Første erstatningsvedtak

Diskrimineringsnemnda (heretter nemnda) har fattet sine første erstatningsvedtak.

Nylig ble det i to klagesaker avgjort at arbeidsgiver i tillegg til oppreisning, måtte betale erstatning for klagernes økonomiske tap. Jeg vil redegjøre nærmere for den saken som ble avgjort først.

Utvidet kompetanse i 2018

Tidligere hadde nemnda kun kompetanse til å vurdere om de som klaget inn en sak var blitt utsatt for et lovbrudd. Der det ble konstatert lovbrudd, måtte klageren selv forfølge kravet om erstatning og oppreisning for domstolen.

Fra og med 2018 fikk nemnda utvidet sin kompetanse til å beslutte erstatning og oppreisning, til arbeidsgiverorganisasjonenes store fortvilelse. Nemnda må nå sies å ha blitt mer rustet til å oppnå målet om å være et lavterskelalternativ til ordinær domstolsbehandling i diskriminerings- og trakasseringssaker. Nemnda kan potensielt spille en viktig rolle i rettsutviklingen på likestillings- og antidiskrimineringsfeltet, noe de siste erstatningsvedtakene klart tyder på.

Tilkjent kroner 125.000 i erstatning og oppreisning

Klagesaken (20/57) gjaldt en kosmetisk sykepleier som under første dag med opplæring opplyste arbeidsgiver om at hun skulle ut i fødselspermisjon om tre måneder. Arbeidsgiver anså dette som problematisk, og klageren fikk ikke tiltre stillingen.

Klageren anførte diskriminering grunnet graviditet og forestående fødselspermisjon. Arbeidsgiver avviste anførselen og ethvert økonomisk ansvar. Klinikken viste til at klageren ikke kunne oppfylle forutsetningene for avtalen grunnet graviditeten, da hun skulle tiltre et midlertidig vikariat som selvstendig behandler, mens klinikkens kosmetiske sykepleier var i permisjon. Arbeidsgiver hevdet at klageren opptrådte lite tillitsvekkende ved ikke å informere tidligere om at hun var gravid, da klinikken ble satt i en vanskelig situasjon.

Forbudet mot diskriminering på grunn av graviditet og fødselspermisjon er absolutt; det finnes intet lovlig grunnlag for forskjellsbehandling her. Nemnda kom til at klageren var blitt diskriminert.

Klageren fikk medhold i kravet om kroner 50.000 i oppreisning. Ved utmålingen ble det blant annet vektlagt at forbudet mot diskriminering grunnet graviditet og fødselspermisjon i ansettelsesforhold er gitt et særlig sterkt vern av lovgiver. Tidligere nemndspraksis, den psykiske belastningen og styrkeforholdet mellom partene inngikk også i vurderingen.

Nemnda kan kun fatte erstatningsvedtak der avgjørelsen er enstemmig, og innklagede ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser. Til tross for at nemnda har en begrenset myndighet til å beslutte erstatning, ble klageren tilkjent erstatning på kroner 75.000 for inntektstapet. I denne saken anså nemnda arbeidsgivers innsigelser som åpenbart uholdbare. Det skyldtes at klageren ikke hadde plikt til å opplyse om graviditeten i ansettelsesprosessen, og at forbudet mot slik diskriminering er absolutt.

Interessant utvikling

Avgjørelsen synes å vise at formålet om å sikre rimelige og effektive sanksjonsmuligheter oppfylles ved nemndas utvidede kompetanse til å beslutte erstatning og oppreisning. I tillegg er det interessant at nemnda ikke anser seg beløpsmessig begrenset ved beslutning om erstatning, til tross for at forarbeidene til diskrimineringsombudsloven kunne tolkes dithen.

Fristen for å bringe saken til domstolen utløp i juleferien. Jeg har ikke lyktes i å avklare om innklagede har bragt saken videre.


Artikkelen stod på trykk i Utdanning nr. 1/2021

Likestillings- og diskrimineringsnemnda
Likestillings- og diskrimineringsloven
Likestilling og diskriminering

Signert

Avbildet: Louise Sandaker Hannon
Louise Sandaker Hannon

advokatfullmektig hos Raugland Advokatene