I løpet av kort tid har vi mottatt flere henvendelser om opptjening av sykepengerettigheter etter at maksdato er nådd. Nærmere bestemt rett til ny arbeidsgiverperiode, samt ny rett til sykepenger fra Nav. Dette er opptjeningsløp som reguleres av ulike regler i folketrygdloven. Nedenfor gjennomgås disse kort.

Sykepenger fra arbeidsgiver

Opptjening av ny arbeidsgiverperiode reguleres av folketrygdloven § 8–19 (4). Bestemmelsen er uttrykkelig avgrenset til tilfeller der arbeidsgiver har utbetalt en full arbeidsgiverperiode og lyder som følger: "Når arbeidsgiveren har utbetalt sykepenger i en full arbeidsgiverperiode, skal det ikke inntre noen ny arbeidsgiverperiode ved sykdom som inntreffer innen 16 dager etter at vedkommende arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet"

Dette betyr at sykdom som inntreffer senere enn 16 dager etter gjenopptakelse av arbeidet, gir rett til ny arbeidsgiverperiode. Det er imidlertid to vilkår som må være oppfylt for at arbeidsgiver skal være pliktig til å utbetale en ny arbeidsgiverperiode:

• Arbeidstakeren må rent faktisk ha gjenopptatt arbeidet.
• Arbeidstakeren må deretter ha vært helt arbeidsfør i minst 16 dager.

I dette ligger det at opptjening av ny arbeidsgiverperiode ikke starter før arbeidstakeren rent faktisk gjenopptar arbeidet i den utstrekning arbeidsavtalen tilsier. En arbeidstaker som etter sykemelding gjenopptar arbeidet delvis, vil ikke tilfredsstille dette kravet. Det samme gjelder for en arbeidstaker som etter maksdato for sykemelding, gjenopptar arbeidet delvis kombinert med arbeidsavklaringspenger fra NAV, eller delvis kombinert med uførepensjon fra Statens pensjonskasse eller tilsvarende tjenestepensjonsordninger.

Sykepenger fra folketrygden

Opptjening av ny rett til sykepenger fra NAV reguleres av folketrygdloven § 8–12 (2):

"Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får igjen rett til sykepenger fra trygden i 248, 250 eller 260 sykepengedager. Ved vurderingen av om medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det bort fra perioder der vedkommende har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden eller fra forsikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere for de første 16 kalenderdagene"

Som det fremgår av bestemmelsen, forutsetter opptjening av sykepengerettigheter at arbeidstaker har vært helt arbeidsfør i 26 uker fra maksdato.

Hva som ligger i «helt arbeidsfør» etter folketrygdloven § 8–12 (2) følger av rettspraksis. I en kjennelse fra 2013 ble det fastslått at et medlem anses helt arbeidsfør så lenge vedkommende ikke har mottatt sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) eller ugradert uføretrygd fra folketrygden i opptjeningsperioden. Fra januar 2015 kom det imidlertid nye regler for personer med uføretrygd. Ovennevnte betyr at selv en person med redusert arbeidsevne kan opptjene seg ny rett til sykepenger såfremt vedkommende ikke har mottatt nevnte ytelser fra folketrygden i opptjeningstiden (sykepenger/AAP). Det er derimot ikke til hinder for opptjening av ny sykepengerett at medlemmet mottar tjenestepensjon fra en pensjonsordning utenom NAV.

Kort oppsummert

En arbeidstaker kan opptjene rett til nye arbeidsgiverperioder selv om vedkommende ikke har opptjent ny rett til sykepenger fra NAV.

En arbeidstaker som ikke oppfyller vilkårene for ny arbeidsgiverperiode, kun gjenopptatt arbeidet delvis, kan opptjene seg ny rett til sykepenger fra Nav. Trygden skal i så tilfelle yte sykepenger fra første dag, såfremt de øvrige vilkårene for sykepenger er oppfylt.

Avslutningsvis er det verdt å merke seg at Dok. 25 (tariffavtalen for Oslo kommune) har en egen regulering under sykdom.

Artikkelen stod på trykk i Utdanning nr. 6/2022

Sykepenger
Folketrygdloven