksjoner, som for eksempel influensa. Det ser ut til at gravide med covid-19 som får symptomer har større risiko for å trenge behandling på sykehus, intensivavdeling og med respirator sammenlignet med ikke-gravide kvinner i samme alder. Samtidig har unge kvinner veldig lav risiko for alvorlig sykdom av covid-19".

Dersom en lærer er gravid og bekymret for covid-19 råder vi henne til å kontakte sin lege for ytterligere råd. Vi råder uansett alle arbeidstakere til dialog med sin leder for å finne best mulig løsninger i sin arbeidshverdag i den krevende situasjonen som vi nå står i. Dersom du opplever å ikke få den hjelpen du trenger av din leder råder vi til å kontakte tillitsvalgte.


Gå tilbake til oversikten over temaer

Munnbind og beskyttelse

(oppdatert 25. mars 2021 med de to siste avsnittene)

Dette svarer Kunnskapsdepartementet i en mail til Utdanningsforbundet (12. august 2020):

"Ansatte i skole og barnehage har anledning til å bruke munnbind på jobb, også når de er i kontakt med elever og barnehagebarn, dersom munnbindet brukes av helsemessige årsaker. Dette kan for eksempel være frykt for å bli smittet av covid-19. I slike situasjoner er det gjort unntak fra forbudet mot bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehageloven og opplæringsloven.

I veilederne om smittevern står det at når barn får symptomer på luftveisinfeksjon i barnehage og skole, kan voksne ta på munnbind dersom det ikke er mulig å holde 1-2 meters avstand. Ellers anbefaler ikke veilederne bruk av munnbind."  

Juridisk seksjon i Utdanningsforbundet har også vurdert bruk av munnbind.

– Vi ser ikke at lovverket er til hinder for at lærere i de aller fleste tilfeller vil kunne benytte seg av munnbind, sier advokat Ruth-Line Meyer Walle-Hansen.

Hun påpeker at Utdanningsforbundet ikke ønsker å uttale seg om hvorvidt den enkelte lærer bør bruke munnbind, men å gjøre oppmerksom på at dette er noe den enkelte har anledning til dersom de ønsker dette.

Etter at den engelske virusvarianten kom til Norge, kom FHI med forsterkede smittevernanbefalinger for ansatte i skoler og barnehager i de berørte kommunene. I hovedsak går rådene ut på at de anbefaler munnbind når det ikke går å holde avstand til voksne, men det viktigste smittevernstiltaket er fortsatt avstand. 

Den nye smitteveilederen som kom 24. mars for videregående skole, med et eget kapittel for voksenopplæringen, åpner for bruk av munnbind for elever og ansatte utenfor undervisningssituasjoner. 

Det kom også nye justerte veildere for barnehage, skole og egen for ungdomsskole, 25. mars. Der åpnes det også for bruk av munnbind i enkelte situasjoner. 


Gå tilbake til oversikten over temaer

Hjemmekontor

(Oppdatert 13. august 2021)

Barnehager og skoler skal starte opp høsten 2021 med å følge grønt nivå i trafikklysmodellen, med mindre lokale helsemyndigheter beslutter at det skal være gult tiltaksnivå. Dette gjelder for områder med mye smitte. Gult tiltaksnivå skal ikke benyttes som forebyggende tiltak. Det vil fremdeles være noen smitteverntiltak:

  • Ingen syke skal møte på skolen, selv med milde symptomer.
  • Det er viktig å holde avstand der det er mulig.
  • Normalt renhold og god håndhygiene

Informasjon om koronatiltak i skolen (udir.no)

Informasjon om koronatiltak i barnehage (udir.no)

Bruk av hjemmekontor for lærere i barnehage og skole er ikke omtalt særskilt i smittevernveilederne.

FHI har imidlertid utarbeidet en artikkel med råd om smitteforebygging på arbeidsplasser:

Råd til arbeidsplasser

Et av FHI sine råd for å redusere smitterisikoen i samfunnet er å redusere antall personer som er på jobb samtidig.

I et intervju med Utdanningsforbundet 17. august 2020, uttalte overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet at der hvor kontorene er trange og deles av flere, bør skoleledelsen tilrettelegge for hjemmekontor eller vekslende hjemmekontor for arbeidsoppgaver som det ikke er nødvendig å være på skolen for å gjennomføre.
Utdanningsforbundet mener det bør vurderes om barnehagelærere kan utføre deler av sine oppgaver fra hjemmekontor, for eksempel planleggingstid/ubunden tid og planlagte møter som kan gjennomføres digitalt.

Som en del av tilretteleggingen bør det være mulig for barnehagelærere å jobbe hjemmefra når de er satt i karantene. Det oppstår mange ulike situasjoner rundt mistanke om smitte og karantene, så hver situasjon må vurderes ut fra hva som er mulig å få til innenfor det gjeldende regelverk og bakgrunnen for karantenen. Hvis bakgrunnen er at det har oppstått smitte i barnehagen, mener Utdanningsforbundet at arbeidsgiver må strekke seg for å oppfylle tilretteleggingsplikten. Arbeidstakeren skal ikke være den som bærer belastningen for å ha utført arbeidet sitt.


(oppdatert 22. februar 2021)

Utdanningsforbundets standpunkt er at det ikke er lærerne som skal bekoste ekstrautgifter knyttet til undervisning via nettbaserte tjenester. Det dere får av ekstrautgifter til mobiltelefoni eller høyere hastighet/mer databruk på nettet eller bredbåndabonnementet bør dekkes av arbeidsgiver. Spar på alle kvitteringer som dokumenterer disse meromkostningene.


