Faktaundersøkelser under lupen

Arbeidsgiver har plikt til å undersøke påstander fra ansatte om brudd på arbeidsmiljølovens regler om et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.

Dette kan være påstander om mobbing, trakassering og uakseptabel lederstil. I vårt arbeid med disse sakene har vi sett eksempler på at arbeidsgiver har brukt såkalte faktaundersøkelser for å oppfylle denne undersøkelsesplikten.

Faktaundersøkelser er en metode for å undersøke og etterforske påstander om brudd på det psykososiale arbeidsmiljøet og deretter konkludere med om arbeidsmiljøloven er brutt eller ikke. Ofte innhentes det eksterne krefter for å utføre under søkelsen, for eksempel advokater, konsulenter og psykologer.

Faktaundersøkelser må ikke forveksles med arbeidsmiljøundersøkelser og kartlegging/ temperaturmåling med mer, som benyttes for å finne ut om arbeidsplassen har arbeidsmiljøutfordringer og deretter sette inn treffende tiltak for å bedre arbeidsmiljøet.

På oppdrag fra LO har forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Bitten Nordrik og Tereza Østbø Kuldova, gjennomført et forskningsprosjekt om bruken av faktaundersøkelser. Forskningsprosjektet har resultert i en bok: «Faktaundersøkelser – et «hybrid konfliktvåpen» på norske arbeidsplasser» og et FoU-notat: «Hva skal vi med faktaundersøkelser?»

Forskningsprosjektet viser blant annet at faktaundersøkelser:

  • i stor grad bryter med den norske arbeidslivsmodellen, fordi den ikke involverer tillitsvalgte, verneombud i prosessen
  • kan eskalere konflikter fremfor å løse dem
  • skal gi «fakta», men hva er egentlig fakta i konflikter?
  • styres av arbeidsgivers mandat og at de som intervjues melder ifra om at forhold som de selv mener er relevant blir definert som utenfor mandatet for undersøkelsen
  • snakker med vitner som arbeidsgiver har plukket ut og utelukker vitner som har opplevd hendelsene annerledes
  • definerer årsaken til kritiske ytringer eller uenighet vekk fra undersøkelsen, og undersøkelsen rettes mot konkrete personer og individuell atferd, fremfor å se på organisatoriske forhold

Nordrik og Kuldova konkluderer med at metoden har svært alvorlige konsekvenser for norsk arbeidsliv. Forskerne finner at flere har følt seg presset til å delta i en prosess de ikke har tillit til og at de fleste opplever seg urettferdig behandlet underveis og i etterkant. Funn i undersøkelsen viser at mange av de som har vært direkte berørt av faktaundersøkelser, har utviklet alvorlige psykologiske diagnoser. Forskerne tar til orde for at konflikter av psykososial art i stedet bør løses ved andre metoder som ivaretar partssamarbeidet, herunder ulike former for konfliktløsning.

Også i Utdanningsforbundet har vi erfaring som tilsier at bruken av faktaundersøkelser i konfliktsaker på arbeidsplassen kan være uheldig. Vi oppfordrer våre medlemmer og tillitsvalgte til å ha et kritisk blikk på bruken av faktaundersøkelser til slike formål. Særlig klager om psykososialt arbeidsmiljø bør etter vår vurdering først og fremst løses på lavest mulig nivå i virksom heten. Kanskje er det nødvendig å innhente eksterne krefter i enkelte saker, men da bør verneombud og tillitsvalgte involveres i valg av prosess.


Artikkelen stod på trykk i Utdanning nr. 10/2021

Arbeidsmiljøloven

Signert

Avbildet: Jorun Bjerke
Jorun Bjerke

Advokat Utdanningsforbundet