Noen ord og uttrykk går ofte igjen under og etter tariffoppgjørene. Det er spesielt tre ord vi ofte hører som det er viktig å ha under huden for å forstå hvordan oppgjørene blir som de blir:

Ramme

Lønnsøkningen, eller ramma som den kalles, er økningen i gjennomsnittslønna fra ett kalenderår til det neste. En ramme på tre prosent betyr at den samlede gjennomsnittslønna for alle arbeidstakerne i kommune-Norge skal være tre prosent høyere enn gjennomsnittslønna deres året før.

Overheng

Men siden denne økningen tar utgangspunkt i et kalenderår, mens selve tariffoppgjøret vanligvis foregår i mai, oppstår det «kluss» i regnskapet. Det er dette «klusset» som på tariffspråket kalles overheng.
Siden du fikk et lønnstillegg i mai går du jo inn i det nye året med en høyere lønn enn gjennomsnittslønnen for hele året før. Du har med andre ord fått noe av lønnsøkningen, eller den såkalte ramma, når du starter på et nytt kalenderår. Overhenget er rett og slett forskjellen mellom lønna ved inngangen til det nye året og gjennomsnittslønnen året før.
Og siden pengene allerede er gitt, gis de ikke en gang til – og trekkes derfor fra ramma.

Glidning

I tillegg vet vi at en del ansatte vil få ulike lokale lønnstillegg utover det som bestemmes i tariffoppgjøret. Det kan eksempelvis være ved nytilsetting eller for tilleggskompetanse. Dette er lønnstillegg som kommer i løpet av året, helt uavhengig av tariffoppgjørene i mai.
Lønnsglidning er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid). Summen av alle disse lønnstilleggene heter altså glidning på tariffspråket. Også disse trekkes fra i det store regnskapet som kalles «ramma».

Det som står igjen når både overheng og glidning er trukket fra ramma er selve tarifftillegget, den prosenten eller det kronebeløpet som ender på lønnsslippen din.