For å forstå dette må du vite noe helt grunnleggende om lønnsoppgjørene i kommunal sektor (KS)*: Lønnsøkningen, eller ramma som den kalles, er økningen i gjennomsnittslønnen fra ett kalenderår til det neste. En ramme på tre prosent betyr at den samlede gjennomsnittslønnen for alle arbeidstakerne i kommune-Norge skal være 3 prosent høyere enn gjennomsnittslønnen deres året før.

(*Selv om det i filmen vises til lønnsoppgjør i kommunal sektor (KS), så gjelder det for alle tariffoppgjør) 

Men: Fordi denne økningen tar utgangspunkt i et kalenderår, mens selve tariffoppgjøret vanligvis foregår i mai, oppstår det «kluss» i regnskapet. Det er dette «klusset» som på tariffspråket kalles overheng. Fordi du fikk et lønnstillegg i mai, går du jo inn i det nye året med en høyere lønn enn gjennomsnittslønnen for hele året før. Du har med andre ord fått noe av lønnsøkningen, eller den såkalte rammen, når du starter på et nytt kalenderår. Overhenget er rett og slett forskjellen mellom lønnen ved inngangen til det nye året og gjennomsnittslønnen året før.

Fordi pengene allerede er gitt, gis de ikke en gang til – og trekkes derfor fra rammen.

I tillegg vet vi at en del ansatte vil få ulike lokale lønnstillegg utover det som bestemmes i tariffoppgjøret. Det kan skyldes ansiennitetsopprykk, nytilsetting eller tilleggskompetanse. Dette er lønnstillegg som kommer rekende i løpet av året, helt uavhengig av tariffoppgjørene i mai. Lønnsglidning heter summen av alle disse lønnstilleggene på tariffspråket. Også disse trekkes fra i det store regnskapet som kalles «ramma».

Det som står igjen når både overheng og glidning er trukket fra ramma er selve tarifftillegget, den prosenten eller det kronebeløpet som ender på lønnsslippen din.

Kort oppsummering

Ramma er summen av tre elementer:

1. Overhenget, som er lønnsøkning du allerede har fått.
2. Glidning, som er lønnsøkninger som kommer rekende i løpet av året.
3. Og selve tarifftillegget som du ser som økning på lønnsslippen etter at tariffoppgjøret er ferdig.