Lærer ble forbigått ved tilsetting

Sivilombudsmannen uttalte at ansettelsen var i strid med opplæringslovens kompetansekrav da en person uten pedagogisk utdannelse ble fast ansatt. Det var satt for strenge krav ved vurderingen av lærerens personlige egnethet, og ansettelsen framsto som en forbigåelse av læreren.

En lærer søkte våren 2019 en utlyst undervisningsstilling ved en videregående skole. Hun ble innstilt som nummer to til stillingen.

Publisert 12.06.2020

Skolen valgte å ansette en søker som ikke oppfylte opplæringslovens krav om pedagogisk utdannelse. Læreren brakte saken inn for Sivilombudsmannen som konkluderte med at ansettelsen fremsto som en forbigåelse av læreren.

Fylkeskommunens vurdering:

Etter at ombudsmannen tok opp saken, erkjente fylkeskommunen at den tilsatte ikke oppfylte de formelle kompetansekravene til stillingen, men mente at læreren heller ikke var kvalifisert på grunn av manglende personlig egnethet. Grunnet krevende omstillingsprosesser og behovet for stabilitet ved skolen, var personlig egnethet særlig vektlagt ved ansettelsen.

Fylkeskommunen mente at det kom fram i referatet fra intervjuet og oppsummeringen i etterkant av intervjuene at det var usikkerhet rundt lærerens motivasjon for stillingen. Under intervjuet viste det seg at læreren ikke kjente til skolens visjon eller pedagogiske plattform for skolen. Videre ble det vist til referatet fra intervjuet der skolen hadde skrevet at læreren hadde lang vei til jobben, og at hun ønsket arbeidssted nærmere hjemmet. Opplysninger gitt under intervjuet rundt samarbeid, sammenholdt med referansen, skapte også usikkerhet rundt lærerens samarbeidsevner.

Vektlegging av lærerens personlige egnethet

Sivilombudsmannen tok utgangspunkt i at opplæringsloven § 10-1 stiller krav om at den som skal ansettes i undervisningsstilling «skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse.»

Høyesterett kom i dom HR-2016-2229-A fram til at det er anledning til også å legge vekt på personlig egnethet ved vurderingen av om en kandidat er kvalifisert etter opplæringsloven § 10-1. På bakgrunn av dommen, uttalte ombudsmannen at «ved en alminnelig kvalifikasjonsvurdering vil kandidatens personlige egnethet inngå som et av flere momenter i totalvurderingen. For lærerstillinger er det bare der man kan fastslå at kandidaten ikke er personlig egnet at de formelle kompetansekravene kan tilsidesettes. Å konkludere med at en kandidat til en lærerstilling ikke er personlig egnet, er derfor en avgjørelse som er av stor betydning for den det angår. Og kravene til grundig saksutredning blir spesielt viktig der det er tale om å legge til grunn at en lærer er uegnet til undervisningsstillingen som er utlyst.»

Ombudsmannen mente at fylkeskommunen hadde lagt en for streng norm til grunn i vurderingen av lærerens personlige egnethet. Det at læreren var innstilt til stillingen innebar at læreren var funnet personlig egnet på innstillingstidspunktet. At fylkeskommunen endret sin kvalifikasjonsvurdering uten at det forelå nye opplysninger ut over at læreren hadde brakt saken inn for ombudsmannen, var egnet til å reise tvil om den fornyede vurderingen bygget på fullt ut saklige hensyn. Den ene referansen til læreren hadde gitt uttrykk for at læreren tok til seg veiledning knyttet til enkelte forbedringspunkter på en god måte, og at hun ville ansatt læreren på nytt. Uttalelsen fra referansen var ikke et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere læreren som uegnet. Det at læreren ikke kjente til skolens visjon eller pedagogiske plattform, og at hun uttrykte ønske om kortere reisevei, var heller ikke momenter som gjorde læreren personlig uegnet.  Det var ikke dokumentert samarbeidsproblemer av en slik art eller grad at det kunne konkluderes med at læreren ikke oppfylte det lovfestede kompetansekravet.

Ombudsmannen kom i denne saken fram til at ansettelsen var i strid med opplæringslovens kompetansekrav da en person uten pedagogisk utdannelse ble fast ansatt. Det var satt for strenge krav ved vurderingen av lærerens personlige egnethet, og ansettelsen framsto som en forbigåelse av læreren.


Artikkelen stod på trykk i Utdanning 8/2020

Signert

Hanna-Cecilie Gram Jemtegaard

Hanna-Cecilie Gram Jemtegaard

Advokatfullmektig Utdanningsforbundet