Uttalelse fra Sivilombudsmannen om saksbehandling i tilsettingssak

Sivilombudsmannen kom fram til at kommunens saksbehandling i dette tilfellet var i strid med en forsvarlig ansettelsesprosess på flere punkter.

Publisert 15.03.2019

Klager X søkte på stilling som enhetsleder i en kommune. Det var tre søkere til stillingen. X ble ikke innkalt på intervju, selv om han var godt formelt kvalifisert. Kommunen la til grunn at det var blitt lagt avgjørende vekt på at vedkommende hadde liten erfaring fra undervisning i grunnskolen. Dette ble trukket fram, selv om det ikke gikk fram av utlysningsteksten at en til stillingen etterspurte erfaring fra undervisning i grunnskolen.

Det kom også fram i saken at negativ informasjon om klageren var skaffet til veie og vektlagt av rådmannen ved at han hadde kontaktet personer i sitt eget nettverk, uten at søker var blitt varslet om at det ville bli tatt slik kontakt.

Videre ble opplysninger om søkerne som var blitt skaffet til veie gjennom intervjuer og referanser ikke skriftlig dokumentert i tilsettingsprosessen, men kun muntlig redegjort for av leder i ansettelsesutvalget i sammenfattet form overfor de andre medlemmene av utvalget.

I sin uttalelse tok Sivilombudsmannen utgangspunkt i kvalifikasjonsprinsippet om at best kvalifiserte søker skal tilbys stillingen, og at det i den sammenhengen skal legges vekt på utdanning, erfaring og personlig egnethet, sammenholdt med kvalifikasjonskravene som er fastsatt i utlysningsteksten. Dette følger av statsansatteloven, som ikke gjelder for enhetslederstillinger i kommuner, men det er sikker rett at kvalifikasjonsprinsippet også gjelder for kommuner/ fylkeskommuner, som et ulovfestet prinsipp.

Sivilombudsmannen poengterte videre at en i tilsettingssaker, ettersom dette er enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 17, har plikt til å «påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». Det ble også presisert at det i tilsettingssaker stilles krav til at avgjørelser skal være saklig begrunnet og at saksbehandlingen skal være forsvarlig, dessuten at ansettelsesprosesser skal nedtegnes skriftlig.

Sivilombudsmannen kom fram til at kommunens saksbehandling i dette tilfellet var i strid med de kravene som kan stilles til en forsvarlig ansettelsesprosess på flere punkter. Kommunen hadde ikke overholdt kravene som stilles til skriftlighet i ansettelsessaker.

Dessuten var det ikke i samsvar med god forvaltningsskikk å innhente referanser uten samtykke

, og at dette ble vektlagt uten å gi klageren fikk mulighet til kontradiksjon. Ombudsmannen presiserte at hovedregelen er at referanser ikke skal kontaktes før etter at søkeren har tilkjennegitt at dette er i orden, og at referanseinnhenting først skjer etter at intervju er gjennomført, og primært brukes for å bekrefte eller avkrefte opplysninger som søkeren selv har gitt.

Ombudsmannen la til grunn at det var tvil om ansettelsesmyndighetens skjønn hadde bygget på et fullt ut saklig hensyn, selv om han ikke fant grunnlag for å vurdere om det forelå brudd på kvalifikasjonsprinsippet. Ombudsmannen la likevel til grunn at klager, ut i fra utlysningsteksten framsto som godt formelt kvalifisert og registrerte også at rådmannen selv hadde uttalt at klagers CV framsto som imponerende og at det var X sin manglende erfaring med undervisning i grunnskolen og søkerens personlige egnethet som ble tillagt avgjørende vekt.

 

Artikkelen stod på trykk i Utdanning 4/2019

Signert

Bjørn Saugstad

Bjørn Saugstad

Advokat Utdanningsforbundet