Nye bestemmelser om psykososialt barnehagemiljø

Sommeren 2020 vedtok Stortinget å endre hele barnehageloven. Disse endringene trådte i kraft 1. januar 2021.

En av de sentrale endringene som ble vedtatt, var å lovfeste regler som skal bidra til å sikre at barna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Barnehageloven har hele tiden hatt bestemmelser som understreker at barnehagen skal være et godt sted å være for barna, og bidra til lek, vennskap og trivsel. Loven og den tilhørende rammeplanen har imidlertid i liten grad inneholdt regler om hvordan barnehageeier og personalet skal jobbe for at så er tilfellet.

Nulltoleranse for krenkelser i barnehagen

I den nye barnehageloven § 41 slås det fast at barnehagen skal ha nulltoleranse for krenkelser som utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Formålet med bestemmelsen er å understreke viktigheten av tydelige holdninger fra barnehagens side. Videre følger det av bestemmelsen at de som arbeider i barnehagen, plikter å gripe inn hvis et barn utsettes for krenkelser. Det er derfor viktig at barnehageeier sikrer at personalet har god kunnskap om hva slags handlinger og ytringer som regnes som krenkelser, og hvordan man kan gripe inn på ulike måter. En krenkelse kan være fysisk eller verbal, men den kan også være mer indirekte i form av utfrysning. Plikten til å gripe inn vil derfor kunne handle om alt fra å bryte opp en krangel til å inkludere barnet i lek.

Barnehagens aktivitets- og undersøkelsesplikt

I barnehageloven § 42 er det lovfestet at alle som arbeider i barnehagen, har en aktivitetsplikt, som igjen består av fire delplikter. Personalet plikter å følge med på hvordan barna har det. Videre plikter de å melde ifra til styrer hvis de har mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Styrer er ansvarlig for at barnehagen håndterer og følger opp slike meldinger på en forsvarlig måte.

Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har det trygt og godt, plikter barnehagen å undersøke forholdet. Undersøkelsesplikten utløses både når en som arbeider i barnehagen, melder ifra til styrer, og når barnet eller foreldrene sier fra om at barnet ikke har det trygt og godt. Hvor grundige undersøkelser som så kreves, avhenger av den konkrete situasjonen. Kjernen er at barnehagen skal undersøke hva som ligger bak barnets opplevelse.

Den siste delplikten består i å sette inn tiltak for å gjenopprette et trygt og godt barnehagemiljø for barnet. Det er barnehagen selv som vurderer hvilke tiltak som er faglig egnet og tilgjengelige.

Dersom en som arbeider i barnehagen mistenker eller kjenner til at en annen som arbeider i barnehagen krenker et barn, følger det av barnehageloven paragraf 43 at barnehagen har en skjerpet aktivitetsplikt. Kjernen i den skjerpede aktivitetsplikten er at det stilles et skjerpet krav til tempo i saken; forholdet skal straks meldes til styrer, og styrer skal melde videre til barnehageeier. Undersøkelsene i saken skal settes i gang straks.

De nye bestemmelsene om barnehagemiljø bygger i stor grad på tilsvarende bestemmelser i opplæringsloven om skolemiljø. Vi erfarer at det i skolemiljøsaker kan være knyttet usikkerhet til den skjerpede aktivitetsplikten og om elevens subjektive opplevelse av å være krenket, skal være avgjørende for om en ansatt har krenket eleven eller ikke. I forbindelse med endringene i barnehageloven har lovgiver presisert at det skal foretas en objektiv og helhetlig vurdering av om noe er en krenkelse. Barnets opplevelse vil være et moment i vurderingen, men vil ikke være avgjørende. Samtidig er det på det rene at barnets subjektive opplevelse av å bli krenket uansett forplikter barnehagen til å sette inn tiltak, da det barnet ikke opplever barnehagemiljøet som trygt og godt.

Artikkelen stod på trykk i Utdanning nr. 3/2021

Barnehageloven
Barnehage

Signert

Avbildet: Susanne Azevedo  Stirø
Susanne Azevedo Stirø

advokat hos Raugland Advokatene