Inntekt ved siden av uførepensjon. Etteroppgjør

Det ble innført nye uføreregler fra 1. januar 2015 i folketrygden og i tjenestepensjonsordningen. Med de nye uførereglene ble systemet med etteroppgjør innført.

Det ble innført nye uføreregler fra 1. januar 2015 i folketrygden (uføretrygd) og i tjenestepensjonsordningen (uførepensjon). De nye uførereglene innebar endringer både i vilkår, beregning og inntekt ved siden av.

Publisert 27.01.2017 Denne artikelen kan inneholde utdatert informasjon +1år

Med de nye uførereglene ble systemet med såkalt etteroppgjør innført. Etteroppgjør betyr at dersom man er uføretrygdet og har inntekt ved siden av, vil NAV/Statens pensjonskasse/KLP hvert år regne ut om man har fått for mye eller for lite pensjon året før.

Reglene for etteroppgjør for uføretrygd/uførepensjon har sterke likhetstrekk med reglene for etteroppgjør for AFP.

Mange har den senere tid mottatt etteroppgjør med krav om tilbakebetaling. NAV sendte etteroppgjør for uføretrygd for første gang høsten 2016. Statens pensjonskasse startet etteroppgjøret 17. oktober 2016.

Det er viktig å huske på følgende:

For å sikre at du får riktig utbetaling av uføretrygd/uførepensjon må du melde fra når:

  • du forventer å få en årsinntekt som er høyere enn inntektsgrensen
  •  årsinntekten endrer seg fra det man tidligere har meldt inn

NAV og Statens pensjonskasse/KLP har tilrettelagt ved at man på en enkel måte kan melde endringer i inntekt på MinSide.

Det foretas etteroppgjør uavhengig av hva som er årsaken til at det ble utbetalt for mye eller for lite uføretrygd/uførepensjon. Det er altså ikke nødvendig at det foreligger skyld, blitt gitt feilaktige opplysninger eller lignende for at NAV eller Statens pensjonskasse/KLP skal kunne foreta avregning.

Reglene om inntekt ved siden av uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen – herunder etteroppgjør – er i korthet som følger:

Folketrygden

Hvert år kan man tjene inntil beløpsgrensen på 0,4 G, i tillegg til forventet inntekt etter uførhet. Dette kalles inntektsgrense og er individuell.

Ved inntekt over inntektsgrensen, beholdes en andel av uføretrygden. Hvor mye er individuelt, og avhenger av inntekt før uførhet og størrelsen på uføretrygden.

Utbetalingen av uføretrygden justeres altså ned når man tjener over inntektsgrensen, men samtidig vil totalinntekten øke. Innvilget uføregrad beholdes, uavhengig av hvor stor eller liten inntekt du har ved siden av.

Etteroppgjør
Viser skatteoppgjøret at man har hatt en annen inntekt enn den inntekten NAV brukte til å beregne utbetalingen av uføretrygden, får man i løpet av høsten et brev fra NAV med detaljer om etteroppgjøret.

Med arbeidsinntekt menes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdlovens § 3-15.

Har man fått utbetalt for lite uføretrygd, utbetales beløpet som en engangssum. Har man fått utbetalt for mye uføretrygd, trekkes beløpet i fremtidige utbetalinger.

Tjenestepensjonen

Det ble fra 1. januar 2015 innført en inntektsgrense. Inntektsgrensen er den årlige arbeidsinntekten man kan ha før uførepensjonen blir redusert.

Etteroppgjør
Når skatteligningen foreligger, foretar Statens pensjonskasse/KLP et etteroppgjør for å sikre at uførepensjonen er beregnet ut fra inntekten man faktisk hadde samtidig med pensjonen.

Tjener man mer enn inntektsgrensen, beregnes et fradrag i uførepensjonen for den delen av arbeidsinntekten som overstiger inntektsgrensen. Med arbeidsinntekt menes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdlovens § 3-15 og inntekt av samme type fra utlandet.

Hvis inntekten utgjør mer enn 80 prosent av den samlede inntekten før uførhet, skal uførepensjonen stoppes.

Utdanningsforbundet har mer informasjon om uførereglene i folketrygden og tjenestepensjonsordningen på våre nettsider

Arktikkelen stod på trykk i Utdanning 2/2017

Signert

Endre Lien

Endre Lien

Advokat Utdanningsforbundet