Vektlegging av personlig egnethet ved ansettelse i offentlig stilling

En søker til en kommunal stilling mente seg forbigått i en ansettelsesprosess da en annen med vesentlig mindre erfaring ble valgt. Kommunen anerkjente at hun var bedre formelt kvalifisert, men anså henne som personlig uegnet for stillingen.

Saken ble klaget inn for Sivilombudsmannen, som ikke fant tilstrekkelige holdepunkter for at kommunen hadde brutt kvalifikasjonsprinsippet ved å legge avgjørende vekt på personlig egnethet ved ansettelsen.

Kommunen hadde lagt avgjørende vekt på intervjuet med søkeren i sin avgjørelse.

I ombudsmannens vurdering av «Personlig egnethet som faktor i en samlet kvalifikasjonsvurdering» framgår det blant annet at: «Målet med en ansettelse er å finne frem til den søkeren som etter en helhetsvurdering anses best kvalifisert for stillingen. Ved vurderingen tas det utgangspunkt i de kvalifikasjons-kravene som er fastsatt i utlysningsteksten og som er nødvendige for stillingen, som eventuelle lov- og avtalefestede krav. Sentrale momenter vil være utdanning, praksis og krav til personlige egenskaper (personlig egnethet). Videre påpekes «at det må vurderes konkret i hvilken grad personlig egnethet kan vektlegges for en bestemt stilling. Stillingens innhold og hvilke personlige egenskaper stillingen krever, vil normalt ha stor betydning. Vurderingene vil i stor grad måtte basere seg på ansettelsesmyndighetens skjønn …»

I utlysningsteksten til stillingen sto det at kommunen søkte etter en person med god faglig kompetanse og gode samarbeidsevner. Videre var det fremhevet at personlig egnethet ville bli tillagt stor vekt.

Av den sammenlignende kvalifikasjonsvurderingen av de to søkerne framkom det at kommunen vurderte klagerens formelle kvalifikasjoner som best, men hun manglet de personlige egenskapene som stillingen krevde. Utlysningsteksten nevnte gode samarbeidsevner spesifikt, og at det ville legges stor vekt på personlig egnethet. Det hadde vært en del uro ved arbeidsplassen, og dette var kommunens begrunnelse for å presisere vektleggingen av personlig egnethet. Det var viktig å finne en person som kunne bidra til å skape ro, samt et stabilt og godt arbeidsmiljø. Klageren hadde blant annet fortalt åpent i intervjuet om sin direkte væremåte. Hun hadde beskrevet seg selv som veldig utålmodig og at hun i konflikter kjemper til siste slutt. Klager var også ærlig på at hun ikke ønsket å endre seg. Ansettelsesutvalget hadde videre reagert på måten klager svarte på et spørsmål fra et medlem av utvalget avslutningsvis i intervjuet, og dette hadde skapt skepsis til om klageren ville bli en positiv bidragsyter i gruppen. Dette framkom av intervjureferatet. Oppsummert mente kommunen at klageren viste egenskaper under intervjuet som ikke var ønskelig i gruppen på ansettelsestidspunktet.

Det framgår av ombudsmannens uttalelse at det ved ansettelse i visse stillinger vil være fullt i tråd med kvalifikasjonsprinsippet å stille krav om, og legge stor vekt på, en kandidats personlige egnethet. I en konkret sammenlignende vurdering må arbeidsgiver ta hensyn til hvor stor forskjell det er mellom kandidatenes formelle kvalifikasjoner, betydningen av de personlige egenskapene for stillingen og hvor stor ulikhet det er i vurderingen av kandidatenes egnethet. Disse vurderingene vil i stor grad basere seg på ansettelsesmyndighetens skjønn. Dette er skjønnsmessige vurderinger som ombudsmannen bare i begrenset grad kan uttale seg om. Bare der det er lagt vekt på utenforliggende eller usaklige hensyn, eller avgjørelsen fremstår som «klart urimelig», kan ombudsmannen kritisere skjønnet.

Artikkelen stod på trykk i Utdanning nr. 8/2021

Tilsetting og midlertidig tilsetting
Sivilombudet

Signert

Avbildet: Bente Schei Ystehede
Bente Schei Ystehede

Advokat Utdanningsforbundet