Gå tilbake til oversikten over temaer

Spesielt for medlemmer i skolen

Nyeste informasjon om skole fra Utdanningsdirektoratet

(Oppdatert 13. august 2021)

Barnehager og skoler skal starte opp høsten 2021 med å følge grønt nivå i trafikklysmodellen, med mindre lokale helsemyndigheter beslutter at det skal være gult tiltaksnivå. Dette gjelder for områder med mye smitte. Gult tiltaksnivå skal ikke benyttes som forebyggende tiltak. Det vil fremdeles være noen smitteverntiltak:

  • Ingen syke skal møte på skolen, selv med milde symptomer.
  • Det er viktig å holde avstand der det er mulig.
  • Normalt renhold og god håndhygiene.

Les mer på udir.no: Informasjon om koronatiltak i skolen

I mars 2021 kom det en justert veileder for barnetrinnet. I denne veilederen er SFO skilt tydeligere ut. Det er lagt inn avsnitt om munnbind, gjennomføring av muntlig eksamen og skoleturer, leirskoleopphold og arrangement på tvers av skoler og kommuner.

Veileder om smittevern for skoletrinn 1-7


(Oppdatert 13. august 2021)

Barnehager og skoler skal starte opp høsten 2021 med å følge grønt nivå i trafikklysmodellen, med mindre lokale helsemyndigheter beslutter at det skal være gult tiltaksnivå. Dette gjelder for områder med mye smitte. Gult tiltaksnivå skal ikke benyttes som forebyggende tiltak. Det vil fremdeles være noen smitteverntiltak:

  • Ingen syke skal møte på skolen, selv med milde symptomer.
  • Det er viktig å holde avstand der det er mulig.
  • Normalt renhold og god håndhygiene

Se mer på udir.no: Informasjon om koronatiltak i skolen

I mars 2021 kom en justert veileder for barneskolen. Dette var nytt:

  • På rødt nivå bør antall kontakter elevene har i løpet av en uke halveres i forhold til gult nivå. Det betyr at klassene mange steder må deles i mindre grupper.
  • Bruk av munnbind anbefales ikke for barn opp til 13 år. Det anbefales derfor ikke bruk av munnbind for elever på barneskolen. Ansatte kan bruke det. Da bør det foreligge en generell anbefaling om bruk av munnbind i kommunen, være gult eller rødt tiltaksnivå og være en situasjon der det ikke er mulig å holde avstand til andre på skolen.
  • Smitteverntiltak på SFO har fått egen omtale, hvor inndeling i kohorter også på SFO kommer tydeligere fram.
  • De nye reglene gjelder fra 12. april.

Veileder om smittevern for skoletrinn 1-7


(Oppdatert 13. august 2021)

Barnehager og skoler skal starte opp høsten 2021 med å følge grønt nivå i trafikklysmodellen, med mindre lokale helsemyndigheter beslutter at det skal være gult tiltaksnivå. Dette gjelder for områder med mye smitte. Gult tiltaksnivå skal ikke benyttes som forebyggende tiltak. Det vil fremdeles være noen smitteverntiltak:

  • Ingen syke skal møte på skolen, selv med milde symptomer.
  • Det er viktig å holde avstand der det er mulig.
  • Normalt renhold og god håndhygiene

Les mer på udir.no: Informasjon om koronatiltak i skolen

I mars kom det en egen smittevernveileder for ungdomsskolen. Tidligere var det samme regler for barneskole og ungdomsskole. Dette var nytt:

  • På rødt nivå bør antall kontakter elevene har i løpet av en uke halveres i forhold til gult nivå. Det betyr at klassene mange steder må deles i mindre grupper.
  • Skoleeier kan i samråd med lokale helsemyndigheter anbefale bruk av munnbind for elever og ansatte utenfor undervisningen, for eksempel i friminuttene og på vei til klasserommene.
  • De nye reglene gjelder fra 12. april.

Veileder om smittevern for ungdomsskole


(Oppdatert 13. august 2021)

Barnehager og skoler skal starte opp høsten 2021 med å følge grønt nivå i trafikklysmodellen, med mindre lokale helsemyndigheter beslutter at det skal være gult tiltaksnivå. Dette gjelder for områder med mye smitte. Gult tiltaksnivå skal ikke benyttes som forebyggende tiltak. Det vil fremdeles være noen smitteverntiltak:

  • Ingen syke skal møte på skolen, selv med milde symptomer.
  • Det er viktig å holde avstand der det er mulig.
  • Normalt renhold og god håndhygiene.

Les mer på udir.no: Informasjon om koronatiltak i skolen

I mars 2021 kom det en egen smittevernveileder for videregående skole. Tidligere var det samme regler som gjaldt for hele skolen. Dette var nytt:

  • Kunnskapen om smitte og barn og unges rolle er oppdatert til dagens situasjon med muterte virus
  • Skoleeier kan i samråd med lokale helsemyndigheter anbefale bruk av munnbind utenfor undervisningen, for eksempel i friminuttene og på vei til klasserommene.
  • På rødt nivå bør antall kontakter elevene har i løpet av en uke halveres i forhold til gult nivå. Det betyr at klassene mange steder må deles i mindre grupper, eksempelvis halve klasser.
  • Tydeligere råd om nærkontakter slik at det blir enklere å definere hvem som må i karantene. Med nærkontakter menes personer som er har vært i mindre enn 2 meters avstand fra personen som er smittet i mer enn 15 minutter.
  • Smitteverntiltak tilpasset elever med særskilte behov både i ordinær videregående skole og spesialskole har fått egen omtale
  • Voksenopplæringen har fått egen omtale
  • Elevperspektivet er bedre ivaretatt. Det er tydeliggjort anbefalinger om at elevråd og skolehelsetjeneste skal delta aktivt i planleggingen av smitteverntiltak på skolen
  • Skoleeiers ansvar for smittevern er tydeliggjort

