Ny offentlig tjenestepensjon – kort fortalt

Eldre par som ser på en PC

En kort forklaring på hva som ligger i forslaget til ny offentlig tjenestepensjon.

Utfordringene med dagens offentlige tjenestepensjon

Pensjonen din består i dag av to hoveddeler: Folketrygden og tjenestepensjon.

I bunnen ligger folketrygden, som utgjør den klart største delen av pensjonen din. Den får alle, enten de jobber i privat eller i offentlig sektor. Fordi vi lever stadig lenger, ble folketrygden endret i 2011. Da innførte Stortinget en såkalt levealdersjustering, som går ut på at alle må stå lenger i jobb for å få en god pensjon. Jo yngre du er, jo lenger må du jobbe – fordi du forventes å bli enda eldre enn kullene før deg.

På toppen av folketrygden kommer tjenestepensjonen. I privat sektor er dette gjerne en innskuddspensjon som varer i ti år. Den offentlige tjenestepensjonen varer livet ut, og er også levealdersjustert av Stortinget. Det er tjenestepensjonen din som nå er foreslått endret for å rette opp de mest uheldige konsekvensene, der særlig de unge arbeidstakerne rammes hardt.

Folketrygden og levealdersjusteringen har ikke vært en del av forhandlingene, og er heller ikke en del av uravstemningen. Og det er levealdersjusteringen, ikke forslaget til ny tjenestepensjon, som fører til at mange av våre medlemmer må stå lenger i jobb for å få samme pensjon som tidligere - også med den nye avtalen. 

Utdanningsforbundet mener at offentlig tjenestepensjon må endres for å unngå at for mange av de 800.000 ansatte i offentlig sektor får en dårligere pensjon. Forslaget til ny offentlig tjenestepensjon er anbefalt av alle hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden – LO, Unio, YS og Akademikerne.

Hovedpunkter i den nye avtalen:

  • Offentlig tjenestepensjon og AFP blir livsvarige påslagsordninger som kommer i tillegg til folketrygden.
  • Det blir lettere for de unge å oppnå en god pensjon enn med dagens ordning.
  • Alle år i arbeid gir pensjonsopptjening.
  • Det blir lettere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor.
  • Pensjonen kan tas ut fleksibelt helt eller delvis fra 62 til 75 år. Du får bedre pensjon for hvert år du venter – men det blir samtidig stadig dyrere å gå av som 62-åring. 
  • Pensjon og arbeidsinntekt kombineres. Du kan altså jobbe og få pensjon samtidig.

Hvem omfattes ikke av ordningen?

Alle som er født før 1963 beholder dagens tjenestepensjon og AFP.

  • Du har individuell garanti for «gammel pensjon» med 2/3 av sluttlønn hvis du er født før 1959 og blir pensjonist som 67-åring.
  • Garantien omfatter også alle som er født mellom 1959 og 1962, men med en gradvis nedtrapping. Dersom du er født i 1960 er du sikret 64 prosent som 67-åring. Er du født i 1962 sikrer den individuelle garantien deg en samlet pensjon på 62 prosent ved 67 år.

AFP

  • AFP endres og blir et livslangt tillegg til pensjonen, som legges på toppen av folketrygden og tjenestepensjonen. Men på grunn av levealdersjusteringen blir det etter hvert dyrere å gå av tidlig enn for dagens 62-åringer.
  • Du tar med deg AFP-rettighetene fra privat til offentlig sektor – og omvendt. 
  • Det innføres betinget AFP for dem som ikke har rett til vanlig AFP.

Tidligpensjon

  • Alle som er født før 1963 får beholde dagens tidligpensjonsordning (AFP).
  • Det innføres et tidligpensjonstillegg for deg som er født mellom 1963 og 1970 og går av med pensjon mellom 62 og 67 år. Dette tillegget trappes ned for hvert årskull.

Offentlig tjenestepensjon vil fortsatt være:

  • Et enhetlig pensjonssystem i offentlig sektor
  • Livsvarig. Folketrygd og tjenestepensjon varer livet ut. Den nye AFP-en blir også en livsvarig ordning.
  • Trygg og forutsigbar. Pensjonsbeholdningen reguleres i takt med lønnsveksten.
  • Lik for kvinner og menn. Det er samme opptjeningssatser og samme pensjon for begge kjønn.

Uravstemning

Forslaget skal ut på uravstemning blant våre medlemmer i tariffområdene KS, stat, Oslo kommune og Spekter helse. Dato er foreløpig ikke fastsatt.