Forslag til regelendringer om arbeidsavklaringspenger

Regjeringen har lagt fram forslag for Stortinget om endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger i kapittel 11 i folketrygdloven.

Det foreslås å avvikle karensperioden på 52 uker før det er mulig å søke arbeidsavklaringspenger på nytt for dem som har gått ut maksimal stønadsperiode. I forarbeidene til lovforslaget vises det til at en avvikling av karensperioden vil kunne ivareta dem med betydelige helseutfordringer som ikke er ferdig avklart innen utløpet av stønadsperioden og som trenger lengre tid til avklaring.

Videre foreslår regjeringen en ny unntaks bestemmelse som gir rett til forlenget periode utover ordinær stønadsperiode på tre år. Regjeringen foreslår at reglene blir innført fra 1. juli 2022, men endringene er ikke vedtatt av Stortinget ennå.

Hva er arbeidsavklaringspenger?

Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre inntekt for personer som har behov for og får aktiv behandling, arbeidsrettet tiltak eller annen opp følging med sikte på å få eller beholde arbeid. Det er en forutsetning at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten, og sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til den ned satte arbeidsevnen. Arbeidsavklaringspenger er en tidsbegrenset ytelse som man kan motta i maksimalt tre år. Ytelsen kan forlenges i inntil to år dersom mottakeren fyller særskilte unntaksvilkår.

Avvikling av karensperioden

I dag følger det av folketrygdloven at det gjelder en karensperiode på 52 uker før det kan innvilges ny rett til arbeidsavklaringspenger for de som har gått ut maksimal stønadsperiode. Det skal gjøres unntak fra karensperioden for personer som er alvorlig syke eller skadet, se folketrygdloven § 11-31. Regjeringen foreslår å avvikle karensperioden som følger av gjeldende folketrygdlov § 11-31 første ledd. Avvikling av karensperioden vil redusere usikkerheten og engstelsen for livsoppholdet som dagens maksimale tid på arbeidsavklaringspenger med etterfølgende karensperiode kan medføre for den enkelte stønadsmottaker. Forslaget vil innebære at personer som tidligere har fått arbeidsavklaringspenger ut maksimal stønadsperiode, etter søknad kan få innvilget en ny rett til ytelsen før det har gått 52 uker. Dette vil kunne gi en ny rett til dem som trenger mer tid til avklaring, og bidra til at oppmerksomheten i større grad blir rettet mot avklaring.

Departementet understreker at avvikling av karensperioden ikke innebærer at man går bort fra at AAP skal være tidsavgrenset. Maksimal ordinær varighet skal fortsatt være tre år, og unntaksperioden begrenses inntil to år.

Nytt unntak fra maksimal stønadsperiode

Regjeringen foreslår å lovfeste en ny unntaksregel i folketrygdloven § 11-12 andre avsnitt. Det foreslås at stønadsperioden kan forlenges i inntil to år dersom mottakeren allerede er delvis i arbeid og anses å være nær ved å kunne øke arbeidsevnen sin. Det foreslås også at stønadsperioden kan forlenges i inntil to år dersom mottakeren anses å være nær ved å bli satt i stand til å skaffe eller gå tilbake i arbeid. Det er et vilkår for disse to alternativene at mottakeren har eller kan oppnå en arbeidsevne på mer enn 50 %. Regjeringen begrunner forslaget til lovendring med at dette er et nytt framoverskuende og arbeidsrettet unntak. Det nye unntaket vil bidra til at den enkelte skal kunne gjenvinne og utnytte den potensielle arbeidsevnen så mye som mulig.

En nærmere beskrivelse av de nye AAP lovforslagene er beskrevet i proposisjon 114 LS (2021-2022) «Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. og folketrygdloven (arbeidsavklaringspengar m.m.)

 

Artikkelen stod på trykk i Utdanning nr. 8/2022

Signert

Avbildet: Hanna-Cecilie Gram Jemtegaard
Hanna-Cecilie Gram Jemtegaard

Advokat i Utdanningsforbundet