Veileder om smittevern for videregående skole


(Oppdatert 13. august 2021)

Barnehager og skoler skal starte opp høsten 2021 med å følge grønt nivå i trafikklysmodellen, med mindre lokale helsemyndigheter beslutter at det skal være gult tiltaksnivå. Dette gjelder for områder med mye smitte. Gult tiltaksnivå skal ikke benyttes som forebyggende tiltak. Det vil fremdeles være noen smitteverntiltak:

  • Ingen syke skal møte på skolen, selv med milde symptomer.
  • Det er viktig å holde avstand der det er mulig.
  • Normalt renhold og god håndhygiene

Les mer på udir.no: Informasjon om koronatiltak i skolen

I mars 2021 kom det en justert smittevernveileder for videregående skole. I den fikk voksenopplæringen et eget kapittel.

Veileder om smittevern for videregående skole

Utdanningsforbundet hadde etterlyst egen smittevernveildere for voksenopplæringen lenge. Her er noen av de viktigste punktene:

  • Alle bør holde minst én meter avstand i alle situasjoner også på gult tiltaksnivå.
  • Deltakere som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19, bør vurderes individuelt med tanke på tilrettelagt opplæring. Deltakere dette er aktuelt for, må ha legeerklæring. Se Råd og informasjon til risikogrupper (FHI).
  • Deltakere bør ha fast plass i klasserommet. Det anbefales å lage klassekart, slik at man har oversikt over hvem som sitter hvor ved en eventuell smittesporing.

(Oppdatert 03. mars 2021)

Ved karantene og isolasjon må elevene ofte holde seg hjemme i 10 dager. Slikt fravær anses som langvarig, og eleven skal dermed ha opplæring hjemme. Skolene bør komme i gang med opplæringen så raskt som mulig, og så langt det er mulig legge opp til at elevene følger planene for faget hjemmefra.

Dersom eleven må være hjemme under en uke på grunn av sykdom eller milde symptomer, har skolen i utgangspunktet ikke plikt til å gi opplæring hjemme. For elever som ikke kan komme på skolen på grunn av smittevern, anbefaler vi likevel at skolene legger til rett for at elevene kan gjøre noe skolearbeid. Hvis eleven må være hjemme en uke eller mer eller gjentatte ganger, vil fraværet regnes som langvarig, og elevene skal få opplæring hjemme.

Skolen må være særlig oppmerksom på elever med særlige behov og elever som har flere kortere fraværsperioder. Skolen må sikre tilstrekkelig kontinuitet i opplæringen gjennom skoleåret slik at elevene samlet sett får en forsvarlig opplæring. Les mer på Udir sine sider her


(Oppdatert 12. mars 2021)

Det å se hverandre kan ha en verdi i seg selv nå som skolene er stengt, og personvernregelverket har ikke noe eksplisitt forbud mot slik bruk. Dersom dere føler dere usikre på skolens bruk av digitale hjelpemidler, bør dere først kontakte ledelsen ved skolen, som igjen kan kontakte personvernombudet i kommune (barne- og ungdomsskole) eller fylke (videregående). Kilde: Datatilsynet.

Les Datatilsynets fem tips: Kamera og digital undervisning i koronasituasjonen


(Oppdatert 3. mars 2021)

Hovedregelen er at alle barn og unge som oppholder seg i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. 

Regelverket gjør det mulig for foreldre å ta barna ut av skolen og undervise egne barn hjemme. Det er foreldrene som da har ansvaret for å gi barna opplæring, tilsvarende opplæringen i skolen. Hvis foreldrene velger hjemmeundervisning, er det viktig at de er klar over at barnet ikke lenger er en del av den offentlige grunnskoleopplæringen, og at de blir fratatt en del rettigheter etter opplæringsloven. Blant annet har barnet ikke rett til spesialundervisning eller standpunktkarakterer.

Utdanningsdirektoratet understreker at det beste for barna er å gå på skolen, så lenge de eller familien ikke er i en risikogruppe for å få alvorlig sykdom av koronaviruset. For barn som ikke er i risikogruppa, er det trygt å gå på skolen.

Hvis foreldrene likevel velger å holde barna hjemme, kan de ikke forvente at skolen lager egne opplegg for elevene. Foreldre som velger ikke å sende barna på skolen, må selv ivareta opplæringsplikten.


(Oppdatert 12. mars 2021)

Digital tilstedeværelse i klasserommet gjennom strømming innebærer i utgangspunktet ikke at det blir gjort lagringsbare opptak av undervisningen. Strømming kan innebære midlertidig kopiering av data i arbeidsminne/cache hos mottakeren, men innebærer ikke varig lagring av de mottatte data hos mottakeren.

Selv om strømmingen som sådan ikke innebærer lagring, kan det imidlertid tenkes at personen som følger strømmingen, gjør eget opptak og distribuere dette. Flere ansatte i skolen har meldt inn bekymring om nettopp en slik situasjon, og opplever utrygghet knyttet til risikoen for at opptak kan skje.

De ansatte har krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, jf. aml. § 4-1. Arbeidet skal legges til rette slik at den ansattes integritet og verdighet ivaretas, jf. aml. § 4-3. Det er ikke vanskelig å se for seg at det å bli gjort opptak av uten å være klar over det, for deretter å oppleve at opptaket spres, kan oppleves som integritetskrenkende.

Digital tilstedeværelse innebærer en endring i hvordan skolehverdagen, og med det også de ansattes arbeidshverdag, er organisert. Fra et arbeidsmiljøperspektiv må det kreves at arbeidsgiver adresserer endringen i det systematiske HMS-arbeidet sitt etter aml. § 3-1.

