Uførepensjon og etteroppgjør

Nå starter de årlige etteroppgjørene for uførepensjon. Men hva menes egentlig med etteroppgjør og når foretas det?

Hvert år når skatteoppgjøret er klart, foretar Statens pensjonskasse/KLP et etteroppgjør. Dette gjøres for å sikre at pensjonen er beregnet ut fra den inntekten man faktisk hadde samtidig med uførepensjonen. Har man fått for mye eller for lite pensjon, foretas et etteroppgjør. Nedenfor følger nærmere beskrivelse av de viktigste reglene for uførepensjon og etteroppgjør.

Hva menes med etteroppgjør?

Uførepensjonen som er utbetalt er basert på egne eller arbeidsgivers opplysninger om inntekt. Statens pensjonskasse/KLP fastsetter en inntektsgrense. Inntektsgrensen er den årlige arbeidsinntekten man kan ha før uførepensjonen blir redusert. Inntektsgrensen settes individuelt – det er oppgitt hvilken inntektsgrense som gjelder da uførepensjon eller midlertidig uførepensjon ble innvilget.

Når skatteligningen foreligger, foretas et etteroppgjør for å sikre at uførepensjonen er beregnet ut fra inntekten man faktisk hadde samtidig med pensjonen. Tjener man mer enn inntektsgrensen, beregnes et fradrag i uførepensjonen for den delen av arbeidsinntekten som overstiger inntektsgrensen. Hvis inntekten utgjør mer enn 80 prosent av den samlede inntekten før uførhet, skal uførepensjonen stoppes.

Etteroppgjøret er objektivt. Det vil si at det vurderes ikke om det noens skyld at en feilutbetaling har skjedd.

Hva slags inntekt påvirker uførepensjonen?

Uførepensjonen skal som hovedregel reduseres når man har inntekt over inntektsgrensen. Med arbeidsinntekt menes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 og inntekt av samme type fra utlandet.

Det er imidlertid noen typer inntekt som ikke påvirker uførepensjonen – og som skal holdes utenfor etteroppgjøret:

  • Arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd fra folketrygden
  • Inntekt, inkludert feriepenger, som stammer fra helt avsluttet arbeid eller virksomhet du hadde før du tok ut uførepensjonen (såkalt etterslepsinntekt)
  • Foreldrepenger fra NAV som er beregnet ut fra AAP
  • Stønad til enslig mor eller far fra NAV
  • Erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør etter skadeerstatningsloven § 3-1, yrkesskadeforsikringsloven § 13 eller pasientskadeloven § 4 første ledd.

Etteroppgjøret gjennomføres etter at skatteoppgjøret for det aktuelle året foreligger, det vil si på høsten året etter.

Hvordan innbetale krav?

Hvis etteroppgjøret viser at man har fått utbetalt for mye uførepensjon, sender Statens pensjonskasse/KLP krav om å betale tilbake for mye utbetalt pensjon. Innbetaling må skje innen fristen som er oppgitt i vedtaksbrevet.

Dersom slik innbetaling får store økonomiske konsekvenser, kan man be om å få dele opp beløpet. Beløpet kan deles opp i maksimalt tre månedlige innbetalinger over tre påfølgende måneder. Vi viser til informasjon om pensjon på Utdanningsforbundets nettsider:

https://www.utdanningsforbundet.no/lonn-og-arbeidsvilkar/pensjon/


Artikkelen stod på trykk i Utdanning nr. 12/2020

Signert

Avbildet: Endre Lien
Endre Lien

Advokat Utdanningsforbundet