Samarbeid om et sikkert og godt arbeidsmiljø

Arbeidsgiver har hovedansvaret for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø på arbeidsplassen. Arbeidstaker og tillitsvalgte skal holdes orientert om planlegging og gjennomføring av arbeidet.

Arbeidsmiljø defineres som de fysiske og psykiske forholdene som omgir arbeidstakerne på en arbeidsplass. Et godt arbeidsmiljø er viktig både for den enkeltes trivsel og ansatte som en gruppe.

Publisert 28.04.2017 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Et godt arbeidsmiljø er videre viktig for arbeidsgiver og virksomheten som sådan. Dessuten viser det seg at et godt arbeidsmiljø forebygger sykefravær.

Hovedansvaret for et sikkert og godt arbeidsmiljø ligger hos arbeidsgiver, men arbeidet med arbeidsmiljøet må skje i samarbeid med arbeidstaker, tillitsvalgte og verneombud.

Grunnleggende krav til arbeidsmiljøet

I arbeidsmiljøloven paragraf § 4-1 fremgår det at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd.

Det er vanlig å skille mellom fysiske, organisatoriske og psykiske faktorer som kan ha betydning for arbeidsmiljøet.

Med fysisk faktorer menes arbeidsplassens tekniske utforming og i hvor stor grad arbeidstakerne eksponeres for ulike fysiske påkjenninger. Ifølge arbeidsmiljøloven paragraf 4-4 skal fysiske arbeidsmiljøfaktorer, som blant annet bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy og stråling være fullt ut forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd.

Psykososiale faktorer defineres som faktorer i det sosiale miljøet på arbeidsplassen som påvirker en arbeidstakers psyke og dermed subjektive opplevelse av velferd eller belastning. I dette inngår blant annet faktorer som relasjoner mellom ansatte og ledelse, konflikter, mobbing og annen trakassering.

Med organisatoriske faktorer siktes til hvordan arbeidet er tilrettelagt og organisert, hvilken innflytelse den enkelte har over egen arbeidssituasjon, og hvordan de sosiale forholdene er. I dette ligger blant annet den enkeltes mulighet for medvirkning, samarbeidsrelasjoner og frihet i jobben.

I arbeidsmiljøloven paragraf 4-3 fremgår det at arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas, arbeidet skal utformes slik at det gir mulighet for kommunikasjon med andre arbeidstakere, og arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller utilbørlig opptreden. Arbeidstaker skal også, så langt det er mulig, beskyttes for vold, trusler og uheldige belastninger fra andre.

Samarbeid med arbeidstaker, tillitsvalgt og verneombud

Det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø på arbeidsplassen, men arbeidsgiver kan imidlertid ikke skape et sikkert og godt arbeidsmiljø alene.

I arbeidsmiljøloven § 4-2 fremgår det at arbeidstaker og tillitsvalgte skal holdes orientert om planlegging og gjennomføring av arbeidet. Videre skal det legges vekt på arbeidstakers selvbestemmelse og innflytelse. I tillegg skal alle virksomheter i henhold til loven § 6-1 ha et verneombud. Verneombudet er gitt en særlig rolle og arbeidsgiver plikter å konsultere verneombudet om alle spørsmål av betydning for arbeidsmiljøet.

Videre har myndighetene og partene i arbeidslivet inngått en intensjonsavtale for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Et overordnet mål i IA-avtalen er å arbeide for å bedre
arbeidsmiljøet i virksomheter. Partene i arbeidslivet forplikter seg bla. til aktiv medvirkning, styrking av HMS-arbeidet og sterkere involvering av tillitsvalgte.

Arbeidstakers egen medvirkning

Av arbeidsmiljøloven paragraf 4-2 fremgår det at arbeidstaker selv skal medvirke til å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Dette innebærer blant annet at arbeidstaker skal bruke nødvendig verneutstyr, straks si fra til arbeidsgiver eller verneombud dersom det oppdages feil og mangler som kan medføre fare for liv og helse, samt sørge for har arbeidsgiver får beskjed ved kjennskap til mobbing eller trakassering.

Artikkelen stod på trykk i Utdanning 8/2017

Signert

Nadja Rosenqvist

Nadja Rosenqvist

Advokat Utdanningsforbundet