Det vises særlig til aml. § 3-1 (2) bokstav c, der det fremgår at arbeidsgiver plikter å «kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen». I internkontrollforskriften fremgår det at dette arbeidet skal dokumenteres skriftlig.

Arbeidsgiver må utarbeide rutiner og planer både for forebygging og ikke minst for håndtering av en situasjon med uønsket opptak og etterfølgende spredning. De ansatte skal være trygge på at arbeidsgiver kan håndtere en situasjon med uønsket opptak og spredning.

Rutiner, planer og tiltak må gjøres kjent for de ansatte og det er også viktig at elever og foreldre får tydelig beskjed om hva som er tillat og ikke, og ikke minst hvilke konsekvenser det vil ha dersom en elev gjør opptak under den digitale undervisningen, sprer et eventuelt opptak eller lignende. Arbeidsgiver bør oppfordres til å sikre at opptak og spredning forbys med grunnlag i ordensreglementet, slik at man også har anledning til å benytte reaksjonsformene fastsatt i ordensreglementet, ved eventuelt opptak og etterfølgende spredning.

Les Datatilsynets fem tips om bruk av kamera i skole- og undervisningshverdagen her.


(Oppdatert 12. mars 2021)

Her er Datatilsynets råd under koronakrisen:

  • Oppfordrer de ansvarlige i kommunene og ved skolene om å gi god informasjon til både lærere, foreldre og elever om bruk av ulike verktøy og løsninger.
  • Dersom ledelsen er usikre på bruk av løsninger, bør de for eksempel kontakte personvernombudet eller sikkerhetsansvarlig i kommunen.
  • Det er også viktig at enkeltlærere spør de ansvarlige ved skolen før de tar i bruk nye verktøy skolen tidligere ikke har godkjent.
  • Ber alle om å være ekstra varsomme når det gjelder sensitive personopplysninger.
  • Følg Facebook-gruppa for lærere, "Korona-dugnad for digital undervisning". Der er det også mange som tar opp problemstillinger om personopplysninger, sikkerhet og personvernregelverket.
  • Når krisen er over, bør bruken evalueres og gjennomgås og informasjon eventuelt slettes.
  • Datatilsynet understreker at dette ikke er tiden for en streng håndheving av regelverket på dette feltet.

Les Datatilsynets fem tips om bruk av kamera i skole- og undervisningshverdagen


(Oppdatert 3. mars 2021)

Margrethe Greve-Isdahl fra FHI svarer slik på dette:

"I områder med økt smittepress er det naturlig å tilby utviklingssamtaler digitalt. Det er ikke nødvendig i områder med lavere smittepress og der det er gult tiltaksnivå i alle trinn så lenge man kan holde avstand til de voksne som kommer og overholder de generelle smittevernrådene. Det er ingenting i veien for at man likevel tilbyr utviklingssamtaler digitalt også på gult nivå. På gult nivå er det åpent for mer fleksibilitet i gjennomføringen; dersom man anser at kommunikasjon digitalt vil kunne være likeverdig som ved et fysisk møte, kan samtalen være digital. Hvis det vurderes slik at det for enkelte foresatte er nødvendig med et fysisk møte fordi det gir bedre kommunikasjon, kan man tilby oppmøte med gode smittevernrutiner." 


(Oppdatert 12.mars 2021)

Smittevernveilederne oppfordrer til at man generelt forsøker å begrense bruk av offentlig transport der dette er mulig. Dette vil også gjelde i dette tilfellet.

På gult og rødt nivå står det i smitteverveilderne: 

  • Begrense bruk av offentlig transport i rushtid til og fra arbeidsplassen når det er mulig. Følg lokale anbefalinger for bruk av munnbind.
  • Dersom det er ansatte/vikarer som arbeider på flere skoler, må de få opplæring i gjeldende lokale rutiner på hver skole. Vikarer bør unngå å jobbe på ulike skoler samme dag.

 


Gå tilbake til oversikten over temaer

Spesielt for medlemmer i barnehage

Nyeste informasjon om barnehage fra Utdanningsdirektoratet

Barnehager og skoler skal starte opp høsten 2021 med å følge grønt nivå i trafikklysmodellen, med mindre lokale helsemyndigheter beslutter at det skal være gult tiltaksnivå. Dette gjelder for områder med mye smitte. Gult tiltaksnivå skal ikke benyttes som forebyggende tiltak. Det vil fremdeles være noen smitteverntiltak:

  • Ingen syke skal møte på skolen, selv med milde symptomer.
  • Det er viktig å holde avstand der det er mulig.
  • Normalt renhold og god håndhygiene.

Les mer på udir.no: Informasjon om koronatiltak i barnehage

Justert veileder for barnehage kom i mars 2021. 

Veileder om smittevern for barnehager


(Oppdatert 26. mars 2021)

Utdanningsforbundet mener den nye smittevernveilederen for barnehagen burde vært enda tydeligere. Vi skulle gjerne sett at veilederen hadde færre bør-formuleringer og flere skal. Bør-formuleringer oppleves som frivillige og enda mindre forpliktende når de kombineres med begrep som «fortrinnsvis», «i hovedsak» eller «så langt det er mulig». Det er derfor skuffende at denne reviderte veilederen fortsatt legger opp til at så mye kan tilpasses lokale forutsetninger og behov.

Smittevernveilederen bærer preg av at den viktigste målsettingen er å ha drift og åpningstider som normalt, der mye kan tilpasses lokale forhold og den enkelte barnehages forutsetninger. Smittevernet virker å være underordnet.

