Nye regler om varsling i arbeidsmiljøloven

De nye reglene om varsling i arbeidsmiljøloven trådte i kraft 1. juli 2017.

Det er blitt vedtatt nye bestemmelser om varsling i arbeidsmiljøloven. Disse ble gjort gjeldende fra 1. juli 2017.

Publisert 06.10.2017 Denne artikelen kan inneholde utdatert informasjon +1år

Alle varslingsbestemmelsene er nå tatt inn i et nytt eget kapittel 2 A i loven. Hensikten med de nye bestemmelsene er å søke å styrke arbeidstakernes varslingsvern.

Et viktig grunnlag for endringene var rapport fra forskningsstiftelsen FAFO fra 2016 som viste at de virksomheter som hadde egne varslingsrutiner varslet oftere enn virksomheter uten slik rutiner, og at en i førstnevnte tilfeller oftere får endret kritikkverdige forhold som det varsles om, og at arbeidsgiver i mindre grad utsetter arbeidstakerne for gjengjeldelse der virksomheten har etablert rutiner.

Endringene må ses i sammenheng med at Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg om varsling. Dette utvalget skal gjennomgå og vurdere eksisterende varslingsbestemmelser i arbeidsmiljøloven og praktiseringen av disse med sikte på å gi råd om det er behov for å foreslå nye lovendringer eller andre tiltak for å styrke varslervernet. En vesentlig del av arbeidet for utvalget er å drøfte hvilken rolle de ulike myndigheter, domstoler, fagforeninger, tillitsvalgte og verneombud har i varslingsaker. Utvalgets utredning skal legges fram innen 1. mars 2018. Partene i arbeidslivet er representert i utvalget med UNIO og LO fra arbeidstakersiden og NHO og KS fra arbeidsgiversiden.

Hvilke nye bestemmelser har vi fått ?

Varslervernet utvides til også å gjelde for innleide arbeidstakere.

 Denne type arbeidstakere har nå fått rett til å varsle om kritikkverdige forhold og vil være vernet mot gjengjeldelse både hos innleier og hos egen arbeidsgiver. Dette er en særlig utsatt og sårbar arbeidstakergruppe som ikke sjelden utsettes for sanksjoner fra arbeidsgiver.

Det er blitt satt en nedre grense for hvor mange ansatte en virksomhet må ha for at det stilles krav om at det må utarbeides varslingsrutiner. Denne grensen ble satt på fem arbeidstakere. Opprinnelig ble det foreslått ti arbeidstakere, men dette antallet ble halvert som følge av høringsprosessen. Disse reglene kommer i tillegg til den plikten en tidligere hadde til å lage rutiner der «forholdene tilsier det». Det er presisert at varslingsrutinene skal lages i samarbeid med «arbeidstakerne og deres tillitsvalgte». Ideelt sett burde det kanskje ikke ha vært noen nedre grense for antall ansatte for å kunne kreve at det ble laget varslingsrutiner, men et slikt forslag ble ikke vedtatt, selv om det var blitt foreslått av flere høringsinstanser. Det vesentligste med at det lages rutiner er at flere skal tørre å varsle, slik at en kan få avdekket kritikkverdige forhold.

Vesentlig når det gjelder rutinene er blant annet følgende:

De skal være skriftlige og oppfordre til å varsle om kritikkverdige forhold. Videre skal det angis hva som skal være rett framgangsmåte ved varsling. Dessuten skal det i rutinene framgå hvordan en skal gå fram ved mottak, behandling og oppfølging av varsling. Det er nå også fremhevet i loven at rutinene skal være «lett tilgjengelig for alle arbeidstakere i virksomheten». Så det holder ikke å gjemme bort et skriv om rutinene i en perm nedlåst i et arkivskap.

Ved varsling til tilsynsmyndigheter og andre offentlige myndigheter innføres det en taushetsplikt for disse om hvem som har varslet dem. Denne taushetsplikten gjelder også overfor «sakens parter og deres representanter».

Som følge av de nye bestemmelsene om varslingsrutiner plikter arbeidsgivere som er omfattet av pålegget om å gå gjennom allerede etablerte rutiner for å undersøke om de er i samsvar med de nye bestemmelsene, samt lage rutiner, der dette ikke finnes fra før.

Artikkelen stod på trykk i Utdanning 16/2017

Signert

Bjørn Saugstad

Bjørn Saugstad

Advokat Utdanningsforbundet