Ansettelse: Kvalifikasjonsprinsippet

Sivilombudsmannen mente at når skolen valgte å innkalle to søkere som åpenbart ikke oppfylte de lovfestede kravene til stillingen, fremstår den manglende innkallingen av klager ikke bare som et brudd på utredningsplikten, men også som en «klart urimelig skjønnsmessig vurdering»

Sivilombudsmannen fattet nylig avgjørelse i sak vedrørende ansettelse av en yrkesfaglærer ved en videregående skole. Læreren mente at han skulle blitt innkalt til intervju.

Publisert 03.05.2019

Ombudsmannen var enig. Videre uttalte ombudsmannen at skolen heller ikke hadde rettslig grunnlag for å ansette vedkommende som fikk stillingen, da han ikke var i gang med den pedagogiske utdanningen på ansettelsestidspunktet.

Den utlyste stillingen var en 100 % fast undervisningsstilling innen teknikk og industriell produksjon (TIP) ved en videregående skole. I utslysningen ble det søkt etter «en person med mangfoldig bakgrunn innenfor teknikk og industriell produksjon». Videre stod det at «søkere med god kompetanse innenfor klasseledelse ville bli prioritert». At søkerne hadde utdanning som yrkesfaglærer innenfor TIP, var et kvalifikasjonskrav. Manglet det søkere som fylte kompetansekravene for ansettelse, kunne en annen søker, i gang med relevant utdanning, ansettes på vilkår inntil utdanningen var fullført.

Klager ikke kalt inn til intervju

Klager ble ikke kalt inn til intervju. Dette ble begrunnet med at han ikke hadde den faglige bakgrunnen som de hadde behov for. Av de fire som ble innkalt var det to som ikke oppfylte kravet i opplæringslova § 10-1 jf. opplæringsforskriften § 14-4, 2. om pedagogisk utdannelse. De var dermed formelt ikke kvalifisert for stillingen. Den ene av disse to ble ansatt. Det ble verken i innstillingen eller i ansettelsesvedtaket stilt vilkår om å ta pedagogisk utdannelse. Det er heller ikke opplysninger om at søkeren som ble ansatt på tidspunktet for ansettelsen var i gang med pedagogisk utdannelse.

Den som ble ansatt, var nyutdannet som «ingeniør TIP», uten relevant yrkeserfaring. Før dette var han trykker i 12 år. Han hadde ikke pedagogisk utdanning. Klager hadde fagbrev som landbruksmekaniker, utdannelse som bil- og maskiningeniør og 30 års erfaring som lærer, herunder 5,5 år på en TIP-linje.

Klager syntes å ha like relevant bakgrunn som flere av de intervjuede søkerne

, inkludert pedagogisk utdanning.

Kvalifikasjonsprinsippet skal følges

I det offentlige skal kvalifikasjonsprinsippet følges. Den best kvalifiserte søkeren skal ansettes. Det skal legges vekt på utdanning, erfaring, personlig egnethet samt kvalifikasjonskravene i utlysningsteksten og eventuelle lov- og avtalefestede krav. Vedtak om ansettelse i offentlig forvaltning er et enkeltvedtak. Forvaltningen har derfor plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes; søknader, CV, intervjuer og referanser er gode virkemidler for å bidra til sakens opplysning. Kvalifikasjonsvurderingen vil i stor grad bygge på ansettelsesmyndighetens skjønn. Ombudsmannen kan kun kritisere slike skjønnsmessige vurderinger dersom de fremstår som klart urimelige eller dersom det hefter feil ved skjønnet, for eksempel ved at utenforliggende eller usaklige hensyn er vektlagt.

Skolen valgte å kalle inn to søkere uten formell pedagogisk utdannelse. De oppfylte ikke lovens og utlysningstekstens kvalifikasjonskrav om kompetanse som yrkesfaglærer.
Ombudsmannen mente at klageren burde vært kalt inn til intervju, jf. hans kompetanse og erfaring nevnt ovenfor. Klager syntes å ha like relevant bakgrunn som flere av de intervjuede søkerne.
Ikke all dokumentasjon over klagers utdannelse var lagt ved søknaden. Klager hadde imidlertid opplyst at han hadde jobbet 5,5 år som lærer ved en tilsvarende linje i samme fylkeskommune. Fylkeskommunen må ha ansett ham som formelt kvalifisert til denne stillingen.

Skolen burde ha kalt klager inn til intervju. Ombudsmannen mente at når skolen valgte å innkalle to søkere som åpenbart ikke oppfylte de lovfestede kravene til stillingen, fremstår den manglende innkallingen av klager ikke bare som et brudd på utredningsplikten, men også som en «klart urimelig skjønnsmessig vurdering», jf. sivilombudsmannsloven § 10 annet ledd.


Artikkelen stod på trykk i Utdanning 6/2019

Signert

Bente Schei Ystehede

Bente Schei Ystehede

Advokat Utdanningsforbundet