I veilederen er det kun gjort små justeringer i forhold til den tidligere versjonen:

  • Strengere retningslinjer for gruppestørrelse og andre smittevernråd på rødt nivå. For eksempel bør ikke en storbarnskohort overstige 7-8 barn, mens de gjeldende veilederne sier at storbarnskohorter kan være på 8-10 barn. Antall kohorter som kan samarbeide er redusert fra 3 til 2.
  • Bruk av munnbind anbefales ikke for barn opp til 13 år. Det anbefales derfor ikke bruk av munnbind for barna i barnehagen. Ansatte kan bruke det hvis de vil. Da bør det foreligge en generell anbefaling om bruk av munnbind i kommunen, være gult eller rødt tiltaksnivå og være en situasjon der det ikke er mulig å holde avstand til kolleger fra andre kohorter.

Les mer om hva Utdanningsforbundet mener om den reviderte smittevernveilederen her

Her kan du lese hele revidert smittevernveileder


(Oppdatert 25. februar 2021)

Ja.

Regjeringen har tydeliggjort forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) § 12b. Det innebærer at barnehageeier kan redusere åpningstiden eller antall barn som er til stede samtidig dersom det er nødvendig for å kunne oppfylle kravene til smittevernfaglig forsvarlig drift.

Det er ikke videreført et krav om at det må være særlige forhold i den enkelte barnehage som ligger til grunn for redusert åpningstid.

Dersom barnehagene kan ivareta de krav som stilles til smittevernfaglig forsvarlig drift, skal de tilby et barnehagetilbud til alle barn innenfor ordinær åpningstid.

Dersom barnehage har redusert åpningstid skal det ved behov lokalt sørges for et tilbud til barn av personell i kritiske samfunnsfunksjoner og for barn med særlige omsorgsbehov. Barnehagen skal prioritere denne gruppen og sikre at de har et tilbud selv om barnehagen har besluttet å ha redusert åpningstid.


(Oppdatert 25. februar 2021)

Så lenge barnehagene drives mer eller mindre ordinært, er det ikke nødvendig med avvik fra dagens avtaleverk.


(Oppdatert 25. februar 2021)

Dette er et generelt problem som våre medlemmer, tillitsvalgte– og arbeidsgivere kjenner ekstra sterkt på nå. Alliansearbeid på et bredt plan anbefales. At de ansattes arbeidstidsavtaler ikke blir opprettholdt, vil skape ytterligere stress og negative effekter i arbeidsmiljøet. Dessuten er tid til planlegging til barnas beste. Barnas beste bør også fremover være det viktigste. Planleggingstid utover arbeidstidsavtlens bestemmelser utløser overtid. Ved eventuelt tap av planleggingstid, skal den erstattes på et avtalt senere tidspunkt.

 


(Oppdatert 25. februar 2021)

Det er forståelig at økt sykefravær medfører en ekstra utfordring. Samtidig er det viktig å se denne problemstillingen fra en annen synsvinkel. Når planleggingstiden for eksempel på grunn av sykdom ikke lar seg gjennomføre, kan det være med å bidra til økt stress og en generell slitasje blant hele personalet. Det kan også være med på å øke sykefraværet ytterligere, og særlig blant barnehagelærerne. Dette kan være et tema som også kan innlemmes i de partssammensatte samarbeidet rundt IA-avtalen og det utarbeidete bransjeprogrammet for barnehagen. 

 


(Oppdatert 25. februar 2021)

Arbeidsgiver har ansvar for arbeidsmiljøet og også å risikovurdere faren for smitte.

Hvis arbeidsgiver iverksetter smitteverntiltak i tråd med denne risikovurderingen, må ansatte følge den. Vi legger til grunn at det i så fall må være arbeidsgivers ansvar å ta kostnaden ved dette og at for eksempel dusjing må skje i arbeidstiden. Det må selvfølgelig også være tilrettelagt med dusj og garderobe for skift i barnehagen.

Viser også til Arbeidstilsynets side om arbeidsklær.


Gå tilbake til oversikten over temaer

Kritisk samfunnsfunksjon

(Oppdatert 12. mars 2021)

Nei, på den siste listen fra regjeringen er barnehage, grunnskoler og videregående skoler ikke inne som kritiske samfunnsfunksjoner, men som viktige og lærere og ledere er blant nøkkelstillingene.

Les mer om dette i denne nettsaken:

Har lærere kritisk eller viktig samfunnsfunksjon?


(Oppdatert 24. mars 2021)

Lærere er definert som en viktig samfunnsfunksjon. De som har viktig og kritisk samfunnsfunksjon, har begge større mulighet til å kunne få rett til skole og barnehageplass enn andre. Det må likevel foretas en helt konkret vurdering av behovet for slik plass i hvert enkelt tilfelle. Dette avgjøres blant annet av hvor stor innvirkning fraværet av arbeidstaker har på sin arbeidsplass.

Les mer om dette i denne nettsaken:

Har lærere kritisk eller viktig samfunnsfunksjon?


Gå tilbake til oversikten over temaer

Testing

(oppdatert 16. februar 2021)

TESTKRITERIER FOR KORONAVIRUS

Det bør være lav terskel for å teste seg for covid-19, skriver Folkehelseinstituttet.

Følgende bør testes: 

Alle med nyoppstått luftveisinfeksjon eller andre symptomer på covid-19.

Smittesporing:

  • Nærkontakter ved start og avslutning av karantene
  • Ved utbrudd; utvidet testing av andre kontakter
  • Personer som får varsel i «Smittestopp»

Innreise:

  • Obligatorisk testing på grenseoverganger
  • Test 7 døgn etter ankomst

Annen screening etter smittevernfaglig vurdering:

  • Ved innflytting / innleggelse i enkelte helseinstitusjoner
  • Jevnlig testing i enkelte miljøer

Alle som selv mistenker at de er smittet av covid-19.

