Retten til graderte sykepenger

Høyesterett avsa nylig en avgjørelse om retten til graderte sykepenger, som særlig berører situasjonen der arbeidstakeren har to eller flere ansettelsesforhold.

Dommen innebærer en viktig prinsipiell avklaring av forholdet mellom reduksjonen i arbeidsevne og reduksjonen i inntekt, og den vil ha særlig relevans for alle arbeidstakere som har flere stillinger og blir delvis sykmeldt.
 
Saken gjaldt en kvinne som var ansatt i to deltidsstillinger. Kvinnen jobbet 60 prosent hos arbeidsgiver A og 40 prosent hos arbeidsgiver B. I en periode ble kvinnen delvis sykmeldt i den ene jobben, som tilsvarte at den samlede arbeidstiden ble redusert med 20 prosent. 

På grunn av forskjellig lønnsnivå i de to stillingene ble imidlertid inntektstapet redusert med kun 18 prosent. Problemstillingen som da oppsto, var om kvinnen hadde rett til graderte sykepenger eller ikke.

Delvis sykmeldt

Graderte sykepenger gis til personer som er delvis sykmeldt, jf. folketrygdloven § 8–6. Vilkårene for å få graderte sykepenger og beregning av sykepengenes størrelse er regulert i § 8-13, som lyder:

«Dersom medlemmet er delvis arbeidsufør, kan det ytes graderte sykepenger. Det er et vilkår at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid er nedsatt med minst 20 prosent.

Sykepengenes størrelse skal beregnes på grunnlag av reduksjon i arbeidstiden og/eller inntektstap. 

Departementet gir forskrifter om sykepenger etter denne paragrafen».

Spørsmålet som Høyesterett måtte ta stilling til var hvorvidt vilkåret om at «evnen til å utføre inntektsgivende arbeid er nedsatt med minst 20 prosent» er oppfylt når arbeidstakerens inntektstap er mindre enn 20 prosent. 

Før saken havnet i Høyesterett hadde kvinnen fått avslag på krav om sykepenger av Nav arbeid og ytelser, og avslaget ble opprettholdt både av Klageinstansen, Trygderetten og Lagmannsretten. 

Både Lagmannsretten og Trygderetten mente at folketrygdloven § 8–13 måtte forstås slik at det skal tas hensyn til reduksjonen både i arbeidstid og i inntekt når arbeidsuførheten og sykepengenes størrelse fastsettes. Dette var ikke Høyesterett enig i. 

Reduksjon i arbeidstid

Høyesterett mente at den naturlige språklige forståelsen av formuleringen «evnen til å utføre inntektsgivende arbeid er nedsatt», er at arbeidstakeren som følge av arbeidsuførhet ikke kan arbeide i samme omfang som før arbeidsuførheten inntrådte. 

Ordlyden tilsa altså at det er reduksjonen i arbeidstid som er det relevante kriteriet ved vurderingen av om 20 prosentgrensen er oppfylt, ikke reduksjonen i inntekt. 

Ordlyden har stor betydning på trygderettens område. Verken forarbeidene, Navs rundskriv eller Trygderettens praksis ga etter Høyesteretts syn grunnlag for en annen tolkning enn det man kunne lese direkte av ordlyden. 

Det ble lagt en viss vekt på reelle hensyn ved at Høyesterett ikke ønsket å legge opp til en praksis som kunne føre til en uheldig situasjon der det ble avgjørende for å få sykepenger hvilket arbeidsforhold arbeidstakeren er sykmeldt fra. En slik ordning ville ha skapt uforutsigbarhet og tilfeldige resultater for arbeidstakerne.

Artikkelen stod på trykk i Utdanning nr. 14/2021

Sykepenger
NAV

Signert

Avbildet: Vilde B. Riiser
Vilde B. Riiser

Advokat hos Raugland Advokatene