Oppsigelse på grunn av samvittighetsforbehold?

Høyesterett kom til at det var inngått en gyldig muntlig avtale om reservasjonsrett samt at avtalen ikke var i strid med de lover og forskrifter som gjaldt på avtaletidspunktet.

Høyesterett har nylig avsagt dom i en sak om oppsigelse av fastlegeavtale fordi legen av samvittighetsgrunner ikke ønsket å sette inn spiral som prevensjonsmiddel.

Publisert 26.10.2018

Saken kan ha overføringsverdi til barnehage- og skolesektoren der en ansatt for eksempel ikke ønsker å følge elever skolegudstjeneste, eller av religiøse årsaker ikke ønsker å servere en bestemt type mat eller hilse på personer av det motsatte kjønn.

Høyesterett innledet med å vise til at legens ansettelsesavtale fra 2011 var en standardavtale som ikke inneholdt noen bestemmelse om reservasjonsrett. Samvittighetsforbeholdet var ikke omtalt i kommunens tilbud om stillingen og heller ikke i ansettelsesrådets protokoll fra forutgående møter med søkerne til stillingen.

Imidlertid hadde legen på flere intervjuer muntlig tatt opp samvittighetsforbeholdet sitt og informert om at hun ikke ønsket å sette spiral. I ansettelsesrådet var det enighet om at reservasjonen ikke ville være problematisk fordi andre leger ved kontoret kunne utføre oppgaven hvis det ble aktuelt. Det ble ikke tatt noe forbehold. Høyesterett konkluderte med at det ikke var tvilsomt at det ved ansettelsen ble inngått en muntlig tilleggsavtale som ga legen reservasjonsrett.

Deretter tok Høyesterett stilling til om lovgivningen eller fastlegeforskriften som gjaldt på tilsettingstidspunktet forbød reservasjonsretten avtalt mellom legen og kommunen. Etter en omfattende tolkningsprosess, hvor Høyesterett vektla den nye fastlegeforskriften vedtatt i 2012 og senere endringer i den samme, ble spørsmålet besvart benektende. Høyesterett konkluderte med at det først i 2014 ble tilstrekkelig avklart at fastlegeforskriften måtte forstås som at den hindret fastleger fra å reservere seg mot å sette inn spiral.

Ikke saklig grunn for oppsigelse

Etter bestemmelsene om oppsigelse av individuelle fastlegeavtaler måtte oppsigelsen fra kommunen være saklig begrunnet. Kommunen mente at legens reservasjon mot å sette inn spiral brøt med avtalepliktene som fulgte av den individuelle fastlegeavtalen. Kommunen hadde også vist til helse- og omsorgstjenesteloven med forskrifter. 

Som nevnt vurderte Høyesterett at det var inngått en gyldig muntlig avtale om reservasjonsrett, og at avtalen ikke var i strid med de lover og forskriftene som gjaldt på avtaletidspunktet. 

Oppsigelsen var derfor ikke saklig, og kommunen ble ilagt et objektivt erstatningsansvar.

Det at Høyesterett ikke vektla den avklaringen som fant sted i 2014, har sammenheng med det grunnleggende prinsippet om at lovgivning ikke har tilbakevirkende kraft.   

Ikke brudd på menneskerettighetene

Legen hadde også gjort gjeldende for Høyesterett at oppsigelsen var i strid med menneskerettighetene fordi religionsfriheten hennes innebar at hun nettopp kunne reservere seg mot å sette inn spiral.

Når Høyesterett avgjorde saken med grunnlag i legens individuelle arbeidsavtale, var det unødvendig for dem å vurdere spørsmålet om menneskerettighetsbrudd. Når Høyesterett allikevel gikk inn på det, henger dette trolig sammen med spørsmålets prinsipielle art og at det innebærer kompliserte avveininger mellom ulike menneskerettigheter.

Uten å konkludere uttalte Høyesterett at det avgjørende ville være hvorvidt et forbud mot at fastleger kan reservere seg mot å sette inn spiral, er nødvendig i et demokratisk samfunn. Avslutningsvis viste Høyesterett til at det nettopp er opp til domstolene å foreta den konkrete avveiningen mellom motstridene interesser hvis det skulle bli nødvendig i fremtiden.

Dommen viser hvordan den individuelle arbeidsavtalen kan sette grenser for hvilke forhold arbeidsgiver kan påberope seg som saklig grunn for oppsigelse. Den er sannsynligvis også et tegn på at Høyesterett er klare for å behandle saker om komplekse avveininger mellom ulike menneskerettigheter når den tid kommer.

 

Artikkelen stod på trykk i Utdanning 12/2018

 

Signert

Susanne Azevedo Stirø

advokatfullmektig