Les mer om testkriteriene på fhi.no


Gå tilbake til oversikten over temaer

Yrkesskadeerstatning

(Oppdatert 12. august 2021)

Covid-19 med alvorlige komplikasjoner regnes som en yrkessykdom, jf. yrkessykdomsforskriften § 1 H nr. 2 bokstav l. Det vil si at det skal likestilles med yrkesskade, jf. folketrygdloven § 13-4. Det er flere vilkår som må oppfylles.

Smitten må skje på en bestemt type arbeidsplass som beskrevet i yrkessykdomsforskriften § 1 H nr. 2. Eksempler på arbeidsplasser som er omfattet er sosiale institusjoner. Opplistingen er ikke uttømmende og det er videre åpning for «yrkesutøvelse der virksomheten skjer i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare».

Smittefare for Covid-19 øker ved interaksjon mellom mennesker. Dette innebærer at arbeidsplasser med nærkontakt mellom mennesker kan innebære smittefare. Skoler og barnehager kan falle inn under dette.

I vurderingen av om smitten har skjedd i et miljø med særskilt sykdoms- eller smittefare vil blant annet smitterisiko sammenlignet med øvrig del av befolkningen, mulighet for bruk av smittevernutstyr, mulighet til avstandskontroll og mulighet til å avgrense interaksjoner med andre mennesker være relevante momenter.

Videre må smitten av Covid-19 ha ført til alvorlige komplikasjoner. Av NAV sitt rundskriv fremgår at med alvorlige komplikasjoner menes:

  • sykehusinnleggelse
  • behov for medisinsk oppfølging av sykehusspesialist som følge av Covid-19 smitte
  • dødsfall

Også de ordinære kravene til årsakssammenheng mellom skaden og smitten etter ftrl. § 13-4 må være oppfylt. Kravene i § 13-4 henger nært sammen med hva som er regnet som sannsynlige utfall av Covid-19. Dette vil bero på en medisinskfaglig vurdering.

For å regnes som yrkessykdom må sykdommen ha oppstått i arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstiden, jf. ftrl. § 13-6. Det er derfor viktig å forsøke å dokumentere alt som kan føre til smitte, og som sannsynliggjør at smitten har vært på arbeidsplassen. Det er arbeidstaker som har bevisbyrden for at det foreligger en yrkesskade, og det kan være utfordrende å bevise dette.

Det er viktig å kunne bevise at smitterisiko i det aktuelle arbeid er langt utover det vanlige. At smitterisikoen er svært høy i arbeidet vil kunne hevdes dersom det rundt samme tid oppdages flere smittede barn eller voksne innenfor samme barnehage, avdeling, klasse, skole e.l. Det er viktig at smittetilfellene/utbruddet i så fall dokumenteres.

Videre bør hendelser som for eksempel hosting rett i ansiktet, nærkontakt med snørr og tårer o.l. fra barn/elever som mistenkes å ha Covid-19-smitte, dokumenteres. Dette for å kunne ha dokumentasjon på at smitte kan ha vært påført i arbeidet.


(Oppdatert 5. desember 2020)

Ja, smitten må ha skjedd på arbeid i arbeidstiden på arbeidsplassen. Det er videre et vilkår at arbeidsplassen faller inn under definisjonen «miljøer med særskilt smitte- eller sykdomsfare.»


(Oppdatert 4. desember 2020)

Ja, hvis en ansatt blir smittet og syk med alvorlig forløp, skal sykdommen meldes som yrkesskade av arbeidsgiver.

Et særskilt spørsmål er når Covid-19 skal meldes. Siden det er et vilkår at smitten har ført til alvorlige komplikasjoner, kan det synes logisk at det først meldes når tegn til følgen oppstår. Dette er imidlertid uklart, og Utdanningsforbundet følger opp dette spørsmålet. Vår anbefaling er derfor at Covid-19-tilfeller meldes med en gang. 


Hendelser som kan forårsake smitte, som for eksempel hosting rett i ansiktet, nærkontakt med snørr og tårer og lignende fra barn/elever som mistenkes å ha covid-19-smitte må dokumenteres.

Det er også viktig at det dokumenteres hvis det oppdages stor grad av smittede barn eller voksne i samme barnehage, avdeling, klasse, skole og så videre. Dette for å kunne ha en dokumentasjon for at smitte kan ha vært påført i arbeidet.


Gå tilbake til oversikten over temaer

Smittevern og smittevernveilederne

(Oppdatert 23. februar 2021)

Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, utarbeidet smittevernveiledere for barnehage- og skolesektoren. Veilederne tar utgangspunkt i gjeldende rammebetingelser, regelverk og finansiering.

Smittevernveilederne har ikke lovs eller forskrifts rang, og er sånn sett ikke i seg selv bestemmende for barnehage- og skoleeiers rettslige plikter. Det faktum at de er utarbeidet på oppdrag fra to departementer innebærer samtidig at de er et resultat av myndighetsutøvelse, hvilket tilsier at barnehage- og skoleeier allikevel er forpliktet til å følge dem. Det at de er utarbeidet innenfor rammene av gjeldende regelverk, inklusive relevante lover, tilsier videre at de kan brukes som tolkningsmomenter for hvordan Covid-19-pandemien påvirker de kravene som stilles til barnehage- og skoleeier i ulike lover.


Gå tilbake til oversikten over temaer

Vaksine

(sist oppdatert 24. august 2021)

Utdanningsforbundet ønsker at alle følger myndighetenes oppfordring om å la seg vaksinere, dersom det er mulig. En svært stor andel av befolkingen, og lærere er allerede vaksinert. Det er enkelte som av ulike årsaker ikke kan, eller ikke ønsker å la seg vaksinere.

Det er viktig å understreke at vaksinering av befolkningen i Norge er frivillig. Det foreligger ikke hjemmel for å pålegge lærere å ta vaksine. I august 2021 har 88 % av befolkningen over 18 år fått første vaksinedose, og fortsatt venter flere på å bli tilbudt vaksine. Det er derfor svært få som er uvaksinerte fordi de takker nei til vaksine.

Hvordan man skal forholde seg til at en lærer er uvaksinert er først og fremst et praktisk spørsmål som må løses gjennom god dialog på den enkelte arbeidsplass, i likhet med mange andre problemstillinger. I de fleste tilfeller vil risiko ved en uvaksinert lærer ikke skille seg fra risikoen av at vaksinering er frivillig, og at man derfor vil møte på uvaksinerte i sitt daglige liv. Dersom en lærer jobber særlig tett med barn som har stor risiko for alvorlig forløp av covid-19 kan man vurdere om man bør ha større avstand mellom barnet og læreren. Eventuelt kan en praktisk løsning være å endre noe på lærerens arbeidsoppgaver. Dette vurderes konkret i det enkelte tilfellet, og belastningen det påfører den enkelte lærer må også tas med i vurderingen.


(oppdatert 21.09.2021)

Det er ikke fritt frem for arbeidsgiver å spørre de ansatte om de er vaksinert eller be ansatte fremlegge vaksinesertifikat. Å be om slike opplysninger er innhenting av helseopplysninger og adgangen til å innhente slik informasjon reguleres av arbeidsmiljøloven kapittel 9. 

Arbeidsmiljøloven § 9-3 regulerer innhenting av helseopplysninger ved ansettelse. Etter bestemmelsen kan arbeidsgiver kun be om helseopplysninger som er nødvendige for å utføre de arbeidsoppgaver som knytter seg til stillingen. 

Å innhente helseopplysninger fra arbeidstakere som allerede er ansatt, anses som et kontrolltiltak. Slike kontrolltiltak kan arbeidsgiver bare iverksette overfor arbeidstaker når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren jf. arbeidsmiljøloven § 9-1. 

I tillegg vil personopplysningsloven gjelde ved behandlingen av de ansattes helseopplysninger, med mindre det finnes lovlige unntak jf. arbeidsmiljøloven § 9-1 annet ledd. 

Helseopplysninger inngår under særlige kategorier av personopplysninger, og behandling av dem er i utgangspunktet forbudt, med mindre det foreligger hjemmel i personvernforordningen art 9 nr. 2. 

Arbeidsgivere vil normalt ikke kunne bruke samtykke som hjemmel, siden de ansatte er i et avhengighetsforhold til arbeidsgiveren. En eventuell hjemmel i disse tilfelle kan muligens finnes i artikkel 9 nr. 2 bokstav b og i.

Arbeidsgiverne kan ikke innføre kontrolltiltak, som å spørre om vaksinasjonsstatus, dersom det kan gjennomføres andre mindre inngripende tiltak som reduserer risikoen for smitte i tilstrekkelig grad. For eksempel kan det være generelle smitteverntiltak i form av avstandskrav, tilstrekkelig plass i fellesområder, og digitale møter.   

Arbeidsgiverne må først gjøre en risikovurdering av smitte i samarbeid med arbeidstakerne og de tillitsvalgte, før de setter i verk eventuelle tiltak som skal redusere smitte. 

Covid-19 er svært smittsomt noe som kan innebære en særlig utfordring på arbeidsplasser der det er tett kontakt mellom personer, slik som i barnehage og på skole. Det medfører at arbeidsgiver kan ha saklig behov for å ha opplysninger om vaksinestatus og iverksette tiltak for uvaksinerte. 

Slike kontrolltiltak vil imidlertid fort kunne være stigmatiserende og problematiske for de ansatte. Arbeidsgiver har derfor en forpliktelse til først å vurdere om det kan iverksettes mindre inngripende tiltak.

I de fleste tilfeller vil risiko ved en uvaksinert lærer eller barnehagelærer ikke skille seg vesentlig fra den dagliglivets risiko for å møte på uvaksinerte i samfunnet for øvrig. Dersom en lærer jobber særlig tett med barn som har risiko for alvorlig forløp av covid-19 kan arbeidsgiver for eksempel vurdere om større avstand mellom barnet og læreren, eller andre smitteverntiltak vil være saklige og ikke uforholdsmessige tiltak. 

Dersom arbeidsgivere mener risikovurderingen gjør det nødvendig med kontrolltiltak, skal de alltid sørge for å drøfte tiltakene med de tillitsvalgte. Drøftingen skal skje så tidlig som mulig, og partene må sammen evaluere tiltakene jevnlig for å sikre at det fortsatt er behov for tiltakene.


Du kan leses mer om disse spørsmålene på arbeidstilsynet.no: Kan arbeidsgivere kreve vaksinering eller koronatesting av arbeidstakere? (arbeidstilsynet.no)

 


(oppdatert 11. august 2021)

Utdanningsforbundet har over lengre tid tatt opp og presset på for at lærerne skulle flyttes frem i vaksinekøen. Spesielt ble dette aktualisert våren 2021 da andelen smittede i barnehager og skoler økte, samtidig som stadig flere barn og unge fikk korona.

I slutten av juni 2021 besluttet regjeringen at kommunene kunne prioritere lærere, barnehagelærere og øvrige ansatte til i barnehager og skoler i vaksinekøen til første dose i sommer. Ifølge Kunnskapsdepartementet har bare drøyt 26 prosent fått to vaksinedoser til skolestart, melder nrk.no. Utdanningsforbundet har vært tydelige på at dette ikke er godt, og mener at alle barnehagelærere og lærere burde vært fullvaksinerte.

Les saken på nrk.no her: Ni av ti lærere har fått første vaksinedose – Utdanningsforbundet er ikke fornøyde

 


Gå tilbake til oversikten over temaer

Omsorgsdager og omsorgspenger

(oppdatert 11. august 2021)

Som arbeidstaker har man en rekke rettigheter i forbindelse med omsorg for syke eller pleietrengende barn. Man har blant annet anledning til å benytte seg av omsorgsdager (sykt barn-dager) når man ikke kan jobbe fordi skole eller barnehage er stengt som følge av Covid-19-pandemien, eller barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn.

Retten til omsorgspenger ble utvidet våren 2020. Tiltakene for omsorgspenger er videreført flere ganger, blant annet er antallet omsorgsdager doblet.

NAV har laget en oversikt over hvilke regler som til enhver tid gjelder for omsorgspenger:

Omsorgspenger (nav.no)

Antallet omsorgsdager avhenger av samlivssituasjon og antall barn. Lovens utgangspunkt er at arbeidstakere som har ett eller to barn som er 12 år eller yngre, har 10 omsorgsdager, mens arbeidstakere med tre eller flere barn som er 12 år eller yngre, har 15. Enslige forsørgere og foreldre til kronisk syke barn har et utvidet antall omsorgsdager. Til 31. desember 2021 er antallet omsorgsdager doblet.

Den utvidede kvoten må brukes opp først. Kommer det derimot lokale utbrudd og nedstengninger, eller barnet må holdes ytterligere hjemme på grunn av særlige smittvernshensyn etter at kvoten er brukt opp, får man flere omsorgsdager. Det inntrufne må dokumenteres. Arbeidsgiver skal kun dekke de ti første dagene med omsorgspenger. Arbeidsgiver forskutterer deretter øvrige dager med omsorgspenger, men kan kreve refusjon fra NAV fra ellevte dag.

Når man skal ta ut omsorgsdager, må dette meldes til arbeidsgiver. Det er deretter opp til arbeidsgiver å bestemme om det er anledning til å ta ut enkelttimer eller halve dager. Dersom man har mulighet til å jobbe noe hjemme til tross for stengt skole og barnehage, er oppfordringen at det skal legges til rette for dette.


Gå tilbake til oversikten over temaer

Ferie og ferieavvikling

Ja, men man har fortsatt rett til å avvikle hovedferien sin på 18 virkedager i perioden 1. juni til 30. september. Man kan kreve å få beskjed om feriefastsettingen så tidlig som mulig, og senest to måneder før ferien begynner, med mindre særlige grunner er til hinder for det.


Ja, men bare hvis det er nødvendig på grunn av hendelser som arbeidsgiver ikke kunne forutse. Den ansattes fravær må skape vesentlige driftsproblemer for virksomheten, og det er en forutsetning at det ikke kan skaffes en stedfortreder. Det skal mye til for at arbeidsgiver skal kunne endre ferien.


En eventuell endring skal først drøftes med den ansatte. Hvis arbeidsgiver allikevel lar være å ha slike drøftinger med den ansatte, kan man som ansatt kreve erstatning for velferdstap i forbindelse med denne endringen.


Ja, men bare hvis ekstrautgiftene er nevnt i de forutgående drøftingene og kan dokumenteres. Dette er for at arbeidsgiver skal kunne vurdere hva som lønner seg mest; å endre den ansattes ferie eller la den ansatte avvikle ferien sin som først avtalt. 


Hovedregelen er at inngåtte avtaler skal holdes, og det gjelder også en avtale om når den ansatte skal ha ferie. Arbeidsgiver må gjøre en konkret vurdering av om den ansattes ønske om endring skal innvilges, og Utdanningsforbundet anbefaler at situasjonen løses i samarbeid mellom arbeidsgiver og den ansatte. Utdanningsforbundet mener imidlertid at terskelen for å tillate endringen bør være lav hvis arbeidsgiver i liten grad har innrettet seg etter den avtalte ferien.


Ja, hvis man blir syk før eller under ferien så kan man kreve å få ferien utsatt. Det er viktig å være klar over at det er den ansatte som har ansvaret for å kontakte arbeidsgiver og legge frem kravet.

Hvis man bli syk før ferien, kan man senest siste arbeidsdag før ferien kreve at hele ferien utsettes til et senere tidspunkt samme år. Hvis man blir syk under ferien, kan man kreve at de dagene man var syk utsettes til et senere tidspunkt. Kravet må i så fall sendes inn så raskt som mulig etter at man er tilbake på jobb.


Koronapandemien i seg selv påvirker ikke hvilke rettigheter en arbeidstaker har til utsatt ferie. Spørsmålet må derfor løses med utgangspunkt i den generelle bestemmelsen i ferieloven om krav på utsatt ferie ved sykdom.

Hovedvilkåret for krav på utsatt ferie er at man er helt arbeidsufør på grunn av sykdom. Slik reglene for karantene er utformet, vil man bli pålagt karantene hvis man har hatt nærkontakt med en smittet person, og man er da ikke nødvendigvis syk selv. Reglene for rett til sykepenger ved antatt smitte av covid-19 kan tilsi at man i et slikt tilfelle kan ha krav på utsatt ferie. 


Gå tilbake til oversikten over temaer

Reiseforsikring

Mange av våre medlemmer har reiseforsikring i Tryg. Har du bestilt reise, eller er du allerede i utlandet? Her kan du lese hva som dekkes av reiseforsikringen og hvordan du går frem.


Gå tilbake til oversikten over temaer